NO129831B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for in situ fremstilling av

en tannprotese i en pasients munn.

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for

in situ fremstilling av en tannprotese i en pasients munn.

US-patentskrif t nr. 3*^-60. 2|?2 lærer fremstilling av tannproteser ved å bruke et herdbart og formbart plastmaterial som helles i en fleksibel formet protesesjablon hvori tenner er anordnet. Protesesjablonen anbringes i pasientens munn og det utoves trykk i munnen, mens det i plastmaterialet dannes et permanent avtrykk av gommen og den tilsvarende delen av munnen når plastmaterialet herdes in situ. Protesesjablonen og plastmaterialet fjernes og protesesjablonen rives vekk og således dannes en ferdig tann-protese. Noen plastmaterialer kan forårsake irritasjon av det fblsomme munnvevet og i slike tilfeller er det onskelig å bruke en omhyIling (f.eks. en tynn plastfolie) som er i stand til å beskytte munnvevet, men som tillater reduksjon av munnens form i plastmaterialet. Bruken av en utfyllings- eller skille-plate ble overveiet for regulering av tykkelsen av det plastmaterial som danner ganen i an over-protese, men denne utfyllings-plate strakte seg ikke frem til gomme-delen av protesen og'dannet bare en dal av overflaten av protesen.

Det er videre fra US-patentskrifter nr. 1.78<!>+.250 og 2A18.833 kjent forsterkningsstrimler av tekstil henholdsvis forsterknings-sjikt av glassfiberduk, for innleiring i protesematerialet for forsterkning av dette, idet tannprotesen fremstilles nedenfor pasientens munn. Noen mellomleggsplate med form og struktur som den som anvendes sammen med en protesesjablon for in situ fremstilling av tannproteser er ikke tidligere foreslått.

Oppfinnelsen vedrorer således en fremgangsmåte for in situ fremstilling av en tannprotese i en pasients munn, hvor herd-

bart protesedannende material tilformes etter formen og konturexia av de deler av munnen som protesen skal passe til, ved hjelp av en skålforrnet proteses jablon og med kontur som vesentlig svarer til formen av protesen og■som er forsynt med en gommeopptagende del og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at to på hverandre liggende lag av herdbart material tilformes til den nevnte form og konturer og at en mellomleggs- eller skille-plate anordnes mellom lagene i det minste i den del som skal tilformes over pasientens gomme, idet det anvendes en stiv, fortrinnsvis poros mellomleggsplate med en forhånds-tilformet renneformet del som i det vesentlige tilsvarer formen på'pasientens gomme og som passer romslig inn i den gomme-opptagende del av protesesjablonen.

Ved tilformingen av en overprotese anvendes det foretrukket en mellomleggsplate som strekker seg mellom de nevnte lag også over den del av protesen som skal tilformes over ganepartiet av pasientens munn. Mellomleggsplaten strekker seg således over hoveddelen av den ferdige protese og har overensstemmende med dette en lignende form som protesen. Fremstillingen av en over-protese vil omfatte en mellomleggsplate som har en ganedel som strekker seg ut fra den gommeopptagende renneformede del, mens i en underprotese mellomleggsplaten nærmest bare består av den nevnte gommeopptagende del.

Mellomleggsplaten utgjores av et arkmaterial av passende type slik som tynne ark av plastmaterialer, metallfolier og veveda og ikke-vevede tekstilstoffer. Mellomleggsplaten kan fremstilles ved presning, stansing, stoping, vakuumforming eller lignende eller ved å behandle arkmaterialet med et avstivende material, for eksempel ved lakkering, fernissbehandling, belegning eller maling, når arkmaterialet selv ikke permanent kan formes til den formen mellomleggsplaten skal ha. Det er foretrukket at mellomleggs-platen er fleksibel. Mellomleggsplaten har passende eti tykkelse av fra 0,05 til 0,3 cm, fortrinnsvis fra 0,08 til 0,18 cm.

