NO129305B - - Google Patents

Description

Baneovergang som flukter med kryssende skinner.

Oppfinnelsen vedrorer en baneovergang i skinnens plan med på begge sider av skinnene anordnete plater som rager fritt over den ovre del av skinnegangen, og som er lagret mellom festeinnretninger for skinnene ved hjelp av formlegemer som omfatter fremspring på platene og stotter seg mot skinnens sideprofil.

Baneoverganger som flukter med kryssende skinner er f.eks. kjent fra US patent 1 703 686. Ved en slik baneovergang er det anordnet flere ved siden av hverandre beliggende inner- og ytterplater, som består av stopeJern. På de sider som vender mot skinnene er innerplatene profilert slik at de dels omfatter en fotlignende del, med hvilken de via et forste formlegeme stotter seg mot skinnefoten, og dels har en uttagning som forloper parallelt med skinnene. Mellom skinnenes sideprofil og uttag-ningen er det anordnet to innbyrdes forkilte kileaktige formstykker, som holder innerplaten. De ytre plater består likele-des av stbpejern og er profilert slik på de sider som vender mot skinnene at de kan anordnes mot skinnenes sideprofiler og fortrinnsvis spennes fast mot skinnene. Eie sider som vender bort fra skinnene er lagret på sviller og sikret mot forskyv-ning.

Utformningen av de indre og ytre plater som stopejernstykker, noe som delvis er betinget av den kompliserte profilering av de sider som vender mot skinnene, betyr en så sterk fordyrelse av baneovergangene at anordningen blir uokonomisk for vanlige baneoverganger.Dessuten er det forholdsvis komplisert å fremstil-le slike baneoverganger, idet det krever adskillig dyktighet å fore på plass og kile fast de kileaktige formstykkene i den trange åpning mellom skinnen og innerplaten. Dessuten kan det lett forekomme at de kileaktige formstykkene blir trukket ujevnt til begge sider, slik at de indre platene: blir forskjøvet til den ene siden. Dette kan på den annen side medfbre en så sterk forstorrelse av spalten mellom den indre plate og skinnen at både kjoretoyene som krysser skinnene og selve skinnene utsettes for stotbelastning. Forkilingen av de kileaktige formstykker kan også lett medfore en sporutvidelse, især hvis formstykkene ekspanderer under påvirkning av værforholdene.

Dessuten leder ytterplatenes lagring på svillene trafikkbetinge-de stot direkte på svillene, slik at disse utsettes for en kons-tant atypisk belastning som lett kan fore til at festene mellom sville og skinne lbsner. På grunn av den spesielle tilpasning til skinnens sideprofil er de ytre plater dessuten bare anvende-lige for et bestemt skinneprofil, slik at det må benyttes ulike ytterplater for forskjellige skinneprofiler.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å unngå de ovennevnte ulemper og tilveiebringe en baneovergang med fluktende, kryssende skinner, som kan monteres på en enkel, hurtig og noy-aktig måte, samtidig som den sikrer maksimal skånsomhet for skinnefestene og underlaget og på en enkel måte kan tilpasses til forskjellige skinneprofiler. Dette oppnås ved den innled-ningsvis nevnte baneovergang i skinnenes plan ifolge oppfinnelsen ved at det på skinnenes sideprofiler er anordnet formlegemer i ett stykke, som kommer til anlegg mot skinnens basis og samtidig mot skinnens hode og er forsynt med en sporlignende uttagning, hvori fremspring er lagret.

Med en baneovergang i skinnenes plan ifolge oppfinnelsen oppnås en rekke avgjbrende fordeler.

Ved anordningen av formlegemer som i tverrsnitt består av ett stykke og somtidig er i anlegg mot skinnens fot og skinnehodet og har en sporlignende uttagning for samvirke med platefrem-springene, unngås enhver forkiling mellom skinnen og platene. Det vil således ikke utoves noen kraft på skinnene som påvirker skinnesporet som folge av inner-hhv. ytterplatenes anordning og bef estigelse.

Platene vil etter utlegning sitte nbyaktig på millimeteren på fastsatt sted på formlegemene uten omstendelig manipulering av kiler og oppretting av platene. Spalten mellom platene og skinnene kan nå gjbres ytterst liten, idet man unngår unøyaktigheter ved utlegningen og innfbringen av ekstra kiler, dvs. innfbring og befestigelse av kiler ifolge ovennevnte kjente baneovergang. Stbtbelastningene på skinnene og skinnefestene på den ene side og de passerende kjbretbyer på den annen side reduseres til et minimum. Dette influerer såvel på skinnegangens og baneovergan-gens levetid som på de passerende kjbretbyers kjbrekomfort.

