NO130362B - - Google Patents

Download PDF

Info

Publication number
NO130362B
NO130362B NO308970A NO308970A NO130362B NO 130362 B NO130362 B NO 130362B NO 308970 A NO308970 A NO 308970A NO 308970 A NO308970 A NO 308970A NO 130362 B NO130362 B NO 130362B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
antibiotic
ethyl acetate
benzene
crystals
solution
Prior art date
Application number
NO308970A
Other languages
English (en)
Inventor
E Higashide
T Hasegawa
H Ono
M Asai
M Muroi
T Kishi
Original Assignee
Takeda Chemical Industries Ltd
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from JP5300670A external-priority patent/JPS4948518B1/ja
Application filed by Takeda Chemical Industries Ltd filed Critical Takeda Chemical Industries Ltd
Publication of NO130362B publication Critical patent/NO130362B/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07HSUGARS; DERIVATIVES THEREOF; NUCLEOSIDES; NUCLEOTIDES; NUCLEIC ACIDS
    • C07H17/00Compounds containing heterocyclic radicals directly attached to hetero atoms of saccharide radicals
    • C07H17/04Heterocyclic radicals containing only oxygen as ring hetero atoms
    • C07H17/08Hetero rings containing eight or more ring members, e.g. erythromycins
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07GCOMPOUNDS OF UNKNOWN CONSTITUTION
    • C07G11/00Antibiotics
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12PFERMENTATION OR ENZYME-USING PROCESSES TO SYNTHESISE A DESIRED CHEMICAL COMPOUND OR COMPOSITION OR TO SEPARATE OPTICAL ISOMERS FROM A RACEMIC MIXTURE
    • C12P19/00Preparation of compounds containing saccharide radicals
    • C12P19/44Preparation of O-glycosides, e.g. glucosides
    • C12P19/60Preparation of O-glycosides, e.g. glucosides having an oxygen of the saccharide radical directly bound to a non-saccharide heterocyclic ring or a condensed ring system containing a non-saccharide heterocyclic ring, e.g. coumermycin, novobiocin
    • C12P19/62Preparation of O-glycosides, e.g. glucosides having an oxygen of the saccharide radical directly bound to a non-saccharide heterocyclic ring or a condensed ring system containing a non-saccharide heterocyclic ring, e.g. coumermycin, novobiocin the hetero ring having eight or more ring members and only oxygen as ring hetero atoms, e.g. erythromycin, spiramycin, nystatin

