NO130287B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å hindre begroning av marine mikroorganismer på gjenstander som er neddykket i sjøvann, f. eks. skipsskrog.

Det er velkjent at gjenstander som er

neddykket i sjøvann, blir bevokset med

grønske og andre arter av havvekster. For

å redusere slik marin bevoksing har mari

eksperimentert med forskjellige stoffer

som er egnet til å drepe den marine vege-tasjon over den neddykke te del av et skipsskrog. Som eksempler på slike destruktive

midler kan nevnes exhaustgassene fra for-brenningsmotorer, samt oljer. Olje kan væ-re fordelaktig å bruke, men har den ulempe

at et overskudd av olje kan gi tilsmussing

av sjøen som omgir den gjenstand som behandles.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å øke effektiviteten når det anvendes olje og liknende væsker til å be-kjempe bevoksingen med havvekster.

Ytterligere en hensikt er å minske den

mengde olje eller liknende væske som kre-ves for en gitt grad av beskyttelse, og derved minske muligheten for tilsmussing.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører

følgelig en fremgangsmåte til å hindre

eller redusere begroning av marine mikroorganismer på gjenstander som er neddykket i sjøvann, for eksempel skipsskrog,

hvor gjenstanden belegges med et flytende

ikketørkende begroningshindrende middel,

særlig på basis av kullhydrogen, som for-deles over den neddykkete del av gjenstanden ved å dispergeres i en bæregass, som

deretter bringes til å boble ut under gjenstanden, så at boblene bringer det flytende

ikketørkende middel til å fordele seg over

gjenstandens neddykkete overflate. Et kjen-netegnende trekk ved oppfinnelsen er at en

mindre andel av en som begroningshindrende middel i tørkende belegg kjent trialkyl- eller triaryl-tinnforbindelse er opp-løst i det ikketørkende kullhydrogen.

Ifølge ytterligere et trekk ved oppfinnelsen anvendes tinnforbindelsen i en mengde av fra 0,01 til 0,2 vektsprosent av kullhydrogenet.

Som det vil fremgå, er de begroningshindrende midler som brukes, tidligere foreslått som tilsetning til tørkende belegg. Imidlertid har de herunder ikke vist seg særlig hensiktsmessige. En stor ulempe har således bestått i at organiske tinnforbindelser rent generelt har vært mindre be-standige; i særdeleshet har deres giftighet avtatt meget raskt etter beleggets påfør-ing. Hovedårsaken til dette er at tinnet ok-syderes til et harmløst oksyd, særlig når det kommer i kontakt med oksygenet i sjøvann.

Ved oppfinnelsen viser det seg at denne egenskap at tinnforbindelsen er lite holdbar, isteden er en stor fordel, fordi forbindelsen da mister sin toksisitet straks den forlater skipsskroget. De mengder som-smitter av fra skipssiden vil følgelig ikke forurense omgivelsene eller være farlige for fiskebestanden i sjøen. På den annen side er toksisiteten meget høy mens stoffet er fordelt over skipssiden som en tynn kull-hydrogenfilm, hvorved begroning, særlig av havgress, effektivt hindres og drepes. Noen liknende virkning vil derimot ikke kunne oppnås ved tørkende belegg, fordi den alle-rede oksyderte tinnforbindelse som danner det ytterste lag i belegget, vil hindte at in-nenforliggende, fremdeles toksiske lag kommer til innvirkning, samtidig som den tørkende filmdanner hindrer den oksyderte tinnforbindelse fra å føres bort fra hav-vannet.

Enhver gjenstand som er enten per-manent eller periodisk neddykket i sjøvann kan beskyttes mot havvekster ved hjelp av fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse. Fremgangsmåten er særlig egnet for re-duksjon av havvekstdannelsen på skipsskrog.

Det havveksthindrende middel må være flytende ved temperaturen for sjø-vannet som omgir gjenstanden, og må være tilstrekkelig lite vannoppløselig til at det vil fukte den neddykkete overflate på gjenstanden, innen det skjer fullstendig opp-løsning.

Det havveksthindrende middel kan være et flytende kullvannstoff av parafin-typen, for eksempel parafin eller lett die-selolje, som er lett å få tak i og har en hindrende effekt på veksten av havplan-ter. Mengden av tinnforbindelsen kan være fra 0,01 til 0,2 vektsprosent av det væskeformete middel.

