NO129686B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for å gjøre en porøs bane eller flor fremstilt etter tørrmetoden, tilstrekkelig ugjennomslkinnelig for bruk ved fremstilling av klær.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte

for å gjøre en porøs bane eller flor fremstilt etter tørrmetoden, av hovedsakelig ubundne, uspunnede og ikke-vevede tekstil-lengde eller kontinuerlige fibre, tilstrekkelig ugjennomskinnelig for bruk ved fremstilling av klær, ved våtavsetning av fibre og bindemiddel på floret, fjernelse av overflødig væske fra og tørking av floret for å fullføre bindingen av konstituensfibrene ved hjelp av<* >bindemiddelet.

Stoffer som består av en ikke-vevet bane av tekstil-lengde eller kontinuerlige tekstilfibre bundet sammen ved hjelp av et polymert bindemiddel er vel kjente. Lette stoffer av denne type er imidlertid ikke hensiktsmessige for fremstilling av klær fordi de er utilbørlig gjennomskinnelige.

Denne gjennomskinnelighet kan ikke fjernes tilfreds-stillende ved å prege eller trykke mønsteret på overflaten til det ikke-vevede stoff eller ved innføring av midler for å minske gjennomskinneligheten slik som titanium dioksyd, i stoffet.

Det er foreslått i norsk patentansøkning 156.050 å fremstille et ikke-vevet stoff på en papirmaskinwire ved å nytte endeløse fibre i forbindelse med korte stapelfibre for å danne et flor. Dette innebærer bruk av utstyr som er langt mer kostbart enn det som nyttes ved vanlig fremstilling av ikke-vevede stoffer.

I norsk patentansøkning nr. 3878/69 omtales det et stoff bestående

av ikke-bundne filamenter med et dekklag av hydrerte eller fibrillerte fibre med en lengde på 1G mm. Slike hydrerte1 fibre er i stand til å danne hydrogene bindinger mellom sine ender når tørkets hvilket resulterer i et for stivt ark. Produktet ifølge begge de nevnte ansøkninger er et laminat med to tydelige lag sammenbundet med hverandre, og det bevirkes ingen vesentlig minskning i gjennomskinneligheten ved de korte fibre i et av lagene.

Det er også fremkommet mange forslag om å produsere produkter som minner om kunstig lær, ved impregnering av en ikke-vevet bane med et bindemiddel slik som f.eks. angitt i tysk patent nr. 890.431, U.S.-patent nr. 2.765.247 og japansk patentansøkning nr. 2U657/67. Slike materialer er meget forskjellige fra ikke-vevede stoffer som er hensiktsmessige for fremstilling av klær»

Ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt

e'n fremgangsmåte for å gjøre en porøs bane eller flor fremstilt etter tørrmetoden, av hovedsakelig ubundnes uspunnede og ikke-vevede tekstil-lengde eller kontinuerlige fibre, tilstrekkelig ugje"nnom-= skinnelig for bruk ved fremstilling av klærs ved våt-avsetning av fibre og bindemiddel på florets fjernelse av overflødig væske fra og tørking av floret for å fullføre bindingen av konstituensfibrene ved hjelp av bindemiddelet s og hvor det karakteristiske er at våfr-avsetningen omfatter oversvømming av floret med en vanndig disper-sjnn av et polymert bindemidéel og hovedsaklig ikke-hydrerte,

ultrakorte cellulosefibre som har en lengde mellom 50 og 300 mikron for å bringe de ultrakorte fibre til å dekke overflaten og også trenge delvis inn i floret med fibrene anordnet hovedsakelig parallelt med og sterkere konsentrert nær florets overflate enn inne i floret.

De ultrakorte fibre tjener til å gi banen den ønskede ugjennomskinnelighet, og det polymere bindemiddel når tørket, tjener til å binde sammen fibrene i banen og de ultrakorte fibre. Det er nødvendig at lengden til de sistnevnte fibre ikke over-stiger 300 mikron fordi ellers vil det ikke bli oppnådd en til-fredsstillende ugjennomskinnelighet, samt hvis de er kortere enn 50 mikron, vil de søke å trenge rett gjennom banen og bli tapt.