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Saccharide Compounds (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av antibiotikum B-5050 eller dets bestanddeler B-5050-A, -B, -C, -D, -E eller -F eller blandinger av to eller flere av disse.
Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av antibiotikum B-5050 eller dets bestanddeler B-5050-A,
-B-, -C, -D, -E eller -F eller blandinger av to eller flere av disse, og med formelen: hvor
De nye antibiotiske stoffer fremstilles av en mikroorganisme som tilhører slekten Streptomyces, og disse stoffer akkumuleres i kulturmediet. Det er funnet at de respektive komponenter i de nye antibiotika er meget nær beslektet tii hverandre både med hensyn til egenskaper og kjemisk struktur, men at de kan utvinnes fra kulturmediet i den ønskede renhetsgrad, og at de kan adskilles i enkelte komponenter eller i blandinger av to eller flere.
Ifølge foreliggende oppfinnelse blir således mikroorganismen Streptomyces hygroscopicus (IFO 12995) dyrket i et kulturmedium inneholdende assimilerbare karbon- og nitrogenkilder under aerobe, betingelser, og deretter utvinnes det akkumulerte antibiotikum B-5050, og, om ønsket, skilles dette i antibiotikum B-5050-A, -B,
-C, -D, -E og -F eller en blanding av to eller flere av disse bestanddeler. I det etterfølgende er hver av de aktive bestanddeler B-5050-A, -B, -C, -D, -E og -F eller en blanding av to eller flere av disse kollektivt betegnet "antibiotikum B-5050" hvis intet annet er angitt.
Den benyttede mikroorganisme er isolert fra en jordprøve fra Chichibu, Saitama, Japan. Denne organismes mikrobiologiske karakteristika er vist nedenfor. I den etterfølgende beskrivelse er farge-navnene betegnet "Rdg." basert på Ridgway's "Color Standards and Nomenclature", og observasjoner med hensyn til dyrking er ved 28°C
i 14 dager hvis intet annet er angitt. Forkortelsene "G", "A", "R" og "SP" betyr henholdsvis "vekst", "luftmycelium", "bakside" og "løselig pigment".
Morfologiske karakteristika.
Sporebærende hyfer har en bredde på 0,7_1,^ mikron og er bøyet eller spiraivridd. Hver spore er elliptisk til sylindrisk, og størrelsen er ca. 0,7 til 1,7 mikron ganger 0,9 til 1,4 mikron, og sporene har glatte overflater. Dyrkingen ble foretatt på glukose-asparaginagar." ■
Kulturkarakterist ika.
( 1) Czapek' s agar:
G.: God, fargeløs til blekt gulbrun.
A.: Godt, fløyelsaktig, hvitt til blekt olivengrått (Rdg. LI, 23""-f) eller lys olivengrå (Rdg. LI, 23""-d), med svarte flekker.
R.: Røkgrå (Rdg. XLVI, 21""-d).
SP.: Intet
( 2) Glukose Czapek' s agar:
G.: Moderat, fargeløs.
A.: Moderat, hvitt til blekt grå (Rdg. XLVI, 17""-f). R.: Fargeløs til blekt grå (Rdg. XLVI, 17""-f).
SP.: Blekt vinrødt til brunt (Rdg. XL, 13"'-f).
( 3) Glyserin Czapek' s agar:
G.: Moderat, fargeløs.
A.: Moderat, pulveraktig, hvitt til blekt grått
(Rdg. XLVI, 17""-f).
R.: Kremgul (Rdg. XVI, 19'-f).
SP.: Intet
( 4) Glukose asparaginagar:
G.: Moderat, fargeløs til blekt gul.
A.: Moderat, hvitt til gråbrunt med svarte flekker. R.: Kremgul (Rdg. XVI, 19'-f) til røkgrå (Rdg. XLVI, 21""-d).
SP.: Intet eller blekt gulbrunt.
( 5) Næringsagar:
G.: Moderat, -spredende, fargeløs til blekt gul.
A.: Moderat, hvitt.
R.: Kremgul (Rdg. XVI, 19<*->f).
SP.: Svakt gult.
( 6) Næringsmedium:
G.: Dårlig til moderat, fargeløs, sank til bunnen. A.: Intet.
SP.: Intet.
( 7) Glyserinnæringsagar:
G.: God, rynket, fargeløs til blekt gul.
A.: Godt, hvitt.
R.: Gulbrun (Rdg. XXX, 19"-f).
SP.: Gult til gyllengult.
( 8) Glukosenæringsagar:
G.: God, rynket, fargeløs til svakt gul. A.: Godt, hvitt til musegrått (Rdg. LI, 15""'-f). R.: Sorghum-brun (Rdg. XXXIX, 19"'-i).
SP.: Lysebrunt (Rdg. XL, 13"').
( 9) Stivelsesagar:
G.: Dårlig, fargeløs.
A.: Intet eller dårlig, hvitt.
R.: Blekt gul.
SP.: Intet.
(10) Gjærekstraktagar:
G.: God, rynket, fargeløs til blekt gul. A.: Godt, hvitt.
R.: Lyst gulbrun (Rdg. XXX, 19"-d).
SP.: Gult til gyllent.
( 11) Egg: ( dyrket ved 37°C).
G.: Moderat, spredende.
A.: Moderat, pulveraktig, hvitt.
SP.: Intet.
( 12) Potetplugg:
G.: God, rynket, hevet, blekt brun. A.: Dårlig, hvitt til musegrått (Rdg. LI, 15'""-f).
SP.: Intet.
( 13) Guierotplugg:
G.: God, rynket.
A.: Moderat, hvitt.
SP.: Intet.
( 14) LaKmus-mel k: ( dyrket ved 37°C).
G.: Dannet ring, synker senere til bunnen. A.: Intet.
Peptonisering uten koagulering.
(15) Loffler's serum: (d yrket ved 37°C).
G.: Moderat, glinsende, fargeløs.
A.-. Intet eller dårlig, hvitt.
SP.: Intet.
Ingen væskedannelse.
(16) Gelatin: ( dyrket ved 24°C i 25 dager).
G.: Dårlig, begrenset, blekt gul.
A.: Dårlig, hvitt.
Ingen væskedannelse.
(1 7) Cellulose:
Ingen vekst.
(18) Kalsi ummaltagar:
G.: Moderat, fargeløs.
A.: Moderat, pulveraktig, hvitt.
R.: Lyst brun til rosa (Rdg. XXVIII, ll"-d).
SP.: Vinrridt til kanelbrunt (Rdg. XXIX, 13"-b).
(1 9) Tyrosinagar:
G.: Moderat, fargeløs.
A.: Dårlig, hvitt til lyst grått (Rdg. XLVI, 17""-b).
R.: Lysegrå (.Rdg. XLVI, 17""-d) til brungrå
(Rdg. XLVI, 17""-b).
SP.: Intet.
(2 0) Peptonagar:
G.: Dårlig, fargeløs.
A. :• Dårlig, hvitt.
R.: Fargelds.
SP.: Intet.
(21) Nitratreduksjon:
Positiv på Czapek's medium og på peptonmedium.
(2 2) Stive lseshydrolyse:
Vekstsone: 8-10 mm.
Enzymatisk sone: 27 til 30 mm.
Når denne stammen således dyrkes på et syntetisk medium, vil det vegetative mycel være fargeløst eller blekt gult til lysebrunt, og løselig pigment vil ikke dannes, eller når det dannes, vil det være blekt vinrødt til lysebrunt. (Rdg. XL, 13"'-f) eller blekt purpur til blekt gulbrunt. Luftmycelet er først hvitt og senere blekt olivengrått (Rdg. LI, 23""'-d) til lyst brungrått (Rdg. XLVI, I7""-f), eller i visse tilfelle blir det svart til slutt. Når den dyrkes på et proteinholdig medium, er denne stamme fargeløs eller gul eller svakt gulbrun (Rdg. XL, 13"'), men det dannes ingen melanoide pigmenter, noe som indikerer at denne stamme er en ikke-kromogen type.
Anvendelse av karbonkilder:
Observasjonene skjedde ifølge Pridham og Gottlieb, (Journal of Bacteriology, Vol. 59, s. 107 (19^8)) på kulturer som var inkubert ved 28 C i 10 døgn, og resultatene er angitt i tabell 1.
Bemerkninger for tabell 1:
+++: Sterk vekst.
+ +: God vekst-.
+: Moderat vekst.
+: Dårlig vekst.
Ingen vekst.
Når man sammenligner nevnte mikrobiologiske karakteristika for stamme nr. B-5050 med tilsvarende karakteristika for kjente organismer (det henvises her til S.A. Waksman's "The Actinomycetes", Vol. 2, utgitt av The Williams & Wilkins Co. i 196l), så skal det bemerkes at nevnte stamme står meget nær Streptomyces hygroscopicus-
med hensyn til de fleste egenskaper, bortsett fra produksjonen av løselig pigment på syntetiske media, cellulosedekomponering, nitratreduksjon etc. Man anser ut fra disse observasjonene at B-5050 er en stamme av Streptomyces hygroscopicus. En prøve av denne stamme
er blitt plassert i The Institute for Fermentation, Osaka, Japan, under tilvekstnummer IFO-12995- I den foreliggende beskrivelse er denne stamme således betegnet som "Streptomyces hygroscopicus nr. B-5050" eller bare "stamme nr. B-5050".
Det antimikrobielle spektrum for antibiotika produsert av stamme nr. B-5050 ved hjelp av kryss-strek-metoden, er vist i tabell 2. Resultatene ble oppnådd ved å utstreke nevnte stamme på en næringsagarplate (pH 7,0) eller på en glyserinnæringsagarplate (pH 7,0), dyrke den utstrekede organisme ved 28°C i 4 døgn, tverr-utstreke en prøveorganisme av den type som er angitt i tabell 2
og dyrke det hele ved 37°C i 18 timer (i tilfelle vanlige bakterier) eller i 40 timer (i forbindelse med syrefaste bakterier), og måle hemningssonens lengde. Det fremgår av resultatene at stamme nr. B-5050 meget sterkt hemmer veksten av grampositive bakterier, foruten at den hemmer Mycobacterium avium.
Bermerkninger for tabell 2:
(<*>1): Stamme resistent overfor oleandomycin og erythromycin.
- : Inne prøvet.
En undersøkelse av denne stamme ved hjelp av tverrstrek-agar-s-kivemetoden (Motoo Shioata: Annual Reports of the Takeda Research Laboratories r Vol. 20, sidene 222 et.seq. (1956'), idet man anvendte Bacillus subtilis som prøveorganisme og næringsagarplater som prøvemedia, antyder at stamme nr. B^-5050 produserer antibiotika.