Materialet i mellomleggsplaten er fortrinnsvis porost, idet enten overflaten av mellomleggsplaten har fordypninger eller den ar perforert og det er forbindelse mellom de motstående sider av mellomleggsplaten. De porose mellomleggsplater har vanligvis den egenskap at de holder eller absorberer herdbart protese-dannede plastmaterial i plastisk tilstand under protesedannelsen. Det er imidlertid ikke tenkt at mellomleggsplatene skal ha meget store åpninger dannet av et meget åpent nettverk av bærende struktur. De porose mellomleggsplater har onskelig en porositet eller et åpent volum på fra 15 til 85%, fortrinnsvis fra 25 til 75%' De foretrukne perforerte mellomlang splater har åpninger av en storrelse som minst er tilstrekkelig til å tillate en strom av protesedannende herdbart plastmaterial fra en side av mellomleggsplaten til et punkt hvor det vil komme i kontakt med det herdbare protesedannende plastmaterial på den andre siden av mellomleggsplaten, under det svake trykk som utoves under in situ-dannelsen av protesen og for det skjer en vesentlig herding av materialet, dvs. i lopet av en periode på 3 til 15 minutter. Porositeten frembringes fortrinnsvis i mellomleggsplatene ved

et antall separate gjennomhullinger som fortrinnsvis er sirkulære eller rektangulære med mer eller mindre like sider fortrinnsvis med en bredde på fra 0,018 til 0,33 cm, mere foretrukket 0,05 til 0,15 cm, målt som et gjennomsnitt gjennom sentrumspunktet for åpningene. Perforeringer over 0,38 cm unngås fortrinnsvis i et stort antall siden åpninger av en slik storrelse minsker fordelene ved å bruke en poros mellomleggsplate. De foretrukne mellomleggsplater svarer tilnærmet til en siktstorrelse på fra 6 til 80 Tyler Standard Mesh, og de mere foretrukne mellomleggsplater tilsvarer siktstorrelser på fra 10 til 35 Tyler Standard Mesh.

Mellomleggsplaten kan således lages av ark- eller foliematerial sorn er stemplet eller perforert eller på annen måte behandlet for å oppnå den onskede porositet, eller av ikke-vevede eller vevede stoffer som ikke behover perforeres. Vanligvis er det foretrukket at mellomleggsplaten i det minste delvis består av en akryl-polymer eller polymerisert akrylmonomer' siden det protesedannende material normalt er en akrylplast, vanligvis metylmetakrylat slik at en sterk binding kan oppnås mellom mellomleggsplaten og det protesedannende material. Meget gode resultater kan oppnås med behandlede eller avstivede stoffer og overensstemmende med det er de foretrukne mellomleggsplater laget av vevede stoffer med akryltråder ved å forme stoffet og inn-pregnere det eller påfore det en losning aven akrylmonomer etter-fulgt av torking for å oppnå den formede mellomleggsplate. Et eksempel på en passende innpregneringslosning er metylmetakrylat-polymer opplost i en blanding av toluen og metyletylketon. Et foretrukket vevet akrylstoff er på markedet under varemerket "Dynel" og er vevet av 0,5 ^ tykke tråder av en modifisert akrylpolymer inneholdende 35-85% akrylnitril og har 20 x 22 tråder pr. 2,5 cm. En spesielt foretrukket mellomleggsplate kan fremstilles ved å binde sammen, to overlappende lag av vevet akrylstoff, f.eks. ved pensling med en akrylmonomeropplbsning. Det er foretrukket at mellomleggsplatene pigmenteres eller på annen måte farges rosa eller med den naturlige fargen på gommene eller med den fargen som protesematerialet har for å skjule deler av mellomleggsplaten som måtte ligge nær overflaten av protesen.

