NO129621B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til fremstilling av dehydreringsåpning i flerplatede glassenheter.

Denne oppfinnelse vedrører helt av

glass bestående flerplatede glassenheter og

mere spesielt en fremgangsmåte og et apparat til å danne et dehydrerings- eller

ventilasjonshull i slike enheter.

Flerplatede glassenheter omfatter van-ligvis to eller flere glassplater som med

mellomliggende rom er forseglet rundt hele

kantpartiene for å skaffe et hermetisk lukket dødluftrom mellom samme. Hovedsakelig på grunn av deres isolerende og kon-densasjonshindrende egenskaper er slike

enheter verdifulle i bygningsindustrien som

vinduer i bygninger, utstillingskasser, kjø-retøyer, kjøleskap og lignende.

For å skaffe en flerplatet glassenhet

med både varmeisolerende og kondensa-sjonshindrende egenskaper er det nødven-dig at fuktig luft eller endog luft med normalt fuktighetsinnhold fjernes fra rommet mellom glassplatene som danner enheten. Dette kan gjøres ved delvis evakue-ring eller ved å erstatte den fuktige luft

med tørr luft eller gass som er best egnet

for de forhold som enheten blir utsatt for.

For å gjøre dette mulig etter at platene er

blitt forenet ved deres omkretskanter for

å lukke rommet må der skaffes adgang til

enhetens lukkede rom. Likeledes må etter

at rommet er riktig dehydrert adgangen

tettes permanent for å lukke rommet hermetisk.

Det er tidligere kjent å fremstille et

med en innsats utstyrt dehydreringshull

i en flerplatet glassenhet hvor to harde

glassplater understøttes side mot side i

noen avstand fra hinannen i vertikal stil-

ling og de atskilte kantpartier av platene opphetes inntil de er bøyelige.

Fremgangsmåten utmerker seg hovedsakelig ved at en hul innsatsdel anbringes mellom de opphetede kantpartier, hvoretter disse progressivt bringes i anlegg mot hinannen for å smeltes sammen og danne en kantvegg og samtidig å feste innsatsdelen tett i den nevnte kant.

Glassplatene beveges hensiktsmessig etter en bestemt bane og den hule innsats anbringes mellom de ytre kantpartier av platene og beveges etter denne bane med hovedsakelig samme hastighet som glassplatene, men disses kantpartier opphetes progressivt og smeltes progressivt til hinannen, så at innsatsen festes og forsegles på sin plass under glassplatenes bevegelse langs den nevnte bane.

Den hule innsats gis en liten bevegelse på tvers av kantveggen under innsmeltningen i denne.

Hertil kan anvendes et apparat med en transportør som er avpasset til å bevirke relativ bevegelse mellom glassplatene og heteanordningene og den kantformede anordning under smeltningen av platenes kantpartier sammen og rundt innsatsdelen, idet transportøren har to drivanord-ninger, hvorav den ene påvirker en bryter for å starte en anordning til å plasere en hul innsatsdel mellom de opphetede plate-kanter, og den annen påvirker en bryter som tjener til å bringe plaseringsanordnin-gen til å returnere til en stilling for å mot-ta en annen hul innsatsdel.

Ved å anbringe innsatsen i kantveggen oppnås at den vil bli usynlig når enheten er montert i bærerammen, mens den derimot anbrakt i sideflaten vil være lett synlig og ikke bare skjemme utseendet, men også vanskeliggjøre salget av enhetene.

Videre vil sinnsatsdelen og dens tet-ningsanordning være utsatt for atmosfæ-rens virkninger og samtidig stå i fare for å bli beskadiget under gjentatte rengjø-ringer av vinduet.

Det er videre fordelaktig å feste den hule innsatsdel i enhetens kantvegg samtidig med sammensmeltningen av platens kantpartier istedenfor at der brukes tid og arbeide med å skaffe en åpning i den ene glassplate før platene smeltes sammen, og deretter feste innsatsen i åpningen ved en videre særskilt operasjon etter sam-mensmeltningsoperasj onen.