Da en forkiling av innerplaten med skinnene ikke er nbdvendig

og platenes avstbtning mot formlegemene tillater en viss klaring, kunne formlegemene for så vidt uten videre fremstilles av tre, idet formforandringer i treverket som folge av værpåvirkning i dette tilfelle ikke ville få uheldige folger for platenes anordning pg befestigelse mot skinnene. Det har imidlertid vist seg at treverk som regel ikke holder stand mot de opptredende tra-fikk- og skinnebelastninger. Da det ikke må tas hensyn til en befestigelse av kiler og bestemte friksjonsverdier mellom kile-flater, er valget av materiale for formlegemene ikke begrenset

av slike hensyn. Således kan formlegemene fortrinnsvis fremstilles av kunststoff, f.eks. Neopren® som" har vist seg særlig guns-tig for dette formål. Formlegemenes materiale kan velges med henblikk på de beste egenskaper hva angår1 styrke og motstands-dyktighet mot klimatiske påvirkninger samt de gunstigste produk-sjonsegenskapene .

Utformningen av de formlegemer som benyttes ifolge oppfinnelsen muliggjor en særdeles enkel, hurtig og nbyaktig utlegning av platene når baneovergangen skal monteres., Formlegemer som er tilpasset skinnenes sideprofil, legges bare inntil skinneprofi-let, hvorpå platene skyves på plass. Til utlegningen kreves hverken komplisert verktoy eller andre hjelpemidler eller fag-lært arbeidskraft. Trafikkbruddet er således begrenset til^ et minimum ved montering av en baneovergang,,

Da platene bare er avstottet via fremspring som griper inn i ut-tagningene i formlegemene, kan man unnvære en komplisert form-givning av de platesider som vender mot skinnene. Det er således heller ikke nodvendig å utfore platene som kostbare stbpestykker, men de kan bestå av enkle, rimelige materialer, spesielt av betong, som har god motstandsstyrke mot belastningene, men vanske-lig lar seg forme ti1 kompliserte, sterkt belastbare profiler. Anordningen av formlegemene gjor det også mulig å bruke samme ytterplater for forskjellige skinneprofiler og samme innerplater, forutsatt at sporbredden er den samme. Til utlegning kreves da bare tilsvarende utformede formlegemer. IDette forer til ytterli-gere rasjonalisering og således rimeligere fremstilling av baneovergangene enn tilfellet var ved de kjente typer.

Med en baneovergang ifolge oppfinnelsen oppnås også en maksimalt skånsom behandling av festene mellom skinnene og svillene og fundamentet for skinnegangen. Hverken innerplatene eller ytter-platene ligger direkte på svillene eller fundamentet. Trafikkbelastningen overfores ikke lenger direkte til svillene eller fundamentet, men ledes inn i skinnene og gir således samme slags belastning som et passerende tliUUMftjoretby ville fremkalle. Trafikkbelastningen omformes således til en belastningsform som er typisk for skinnene og fordeles av skinnene over et storre område av skinnegangens fundament. Derved skånes skinnefestene og fundamentet. Da det heller ikke må anbringes utligningssjikt av smågrus e.l. på fundamentet, vil skinnegangens overside i baneovergangsområdet forbli som ved den åpne skinnegangen, dvs. ytre påvirkninger som varme, kulde, sne> regn kan også i baneovergangsområdet opptas som ved den åpne skinnegangen.

En annen, vesentlig fordel ved baneovergangen ifolge oppfinnelsen sammenlignet med den ovenfor omtalte kjente baneovergang, består også i at den ikke bare kan monteres ytterst lett og hurtig, men like lett og hurtig kan demonteres, hvis strekningen må frigjores for reparasjonsarbeider. Da.platene til enhver tid bare må loftes fra formlegemene og de sistnevnte deretter kan tas ut fra skinnenes sideprofil uten noen hjelpemidler, vil de-lene ikke ta noen som helst skade ved demonteringen. De kan uten videre tas i bruk på nytt.

Baneovergangen i skinnenes plan ifolge oppfinnelsen er således ikke bare okonomisk i produksjon og fullt ut på hoyde når det gjelder opptredende belastninger, men har dessuten lengre levetid ved minimalt ettersyn.

I det folgende skal noen utforelseseksempler av baneovergangen ifolge oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser en baneovergang som flukter med kryssende skinner og er tenkt brukt på gater. Baneovergangen er vist i tverrsnitt. Fig. 2 er et tverrsnitt av en baneovergang for jernbanestasjo-ner. Fig. 3 viser anordningen av ytterplaten, ytre formlegeme, skinnen, indre formlegeme og innerplaten i utspilt bilde.

I fig. 1 er det vist en baneovergang som flukter med kryssende skinner. Et skinnepar 1 er ved hjelp av festeorganer 2 anordnet på sviller 3. Svillene hviler i et pukkstensfundament 4. På sidene begrenses skinnegangen av en gate 5.

Baneovergangen omfatter minst en innerplate 6, som er anordnet mellom skinneparets skinner, og minst en ytterplate 7 på hver side av skinneparet. I avhengighet av"baneovergangens storrelse vil det vanligvis være nodvendig å anordne flere indre og ytre plater ved siden av hverandre langs skinnene. Den indre og de ytre plater er på skinnesiden bare lagret på indre og ytre formlegemer 8 og 9, som i sin tur er avstottet mot skinnenes sideprofil er .