Spesielle fordeler som oppnås ved bruk av mellomleggsplatene er

at disse gir tilleggsmasse og passende plassert okning av over-flatearealet som gir bedre kontroll, fordeling og plassering av protesematerialet i dets plastiske stadium under proteseformingen og resulterer i en jevnere tykkelse og forbedret form av protesen, spesielt mellom gommene hos pasienten og veggene i protesesjablonen. Normalt oppnås det storre motstand mot dannelse av tomrom i protesen og også forbedret styrke hos protesen. En poros mellomleggsplate oppviser disse fordeler i storre grad og gir spesielt god binding mellom mellomleggsplaten og protesematerialet siden materialet flyter inn i åpningene i mellomleggsplaten, slik at material på begge sider av platen bedre kan forenes. Den ujevne overflaten av den porose mellomleggsplate kan også forbedre f ly tekarakteristikken hos protesematerialet når det er plastisk. Bruken av en mellomleggsplate sammen med lag av to forskjellige protesematerialer skaffer en egnet deling mellom de to materialtyper, mens den bidrar til regulering av tykkelsen av hvert lag i gommedelen i den ferdige protesen. En poros mellomleggsplate fremmer også som nevnt en god binding mellom de to materialer.

De protesesjabloner som brukes ved fremgangsmåten ifolge kravene

er i hovedsak som beskrevet i US-patentskrift nr. 3«<1>+6o.252 med spesiell henvisning til tegningene der og dannes fortrinnsvis av en tynn fleksibel plast som fortrinnsvis er en polyetylen- eller polypropylenpolymer eller-kopolymer. De kunstige tennene som brukes kan være en stbpt enhet inneholdende alle nodvendige tenner eller kan være et antall tannseksjoner inneholdende en eller flere tenner, eller kan være individuelle tenner. Tennene kan også passende lages ved stopning direkte i protesesjablonen med akrylmaterial for å danne tennene. Protesesjablonene kan være

av varierende storrelse og er vanligvis justerbare for å passe de individuelle munner.

Det foretrukne protesedannende material er en kaldherdende pigmentfarget blanding omfattende et pulver og en væske og er vel kjent for fagmannen som protesereparasjonsmaterial. Pulveret og/ eller væsken inneholder små mengder av kjente katalysatorer som medvirker til at herdingen av blandingen foregår i lopet av kort tid uten noen ytre varmekilde. Protesematerialet kan, når det er herdet, danne et såkalt "stivt" material eller et mere fleksibelt "halv-stivt" material. Av definisjonsgrunner blir her de halvstive materialene delt i to undergrupper referert til som "halv-hard" og "myk". Et "stivt" material vil ha maksimal boyning som ikke overstiger 1,7 mm under en belastning på 1500 gram okende til en endelig belastning på 2500 gram når det testes ifolge den vanlige 3-P^kts "Deflection Test" angitt i Interim Federal Specification W.R.-00179a (DSA-DM) (20. februar, 1967);

et "halv-stivt" material har en boyning som overstiger 1,7 mm.

De "halv-harde" materialene defineres som ved en boyning innen området fra 1,7 til k, 0 mm, og materialer med en boyning over k-, 0 mm defineres som "myke" materialer. Foretrukne "stive" materialer har boyning i området fra ca. 1,0 til 1,5 mm og de foretrukne "halv-harde" materialer har boyning fra 1,8 til 3?5 mm. Det er foretrukket å bruke et "halv-hardt" material i kombinasjon med et "stivt" material i de to lag material som danner protesen.

Et forste lag av protesedannende material kan legges på innsiden av protesesjablonen, en mellomleggsplate presses ned på dette laget og så legges et andre lag av protesedannende material ovenpå mellomleggsplaten. Alternativt og foretrukket kan protesematerialet i det forste laget i ganedelen påfores direkte på mellomleggsplatens ganedel for denne anbringes i kontakt med resten av protesematerialet i sjablonen. Når de protesedannende materialene er spredd over alle nodvendige overflater er mengde-forholdet mellom materialet i det forste og andre laget i området fra 1:3 til 1:1, fortrinnsvis oiilrent 2:3: Selv om visse kaldherdende harpikser kan forårsake irritasjon av pasientens munn-vev, slik at det kan være nodvendig med en fleksibel tynn om-hylling for å beskytte vevene, er det foretrukket å bruke ikke irriterende harpikser. Et passende ikke-irriterende fast material fås i handelen under varemerket "Truliner" og et egnet ikke-irriterende halv-hardt material fås i handelen under varemerket "Soft-line", og komponenter for et slikt spesielt foretrukket halvhardt material er betegnet med "3-A" og "2-A", slik at det halv-harde material kan lages ved å blande 10,3 gram av pulver-komponenten "3-A" med 8,0 ml av væskekomponenten "2-A".