Den ikke-bundne bane på hvilken de ultrakorte fibre

og bindemiddelet blir påført, er enten helt ubundet eller så lett bundet, enten med en mengde på ca. 5 % bindemiddel i banen eller Ved innføring av en liten del av termoplastiske fibre i banen og utsettelse av banen for varme for å frembringe fiber til fiber binding, at dens porøsitet og fibrenes bevegelsesfrihet blir hovedsakelig uforandret. Baneri kan bestå av tekstil-lengdefibre fra 12,5 mm til 100 mm i lengde eller av kontinuerlige fibre.

Banen eller floret er selv når det er lett bundet,

■ et åpent og porøst nettverk fri for steder som vil kunne vanskelig-gjøre fri passasje av vann gjennom banen og som har en luftporøsitet på minst 45,7 nr 3 luft pr. minutt pr. m 2 bane ved 12,7 mm hydro-statisk høyde.

Passende ultrakorte fibre er bleket, slipt tremasse

og de spesielt behandlede ultrakorte cellulosefibre markedsført under varemerket "Solka-Floc" av Brown Company. Bleket, slipt tremasse består av fibre med varierende lengde innen området

50 til 300 mikron og lengden av de ultrakorte "Solka-Floc" fibre er nært gruppert rundt en middelverdi, og det er tilgjengelig fibre av forskjellige middelverdier. Oppfinnelsen vil i det etterfølgende bli nærmere for-klart med henvisning til tegningene hvor Fig. 1 er et skjematisk riss av en apparatur hensikts-messig for fremstilling av sammenbundet, ikke-vevet stoff ifølge oppfinnelsen, Fig. 2 er et tverrsnitt gjennom et sammenbundet, ikke-vevet stoff ifølge oppfinnelsen, Fig. 3 er et lignende riss av en annen utførelsesform av oppfinnelsen, Fig. 4 er et skjematisk riss av en alternativ apparatur til den som er vist i fig. 1, Fig. 5 er et tverrsnitt av et ikke-vevet stoff fremstilt med apparaturen i fig. 4, og Fig. 6 er et tverrsnitt i forstørret målestokk av en av de ekstra korte fibre som vist i fig. 5.

Som vist i fig. 1 blir et flor 10 av ikke-spunnet og ikke-vevet tekstil-lengdefibre levert fra en forrådsrull 12 til en porøs transportwire 14. Alternativt kan floret 10 leveres til wiren 14 direkte fra en tekstilkardemaskin, garnettmaskin eller luft-leggemaskin idet det blir fremstilt.

Floret 10 blir ført frem av transportwiren 14 slik at den passerer under en overstrømningskasse 16 slik arrangert at et flyt-ende ark eller lag av bindemiddeldispersjon inneholdende suspenderte ekstra korte fibre blir avsatt på floret. Overstromningskassen blir matet fra en tilforselstank 20 i hvilken de ekstra korte fibre blir holdt i suspensjon 18 i væsken ved konstant omroring. Matehas-tigheten for dispersjonen til overstromningskassen blir kontrollert av en ventil 22.

Fra overstromningskassen blir floret fort frem til en suge-kasse 29 som fjerner væskeoverskudd og etterlater en hovedsakelig mengde hvis ikke alt, av de ekstra korte fibre, avsatt delvis på og dels inne i floret. Virkningen av sugekassen'blir supplementert av et sett bordruller 24 som roterer mot virens 14 underflate som understotter det våte flor og således utover en avstrykningsvirk-

ning eller endog en liten suging som fjerner overvekt av væsken og således letter den etterfølgende torking uten å trekke ut noen nev-neverdig mengde av ekstra korte fibre.

Overskuddet av den således fjernede bindemiddeldispersjon sammen med ethvert spill fra overstromningskassen blir samlet i en dreneringspanne 25 og deretter pumpet for gjenoppsamling og fornyet bruk av bindemidlet.

Viren 14 drevet av valsene 15 blir vasket fri for rester

av bindemiddeldispersjon ved hjelp av en vannspreder 27.

Etterfølgende torking og fullendelse av bindemidlets her-

ding blir oppnådd ved gjennomforing av det delvis torkede flor til en hjelpevire 26 drevet av valsene 28 og 30, på hvilken floret fores under infrardde varmeinnretninger 32. Avsluttende torking blir be-virket av en eller flere dampoppvarmede tørketromler 34. Det kan nyttes forskjellige andre torkeinnretninger idet en må ha i minne at for bevarelse av maksimum blothet og fall i det endelige produkt, må utillatelig press unngås i torketrinnet såvel som i de andre behandlingstrinn.