Resultatene er -angitt i tabell 3-
Det ved foreliggende fremgangsmåte benyttede næringsmedium kan være flytende eller fast, men flytende media er mer hensiktsmessig.. Nevnte medium.er tilsatt en eller flere assimilerbare karbonkilder såsom glukose, sukrese, maltose, dekstrin, glyserin, stivelse eller lignende, og en eller flere nedbrytbare nitrogenkilder, såsom pepton, soyabønnemel, maisekstrakt, kjøttekstrakt, risekstrakt, hveteekstrakt, urea, 'forskjellige ammoniumsalter, (f. eks. NH^.Cl, NH^NO.,, CNH^^SO^) og lignende,, såvel som små
mengder av andre uorganiske salter som hensiktsmessig, brukes for dyrking av mikroorganismer, f.eks. natriumklorid, fosfater eller spesielle metallsalter av kalsium, magnesium, sink, mangan, jern og lignende. I tillegg til dette kan man tilsette vekstfremmende stoffer, Foruten antiskummidler, såsom oljer, fett eller minera.lske oljer alt etter behov.
Kulturmediumet inneholder fortrinnsvis ca. 3 til 5% av karbon-kilden og fra ca, 1 til ca. 2% av en organisk nitrogenkilde.
Dyrkingen kan utføres ved hjelp av en stasjonær kultur, men man vil vanligvis anvende submers dyrking under gjennomluftning og omrøring. I det sistnevnte tilfelle er det foretrukket at dyrknings-mediets pH ligger omkring nøy tralpunktet, dvs. på ca. 6 til ca. 8, mest foretrukket fra ca.' 6,8 til 7,4, og dyrkningstemperaturen ligger mellom 20 og 43°C, fortrinnsvis i området fra 23 til 32°C.
Den fermenteringsvæske man oppnår, slik det er angitt ovenfor, inneholder komponentene i antibiotikum B-5050. Por å isolere denne gruppe antibiotika kan man anvende forskjellige fremgangsmåter som er kjent for utvinning av metabolitter fra mikroorganismer i næringsmedia. Man kan således anvende den egenskap at denne type antibiotikum er svakt basiske og fettløselige .stoffer, og at de kan utskilles ved en teknikk som utnytter disse egenskaper.
Ettersom antibiotikum B-5050 fortrinnsvis akkumuleres i den flytende fase i næringsmediet, kan dette først filtreres for å eliminere mycelet, og de aktive bestanddeler kan ekstraheres ved en svakt basisk pH med et vannublandbart organisk oppløsningsmiddel fra næringsmediet. Det filtrerte medium kan f.eks. justeres til en pH på fra ca. 7 til ca. 10, og så ekstraheres med et organisk opp-løsningsmiddel som er ublandbart, eller ikke fullstendig blandbart med vann (f.eks. en lavere fettsyreester, f.eks. etylacetat, n-butylacetat), halogenerte alifatiske hydrokarboner (f. eks. kloroform, etylenklorid), ketoner (f.eks. metyletylketon, metylisobutylketon), aromatiske hydrokarboner (f.eks. benzen, toluen), alkoholer (f.eks. n-butanol) eller lignende, eller en blanding av to eller flere av disse.
De antibiotika som måtte forefinnes i mycelet kan etter filtreringen ekstraheres fra dette med et vannløselig organisk opp-løsningsmiddel, såsom aceton eller metanol, eller en fortynnet vandig syreoppløsning. Fra de organiske oppløsningsmiddelekstraktér kan de aktive bestanddeler utvinnes ved hjelp av filtrering, konsentrasjon i vakuum'og ekstraksjon med et vannublandbart organisk opp-løsningsmiddel, slik det er angitt ovenfor. Fra den vandige syre-oppløsning kan de utvinnes ved filtrering, justering til en nøytral eller svakt basisk pH og ekstraksjon med nevnte vannublandbare organiske oppløsningsmiddel.......
De aktive bestanddeler i næringsmediet kan absorberes på et adsorbsjonsmiddel, såsom aktivert trekull, kolloidalt silisiumdioksyd eller lignende. De adsorberte aktive bestanddeler kan så elueres med et egnet elueringsmiddel, som f.eks. kan være en vandig alkohol (f.eks. vandig metanol, vandig etanol), vandig aceton, en blanding av slike vandige oppløsninger samt en syre, et organisk oppløsnings-middel (f.eks. etylacetat, kloroform) eller lignende.
Alternativt kan de aktive bestanddeler adsorberes på en kationisk utbytningsharpiks, såsom "Amberlite IRC-50", "Amberlite IR-120" eller "Dowex 50". De aktive bestanddeler adsorbert på en slik harpiks, kan så elueres med et egnet elueringsmiddel, f.eks.
en fortynnet vandig syreoppløsning, en fortynnet vandig basisk opp-løsning, en vandig sur metanolisk opplesning, en vandig basisk metanolisk oppløsning, en vandig sur acetonoppløsning, en vandig basisk acetonoppløsning eller lignende.
Det oppnå.dde organiske ekstrakt kan så overføres til en vandig syreoppløsning, fortrinnsvis etter vasking med vann. Syreoppløs-ningen for dette formål kan være en fortynnet vandig syreoppløsning eller en sur bufferoppløsning. Det således oppnådde vandige ekstrakt kan så justeres til en nøytral eller svakt basisk pH, og kan igjen ekstraheres med et vannublandbart organisk oppløsningsmiddel, slik det er angitt ovenfor. . Når innholdet av de aktive bestanddeler i det oppnådde organiske oppløsningsmiddelekstrakt er relativt høyt, kan antibiotikum B-5050 utkrystalliseres kun ved å konsentrere ekstraktet i vakuum. Når dette ikke er tilfellet, kan et ikke-polart organisk oppløsningsmiddel såsom petroleter eller n-heksan tilsettes konsentratet, hvorved man får utskilt et urent, pulveraktig antibiotikum B-5050. Dette pulverprodukt kan så omkrystalliseres fra et organisk oppløsningsmiddel, såsom benzen, dietyleter, etylacetat, eller en blanding av etylacetat-n-heksan, aceton:n-heksan, aceton:vann eller etanoltvann.
Når det urene pulver inneholder visse fargede urenheter, så kan disse fjernes ved hjelp av aktivert trekull.
I disse spesielle tilfelle hvor antibiotikum B-5050 ikke kan utkrystalliseres selv ved nevnte behandling, ■kan man anvende en ytterligere rensing ved hjelp av absorbsjonsmiddel såsom silisiumdioksydgel eller aluminiumoksyd. De adsorberte bestanddeler kan så elueres med en fettsyreester (f.eks. metylacetat, etylacetat, n-butylacetat), et 'blandet ■ oppløsningsmiddel (f.eks. benzen:aceton, benzen: e.tylacetat, benzen :metanol, klorof orm :.metanol) eller lignende.
Antibiotikum B-5P50-blandingen såvel som dens respektive komponenter, er basiske stoffer .og kan følgelig danne salter med vanniøselige syrer såsom saltsyre, svovelsyre, vinsyre, nikotinsyre eller lignende.
Det følgende er angitt for å vise de generelle egenskaper
ved antibiotikum B-5050-blandingen, men det skal bemerkes at de spesifikke verdier ble oppnådd ved å utføre målingene på en prøve av antibiotikum B-5050-blandingen, som ble fremstilt slik det er
beskrevet i eksempel 7, og at man kan finne visse avvik fra disse spesifikke verdier på andre prøver av antibiotikum B-5050.
(1) Smeltepunkta 137-l4l°C.
(2) Elementæranalyse:
Omkrystallisert fra benzen:
C: 58,14 + 0,5; H: 7,88 + 0,3; N: 1,73 + 0,3 Omkrystallisert fra etylacetat: C: 57,83 + 0,5; H: 8,l4 + 0,3; N: 1,33 <+> 0,3-
(3) Molekylvekt målt ved damptrykkosmose:
880 + 90 (i etylacetat).
(4) Spesifikk rotasjon:
(a)p<4>:-76,4° + 8° (c=l, etanol).
(5) Fargereaksjoner:
Dragendorff-reaksj onen: positiv.
Erythromycin-prøve: positiv med rødaktig purpurfarge, mens kloroformlaget ble svakt blått.
Karbomycinprøve: negativ.
(6) Løselighetsegenskaper:
Lett løselig i metanol, etanol, aceton, etylacetat, metyletylketon, kloroform eller en vandig syreoppløsning;
Oppløselig i benzen eller dietyleter;
Neppe løselig i n-heksan eller nøytralt vann;
(7) Ultraviolett absorbsjon:
Intet betydelig maksimum i metanol.
(8) Infrarød absorbsjon:
Som vist på fig. 1 (KBr-skive) er hovedabsorbsjonsbåndene (cm 1) følgende: 3448(s), 2924(m), 1736(s), l453(m), 1376(m), 1295(m), 1239(m), ll67(s), 108l(s), 1050(s), 968(m), 912(m), 86l(w), 840(w).
Bemerkninger: Forkortelsene i parentesene "vs", "s", "m",
"sh" og "w" betyr "meget sterk", "sterk", "middels", "skulder" og "svak" henholdsvis, og det samme gjelder den nedenforstående beskrivelse med hensyn til infrarøde spektra.
Som nevnt ovenfor, består det foreliggende antibiotikum av flere komponenter, og man har hittil oppdaget minst seks komponenter som er meget nærstående både med hensyn til kjemiske og biologiske egenskaper. Dette faktum kan lett bekreftes ved å underkaste antibiotikablandingen papirkromatogra.fi eller tynnsjiktkromatografi. Det følgende er eksempler på en slik identifikasjon av de respektive bestanddeler.