Det er blitt funnet at både et stivt og et halv-stivt protesematerial kan brukes i kombinasjon med tydelige fordeler ved in situ-dannelse av proteser. Således, når det forste materiallag i kontakt med tennene er et stivt material, danner dette den overflate som utsettes for spytt, mat, tobakksrok osv. og oppviser de kjente fordeler ved dette material, omfattende slagfasthet, dimensjonsstabilitet, avfargingsmotstand, motstand mot opplosning og lignende. Når det andre materiallag, dvs. det laget som er lengst fra protesesjablonen, er et halv-stivt material, danner dette den indre overflate av protesen i direkte kontakt med gommene og ganen. Bruken av et slikt halv-stivt material gir god tilpasning og tett tilslutning og er mere behagelig og letter uttagning og innsetting av protesen. Et halv-stivt material er meget onskelig når pasientens gommer har uvanlige hevelser eller underskårede arealer som ellers ville bli ubehagelige om det ble brukt et stivt material i en in situ-dannet protese.

Eksempelvise og foretrukne utfoielsesformer for oppfinnelsen skal

i det folgende beskrives detaljert under henvisning til de ved-foyde tegninger hvori:

Fig. 1 er et perspektivriss som viser sjablonen for en over-protese. Fig. 2.er et perspektivriss av en poros rennelignende mellomleggsplate for en underprotese. Fig. 3 er et uttrykket riss av en sjablon med et forste lag av herdbart protesematerial og med en poros mellomleggsplate.

Fig. h er en sjablon med en del kuttet bort, sett ovenfra.

Fig. 5 er et vertikalsnitt langs linjen a-a i fig. h.

Fig. 6 er en ferdig protese i en sjablon, sett ovenfra.

Fig. 7 er et vertikalsnitt langs linjen b-b i fig. 6.

Fig. 8 er et sidesnitt av en ferdig overprotese etter fjernelse av protesesjablonen.

I tegningene er bare en protesesjablon (1) for forming av en overprotese vist. Proteses jablonen (1 ) og sjabloner mere egnet for forming av en underprotese er som beskrevet i US-patentskrift 3•'+60.252. Bruken av sjabloner for underproteser er analog med bruken av sjabloner for overproteser. Trekk som vises i sjablonen i fig. 1 er den gomme-opptagende dei (2) med fordypninger (3) hvori individuelle kunstige tenner kan plasseres og som lokaliserer tennene rikbig. Formen på fordypningene (3) varierer naturligvis siden jekslene er relativt brede sammenlignet med fortennene.' I forbindelse med den gomme-opptagende delen (2) står ganedelen (3) som i formen svarer til hvelvingen i en menneskemunn. Ganedelen 0+) har passende svekkelinjer (5) som kan adskilles for å gjore sjabloner (1 ) bredere for å kunne tilpasses til en spesiell pasients munn.

De kunstige tenner 6) holdes på plass i fordypningene (3) som beskrevet i det ovennevnte US-patentskrift, passende ved å inn-leire dem i silikongummi eller ved friksjon når•fordypningene (3) tett folger formen hos den enkelte tann.

Mellomleggsplatene (7) og (8) er de som foretrekkes for respektive under- og overproteser, og er vist laget av stivet, vevet stoff (fig. 2 og 3)- Hver mellomleggsplate har en renneformet del (9) som passer romslig eller med rikelig pasning inn i den gomme-opptagende del (2) av sjablonen (1). Den foretrukne ovre mellomleggsplate (8) har også en ganedel (10) og et lite innhakk (11) for å gi plass for Frenum-muskelen og et lignende innhakk (12) lages fortrinnsvis i sjablonen (1 ). Det vil heretter bare bli referert til en ovre mellomleggsplate (8).