En annen fordel er at der oppnås en tettere og mer permanent lufttett forbindelse mellom innsatsen og glasset enn det ellers ville være mulig. På den annen side må der gås frem med stor forsiktighet under dannelsen av en åpning eller et hull i en hard glassplate, da der finnes en av-gjort tendens til dannelse av sprekker, splinter eller lignende i glasset rundt åpningen, hvilket er uheldig ikke bare for utseendet, men for forbindelsens tetthet.

På tegningen er fig. 1 et perspektivriss av den flerplatede glassenhet med et dehydreringshull ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et planriss av apparatet for fremstilling av glassenheter og viser transportanord-ningen i forhold til smeltebrennerne og den hulldannende anordning, fig. 3 er et snitt etter linjen 3—3 i fig. 2, fig. 4 er en del av et planriss av et formeverktøy og en hulldannende anordning, fig. 5 er et snitt etter linjen 5—5 i fig. 4, fig. 6 er et snitt etter linjen 6—6 i fig. 4, fig. 7 er et snitt etter linjen 7—7 i fig. 4, fig. 8 er et snitt etter linjen 8—8 i fig. 4, fig. 9 er en del av et planriss av en anordning til å holde en innsatsdel for dehydreringshullet, fig. 10 er et sideriss delvis i snitt etter linjen 10—10 i fig. 9, fig. 11 er et tverrsnitt av omkretskantene av to glassplater, fig. 12 er et snitt av den forseglede kantvegg av en glassenhet, fig. 13 er et snitt av en glassenhet med et dehydreringshull fremstilt ifølge oppfinnelsen, fig. 14 er en elektrisk kontrollstrømkrets til bruk ved oppfinnelsen og fig. 15 er et snitt av en endret form for innsatsdelen anbragt i kantveggen av glassenheten.

På tegningene vises i fig. 1 en helt av glass bestående enhet 20 fremstilt ifølge oppfinnelsen og omfattende to eller flere

glassplater 21 og 22 som holdes atskilt fra

hverandre ved en sammensmeltet kantvegg 23 som omslutter et rom 24 mellom platene. Dehydrerings- eller ventilasjonshull i overensstemmelse med oppfinnelsen

er anordnet i det minste i et av kantvegg-partiene 23 som vist ved 25.

Ifølge oppfinnelsen innsettes en hul hylseformet del mellom de atskilte kantpartier av to glassplater og kantpartiene smeltes deretter sammen rundt hylsen for

å skaffe et dehydreringshull i den forseglede kantvegg.

Som best vil sees i fig. 2 og 3 innbefatter et apparat 26, for fremstilling av en glassenhet ifølge oppfinnelsen en tunnel-formet ovn 27, anordninger 28 til å under-støtte atskilte glassplater i ovnen og en

transportanordning 29 som er montert

utenfor ovnen for å føre de platebærende anordninger 28 gjennom samme.

Ovnen 27 omfatter en nedre vegg 30, to sidevegger 31 og 32 og en øvre vegg eller tak 33 som alle er dannet av ildfast stein eller annet varmemotstandsdyktig materi-ale. Den nedre vegg 36 understøttes av langsgående bjelker 34 som hviler på vertikale støtter eller ben 35. Som en illustra-sjon er det vist at varme tilføres ovnen 27 ved glødetråder 36 som er festet til side-veggene 31 og 32, men som det vil for-ståes kan en hvilken som helst kjent var-mekilde benyttes for dette øyemed. For å muliggjøre platebæredelenes 28 føring inne i ovnen ved transportøren utenfor ovnen, er der i sideveggen 32 anordnet en sliss som strekker seg i ovnens lengderetning. I ovnen er anordnet et antall forseglings-arealer eller — steder, av hvilke et er be-tegnet A gjennom hvilket platene 21 og 22 passerer under forseglingsprosessen.