(1) Papirkromatografi:
Papir: Toyoroshi nr. 50, impregnert med en.2%'s flytende
parafinoppløsning i ligroin.
Fremkaller: M/15-fosfatbufferoppldsning med en pH 8,0 mettet
med n-butylaeetat.
Påvisning: Bioautografi idet man anvendte Bacillus subtilis
som prøveorganisme.
Rf-verdier:
B-505-0-A 0, 32 + 0,05-
B-5050-B 0,38 + 0,05-
B-5050-C 0,66 + 0,05-
B-5050-D = 0,72 + 0,05.
B-505.0-E = 0,74 + 0,05.
B-5050-F = 0,82 + 0,05.
(2 ) Tynnsj iktskromatografi:
Tynt sjikt: (a) Silisiumdioksydgel ("Spotfilm f"), forvarmet til 105°C i 1 time. (b) Silisiumdioksydgel ("Kieselgel G"), (c) det samme som (b).
Fremkaller: (a) Benzen:aceton (3:2 pr. volum).'
(b) Benzen-aceton (3:2 pr. volum).
(c) Benzen:metanol (10:1 pr. volum),
men fremkalling ble gjentatt 3 ganger.
Påvisning: (a): Sprøyting med konsentrert H^SO^.
(b) og (c): Behandlet på følgende måte:
1) 5%'s fosfomolybdatoppløsning i etanol ble påsprøytet og tørket i 5 minutter ved 110°C, 2) En 5%'s ceriumsulfatoppløsning i N-H^SO^ ble påsprøytet og deretter tørket ved 110°C i 5'minutter, 3) En 10%'s vandig H^SC^-oppløsning ble påsprøytet og tørket ved 110 C i 5 minutter, og 4) Konsentrert H^SO^ eller en 5%'s ^-oppløsning i kloroform ble påsprøytet.
Rf-verdier:
For å skille eller isolere disse bestanddeler i industriell skala, er det anbefalt å anvende en teknikk såsom adsorbsjonskromatografi, fordelingskromatografi eller motstrdmsfordeling.
Egnede adsorbsjonsmidler for adsorbsjonskromatografi kan f.eks. være silisiumdioksydgel eller aluminiumoksyd. Når man anvender silisiumdioksydgel kan man f.eks. anvende for elueringen en blanding av et ikke-polart organisk oppløsningsmiddel og et polart organisk oppløsningsmiddel, hvorved de respektive ingredienser frak-sjoneres med hensyn til sin affinitet overfor det ikke-polare opp-løsningsmiddel, dvs. antibiotikum B-5050-A, -B, -C, -D, -E og -F. Egnede blandede oppløsningsmidler som kan anvendes som elueringsmiddel kan angis som benzen-etylacetat, benzen-aceton, n-heksan-metanol og kloroform-metanol.
Man kan også anvende forskjellen med hensyn til fordeling mellom to flytende faser, og man kan i så henseende anvende en kombinasjon av et lipofilt organisk oppløsningsmiddel (f.eks. etylacetat) og en vandig bufferoppløsning. Ved å anvende en buffer med pH 5»5j kan antibiotikum B-5050-D, -E og -F overføres til bufferen, mens B-5050-A, -B og -C forblir i den organiske fase.
Fra den sistnevnte oppløsningsmiddelfase kan B-5050-C ekstraheres med en buffer med en pH på 4,9. Med en buffer med en pH på 4,4, kan B-5050-B og -C ekstraheres fra det organiske lag, mens B-5050-A forblir i den organiske oppløsningsmiddelfase. På denne måte kan de respektive bestanddeler isoleres.
Fordelingskromatogra.fi er en annen god teknikk. Man kan som bærestoff for den stasjonære fase bruke materialer såsom cellulose-pulver eller diatomé-jord, (f.eks. "Celite" eller "Hyflo Super Gel".
Karakteristika og egenskaper for de respektive aktive bestanddeler i antibiotikum B-5050 er angitt i det følgende:
(1) Smeltepunkt (med dekomponering):
Målt på prøver omkrystallisert fra en blanding av • aceton og n-heksan (1:3 pr1- volum).
B-5050-A: 129 - 132°C.
B-5050-B: 134 - 136°C
B-5050-C: 135 - 138°C.
B-5050-D: 143 - 146°C.
B-5050-E: 144 - 149°C
B-5050-P: 149 - 154°C.
(2) ■ Elementæranalyse:
B-5050-A: C 59,40+0,5; H 8,15+0,3; N 1,40+0,3 B-5050-B: C 58,67+1,0; H 8,02+0,5;' N 1,86+0,5 B-5050-C: C 57,93 + 1, 0; H 8,18 + 0,5; N 1,69±0,5 B-5050-D: C 57,48+1,0; H 8,17+0,5; N 1,64+0,5 B-5050-E: C 57,34+1,0; H 8,25+0,5; N 1,34+0,5 B-5050-P: C 58,59+0,5; H 7,82+0,3; M 1,62+0,3-
(3) Molekylvekt:
Alle bestanddeler har en molekylvekt på ca. 800 til 900, slik denne kan måles ved' damptrykkomose i etylacetat.
(4) Spesifikk rotasjon:
B-5050-A: ct^3:-72,3° + 7° (c = l, etanol)
B: ajp:-71,9°j;7<0> (c = l, etanol)
C: ctjp :-76,0° + 8° (c=l, etanol)
D: ctQ3:-76,20 + 8° (c = l, etanol)
E: a^3:-73,6°+7° (c=l, etanol)
F: ajp :-77,7° + 8° (c=l, etanol)
(5) Fargereaksjoner:
Alle bestanddeler er positive overfor Dragendorff-reaksjonen og erythromycinprøven, men negative overfor Karbomycin-prøven.
(6) LØselighetsforhold:
Alle bestanddeler er løselige i metanol, etanol, aceton, metyletylketon, etylacetat, benzen, dietyleter, kloroform eller en vandig sur oppløsning, men kun meget svakt
løselig i n-heksan eller nøytralt vann.
(7) Ultraviolett absorbsjon:
Ingen av bestanddelene har. noen betydelig maksimal
absorbsjon.
(8) Infrarød absorbsjon (KBr-skive):
B-505O-A: Som vist i fig. 2, hvor hovedabsorbsjonsbåndene er følgende angitt i bølgetall (cm 1): 3448(m), 291»l(m), 1739(s), l458(w), 137Mm), 1295(m), ll88(s), ll67(s), 1120(m), 1086(s), 1053(s), 1033(s), 97Km), 917(w), 862(m). B-5050-B: Som vist i fig. 35 hvor hovedabsorbsjonsbåndene er følgende angitt i bølgetall (cm ): 31»00(s), 2990(s), 2960(s), 1740(vs), l454(m), 1370(m), 1296(m), 1233(s), ll88(sh), ll66(vs), 1120(s>, 1080(s), 1052(vs), 1025(vs), 968(m), 9l6(w), 858(w), 842(w). B-5050-C: Som 1vist på fig. 4, hvor hovedabsorbsjonsbåndene er følgende, angitt i bølgetall (cm ): 3460(s), 2980(s), 2940(s), 1735(vs), l455(m), 1375(s), 1357(s), 1295(s), 1270(s), 1240(m), ll83(sh), ll62(vs), 1080(vs), 1050(vs), 1028(sh), 10l8(sh), 972(m), 910(m), 862(w), 840(w). B-5050-D: Som angitt på fig. 5, hvor hovedabsorbsjons båndene er følgende angitt i bølgetall (cm "'"): 3440(s), 2946(m), 1735(vs), l450(m), 1373(m), 1357(sh), 1296(m), I274(m), 1237(s), ll63(s), 1127(m), 1083(s), 1047(vs), 1031(sh), 1012(sh), 972(m), 913(m), 862(w), 843(w). B-5050-E: Som vist på fig. 6, hvor hovedabsorbsjonsbåndene er følgende, angitt i bølgetall (cm 1): 3430(s), 2920(m), 1732(vs), l450(m), 1373(m), 1354(m), 1296(m), 1239(s), ll63(s), 1127(m), 108Ms), 1048(vs), 1032(sh), lOll(sh), 970(m), 9l4(m), 862(w), 840(w). B-5050-F: Som vist på fig. 1, hvor hovedabsorbsjonsbåndene er følgende, angitt i bølgetall (cm -1-): 3425(s), 299Mm), 17l5(s), 1730(s), l460(w), 1379(m), 1362(m), 1300(m), 1242(s), ll66(s),
1133(m), i089(m), 1053(s), I031(m), 973(w),
919(w), 864(w).
Antimikrobielle spektra for den utvunnede antibiotikum B-5050-blanding' og- dens respektive bestanddeler (dvs. B-5050-A, -B,_ -C, -D, -E og -F) er vist i tabell- h. Ved målingene ble vanlige bakterier dyrket på et næringsagarmedium, mens Mycobacterium-artene ble dyrket på et glysefinnæringsagarmedium. Gjær og andre sopp ble dyrket på et glukosenæringsagarmedium.
Bemerkninger for tabell 4:
(<x>l): Stammen var resistent overfor oleandomycin og erythromyc in.
(<*>2): Stammen var resistent overfor streptomycin, kloramfe-nikol, tetracyklin, oleandomycin og erythromycin.
( 3): Stammen var resistent overfor streptomycin.
(<x>4): Stammen var resistent' overfor dekstromycin.
- : Ikke prøvet.
Det fremgår av de ovenstående resultater at antibiotikum B-5050 hører til de såkalte "makrolide antibiotika" sett på bak-grunn av sine egenskaper, såsom fargereaksjoner (f.eks. erythromycin-prøven), løselighetsforhold (f.eks. lipofilt og basisk), infrarøde spektra (f.eks. verdiene for V \_, — _ O eller V ^ ), antimikrobielle spektra (f.eks. forskjellen i minimum hemmende, konsentrasjon overfor en erythromycin- og oleandomycin-resistent stamme av Staphylococcus aureus) osv.
Blant de makrolide antibiotika skiller antibiotikum B-5050 seg fra de som har maksimal absorbsjon ved bølgelengde på 225, 230, 240 eller 280-290 millimikron. Erythromycin og oleandomycin har relativt svak maksimal absorbsjon i området fra 280 til 290 millimikron, men skiller seg fra antibiotikum B-5050 på grunn av sine infrarøde absorbsjonsspektra, sine molekylvekter, smeltepunkter etc.
Man har hittil kjent karbomycin, relomycin og tylosin som makrolide antibiotika som fremstilles av Streptomyces hygroscopicus.
Man kjenner således karbomycin A og karbomycin B med de generelle formler
Det foreligger ingen litteratur som angir formelen for relomycin, men formelen er den samme som for tylosin med unntagelse av