Alternativt kan en hj elpeoverstromningskasse 17 nyttes,

vist i strekede linjer i fig. 1. Tilforselstanken 21 og kontroll-ventilen 23 i kassen tilsvarer deres motparter 20 og 22 som for-

syner overstromningskassen 16. Materialet 19 i tilforselstanken 21

kan være en suspensjon av ekstra korte fibre i vann, eller en suspensjon av ekstra korte fibre av f.eks. en lengde på 50 mikron, i en bindemiddeldispersjon i tanken 21 som supplementeres med tilfor-

sel av en andre bindemiddeldispersjon fra tanken 20 idet den andre dispersjon inneholder fibre som selv om de er ekstra korte, er lengre enn fibrene i den forste overstromningsboks.

Konvensjonelle i vann dispergerte bindemidler kan nyttes, f.eks. de forskjellige kommersielt tilgjengelige dispersjoner av polyakryl-bindemidler, polyvinylharpikser, butadien-styren-polymere og lignende, avhengig av den spesielle grad av styrke, grep og forlengelse som det er ønskelig å oppnå i det endelige produkt. Flamme-hemmende, vannavstøtende, og andre klargjøringshjelpemidler kan til-settes bindemiddeldispersjonen.

Bindemiddeldispersjonen inneholder fortrinnsvis mellom 1 til 4 vektprosent av ekstra korte fibre. Fibrene kan hovedsakelig være av samme lengde, f.eks. 50 mikron som i "Solka-Floc BW 200", eller de kan variere i lengde, hvilket er tilfelle med slipt tremasse. For noen formål er det ønskelig først å tilføre en suspensjon av ekstra korte fibre med 50 mikron i middellengde, hvilke trenger inn en vesentlig distanse i floret av tekstil-lengdefibre, fulgt av en påføring av ekstra korte fibre med noe større lengde kora. forblir mer konsentrert på eller umiddelbart nær florets overflate.

Generelt er de opaktgjorte ikke-vevede stoffer ifølge oppfinnelsen, lagt lagvis med hensyn til fiberfordelingen. Dette skyldes antageligvis det faktum at floret av tekstil-lengdefibre tjener som en filterduk hvor de korteste av de ekstra korte fibre trenger en vesentlig distanse inn i florets indre. Idet de nedsyn-kende ekstra korte fibre blir fanget inne i floret, vanskeliggjør de nedsynkning av andre ekstra korte fibre slik at det blir en an-rikning av florets øvre flate og med meget få om ikke noen ekstra korte fibre fanget i den nedre del av floret.

Fig. 2 viser et ikke-vevet stoff 40 sammensatt av et flor av tekstil-lengdefibre 42 med ekstra korte fibre med lengde på 50 mikron anbragt i hovedsakelig horisontal flukt med tekstil-lengdefibrene, men sterkere konsentrert ved og nær florets øvre flate til hvilken suspensjonen av ekstra korte fibre ble tilført. Ved å kon-sentrere et lag av horisontalt anbragte ekstra korte..fibre på eller nær en flate av et ikke-vevet stoff, har det vist seg at det oppnås en høyere opakgjørende effekt og mindre stivhet i stoffet enn når ekstra korte fibre i tørr tilstand blir satt sammen med tekstil-lengdefibrene.

En endog større opakgjørende effekt blir oppnådd når en blanding av ekstra korte fibre av varierende lengder eller sukses-sive avsetninger av kortere og lengre ekstra korte fibre, blir på-ført et flor av tekstil-lengdefibre. Fig. 3 viser et slikt produkt i hvilket de korteste (50 mikron lengde) fibre har trengt inn i, men ikke gjennom, floret mens de lengre ekstra korte fibre forblir på

eller meget nær florets flate.

Fig. 2 og 3 er skjematiske ved det at bindemidlet ikke er

vist for klarhetens skyld. Fibertettheten vil også bli storre i et aktuelt produkt, og det vil i de fleste tilfeller bli en storre grad av sammenblanding av fibrene. I fig. 2 og 3 er de korteste (50 mik-

ron lengde) fibre prikket og de lengre ekstra korte fibre er skra-

vert.