Med en trialkyl- eller triaryl-tinnforbindelse menes det et stoff av formelen R:jSn X, hvor R-radikalene betegner lavere alkylgrupper (ikke mere enn 6 kullstoff-atomer), arylgrupper og arylkylgrupper. Aromatkjernene i arylgruppene eller aral-kylgruppene kan inneholde forskjellige kjernesubstituenter såsom halidgrupper, nitrogrupper, alkylgrupper og liknende. De enkelte R-radikaler kan være de samme eller forskjellige. X betegner en uorganisk eller organisk syrerest, eller en hydroksyd-gruppe eller en gruppe av formelen OY som er forbundet med tinnatomet over oksy-genatomet, og hvor Y er et R-radikal som definert foran eller er gruppen -Sn R3.

Mange av de tinnforbindelser som brukes i fremgangsmåten i den følgende oppfinnelse har gode filmdannende egenskaper, og når de påføres på undervannspartiet til gjenstanden, vil de derfor være tilbøyelig til å avsette en tynn film på denne. De har en merkbar veksthindrende effekt på hav-planter, og følgelig vil deres nærvær på en gjenstands undervannsflate i høy grad minske veksten av marine organismer på gjenstanden.

Det flytende veksthindrende middel kan belegges på den gjenstand som skal behandles, på enhver egnet måte, så at midlet får kontakt med alle de partier av gjenstanden som det er ønskelig å beskytte. Når det flytende veksthindrende middel er lettere enn sjøvann, kan det slippes ut rett under gjenstanden, så at midlet når det stiger opp mot havflaten, vil kom-me i kontakt med de undervannsflater på gjenstanden som skal beskyttes.

Det er ofte fordelaktig å bruke en gass som bærer for det flytende havveksthindrende middel. Ved denne teknikk blir det flytende middel fordelt jevnt i en egnet gass som deretter presses ut i sjøen under den gjenstand som skal beskyttes. Det sted eller de steder hvor gassen slippes ut, er plasert slik at gassen som stiger opp til havflaten, passerer over de flater på gjenstanden som det er ønskelig å beskytte, og herved fører det flytende havveksthindrende middel hen til disse flater. Det kan brukes enhver gass som bærergass, men fortrinnsvis anvendes det luft eller ex-haustgasser fra en forbrenningsmotor.

Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er av særlig stor verdi ved beskyttelse av skipsskrog mot hav-vekstbelegg, og i dette tilfelle blir det flytende havveksthindrende middel fortrinnsvis påført på skrogets undervannsflate ved å tømme ut midlet i en bærergass under skroget. Utstyr for tilførsel av gasser som eventuelt kan inneholde flytende tilsetnin-ger, til undervannsflatene i skipsskrog, er velkjente, og ethvert kjent utstyr av denne art kan anvendes. Fortrinnsvis blir et skip utstyrt på undersiden av skroget med et system av perforerte rør som er plasert på en slik måte at når en bærergass som inneholder det flytende havveksthindrende middel samt et fuktemiddel føres ut gjen-nom perforeringene, vil gassboblene som inneholder midlet få god kontakt over så å si hele undervannsflaten på skroget.

Man har funnet at begroningen med marine mikroorganismer på skipsskrog ho-vedsakelig finner sted når skipet ligger stille eller nesten stille, for eksempel når skipet er i havn. En særlig fordel ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er at ved å sikre effektiv fordeling av det væskeformete middel over undervannsflaten på skroget, er det mulig å redusere mengden av middel som trenges, ned til et minimum, og derved minske fa-ren for tilsmussing av havnen. Ytterligere en fordel ved oppfinnelsen er at tinnfor-bindelsene kan påføres under vannet auto-matisk i en væskeflytende bærer, så at det ikke er noen fare for giftvirkninger på mennesker, slik som for eksempel kan fo-rekomme ved påføring av giftige malinger ved strykning eller sprøytning.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til å hindre eller redusere begroning av marine mikroorganismer på gjenstander som er neddykket i sjøvann, for eksempel skipsskrog, hvor gjenstanden belegges med et flytende, ikke-tørkende begroningshindrende middel, særlig på basis av kullhydrogen, som for-deles over den neddykkete del av gjenstanden ved å dispergeres i en bærergass, som deretter bringes til å boble ut under gjenstanden, så at boblene bringer det flytende, ikketørkende middel til å fordele seg over gjenstandens neddykkete overflate, karak terisert ved at en mindre andel av en som begroningshindrende middel i tørkende belegg kjent trialkyl- eller triaryl-tinnforbindelse er oppløst i det ikketørkende kullhydrogen.

2. Fremgangsmåte i samsvar med på-stand 1, karakterisert ved at tinnforbindelsen anvendes i en mengde av fra 0,01 til 0,2 vektsprosent av kullhydrogenet.