Når platebæreren 28 og platene 21 og 22 føres gjennom forseglingsarealet A un-derstøttet de og bæres av transportøren 29 som innbefatter en skinnebæreramme 38 og en vogn 39 avpasset til å føres langs skinner 40 som bæres av rammen 38.

Vognen 39 som er avpasset til å bære platene 21 og 22 gjennom ovnen 27 innbefatter en praktisk talt rektangulær underdel utsyrt med et antall sporskiver 41 hvis spor er formet etter krumningen av skin-nens 40 for å styre vognen når den fører platene gjennom ovnen. Aksler 42 hvorpå skivene 41 er festet er dreibare i lagre (ikke vist) på undersiden av vognens underdel.

Bæredelen 28 for glassplatene omfatter to sugehoder 43 og 44 til å holde platene 21 og 22 i en vertikal og innbyrdes atskilt stilling når platene føres gjennom ovnen og forseglingsarealet A. Sugehodet 43 er anordnet på enden av en kort aksel 45 som er dreibart lagret med sin annen ende i et lager 46 på en tverrarm 47 som ved bærelagre 48 er festet til transportø-ren 29 ved hjelp av til denne festede aksler 49. Sugehodet 44 er anbragt på den ene ende av en forholdsvis lang aksel 50 og en atskilt fra hodet 43 en avstand sva-rende til tykkelsen av glassenheten som skal fremstilles. Akslen 50 er dreibart lagret i egnede lagre (ikke vist) og dreies ved et ikke vist håndtak etter at hvert kantpar er blitt sveiset sammen for å bringe et uforseglet kantpar i forseglingsstilling.

Som vist i fig. 3 er hvert av sugehodene 43 og 44 utstyrt med sugekopper 51 ved hjelp av hvilke glassplatene kan holdes fast mot forsiden av de respektive hoder. I hvert av hodenes forsider er anordnet spor 52 for å forbinde sugekoppene 51 med en ikke vist sentral åpning i anordnet i den korte aksel 45 og den lange aksel 50 med en rørforbindelse 53 til en egnet suge-pumpe.

Forseglingsstasjon A omfatter en smeltebrenner 55 en anordning 56 til å frembringe dehydreringshulll, et forme-verktøy 57 og en poleringsbrenner 58 som alle er montert på en rammeformet bæredei 59 som raker inn i ovnen 27.

Smeltebrenneren 55 omfatter 2 rekker av munnstykker 60 montert til å rette flammer på 'kantpartiene av glassplatene når de føres forbi ved transportøren 29 og på den måte heve deres temperatur tilstrekkelig høyt til å frembringe en bøyelig tilstand i samme.

Etter at platenes 21, 22 kantpartier er blitt opphetet til en bøyelig tilstand av flammene fra munnstykkene 60, føres platene i kontakt med formeverktøyet 57 som omfatter to horisontalt monterte forme-hjul 61 som drives ved friksjonsinngrep med platene. Hvert av disse hjul 61 har for-trinnsvis et nedre sylindrisk parti 62 (fig. 5) med jevn omkrets mens det øvre parti avtar i diameter for å danne et konkavt parti 63. Når et par bløtgjorte glassplate-kanter føres mellom formeverktøyet 57 vil de av det konkave partis 63 overflate bøyes innad til et punkt hvor kantene smeltes sammen og danner kantveggen 23.

Mens kantene av glassplatene smeltes sammen ved formeverktøyet 57 plaserer ifølge oppfinnelsen anordningen 56 en hul innsattsdel 64 mellom kantpartiene som er under sammensmeltning og holder denne innsattsdel i stilling inntil glasskantene er formet rundt den tilstrekkelig til å holde den i et tett lukkende forhold. En mere fullstendig omtale av konstruksjo-nen av innsattsdelen 64 og virkemåten av innføringsanordningen 56 skal gis nedenfor.