Eksempel 1

Apparaturen som vist i fig. 1 med en enkel overstromnings-kasse ble brukt og et kardet flor av 1,5 denier og 38,1 mm lengde rayonfibre som veier 31 g/m og 127 cm i bredde, ble understøttet av viretransportoren 14 og ble overstrømmet med en suspensjon med 1 vektprosent "Solka-Floc"-fibre med lengde på 80 mikron, i en van-

dig dispersjon inneholdende 11,5 vektprosent akrylbindemiddel. Overstromningskassen forsynte floret med 63 liter suspensjon pr. minutt og den lineære hastighet av floret var 12,19 meter pr. minutt. Det torkede produkt minnet om det i fig. 2 idet de ekstra korte fibre ble konsentrert i det ovre parti,og spesielt nær flaten, av floret idet det nedre parti av floret hovedsakelig er sammensatt . av tekstil-lengdef ibre.

Produktet veide 63,4 g/m og bestod av ca. 20 vektprosent bindemiddel, 49 vektprosent tekstil-lengderayon, og 31 vektprosent ekstra korte fibre.

Eksempel 2

Det ble brukt samme kardede flor som i eksempel 1, men

med to overstromningskasser- arrangert etter hverandre over tran-sportviren, og det ble tilfort forst en 11,5 vektprosents disper-

sjon av et akrylbindemiddel inneholdende 1 vektprosent av suspenderte' "Solka-Floc"-fibre med 80 mikron lengde. Florhastigheten var fortsatt 12,19 meter pr. minutt. Det torkede produkt minnet om det i fig. 3 med de lange ultrakorte fibre konsentrert ved den ovre flate av floret, og med de kortere fibre ragende ned i floret, idet den nedre del av floret hovedsakelig bestod av tekstil-lengdefibre.

Eksempel 3

Det ble atter nyttet to overstromningskasser, et kardet

flor av viskoserayonfibre med 1,5 denier og 38,1 mm lengde, og med vekt 28,7 g/m , ble forst behandlet med en vandig suspensjon av 3

vektprosent "Solka-Ploc"-fibre med lengde på 60 mikron. Dette ble fulgt av en tilførsel fra den andre overstrømningsboks av en 15 vektprosents vandig dispersjon av et akrylbindemiddel. Det tørkede produkt veide 81^1 g/m og bestod av 28,7 gram rayonfibre med 3,8l cm lengde og 28,7 gram ekstra korte fibre med lengde på 80 mikron,

og 24 gram bindemiddel.

Hvis en kun betrakter fiberinnholdet, og ser bort fra bindemidlet, sees det at vevnaden i eksempel 1 inneholder 6l % tekstil-lengdef ibre og 39 % ekstra korte fibre. I eksempel 2 er de til-svarende tall 56 % og 44 %\ i eksempel 3 50 % på hver. Generelt,

som allerede nevnt, oppnås tilstrekkelig forøkning av opasiteten når de ekstra korte fibre utgjør mellom 25 og 60 vektprosent av pro-duktets totale fiberinnhold.

Opasiteten av produktet kan måles ved hjelp av et Baiisch og Lomb opasimeter 33~88-12, som beskrevet i Textile Research Jour-nal, bind 38, nr. 1, januar 1968, side 8. De følgende opasiteter ble nevnt i denne publikasjon; for 60 x 64 bomull lakenlerret, 0,63; for et nylon-rayon ikke-vevet stoff som veier 80,2 g/m 2, 0,44;

for rayon ikke-vevet stoff som veier 59,8 til 71,8 g/m 2 og fremstilt av samme fibre og bindemiddel som i eksempel 1 og 2, men som inneholder ingen ekstrakorte Lfibre, 0,40 - 0,45. Den målte opasitet for produktet i eksempel 1 var 0,69; for produktet i eksempel 2 og 3, '0,71. En opasitet så høy som 0,60 representerer en meget betraktelig forbedring samt at det er åpenlyst at denne forbedring •er oppnådd ved hjelp av en prosess som er både økonomisk og effektiv.