-CH2COH-gruppen i 6-stillingen er -CH2CH2OH.
De ovenfor kjente antibiotika har en maksimal absorbsjon
ved en bølgelengde på 238, 282 og 289 millimikron, resp., og skiller seg således klart fra antibiotikum B-5050. Det skulle derfor være klart at antibiotikum B-5050 omfatter en ny gruppe antibiotika, hvorav hver av komponentene også er nye.
Antibiotikum B-5050 uten hensyn til hvorvidt- det er en blanding av de ovennevnte aktive bestanddeler eller sees som en isolert aktiv bestanddel, har meget sterk antimikrobiell aktivitet, spesielt overfor grampositive bakterier, og er dessuten karakterisert ved en usedvanlig lav toksisitet overfor varmblodige dyr, heri innbefattet mennesker. Det kan f.eks.- nevnes at en midlere effektiv dose (ED^q) av antibiotikum B-5050-blanding i mus infisert med Staphylococcus aureus var 640 mg/kg ved en oral tilførsel. Ikke desto mindre kunne den letale dose (LD^-q) i samme mus ikke bestemmes på grunn av antibiotikumets lave toksisitet, og kan kun uttrykkes som "høyere enn 10.000 mg/kg" ved en oral tilførsel. Videre ble rotter daglig gitt 1 g/kg kroppsvekt av antibiotikum B-5050 oralt i 1 måned. Man kunne i disse rotter ikke observere noen forskjeller fra en kontrollgruppe, og man kunne heller ikke ved en etterfølgende autopsi finne noen vesentlig forandring i organer i de prøvede rotter.
Stafylokokker er pyogeniske eller pussdannende bakterier.
De har en tendens til å frembringe vel avgrensede lesjoner, f.eks.
i form av byller eller lignende, som ofte opptrer i huden. Stafylokokker er årsak til kviser og karbunkler og andre vanlige sår-infeksjoner. De nye produkter fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse kan brukes i topiske preparater for behandling av denne type infeksjoner hos pattedyr (hunder, katter, mennesker, etc.).
På grunn av sine baktericide og bakteriostatiske egenskaper kan de nye produkter fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse brukes for å desinfisere hospitalapparater, etc., som vanligvis eksponeres overfor patogene Gram-positive bakterier av den type som er følsom overfor slike produkter, f.eks. av den type som er nevnt ovenfor.
Med hensyn til sammensetningen av de nevnte dyrkningsmedia, så er prosentsatsene angitt i vekt pr. volum-basis, dvs i gram pr. 100 milliliter. Alle andre prosentsatser er pr. vektbasis hvis intet annet er angitt.
E ksempel 1.
500 ml av et forkulturmedium (pH 7,0) bestående av 2% glukose, 3,0? løselig stivelse, 1, 0% soyabønnemel, 1, 0% maisekstrakt, 0,5% "Polypepton" (et kaseinhydrolysat), natriumklorid ( 0, 3%),
0,3% kalsiumkarbonat og vann ble tilsatt i 2000 ml's Sakaguchi-kolber, og sterilisert. Det steriliserte medium ble inokulert med en Streptomyces hygroscopicus (IFO-12995) fra en agarkultur som
var dyrket i minst 4 døgn, og kolbene ble inkubert ved 28°C i en rystemaskin med en slaglengde på 10 cm og med en motoromdreinings-hastighet på 115 omdr./minutt i 48 timer. 1000 ml av et således
fremstilt medium hie brukt som forkultur.
Forkulturen ble inokulert i 100 1 av et' kulturmedium
(pK 7,0) som var tilsatt og sterilisert i en 200 1-rustfri stål-tank, og hvor-mediet besto av 3% glukose, 0,5% maisekstrakt, 1, 0% avfettet- soyabønnemel, 0, 5% natriumklorid, 0,05% magnesiumsulfat, 0,3%kalsiumkarbonat'og vann. Inkuberingen ble utført ved 28°C med en gjennomluftning på 100 1 pr. minutt og ved en omrøring på 200 omdr./minutt i ialt 24 timer.
100 1 av den resulterende forkultur ble overført til 1000 1 av et sterilisert dyrkningsmedium av samme sammensetning som angitt ovenfor, og det hele ble tilsatt en 2000 l's tank av rustfritt stål. Inkuberingen ble fortsatt ved 28°C med en gjennomluftning på 1000 1 pr. minutt og en omrøring på 120 omdr./min. i 66 timer. Under inkuberingen ble det tilsatt "Actocol" (en polyoksypropylen-prøve-blanding med et OH-tall på 56) som et a.ntiskummende middel i en konsentrasjon på ca. 0,05% i forhold til mediets vekt. Det oppnådde dyrkningsmedium har en antimikrobiell virkning på 350 enheter angitt som fortynningsenheter overfor Bacillus subtilis som prøvemikro-organisme.
Mediet ble filtrert. Det filtrerte medium (950 1) ble justert til pH ■ 8,5 med en 2-N. vandig NaOH-oppløsning, og det hele ekstrahert med 300 1 etylacetat. Etylacetatlaget ble utskilt, vasket med vann og ekstrahert to ganger med 70 1 0,005N-HC1. De vandige ekstrakter ble slått sammen, justert til pH 8,5 med en vandig fortynnet ammoniakk og igjen ekstrahert to ganger med 45 1 etylacetat. Ekstraktene ble vasket med vann, dehydrert og konsentrert i vakuum til 50 ml. Konsentratet ble så tilsatt 750 ml n-heksan, hvorved man oppnådde 95 g uren pulveraktig antibiotikum B-5050-blanding.
Det pulveraktige produkt ble oppløst i 450 ml benzen under oppvarmning. Etter tilsetning av 2 g -aktivert, karbon, ble blandingen oppvarmet, filtrert, hvoretter filtratet ble avkjølt ved henstand, og man fikk utskilt 19,0 g av antibiotikum B-5050-blandingen som fargeløse nåler.
10 g av den krystallinske antibiotikum B-5050-blanding ble oppløst i 50 ml etylacetat, og underkastet kolonnekromatografi på silisiumdioksydgel (450 g, kornstørrelse på fra 0,05 til 0,2 mm). De tilsatte stoffer ble eluert med en blanding av etylacetat og benzen (2:1 pr. volum). De første 600 ml av eluatet som viser antimikrobiell aktivitet, ble konsentrert til tørrhet, hvoretter residuet ble oppløst i varm benzen. Ved henstand av oppløsningen fikk man utskilt 1 g av fargeløse krystaller som besto hovedsakelig av antibiotikum B-5050-A.
Etter at kolonnen ble eluert med 4 1 etylacetatbenzen, ble den så eluert med 3 1 etylacetat, hvoretter eluatene ble konsentrert i vakuum. Residuet ble oppløst i varm benzen. Ved henstand fikk man utskilt 550 mg fargeløse krystaller som i alt vesentlig besto av antibiotikum B-5050-F.
500 mg av de krystaller som i alt vesentlig besto av antibiotikum B-5050-A, ble oppløst i 1,5 ml etylacetat, og igjen kromatografert på en kolonne av silisiumdioksydgel (50 g, egenskaper som angitt ovenfor). Det tilsatte materiale ble eluert med en blanding av etylacetat og benzen (1:1 pr. volum), hvorved materi-alet ble fraksjonert. Hver fraksjon ble prøvet for innhold av aktive ingredienser, ved hjelp av tynnsjiktskromatografi på silisiumdioksydgel ("HF2^^"), idet man anvendte en blanding av benzen og aceton (3:2 pr. volum). De fraksjoner som utelukkende inneholdt antibiotikum B-5050-A som aktiv bestanddel ble oppsamlet og konsentrert i vakuum, hvorved man fikk et residuum. Dette ble omkrystallisert fra benzen, og man fikk 88,5 mg antibiotikum B-5050-A som fargeløse prismer.
Videre ble 350 mg av de krystaller som i alt vesentlig besto av antibiotikum B-5050-F underkastet en kolonnekromatografi på silisiumdioksydgel (50 g) på samme måte som angitt ovenfor. Kolonnen ble eluert med 700 ml etylacetat-benzen (2:1 pr. volum), og ble så videre eluert med en blanding av etylacetat og benzen (3:1 pr. volum), hvoretter hver fraksjon ble prøvet for aktive bestanddeler ved hjelp av tynnsjiktskromatografi. De fraksjoner som utelukkende inneholdt antibiotikum B-505O-F som aktiv bestanddel, ble oppsamlet og konsentrert i vakuum til et residuum. Dette residuum ble omkrystallisert, hvorved man fikk 75,6 mg B-5050-F som fargeløse prismer.
Eksempel 2.
En rekke 2 liters Sakaguchi-kolber, som hver inneholdt 500 ml sterilisert kulturmedium av samme sammensetning som angitt i eksempel 1, ble inokulert med Streptomyces hygroscopicus (IFO-12995), og de inokulerte kolber ble inkubert på samme måte som angitt i eksempel 1, for derved å få fremstilt en forkultur.
En 500 'liters tank av rustfritt stål ble tilsatt 200 1 av
et kulturmedium av samme sammensetning som angitt i eksempel 1 for forkulturen. Etter en sterilisering ved 121°C i 20 minutter, ble kulturen inokulert med 2 1 av ovennevnte forkultur. Inkuberingen ble utført ved 28°C under gjennomluftning på 200 1 pr. minutt og en røring på 200 omdr./min. i 24 timer, hvorved man fikk en forkultur for hovedfermenteringen.