Som angitt ovenfor frembringes dehydreringshullet ifølge oppfinnelsen ved inn-settelsen av en hylse eller hul innsattsdel 64 mellom de opphetede kantpartier av glassplatene 21, 22 mens de dannes av formeverktøyet 57. Når glasskantene er formet rundt innsatsen 64 vil dennes hull 25 tilveiebringe nødvendig adgang til rommet mellom platene.

En foretrukket form for innsattsdelen 64 (fig 13) er en sylinder som når den er

anbragt i den forseglede kant 23 av en glassenhet har sin indre åpning forløpende fra rommet mellom platene og til enhetens ytterside og er plasert med sin akse parallelt platenes plane overflater og i rett vinkel med den forseglede kant. Ved hjelp av dette hull kan enhetens indre dehydreres eller fylles med en inert gass hvoretter innsatsen tettes fortrinsvis ved å anbringe en dråpe smeltet loddemetall i hullets ytre ende.

En endret form for en innsatsdel er vist ved 65 i fig. 15 og har et flenset parti 66 som når delen er riktig anbragt i glassen-hetens kantvegg 23 ligger i plan med den ytre overflate av kantveggen. Det er selv-følgelig mange andre anvendelige former for innsattsdelen men de to ovenfor be-skrevne er funnet å være de mest tilfredsstillende.

Enskjønt ventilasjonsinnsatser muli-gens kan fremstilles av et flertall forskjellige metaller, legeringer eller keramiske materialer har de mest tilfredsstillende re-sultater vært oppnådd med en sylindrisk hylse fremstilt av en legering av nikkel, kobolt og jern.

I fig. 4—8 er illustrert detaljene av en forseglingsstasjon A innbefattende anordningen 56 til fremstilling av dehydreringshullet ifølge oppfinnelsen. Denne anordning omfatter en tilmatningsanordning 67 for innsatser og en innsetningsanord-ning 68. Funksjonen av førstnevnte er å

skaffe en kontinuerlig tilførsel av innsatser i stilling til å bli anbragt i kanten av

en glassenhet mens funksjonen av sist-nevnte er å innsette innsatsene i et riktig tidsinnstilt forhold til smeltningen av pla-te kantene.

Tilmatningen 67 av innsatsdeler omfatter en hoveddel 69 hvorpå er montert et forrådsrør 70 hvori et antall sylindriske ringer holdes i en fast stilling i rekke mot hverandre og en fram- og tilbakegående bevegelsesmekanisme 71. Som det best vil sees i fig. 6 og 7 er forråds-hylsen eller

-røret 70 en langstrakt, hul konstruksjon tilpasset slik at den kan oppta et antall sylindriske innsatsdeler 64 plasert i en rekke i det sentrale rom 72 med innsatsenes åpning praktisk talt i rett vinkel med forrådsrørets lengderetning. En belast-ningsfjær 73 tilfører trykk på rekken av innsatser og driver dem mot rørets åpne eller matningsende 74. To fjær klemmer 75 festet til rørets vertikale sider ved nagler 76 (fig 9) ligger an mot og holder den innsats som er presset ut av rørets åpne ende 74 av fjæren 73. Denne virkning av fjæren og klemmene skaffer en kontinuerlig til-førsel av disse innsatser i stilling for inn-føring. Når således, som vist i fig. 4 og 8 den ytre innsats trekkes løs eller fjernes vil kraften av fjæren 73 føre den neste innsats i rekken fra enden av forrådsrøret 70 inn mellom klemmene 75 og i ladningsstil-ling før den føres inn i den neste glassenhet.