Por visse bruk under hvilke det ikke-vevede stoff blir utsatt for konstant bøyning eller friksjonskontakt med seg selv eller, med en annen flate, er det ønskelig å forsterke gnidningsmotstanden til produkter fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse. Videre i de prosesser som er beskrevet med henvisning til fig. 1 til 3, 'tjener bindemiddeldispersjonen i hvilken de ekstra korte fibre er suspendert, til å binde sammen både de ekstra korte fibre og tekstil-lengdef ibrene , men det er noen ganger ønskelig å sammenbinde de ekstra korte fibre til et kohesivt overflatelag med et bindemiddel som er fast og sterkt <p>g å sammenbinde tekstil-lengdefibrene med et annet bindemiddel med andre karakteristikker.

Videre resulterer de ovenfor beskrevne prosesser i .en fullstendig metning av både de ekstra korte fibre og tekstil-lengdefibrene med bindemiddel. Når det er ønskelig med maksimum fleksibi-litet og mykhet, er det fordelaktig å binde et flor av tekstil-lengdefibre diskontinuerlig, dvs. i et monster av separate eller eller forbundne steder, linjer eller geometriske figurer slik at mens hver fiber blir bundet en eller flere ganger langs sin hele lengde, forblir der vesentlige lengder av ubundne fibre som fritt kan bbyes eller beveges sideveis.

En alternativ bindingsprosess som bevirker oppnåelse av dette resultat skal bli beskrevet med henvisning til fig. 4 som er skjematisk og hvor komponentene ikke er tegnet i samme målestokk.

Et flor 110 av uspunnet og ikke-vevet tekstil-lengdefibre blir levert fra en forrådsrulle 112 til en poros transportvire 114 drevet av valser 115. Alternativt kan floret 110 leveres direkte til viren 114 fra en kardemaskin, garnettmaskiri eller luft-leggemaskin.

Floret blir fort frem av viren 114 under en overstromnings-kass 116, slik arrangert at en konstant strom av en suspensjon av ekstra korte fibre belagt med en film av polymert bindemiddel blir avsatt på floret. Overstromningsboksen blir matet fra en tilforselstank 121 i hvilken bindemiddelbelagte ekstra korte fibre blir holdt i en jevn suspensjon 119 ved hjelp av konstant omrbring. Matehas-tigheten for suspensjonen til overstromningskassen blir kontrollert av en ventil 123.

For storre avsetninger eller for avsetninger av ekstra korte fibre av forskjellige lengder, eller ekstra korte fibre forbundet med forskjellige bindemidler, kan det nyttes en rekke slike overstromningskasser.

Tilforselstanken 121 blir forsynt med en fortynnet suspensjon av bindemiddelbelagte fibre fra en reaksjonstank 121 ved hjelp av en pumpe 122. Ved porsjonsbehandling, har tanken 120 tilstrekkelig kapasitet til å forsyne den onskede lengde av vevnad med den nodvendige mengde ekstra korte fibre. Alternativt ved en kontinuerlig behandling, kan det nyttes flere tanker 120, slik at be-legningen av de ekstra korte fibre med bindemiddel, kan utfores i en sidestillet tank mens en annen tank forer bindemiddelbelagte fibre til tanken 121.

Fra overstromningskassen 116 blir floret fort til en eller flere sugekasser som fjerner overflodig vann som er hovedsakelig fritt for bindemiddel. For drift med hoy hastighet, kan virkningen av sugekassen 129 supplementeres ved hjelp av et sett bordruller 124 lignende de som er vist i fig. 1 .

Det fjernede vann blir drenert til et avlopsror eventuelt via en bunnfellingstank hvis onsket. Hvis det er onsket å gjenvin-ne eventuelle ekstra korte fibre som er tilstede i det fjernede vann, kan det nyttes et konvensjonelt gjenvinnings- og tilbakeforingssystem.

Viren 114 blir vasket fri for fibre eller smuss ved hjelp av en vanndusj 127. Det er lite eller ingen forurensning og tilstop-ping av viren med polymert bindemiddel. Etterfolgende torking og fullføring av bindemidlets herding, oppnås ved å overfore floret til en hjelpevire 126 drevet av valser 128, på hvilke det passerer under infrarøde varmeinnretninger 130. Endelig- torking blir bevir-ket av en eller flere dampopphetede tørketromler 132. Som tidligere nevnt, for bevarelse av maksimum blothet og fall i det endelige produkt, må uttillatelige trykk unngås i torketrinnet såvel som i de andre behandlingstrinn.