200 I av den således fremstilte forkultur ble overført til 4000 1 av et dyrkningsmedium av samme sammensetning som angitt ovenfor, og det hele ble overført til en 6000 l's tank av rustfritt stål, og dyrkningen ble utført ved 28°C under en gjennomluftning på 2400 1 pr. minutt og en røring med en omdreiningshastighet på
l80 omdr./min. i 48 timer, Under inkuberingen ble "Actocol" brukt som ant iskummiddel.
Dyrkningsmediet ble filtrert, og det filtrerte medium
(4000 1) ble justert til en pH 9 med 2N.-NaOH, deretter ekstrahert med 1330 1 etylacetat, fulgt av vasking med vann, hvorved man fikk 1052 1 etylacetatekstrakt. Etylacetatoppløsningen ble konsentrert i vakuum til 100 1. Den konsentrerte oppløsning ble ekstrahert to ganger med 50 1 hver av en 1,5-molar vandig KH^PO^-oppløsning som på forhånd var justert til pH 4,0 med fosforsyre. Ekstraktene ble slått sammen, justert til pH 8,5 med en fortynnet vandig ammoniakk-oppløsning og så ekstrahert med 50 1 etylacetat. Etylacetatopp-løsningen ble vasket med vann, dehydratisert og konsentrert i vakuum, hvorved man fikk en sirup. Nevnte sirup ble tilsatt 3 1 n-heksan, og man fikk utfelt 330 g av et urent pulver. 300 g av pulveret ble oppløst i 1,1 1 benzen under oppvarmning, og en avkjøling av opp-løsningen resulterte i utfelling av 117 g krystaller, som i alt vesentlig besto av antibiotikum B-5050-C, -D og -E (krystall I).
Videre ble det etylacetatlag som var ekstrahert med fosfat-oppløsningen, ekstrahert videre to ganger med 50 1 av en N/200 HpSO^, og de vandige lag slått sammen, justert til pH 8 med en fortynnet vandig ammoniakkoppløsning og så ekstrahert tre ganger med 30 1 etylacetat. Etylacetatekstraktene ble slått sammen, vasket med vann, dehydratisert og konsentrert i vakuum, hvorved man fikk en sirup. Nevnte sirup ble tilsatt 1,5 1 n-heksan, og man fikk utfelt l60 g av et urent pulver. 150 g av pulveret ble omkrystallisert fra varm benzen, noe som ga 72., 5 g krystaller, som i alt vesentlig besto av antibiotikum B-5050-A og -B sammen.med en mindre mengde av antibiotikum B-5050-C (krystall II). Ved tynnsjiktskromatografi slik det er angitt under (a) eller c) ovenfor, ga. krystall II to punkter, dvs. Rf-verdier på 0,48 og 0,54 under betingelser (a) eller Rf-verdier på 0,66 og 0,71 under betingelser som er angitt under (c)..
2,0 g av krystall II ble oppløst i 20 ml etylacetat, hvoretter 14 ml benzen ble tilsatt. Oppløsningen ble underkastet kolonnekromatografi på silisiumdioksydgel (kornstørrelse fra 0,05 til 0,2 mm), som på forhånd var fylt med et tilsvarende volum av en blanding av benzen og etylacetat. Kromatogrammet ble først utviklet med etylacetat-benzen (1:1 pr. volum) inntil man oppsamlet 200 ml eluat, deretter med etylacetat-benzen (3"-2 pr. volum), hvorved man fikk fraksjoner som viste antimikrobiell aktivitet overfor Bacillus subtilis. De respektive fraksjoner ble slått sammen, konsentrert og omkrystallisert fra benzen, hvorved man fikk 435 mg krystaller av antibiotikum B-5050-A, og 185 mg krystaller av antibiotikum B-5050-B.
10 gav krystall II ble oppløst i 50 ml etylacetat, fulgt
av en tilsetning av 25 ml benzen. Oppløsningen ble kromatografert på silisiumdioksydgel (400 g) på samme måte som angitt ovenfor. Kolonnen ble eluert først med 3 1 etylacetat-benzen (1:1 pr. volum), deretter med etylacetat-benzen (2:1 pr. volum). Eluatet ble fraksjonert i 500 ml fraksjoner. Fraksjonene som oppnås ved hjelp av 1:1-blandingen inneholdt antibiotika B-5050-A og -B. Den første fraksjon oppnådd ved å anvende 2:1-bla.ndingen, inneholdt antibiotika B-5050-B og -C, den annen fraksjon antibiotika B-5050-C og -D, den tredje fraksjon antibiotika B-5050-D og -E og den siste fraksjon antibiotika B-5050-E og -F, respektivt.
2 g av de krystaller som ble oppnådd fra fraksjonen inneholdende antibiotika B-5050-B og -C, ble igjen oppløst i 15 ml etylacetat, hvoretter 10 ml benzen ble tilsatt. Oppløsningen ble underkastet kolonnekromatografi med 250 mg silisiumdioksydgel, og kolonnen ble eluert med etylacetat-benzen (3:2 pr. volum). Eluatet ble fraksjonert i 20 ml porsjoner. Fraksjoner inneholdende samme komponent ble slått sammen, konsentrert og omkrystallisert fra benzen eller en blanding av etylacetai og n-heksan, hvorved man fikk 83 mg krystaller av antibiotikum B-5050-B, 940 mg av krystaller av antibiotikum B-5050-C og 75 mg krystaller av antitiotikum B-5050-D.
På samme måte ble 1,2 g av den fraksjon som inneholdt antibiotika B-5050-D og -E underkastet kolonnekromatografi på silisiumdioksydgel, hvorved .man fikk 600 mg krystaller av antibiotikum B-5050-E.
Den fraksjon man oppnådde etter fraksjonen inneholdende antibiotikum B-505O-B og -C, inneholdt antibiotikum B-5050-C som hovedbestanddel. 770 mg av de resulterende råkrystaller ble igjen oppløst i 5 ml aceton, og oppløsningen underkastet kolonnekromatografi med 100 g silisiumdioksydgel på samme måte som angitt ovenfor, hvorved man fikk 220 mg antibiotikum B-5050-C som krystaller. Eksempel 3-
4000 1 filtrert medium fremstilt på samme måte som angitt
i eksempel 2, ble justert til pH 8,0, og ble ekstrahert med om-
trent 1/3 volum etylacetat. Etylacetatekstraktet ble konsentrert til ca. 100 1. Konsentratet ble vasket med 50 1 vann og ekstrahert 3 ganger med 50 1 av en 3-molar vandig KH^PO^-oppløsning som på forhånd var justert til pH 3,0 med fosforsyre. De vandige ekstrakter ble slått sammen, justert til en pH 9 til 10 med en 8N-vandig ammoniakkoppløsning og ekstrahert med 75 1 etylacetat. Etylacetatekstraktet ble vasket tre ganger med 25 1 vann hver gang, og så konsentrert til ca. 1,5 1. En tilsetning av ca. 30 1 n-heksan til konsentratet ga 522 g urent pulver. En omkrystallisasjon av pulveret fra benzen ga 272 g krystaller av antibiotikum B-5050-blandingen.
Hvis man i ovennevnte fremgangsmåter anvender en 0,2-normal vandig eddiksyreoppløsning istedenfor KH2P0^-oppløsningen, får man i alt vesentlig samme resultat.
19 g av den således oppnådde antibiotikum B-5050-blanding
ble oppløst i 75 ml aceton. Oppløsningen ble underkastet kolonnekromatografi med 800 g silisiumdioksydgel. Kolonnen ble eluert med 3000 ml etylacetat-benzen (1:1 pr. volum), hvorved man fikk 7,25 g krystaller i alt vesentlig bestående av antibiotika B-5050-A og -B. Deretter ble kolonnen eluert med etylacetat-benzen (2:1
pr. volum). Den første fraksjon på 1100 ml ble behandlet som angitt ovenfor, hvorved man fikk 2,22 g krystaller i alt vesentlig bestående av antibiotikum B-5050-B og -C. Den etterfølgende fraksjon som inneholdt 200 ml, gir 0,90 g krystaller som i alt vesentlig består
av antibiotikum B-5050-C. Av de etterfølgende 300 ml fikk man 1,4 g av en blanding bestående i alt vesentlig av antibiotika B-5050-C og -D. Fra de siste 600 ml oppnådde man 1,99 g krystaller bestående i alt vesentlig av antibiotika B-5050-D og -E. Kolonnen ble så eluert med 600 ml etylacetat-benzen (3:1 pr. volum), hvorved man fikk 0,645 g krystaller bestående.i alt vesentlig av antibiotika B-5050-D og -E. Fra den siste fraksjon som ble eluert med l600 ml etylacetat, fikk man 2,09 g krystaller bestående i alt vesentlig av antibiotikum B-5050-F.
De oppnådde antibiotika B-5050-A og -B-krystaller (7,25 g) ble oppløst i 40 ml aceton og underkastet kolonnekromatografi på 400 g silisiumdioksydgel, fulgt av en eluering med etylacetat-benzen (1:1 pr. volum), hvorved man fikk 1,5 g krystaller av antibiotikum B-5050-A og 0,65 g krystaller av antibiotikum B-5050-B.
De ovenfor nevnte antibiotika B-5050-B og -C-krystaller (2,22 g) ble oppløst i 20 ml aceton og kolonnekromatografert på 300 g silisiumdioksydgel, fulgt av en eluering med benzen-aceton (3:1 pr. volum), hvorved man fikk 0,398 g krystaller av B-5050-B. En ytterligere eluering med benzen-aceton (2:1 pr. volum) gir 0,269 g krystaller av antibiotikum B-5050-C.
De krystaller som i alt vesentlig besto av antibiotikum B-5050-C (0,90 g) ble oppløst i 5 ml aceton og kolonnekromatografert på 100 g silisiumdioksydgel og eluert med etylacetat-benzen (2:1 pr. volum), hvorved man fikk 0,258 g krystaller av antibiotikum B-505O-C.