Forrådsrøret 70 er festet til delen 69 som er slik avpasset at den kan beveges fram og tilbake henimot og bort fra banen for de framadbevegede glassplater slik at en innsats 64 kan bli plasert på en inn-føringstapp 77 og derpå føres forrådsrøret 70 og hoveddelen 69 vekk for å hindre inn-grep med glassplatene når de føres gjennom forseglingsstasjonen (se spesielt fig. 4, 6 og 7). Hoveddelen 69 er utstyrt med en lengdesliss 78 anbragt i en liten vinkel med forrådsrøret 70 slik at når slissen opptar en svingetapp 79, som er festet til bære-delene 80, vil hoveddelen 69 også føres noe nedad når den føres henimot glassplatenes bane og noe oppad når den føres bort fra samme. Ved siden av slissen 78 er der anordnet et antall atskilte tapper 81 som stikker ut fra siden av delen 69 og er anordnet i en rekke som er parallell med slissen. Et tannhjul 82 er anordnet til å samvirke med tappene 81 slik at den øn-skede fram- og tilbakegående bevegelse av delen 69 kan frambringes ved dreining av tannhjulet. Således vil, som vist i fig. 6, dreining av tannhjulet 82 i urviserens retning bevirke først en nedadbevegelse av forrådsrøret 70 for å anbringe innsatsen som holdes av fjærklemmene ned på inn-føringstappen 77. Videre dreining av tannhjulet 82 vil bringe det til å samvirke med de andre tapper for å bevirke bevegelse av forrådsrøret og delen 69 bort fra banen for glassplatene og oppad inntil tannhjulet griper sammen med den lengst mot høyre plaserte tapp (fig. 6) ved hvilket tidsrom delen 69 og røret 70 står i sin høyeste og lengst fra glassplatene beliggende stilling. Videre dreining av tannhjulet 82 i samme retning vil føre røret og delen 69 henimot platenes bane inntil den stilling er nådd hvori en innsats igjen holdes like over inn-retningstappen 77 som vist i fig. 6. Innsatsen anbringes på innføringstappen 77 i et tidsinnstilt forhold til smelteoperasjo-nen og vil bli beskrevet i den forbindelse nedenfor.

Tannhjulet 82 er montert på en aksel 83 lagret i bæredelen 84 og har i sin annen ende et tannhjul 85 som drives ved en kjede 86 forbundet med et drivtannhjul 87 på akslen av en drivmotor 88.

Innsatsenes innføringsanordning 68 omfatter en hoveddel 89 som er montert for fram- og tilbakegående bevegelse mellom to plater som passerer gjennom forseglingsstasjonen A og i et plan som er parallelt med platene. Denne bevegelse er slik at innføringstappen eller -fingeren 77, som er festet på den øvre overflate av delen 89, føres mellom formehjulene 61 og holdes i en oppreist stilling praktisk talt parallelt med formehjulenes drivaksler og føres derpå nedad og bort fra formeverk-tøyet 57. Som det vil fremgå av fig. 5 fø-res tappen 77, etter at den er blitt forsynt med en innsats 64 henimot formehjulene 61 i samme retning som bevegelsen av platene og fortsetter denne bevegelse inntil tappen når et punkt tilnærmet på en linje mellom sentrene av formehjulene 61. Ved dette punkt er også innsatsen fullstendig innleiret i og festet mellom de bøyelige kanter av glassplatene som er blitt formet av verktøyet 57 og mens der ved dette punkt framdeles gis tappen en liten oppad-gående bevegelse for å sikre at innsatsen er blitt innsatt i kantveggen 23. Etter denne oppskyvning føres tappen 77 igjen nedad og bort fra den forseglede kantvegg 23 og etterlater innsatsen fastklemt i stilling.