Ikke-ioniske .eller anioniske polymere bihdemidler kan be-legges på de ekstra korte fibre ved fremstilling av en vandig suspensjon av fibre ved hjelp av et dispergeringsmiddel hvis onsket, tilsetning av en vandig opplosning av en polyelektrolytt og kontinuerlig omrøring inntil polyelektrolytten er blitt absorbert eller er absorbert av fibrene. En vandig dispersjon av et polymert bindemiddel blir deretter tilsatt og omroringen fortsettes inntil vann-faseklarhet indikerer at. hovedsakelig alt polymert bindemiddel har festet seg til fibrene.

Det folgende er et spesielt eksempel på tilberedning av 315,5 liter blanding med 1 % ekstra korte fibre belagt med et akrylbindemiddel: 1. Til 110,2 liter vann i en tank med kapasitet 315,5 liter eller mer og forsynt med en agitator, ble det tilsatt 16 gram av det retarderende middel "Tamol SN" (natriumsalt av.en kondensert arylsulfonsyre) markedsført av Rohm & Haas. Omroringen ble fortsatt inntil forsinkelsesmidlet var opplost. Bruken av "Tamol SN" hjel-per til med dispergeringen av de ekstra korte fibre som deretter til-settes, men viktigere er det at det kontrollerer hastigheten for avsetning av bindemidlet på fibrene, hindrer koagulasjon og utfelling av bindemiddelpartiklene. 2. 3,785 gram "Solka-Floc BW40"-fibre ble tilsatt oppløsning-en som ble omrort i 10 minutter for å sikre fullstendig disperger-ing.

3. Suspensjonens pH-verdi ble justert til 8,0 ved å nytte

en opplbsning av natriumhydroksyd.

4. 3,750 gram av en 1 $fs opplbsning av polyelektrolytt "Lufax 295" (et salt av et komplekst polyamin) levert av Rohm & Haas, ble tilsatt suspensjonen og omroringen ble fortsatt i 5 minutter og pH-verdien ble senket til 4,5 idet det ble nyttet salt-syre og omroringen ble fortsatt i ytterligere 10 minutter. 5. 1270 cm<3> av "Rhoplex HA-8" og 665 cm<3> av "Rhoplex K-3" (begge polyakrylemulsjoner levert av Rohm & Haas) ble fortynnet med vann fra et innhold av faste partikler på 46 $ til 10 $, hvor-etter de langsomt ble tilsatt fibersuspensjonen. 6. Omroringen ble fortsatt i 10 - 15 minutter inntil fil-trering av en prove av suspensjonen gjennom - 1 Whatman filterpapir gav et vannklart filtrat som indikerer fullstendig avsetning av akrylbindemiddel på de ekstra korte fibre. 7. Volumet av suspensjonen ble deretter bragt til 315,5 liter ved tilsetning av vann og etter dispergeringsmiddel og et fuktemiddel, hvert i en mengde på 1-2 vektprosent av fibrene, ble tilsatt for å sikre suspensjonens stabilitet og hurtig fukting av floret av tekstil-lengdefibrene.

I en annen prosedyre ble et anionisk bindemiddel avsatt på de ekstra korte fibre ved gradvis senkning av pH-verdien i en dispersjon. Dette ble utfort som folger: En dispersjon ble fremstilt ved å omrbre 1893 gram av

"Solka-Ploc BW 40" i 47,3 liter vann., og 970 cm<3> av et 46 #'s kon-sentrat av akrylbindemiddel (Union Carbide Experimental Latex 3191) uttynnet til 2 eller 3 /»'s konsentrasjon med vann ble tilsatt, omroringen ble fortsatt videre i 10 minutter.

pH-verdien av dispersjonen ble deretter senket ved gradvis tilsetning av HC1 inntil den kom mellom 3,0 og 3,5. Etter 15 minutters videre omrbring var en filtrert prove av suspensjonen klar og indikerte at akrylbindemidlet var helt avsatt på de ekstra korte fibre.

Etter tilsetning av ubetydelige mengder av fuktemiddel og skumnedbrytningsmiddel, var dispersjonen klar for bruk.

De ekstra korte fibre preparert på denne måte er vist skjematisk i tverrsnitt i fig. 6 som viser en fiber 144 med en sen-tral cellulosekjerne 146 og et belegg eller adsorberende lag 148 av polymert bindemiddel.