Antibiotika B-5050-C og -D-krystallene (1,40 g) ble oppløst i 10 ml aceton og kromatografert på en kolonne pakket med 150 g silisiumdioksydgel, og eluert med benzen-aceton (2:1 pr. volum), hvorved man fikk 0,596 g antibiotikum B-5050 og 0,187 g krystaller av antibiotikum B-5050-D.
Antibiotika B-5050-D og -E-krystallene (1,99 g) ble oppløst i 30 ml aceton, og kolonnekromatografert på 300 g silisiumdioksydgel samt eluert med benzen-aceton (2:1 pr. volum), hvorved man . fikk 0,340 g krystaller av antibiotikum B-5050-D og 0,187 g krystaller av antibiotikum B-5050-E.
De krystaller som i alt vesentlig besto av antibiotikum B-5050-F (2,09 g) ble oppløst, i 15 ml aceton og kolonnekromato-graf ert på 250 g silisiumdioksydgel, hvoretter de ble eluert med etylacetat-benzen (3:1 pr. volum), hvorved man fikk 0,585 g krystaller av antibiotikum B-5050-P.
Eksempel 4.
En blanding av 120 ml n-heksan, 80 ml etylendiklorid, 30 ml metanol og 6 ml vann ble rystet og hensatt, hvorved man fikk to lag. Det nedre lag ble skilt fra det øvre lag. 6 ml av det nedre lag ble tilsatt 1 mg klorfenolrødt som løste seg. Oppløsningen ble tilsatt 5 g "Celite" (en bearbeidet diatoméjord, idet det foretrekkes å anvende "Celite 535"), og 100 ml av det ovenfor nevnte utskilte øvre lag. Blandingen ble kraftig rystet, hvoretter hydro-genklorid ble ført inn i blandingen inntil indikatorens fiolette farge var blitt gul. Suspensjonen ble så ført inn i en glass-kolonne litt etter litt, hvorved man fikk en ensartet og homogen "Celite"-kolonne. 25 mg krystaller av antibiotikum B-5050-blandingen slik den er oppnådd i eksempel 35 ble oppløst i 0,4 ml av ovennevnte utskilte øvre lag, og oppløsningen ble underkastet kromatografi på ovennevnte fremstilte "Celite"-kolonne. Kolonnen ble eluert med det øvre lag, hvorved de aktive bestanddeler ble utskilt og obser-vert som respektive violette bånd. Vidre eluering gir de respektive fraksjoner av antibiotika B-505O-A, -B, -C, -D og -E og -P i denne rekkefølge. Man oppnådde som krystaller henholdsvis 4 mg av B-5050-A, 3 mg av B-5050-B, 5 mg av B-5050-C, 4 mg av en blanding av B-5050-D og -E og 2 mg av B-5050-P.
Eksempel 5»
På samme måte som angitt i eksempel 1, ble det fremstilt en forkultur av Streptomyces hygroscopicus (IFO-12995). 2 ml av forkulturen ble inokulert i 50 ml's porsjoner av et hoveddyrkningsmedium som var sterilisert i 200 ml's Erlenmeyer-kolber, og hvor nevnte medium besto av 3»0% glukose, 0,5% maisekstrakt, 1,0% avfettet soyabønnemel, 0,5% natriumklorid, 0,05% magnesiumsulfat, 0, 1% dikaliumhydrogenfosfat, 0,05% kaliumklorid, 0,3% kalsiumkarbonat og vann, og det hele var justert til pH 7,0. Fermenteringen ble utført i en roterende rystemaskin ved 28°C i 96 timer. Det filtrerte medium har en antimikrobiell virkning på 350 fortynningsenheter overfor Bacillus subtilis.
1,6 1 av'det filtrerte medium ble justert til pH 7,8 og så ekstrahert først med 800 ml etylacetat og så med 600 ml etylacetat.
De samlede ekstrakter ble vasket med vann og ekstrahert to ganger med 600 ml av en N/200-vandig HCl-oppløsning. De vandige lag ble slått sammen, nøytralisert til pH 7 til 8 med N/10-vandig NaOH-oppløsning, og så ekstrahert to ganger med 500 ml etylacetat. Etylacetatekstraktene ble vasket med vann, dehydrert med vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Konsentratet ble tilsatt 30 ml n-heksan, hvorved man fikk 59 mg av et råpulver. Dette pulver ble oppløst i varm benzen, og oppløsningen ble hensatt, hvorved man fikk 15 mg av antibiotikum B-5050-blandingen som fargeløse nåler.
Eksempel 6.
2 ml av en forkultur fremstilt som angitt i eksempel 1,
ble inokulert i 50 ml's porsjoner av et dyrkningsmedium i 200 ml Erlenmeyer-kolber, og hvor kulturmediet var av samme sammensetning som hoveddyrkningsmediet i eksempel 1. Dyrkningen ble utført ved 28°C i en roterende rystemaskin i 96 timer. Det filtrerte medium hadde en antimikrobiell styrke på 350 fortynningsenheter overfor Bacillus subtilis.
1,8 1 av det filtrerte medium ble justert til pH 8,0 og ekstrahert to ganger med 400 ml etylacetat. Etter vasking med vann og dehydratisering, ble etylacetatoppløsningen konsentrert i vakuum, og konsentratet tilsatt 30 ml n-heksan, hvorved man fikk 210 mg urent pulver. Dette pulver ble oppløst i 15 ml benzen under oppvarmning, og etter henstand fikk man utfelt 59 mg av antibiotikum B-5050-blandingen som krystaller.
E ksempel 7.
900 1 filtrert dyrkningsmedium oppnådd på samme måte som angitt i eksempel 1, ble behandlet på samme måte som angitt i dette eksempel, hvorved man fikk 70 g av en uren antibiotikum B-5050-blanding.
Den urene prøve ble oppløst i en blanding av etylacetat og benzen (2:1 pr. volum), og kromatografert på en kolonne pakket med 2,1 kg silisiumdioksydgel. Kolonnen ble eluert med etylacetat-benzen (2:1 pr. volum), og fargeløse fraksjoner ble oppsamlet og konsentrert til tørrhet. Residuet ble oppløst i 350 ml varm benzen, og ved henstand fikk man 7,0 g fargeløse nåler av antibiotikum B-5050-blandingen.
Eksempel 8.
800 ml filtrert dyrkningsmedium oppnådd på samme måte som angitt i eksempel 6, ble justert til pH 7,6 og ført gjennom en kolonne pakket med 40 ml "Amberlite XAD-2" (molekyl sikt). Kolonnen ble vasket med 200 ml destillert vann, og så eluert med 200 ml 30%'s vandig metanoloppløsning, hvorved man fikk et brunt eluat som viste i alt vesentlig ingen antimikrobiell aktivitet. Elueringen ble fortsatt med 500 ml 80%'s vandig metanolisk oppløsning,, hvorved man fikk fraksjoner inneholdende mesteparten av de aktive bestanddeler. Fraksjonene ble konsentrert i vakuum inntil metanolen var eliminert. Konsentratet ble justert til pH 7,5 til 8,5 og ekstrahert to ganger med 100 ml etylacetat. Etylacetatekstraktene ble slått sammen, vasket med vann, dehydratisert og konsentrert i vakuum. Konsentratet ble tilsatt n-heksan, hvorved man fikk 53 mg av et urent pulver av antibiotikum B-5050-blandingen. Pulveret ble oppløst i varm benzen, og ved henstand fikk man utfelt 17 mg krystaller.
Eksempel 9-
1,0 g av krystall I fremstilt som i eksempel 2, ble oppløst
i 100 ml etylacetat. Oppløsningen ble ekstrahert tre ganger med 100 ml porsjoner av Sørensens bufferoppløsning med pH 5,5, 4,9 og 4,4 (inneholdende M/10 dinatriumhydrogencitrat) i den angitte rekke-følge. Hver fraksjon ble justert til pH 9,5 med fortynnet vandig ammoniakk og så ekstrahert med et halvt volum etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket med vann, dehydratisert og konsentrert i vakuum. Fra den fraksjon som var ekstrahert med en bufferoppløsning med pH 4,9 oppnådde man således 365 mg av antibiotikum B-5050-C.
Det etyla.cetatlag som ble igjen etter ekstraks j onen med disse bufferoppløsninger, ga 110 mg krystaller bestående i alt vesentlig av antibiotikum B-5050-A og -B. Den fraksjon som ble ekstrahert med bufferoppløsningen med pH 4,4, ga 165 mg krystaller bestående i alt vesentlig av antibiotikum B-5050-B og -C, mens fraksjonen ekstrahert med bufferoppløsningen på pH 5,5 ga 320 mg krystaller som besto hovedsakelig av antibiotikum B-5050-C, -D,
-E og -F.
Eksempel 10.
10 g av krystall II oppnådd som angitt i eksempel 2,- ble oppløst i 1 liter etylacetat. Oppløsningen ble ekstrahert to ganger med 800 ml-porsjoner, og deretter fire ganger med 1 liters porsjoner av Sørensens bufferoppløsninger med en pH på 4,9 og pH på 4,4 i denne rekkefølge. Hver•fraksjon ble justert til pH 955 med en fortynnet vanddg ammoniakkoppløsning og ekstrahert med et halvt volum etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket med vann, dehydratisert og konsentrert i vakuum. De respektive fraksjoner ble behandlet som angitt, i eksempel 9- Det etylacetatlag som ble. igjen etter ekstr.aksjonen-med buf f eroppløsningene, ga 4,2 g
krystaller bestående i alt vesentlig av antibiotikum B-5050-A. De fraksjoner som ble ekstrahert med bufferoppløsningen på pH 4,4 ga 3,8 g krystaller bestående i alt vesentlig av antibiotikum B-5050-B. De fraksjoner som ble ekstrahert med bufferoppløsningen på
pH 4,9 ga 1,3 g krystaller bestående i alt vesentlig av antibiotikum B-5050-B og -C.