I den fullstendige sammenstilling som er ferdig til plassering i munnen, som vist i figurene '+ og 55 er et forste lag (13) protese-dannende material i kontakt med den ovre overflate av sjablonen (1) og er i kontakt med foten av tennene (6). Mellomleggsplaten (8)

er i kontakt med dette forste lag (13) og det andre lag (1'+) av protesematerial, som kan være forskjellig fra materialet i det forste laget (13), er i kontakt med den andre siden av mellomleggsplaten (8).

Fasongen på protesesjablonen kan være slik at den skaffer en mere behagelig og mere naturlig utseende protese. Således kan en liten utboyning eller et lite trinn (15) (fig. 5) i sjablonen (1) gjengi den naturlige utstikking av gommen.

I bruk er tennene (6) plassert i fordypningene (3)5 eller stopt direkte i dem og et forste lag av protesedannende material er utspredd over foten av tennene (6) og i ganske jevn tykkelse over veggene på sjablonen (1), og over ganedelen ( h) av sjablonen (1) om det skal lages en overprotese. Mellomleggsplaten (8) presses fast ned mot det forste laget. Alternativt og fortrinnsvis påfores protesematerialet i det forste laget i ganedelen av en over-protese direkte på ganedelen (10) av mellomleggsplaten (8) for den plasseres i kontakt med sjablonen (1). Det andre laget spres jevnt over den udekkede overside av mellomleggsplaten. Det er ikke avgjorende at den ovre ytterkant av mellomleggsplaten (8) er fullstendig dekket siden en eventuelt udekket del vil dekkes av det protesematerial som flyter utover under det trykket som utoves under dannelsen av protesen i pasientens munn.

Den komplette sammenstilling innfores i pasientens munn og trykk utoves av den motstående gomme. Katalysatorene i protesematerialet forårsaker kaldherding på ca. 3 til 15 minutter, i det minste tilstrekkelig til at det kan skje en reproduksjon av formen av pasientens munn, og sammenstillingen fjernes så fra pasientens munn. Sjablonen (1) rives så av fra den således formede protese og protesen kan beskjæres og jevnes som Snsket eller nodvendig.

Om nodvendig kan sluttherding av protesen gjennomfores utenfor munnen.

En representativ trinn-for-trinn fremgangsmåte for forming av en protese er sorn folger: A. En plastsjablon av omtrentlig passende storrelse, inneholdende et sett tenner av akrylharpiks av passende farge, innfores i pasientens munn for å muliggjore eventuelle nodvendige justeringer for å sikre korrekt tilpasning og innretting. Den vertikale tilpasning av sjablonen bestemmes ved å fastlegge den onskede avstand mellom tennene i sjablonen og kanten av gommen i pasientens nedre formunn, for å gi plass for protesematerialet. Det fastlegges således i hvilken grad, om i det hela tatt, den ovre del av den gom-mottagende del av sjablonen må justeras eller tilskjæres for å oppnå en slik avstand ved dannelsen av protesen. Et eventuelt overskudd av sjablonvegg kan lett justeres eller fjernes,

for eksempel ved å klippe med en saks. Den riktige bredden på sjablonen fastlegges også og, om nodvendig, kan deler av sjablonen klippes av og limband brukes for å holde sjablonen i den bestemte bredde. En riktig tilpasset sjablon passer over gommen med akkurat tilstrekkelig klaring til å gi plass for mellomleggsplaten og protesematerialet.

B. Mellomleggsplaten som er et formet laminat av to lag av "Dynel"-duk plasseres i sjablonen og justeres om nodvendig. Det er onskelig at den ytre oppstående vegg av mellomleggsplaten er ca. 0,8

til 1,5 mm under den nedre kant av ytterveggen av sjablonen. Den riktig dimensjonerte mellomleggsplate fjernes fra sjablonen og overflatene av begge sidene av mellomleggsplaten pensles lett med den væskeformede akrylmonomerkomponenten av den blanding som skal brukes ved dannelsen av det faste protesematerialet. Denne be-handling er ment å tette eller fylle åpningene mellom fibrene i selve trådene . i tekstilduken i mellomleggsplaten uten betydelig fylling eller blokkering av åpningene i selve mellomleggsplaten.