Konsentrasjonene på 1 til 4 $ av ekstra korte fibre i vann kan bringes til å overstrømme det fibrose flor. Konsentrasjonen skal ikke overskride 5 i° fordi viskositeten av suspensjonen da blir utillatelig hoy. I motsetning er konsentrasjonen av malte og hydrerte papirfremstillingsfibre i området fra 0,1 i ned til 0,01 f> i konvensjonelle teknikker for kombinering av papirf remstil-lingsf ibre med tekstil-lengdefibre. Generelt trenger vevnader fremstilt ved prosessen ifolge foreliggende oppfinnelse mindre enn 5 i av vannforbruket og den tilhbrende behandlingsapparatur som er

nbdvendig for vevnader av lignende vekt og hvor disse konvensjonelle:

teknikker blir brukt.

En bred varietet av polare polymere bindemidler kan av-settes på de ekstra korte fibre, og akryl- og vinyldispersjoner er passende eksempler. Mengden av avsatt bindemiddel kan variere fra 5 til 100 vektprosent av de ekstra korte fdbre.

Eksempel 4

Ved å benytte den prosedyre som er omtalt i det foregående ble en lagerbeholdning på 315,5 liter suspensjon av bindemiddelbe-

lagt ekstra korte fibre lagt på et kardet flor av 50 % 1,5 denier - 50 i 3 denier rayon fibre som veide 29,9 gram pr. m 2. Etter torking veide det belagte floret 67 g/m 2 og bestod av 29,9 gram tekstil-lengdef ibre, 26,3 gram ekstra korte fibre og.10,8 gram akrylbinde-.middel, idet bindemidlet var hovedsakelig begrenset til belegget på de ekstra korte fibre. Floret av tekstil-lengdefibre ble klebet til det enhetlige belegg av ekstra korte fibre, men ble ikke bundet

innvendig, og ble mykt og luftig. Det ble gitt substans og helhet

ved en separat linje-bindeoperasjon med et forskjellig og sterkere akrylbindemiddel. Dette materiale ble deretter sammenlignet med et materiale som var fremstilt i samsvar med eksempel 2, men som veide 74,2 g/m<2>.

Strekkstyrke, rivestyrke, og forlengelse til begge mater-ialene, var i gjennomsnittlig sammenlignbare og produktene var til-fredsstillende til bruk som ikke-vevede bekledningsplagg for engangs-bruk med hensyn til fall og grep. Opasiteten av produktet i eksem-

pel 4 var 0,75 til 0,80, en avgjort forbedring i forhold til eksem-

pel 2 som hadde en opasitet på 0,65 til 0,72, idet begge målinger ble foretatt på det ovennevnte Bausch og Lomb opasimeter.

Gnidningsmotstanden til produktet ifolge eksempel 4 ble

meget bedre enn for eksempel 2.

Provene ble utfort idet det ble benyttet en modifikasjon av Standard Crocmeter Tester, AATCC 8-1961 (AATCC Technical Manual, 1967, Howes Publishing Company, New York, bind 43, side B-71).

Por utførelse av prøven, ble en vevnadbelagt og vektbe-lastet plastfot skrubbet frem og tilbake over et horisontalt mon-tert prøveeksemplar. Por å øke den gnidende virkning, ble plast-foten med 1,59 cm diameter til den normale prøver erstattet med en fot med 3,81 cm diameter som ble belagt med en polyvinylacetat-belagt nylonstrie, J.P. Stevens style S/28018/1-100/101.

En slik gnidningsprøve, viste eksempel 2 en overflateødé-leggelse og atskillelse av det kortfibrede belegg fra bæreren etter 20 perioder. Eksempel 4 greide 100 perioder uten tegn på sammen-brudd eller delaminering.

Ved en lignende prøve med et kommersielt tilgjengelig ikke-vevet stoff, omfattende en strie adhesivt laminert til et kreppet silkepapir, brøt denne sammen etter 25 perioder.