Claims (1)

  1. Fremgangsmåte for fremstilling av antibiotikum B-5050 eller dets bestanddeler B-5050-A, -B, -C, -D, -E eller -F eller blandinger av to eller flere av disse, og med formelen:
    hvorkarakterisert ved at man dyrker mikroorganismen Streptomyces hygroscopicus (IFO 12995) i et kulturmedium inne holdende assimilerbare karbon- og rut.roger.kiider under aerobe betingelser, og deretter utvinner d'-i_ akkumulerte antibiotikum B-5050, og, om ønsket, skiller dette x antibiotikum B-5050-A, -B, -C, -D, -E og -F eller en blanding av to eller flere av disse bestanddeler.
NO308970A 1969-08-13 1970-08-12 NO130362B (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
JP6408069 1969-08-13
JP5300670A JPS4948518B1 (no) 1970-06-17 1970-06-17

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO130362B true NO130362B (no) 1974-08-19

Family

ID=26393690

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO308970A NO130362B (no) 1969-08-13 1970-08-12

Country Status (16)

Country Link
AT (1) AT302526B (no)
BE (1) BE754819A (no)
CA (1) CA928237A (no)
CH (1) CH565861A5 (no)
CS (1) CS181204B2 (no)
DE (1) DE2039990C2 (no)
DK (1) DK124557B (no)
ES (1) ES382680A1 (no)
FI (1) FI46261C (no)
FR (1) FR2068492B1 (no)
GB (1) GB1273643A (no)
MY (1) MY7500012A (no)
NL (1) NL154782B (no)
NO (1) NO130362B (no)
SE (1) SE362263B (no)
YU (1) YU34907B (no)

Families Citing this family (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CN109652350B (zh) * 2019-03-01 2022-01-28 中国农业科学院农业资源与农业区划研究所 一株泰乐菌素降解菌及其应用

Family Cites Families (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3076746A (en) * 1959-05-24 1963-02-05 Sankyo Co New antibiotics azalomycin b and f and a process for the production thereof
US3142671A (en) * 1962-05-31 1964-07-28 Banyu Pharmaceutical Company L Glebomycin and salts thereof
US3271253A (en) * 1964-11-19 1966-09-06 Bristol Myers Co Antibiotic ossamycin and method of preparing same
JPH1024864A (ja) * 1996-07-11 1998-01-27 Mitsubishi Agricult Mach Co Ltd 作業車輛のカバー装置

Also Published As

Publication number Publication date
FR2068492B1 (no) 1974-08-30
FI46261C (fi) 1973-02-12
MY7500012A (en) 1975-12-31
FI46261B (no) 1972-10-31
BE754819A (fr) 1971-01-18
NL7011997A (no) 1971-02-16
DE2039990A1 (de) 1971-02-18
GB1273643A (en) 1972-05-10
YU34907B (en) 1980-04-30
CA928237A (en) 1973-06-12
SE362263B (no) 1973-12-03
DE2039990C2 (de) 1981-10-29
CH565861A5 (no) 1975-08-29
AT302526B (de) 1972-10-25
DK124557B (da) 1972-10-30
NL154782B (nl) 1977-10-17
CS181204B2 (en) 1978-03-31
FR2068492A1 (no) 1971-08-27
ES382680A1 (es) 1972-11-16
YU206170A (en) 1979-10-31

Similar Documents

Publication Publication Date Title
SU716524A3 (ru) Способ получени веществ, обладающих антипаразитарной активностью
Miyairi et al. Enterocin, a new antibiotic taxonomy, isolation and characterization
EP0182315B1 (en) Novel antibiotic nk84-0218 pharmaceutical compositions containing it and process for the production of the same
NL192989C (nl) Antibioticum, werkwijze voor de bereiding en farmaceutisch preparaat dat dit antibioticum bevat.
HU188684B (en) Process for producing a2, and simultaneously produced a1 and a3 components of antibioticum a/16686
US4181715A (en) Novel antibiotic substance SF-1540 and its derivative, and process for the production thereof
JPH0341475B2 (no)
US3674774A (en) Pyrazomycin and process for production thereof
RU2134694C1 (ru) Аминоолигосахарид ск-4416, способ его получения, ингибитор сахаридгидролазы и антибактериальный агент
US3639590A (en) Antibacterial composition containing (-) (cis-1 2-epoxypropyl) phosphoric acid
US4248863A (en) Antibiotics saframycins A, B, C, D and E and process for producing the same
US4081531A (en) Antibiotic mimosamycin
US4372947A (en) Antibiotic saframycin S and process for producing the same
US4764602A (en) Antibiotics, and their production
NO130362B (no)
GB2084158A (en) Peptide and production thereof
US4003902A (en) Naphthyridinomycin antibiotics
US3839558A (en) Antibiotics a28695a and a28695b and a process for production thereof
US4565781A (en) Antibiotic, Spicamycin
US3577530A (en) Janiemycin
US3691280A (en) Antibiotic b-5050 and production thereof
US4296101A (en) Antibiotic kristenin
CA1220746A (en) Luzopeptin e.sub.2
US4216206A (en) Antibiotics S 53210/A-I, S 53210/A-II and S 53210/A-III
JP3530563B2 (ja) Ko−8119物質及びその製造法