C. 5 ml av en væskeformet monomerkomponent og 7,0 gram av en pigmentfarget pulverkomponemt av et kald-herdet fast protese-dannende material blandes sammen og ca. en halvpart av blandingen fordeles jevnt, over foten av tennene og den gomme-opptagende del av sjablonen og den resterende del spres jevnt over under- og utsiden av rnellomleggsplatens ganedel. Mellomleggsplaten plasseres så i sjablonen og presses lett nei for å sikre at det blir et fullstendig lag av protesematerialet som skiller mellomleggsplaten fra sjablonen og dekker under- og utsiden av mellomleggsplaten unntatt ved den ovre kant av ytterveggen av mellomleggsplaten.

D. 8,0 mm væskeformet monomerkomponent og 10,3 gram pigmentfarget pulverkomponent av et kaldherdende halv-stivt protesedannende material blandes så sammen og fordeles over det meste av den over-eller innsiden av mellomleggsplaten unntatt ved den ovre kant av ytterveggen, med et passende tykkere lag av protesematerial i bunnen av den ramrnef ormede dei (den gomme-opptagende del av mellomleggsplaten.)

E. Pasientens munn skylles med kaldt vann og den komplette sammenstilling fores så inn i den. Pasienten utover så et svakt men fast trykk ved å lukke munnen eller ved å presse tungen mot under-siden av ganedelen i sjablonen. Det kontrolleres så at bittet er korrekt. Om det ikke kan etableres noe motsatt bitt kan en voks-strimmel eller en annen passende innretning innfores i munnen for å simulere et "lukket" bitt. Fingertrykk påfores så på frontoverflåtene av sjablonen for å trykke ut overskudd av protese-dannende material fra dette område.

F. Omkring 1 til 2 minutter er passert siden protesesammenstill-ingen ble plassert i pasientens munn, og det får lov å forbli der i ytterligere 5 til 8 minutter med fortsatt utovelse av fast men svakt trykk mot ganedelen ved hjelp av pasientens tunge. Ved slutten av denne periode har det protesedannende material stivnet til-strekMig til å motta og bibeholde de onskede avtrykk og sammenstillingen fjernes fra munnen.

G. Et eventuelt overskudd av protesematerial kan lett kuttes bort og/eller strykes av fra protesen mens den er i sjablonen ved å bruke et passende instrument, for eksempel en saks. Sjablone.ii skilles fra protesen ved å trekke sjablonen av, og denne operasjon kan lettes ved å bruke en slbv kniv ella? spatel. Protesen vaskes så fortrinnsvis med vann og innfores i munnen for å kontrollere bittet. Onskede korreksjoner, som f.eks. ved bittet, kan om nodvendig gjores f.eks. ved på konvensjonell måte å slipe tennene slik at de passer. Adski11iagen av de stopte tenner kan gjores tydeligere ved til-kutting med en slipeskive om bnsket. Protesen er så ferdig for å brukes av pasienten.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for in situ fremstilling av en tannprotese i en pasients munn, hvor herdbart protesedannende material tilformes etter formen og konturene av de deler av munnen som protesen skal passe til, ved hjelp av en skålformet protesesjablon (1) med kontur som vesentlig svarer til formen av protesen og som er forsynt med en gommeopptagende del (2), karakterisert ved at to på hverandre liggende lag av herdbart material tilformes til den nevnte form og konturer og at en mellomleggs- eller skilleplate (75 8) anordnes mellom lagene i det minste i den del som skal tilformes over pasientens gomme, idet det anvendes en stiv, fortrinnsvis porbs mellomleggsplate meden f orhånds-tilf ormet renne formet del (9) som i det vesentlige tilsvarer formen på pasientens gomme og som passer romslig inn i den gomme-opptagende del (2) av protesesjablonen (1).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det ved til-formingen av en overprotese anvendes en mellomleggsplate som strekker seg mellom de nevnte lag også over den del av protesen som skal tilformes over ganepartiet av pasientens munn.