Eksempel 5

Eksempel 4 ble gjentatt idet det istedet for den kardede pels av rayonfibre ble nyttet et stoff av kontinuerlige polypropylenfilamenter, i hvilken mangfoldige filamenter ble bundet til hverandre ved deres skjæringspunkter. Stoffet var av den type som selges under varemerket "WEBSPUN" av Chevron Chemical Company. Bindemidlet tilført de ekstra korte fibre og fremgangsmåten for påfør-ing var den samme som i eksempel 4. Påføring av en avsetning av de ekstra korte fibre på floret av polypropylenfilamenter resulterte i en økning i vekt fra en opprinnelig vekt på 16,8 g/m til en endelig tørrvekt på 40,7 g/m . Det to-lagede produkt ble deretter snudd og en avsetning av bindemiddelbelagte ekstra korte fibre ble tilført den andre side av floret. Etter tørking veide produktet 64,5 g/m 2, (26 % kontinuerlig filament polypropylen, 74 % binde-middelbelagt ekstra korte fibre) og det motstod 100 gnidningsperi-oder uten sammenbrytning eller delaminering.

Når floret på hvilket de ekstra korte fibre belagt med et polymert bindemiddel, er tilført, består av tekstil-lengdefibre som har en lengde på 2,54 til 10,16 cm og som har liten eller ingen sammenbinding, er det nødvendig å underkaste floret en etterbindingsbehandling etter'påføring av de ekstra korte fibre. Når imidlertid floret består av kontinuerlige filamenter som allerede er blitt sammenbundet med noen av deres skjæringspunkter, er det ikke nød-vendig med noen etterbindingsbehandling.

Som nevnt ,ovenfor, har fremgangsmåten som eksemplisifisert i eksempel 4, den fordel at den tillater bruk av forskjellige bindemidler for sammenbinding av de to typer av fibre. Ettersom det tekstil-lengdef ibrbse flor er bundet i en atskilt operasjon, kan dets mykhet og estetiske tiltrekning bli videre forsterket ved å fordele det valgte bindemiddel ujevnt utover floret, f.eks. i et sett av atskilte linjer som forlbper på tvers av floret. Alternativt kan tekstil-lengdefibrene bindes ved hjelp av "punktbinding" eller ved hjelp av et sett brukne, tverrgående eller skråttgående linjer,

ha et helt rombeformet trykkmbnster, eller ved hjelp av hvilke som helst andre bnskede monstre med diskontinuerlig binding. Både bindemidlet som er forbundet med de ekstra korte fibre og bindemidlet som er forbundet med tekstil-lengdefibrene kan bære en farge eller et pigment for å danne monstre som er forskjellige på pro-duktets to flater. Hjelpemidler for sluttbehandling, såsom flamme-forsinkere og lignende, kan også inkorporeres i et bindemiddel og ikke i det andre. Plammeforsinkere har ofte en forstivende virkning på vevnader og ved å begrense flammeforsinkningsmidlet til det bindemiddel som er avsatt på de ekstra korte fibre, er det mulig å frembringe et opakt, gnidningsmotstandsdyktig og flammeforsinkende ytre lag av ekstra korte fibre og et blott og fleksibelt indre lag av

.tekstil-lengdefibre.

Det er også mulig å blande porsjoner av ekstra korte fibre som er blitt belagt med forskjellige bindemidler, eller å tilsette ytterligere ekstra korte fibre til en dispersjon av belagte ekstra korte fibre for å oppnå en blandet dispersjon av belagte og ikke belagte fibre. Alternativt etter avsetning av et bindemiddel på de ekstra korte fibre, kan et ikke-avsettende polymert bindemiddel til-settes den klare vandige fase for å tjene som et sammenbindingsmid-del for tekstil-lengdefibrene, slik at begge setts fibre kan sammen-bindes ved en eneste behandling av floret.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for å gjøre en porøs bane eller flor, fremstilt etter tørrmetoden, av hovedsakelig ubundne, uspunnede og ikke-vevede tekstil-lengde eller kontinuerlige fibre, tilstrekkelig ugjennomskinnelig for bruk ved fremstilling av klær, ved våt-avsetning av fibre og bindemiddel på floret, fjernelse av overflødig væske fra og tørking av floret for å fullføre bindingen av konstituensfibrene ved hjelp av bindemiddelet, karakterisert ved at våtavsetningen omfatter oversvømming av floret med en vanndig dispersjon av et polymert bindemiddel og hovedsakelig ikke-hydrerte, ultrakorte cellulosefibre som har en lengde mellom 50 og 300 mikron for å bringe de ultrakorte fibre til å dekke overflaten og også trenge delvis inn i floret med fibrene anordnet hovedsakelig parallelt med og sterkere konsentrert nær florets overflate enn inne i floret.