Ser man på anordningen 68 mere de-taljert vil det bemerkes at delen 89 har en lengdesliss 90 som opptar en dreietapp 91 montert på sidebærevegger 92 for smeltebrenner 55 praktisk talt horisontalt og på tvers av platenes bevegelsesbane. Ved siden av slissen 90 på delen 89 er anordnet en rekke tapplignende framspring 93 anordnet i en praktisk talt horisontal linje og stikkende utad fra delen 89 parallelt med bæredelen 94. Ved enden av den ho-risontale linje av framspring er anbragt et ekstra framspring 95 noe lavere enn de andre i et øyemed som senere skal beskri-ves. Et tannhjul 96 er montert slik at det samvirker med tappene 93 og 95 og dets aksel 97 vil strekke seg utenfor tannhjuls-navet for å gripe inn i en kanal 98 som er anordnet i partiet 89 og fullstendig omslutter framspringene. Når tannhjulet 96 dreies til en begynnelse stillet som vist i fig. 6, i en retning mot urviseren føres delen 89 og innføringstappen 77 som bæres av denne mellom hjulene 61. Når tannhjulet 96 griper den nedre tapp 95 'meddeler det delen 89 og tappen 77 oppadbevegelsen for å sikre innsatsens riktige plasering som foran beskrevet. Når tannhjulet passerer rundt tappen 95 og begynner å bevege seg langs den øvre del av kanalen 98 faller innfø-ringstappen ned i en lavere stilling og videre bevegelse av hjulet 96 fører tappen 77 henimot smeltebrennerne og bort fra formeverktøyet 57.

Det er nødvendig at innføringen av en innsats i en forseglet kant av en glassenhet som beskrevet ovenfor gjøres i et tidsinnstilt forhold til innsatsens anbringelse på tappen 77 og til forseglingen av glasskantene for å hindre gjensidig forstyrrelse av disse forskjellige operasjoner. Hvis således f. eks. tilmatningsanordningen 67 for innsatsen gjenstår i avleveringsstilling vil den hindre glassplatenes føring mellom formehjulene 61. For derfor å unngå for-styrrelser av denne art er en riktig rekke-følge av de forskjellige operasjoner til-veiebragt ved et sperrende elektrisk for-delingsnett hvis diagram er vist i fig. 14. Forutsatt at en innsats er blitt anbragt på innføringstappen 77 og transportøren 29, som bærer to glassplater som skal forsegles, beveger seg langs sin bane, inn-ledes innføringsoperasjonen ved kammen 99 (fig. 2) som påvirker bryteren 100 montert ved transportørskinnene 40. Når bryteren 100 lukkes tilveiebringes en strøm-krets fra den ene side av kraftledningen 101 bryter 100 (lukket) bryter 102, ledning 103, bryter 104, ledning 105, relébryter 106 (lukket) ledning 107 og motor 108, idet den annen side av motoren er direkte forbundet med den annen side av kraftledningen 109. Dreining av motoren 108 dreier kammen 110 som lukker bryteren 111 for å skaffe en strømkrets fra ledning 101, ledning 112, bryter 111 (nu lukket), ledning 113 og energiserer releet 114 hvis annen side er forbundet direkte med ledningen 109. Energiseringen av releet 114 lukker relébryteren 115 for å skaffe en strøm-krets fra ledning 101 gjennom bryteren 115 (nu lukket) ledning 107 og motor 108 for å holde den løpende.

Som vist i fig. 7 driver motoren 108 gjennom akslen 116, kjeden 117, kjedehjul 118, (fig. 8) montert på akslen 97, tannhjulet 96 i en retning mot urviseren sett i fig. 5 for å føre innsatsen langs den be-skrevne bane og føre den inn mellom pla-tekantene. Tannhjulet 96 er utstyrt med et riktig antall tenner slik at en omdreining av tannhjulet vil bringe det til å van-dre gjennom hele kanalen 98 hvilket fø-rer innføringstappen 77 fra en stilling som vist i fig. 5 opp mellom formehjulene 61, derpå nedad og henimot smeltebrenneren og deretter tilbake til stillingen i fig. 5. Når således motoren 108 har utført en fullstendig omdreining bringer kammen 110 kontakten 104 til normalt lukket stilling og bryteren 111 til en normalt åpen stilling. Åpningen av bryteren 111 frigir releet 114 som åpner kontakten 115 og strømkretsen til motoren 108. Da videre platevognen har passert lengre langs sin bevegelsesbane har kammen 99 utløst bryteren 100 slik at motoren 108 ikke kan energiseres slik som den opprinnelig var.

Ved dette punkt er glassplatene delvis smeltet og en innsats er ført inn i kantveggen. Når transportøren 29 har kommet til et punkt hvor glassplatene forlater forseglingsstasjonen påvirker kammen 119 (fig. 2) bryteren 120 som starter anbrin-gelsen av en annen innsats på innførings-tappen 77. Ved begynnelsen av denne lad-nings- eller anbringelsesoperasjon er lad-ningsanordningens «hvilestilling» den som er vist i fig. 7 og denne vedlikeholdes gjennom hele forseglings- og innføringsopera-sj onene.

Lukning av bryteren 120 tilveiebringer en strømkrets fra ledning 101, bryteren 120 (lukket), ledningen 121, bryteren 122 (lukket) ledning 123, bryter 124, relébryter 125 (lukket) til en side av motoren 88 hvis annen side er forbundet direkte med den annen ledning 109. Ved energisering av motoren 88 dreies kammen 126 som lukker bryteren 127 for å opprette en strøm-krets fra ledning 101, bryter 127 (nu lukket) for å energisere relé 128 hvis annen side er forbundet direkte med ledningen 109. Energisert relé 128 lukker bryter 129 for å opprette en holdestrømkrets fra ledning 101 til motoren 88 da strømkretsen gjennom bryter 120 er av kort varighet på grunn av kammens 119 momentvirkning på bryteren.

Motoren 88 vil fortsette å rotere inntil den har fullført en fullstendig omdreining da kammen 126 vil gå tilbake til «hvilestilling», åpne kontakten 127 avener-gisere reléet 128 som åpner kontakten 129 og bryter strømkretsen til motoren 88. Som ved innsetningsprosessen, tilveiebringer en omdreining av drivmotoren 88 et fullstendig kretsløp for innsatsladningen, fra en stilling som vist i fig. 7 til å anbringe en innsats på innføringstappen 77 og deretter å føre ladningsanordningen 67 tilbake til en

stilling som vist i fig. 7. Ved dette sted

lades igjen tappen 77 med en innsats 64

og avventer et annet par av glassplater for

innføring som foran beskrevet.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av

et med en innsats utstyrt dehydreringshull i en flerplatet glassenhet hvor to harde glassplater understøttes side mot side i noen avstand fra hinannen i vertikal stilling og platenes kantpartier opphetes inntil de er bøyelige, karakterisert ved at en hul innsatsdel anbringes mellom de opphetede kantpartier, hvoretter disse progressivt bringes i anlegg 'mot hinannen for å smelte dem sammen og danne en kantvegg og samtidig å feste innsatsdelen tett i den nevnte kant.

2. Fremgangsmåte til å fremstille flerplatede glassenheter ifølge påstand 1, karakterisert ved at glassplatene beveges etter en bestemt bane, og den hule innsats anbringes mellom de ytre kantpartier av platene og beveges etter denne bane med hovedsakelig samme hastighet som glassplatene, mens disses kantpartier opp hetes progressivt og smeltes progressivt til hinannen, så at innsatsen festes og forsegles på sin plass under glassplatenes bevegelse langs den nevnte bane.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at innsatsdelen gis en liten bevegelse på tvers av kantveggen under innsmeltningen i denne.

4. Apparat til utførelse av fremgangsmåten ifølge påstand 1, hvor en transpor-tør er avpasset til å bevirke relativ bevegelse mellom glassplatene og heteanordningene og den kantformede anordning under smeltningen av platenes kantpartier sammen og rundt innsatsdelen, karakterisert ved at transportøren har to drivanord-ninger, hvorav den ene påvirker en bryter for å starte en anordning til å plasere en hul innsatsdel mellom de opphetede pla-tekanter, og den annen påvirker en bryter som tj ener til å bringe plaseringsanordnin-gen til å returnere til en stilling for å mot-ta en annen hul ansatsdel.