Utformningen av plater og formlegemer frongår tydelig av fig. 3. Formlegemene 8 og 9 kan være forskjellige. Det ytre formlegemet kan f.eks. rage opp til samme nivå som skinnehodets lopeflate, mens det indre formlegeme kan rage opp til skinnehodet. Formlegemene 8 og 9 har fortrinnsvis samme utformning og har på skinnesiden et komplementærprofil til skinnens sideprofilxsom forloper fra skinnens fot til skinnehodets underkant. Dette er nodvendig for å gi sliteflaten på de hjul som kjorer på skinnene tilstrekkelig bevegelsesfrihet. På den side som vender bort fra skinnen, er formlegemene forsynt med en parallelt med skinnen 1 forlopende anleggsflate for de indre og ytre plater 6,7. Denne anleggsflate kan enten bestå av en f.eks. kileformet ansats på formlegemets utadvendte side, hvor en tilsvarende uttagning i tilsvarende plateside hviler, eller fortrinnsvis bestå av en uttagning i formlegemenes sider. Denne uttagning er fortrinnsvis kileformet, idet kileflåtene kan være skrådd til begge sider. Som regel vil den nedre kileflate for den kileformete uttagning rettes opp parallelt med skinnens nivå, slik det fremgår av tegningen. Formlegemene kan ikke ha vilkårlig lengde, men er bar.e så lange at de fyller ut rommet mellom to nærliggende festeorganer 2 for skinnen 1 på svillene 3.

Formlegemene 8 og 9 kan hver være i ett stykke. Fortrinnsvis er imidlertid formlegemet 8 på skinnens innside delt i lengderet-ning. Delingen er hensiktsmessig anbragt ovenfor anlegget lo. Formlegemene er fortrinnsvis fremstilt av kunststoff, med fordel

Cr)

av Neopren^—. Formlegemene kan på en meget enkel måte fremstilles med den onskede profilering. Eventuelt kan de bestå av limt eiketre.

De indre og ytre plater 6,7 er på de sider som vender mot formlegemene forsynt med et profil 11 som passer til formlegemenes 8,9 profil på den side som vender bort fra skinnen. I området for skinnefesteorganene 2 er profilet utspart, slik at platene også kan anordnes over disse festeorganer.

Platene består fortrinnsvis av armert betong og er avsluttet med et i platelegemet forankret profiljern på den side som vender mot formlegemene. Profiljernet er ikke nærmere vist i teg-ningene. Særdeles fordelaktig vil det være at platene forsynes med en lukket, ytre jernramme som er fylt med betong.

Mens innerplatene stotter seg mot de indre formlegemer 8 på begge sider, gjelder det samme for ytterplater bare hvis to skinnepar ligger ved siden av hverandre og de ytre plater for-binder disse to skinnepar. Normalt vil de ytre plater bare stot-te seg mot de ytre formlegemer på den side som vender mot skinnene. Den side som vender bort fra skinnene kan på valgfri måte være lagret på konstruksjonselementer som grenser til skinnegangen. I foreliggende tilfelle er de ytre plater med de sider som vender bort fra skinnen avstottet mot U-jern 12, spesielt valsede U-jern, som hviler i det ytre pukkstensfundament. For at de ytre plater skal kunne tilpasses til de tilgrensende konstruksjonselementer, er det hensiktsmessig at de utstyres med en hoydereguleringsinnretning 13. I det foreliggende tilfelle er det for dette formål anordnet skruespindler. Fig. 1 viser, hvorledes en slik ytre plate er innstilt på en tilstotende gates nivå. I det utforelseseksempel som er vist i fig. 2 ser man, hvorledes en slik ytre plate er tilpasset til et tilgrensende perrongnivå 14.

Monteringen av baneovergangen er meget enkel og hurtig gjennom-forbar. På skinnenes innside legges forst de nedre deler 8a av formlegemene 8 på skinnens 1 fot på fastsatte steder mellom festeorganene 2 for skinnene. De indre plater 6 kan nå legges på anleggene 10 på formlegemenes nedre deler 8a, og vil straks ligge fiksert i den korrekte stilling. Formlegemenes ovre deler 8b kan nå skyves inn fra siden mellom skinnen 1 og innerplate-kanten. Hvis formlegemene 8 på skinnenes innsider foreligger i ett stykke, holdes de indre plater forst i omtrent korrekt hoyde mellom skinnene, hvorpå formlegemene skyves inn fra siden mellom platen og skinnen. Platene senkes deretter inntil de ligger på anleggsflaten lo. Til utlegning av de ytre plater 7 legges de valsede U-jern forst på plass, eventuelt etter kompri-mering av det indre pukkstensfundament. Deretter legges formlegemene 9 inn i skinnens sideprofil og derpå legges de ytre plater 7 på plass. Etter regulering av ytterplatenes hoyde ved hjelp av skruespindelen 13 er utlegningen praktisk talt full-fort. Platene kan også sikres mot sideforskyvning ved at ikke viste avslutningsstykker skrues fast i kortsidene av de ytterste plater og i festeorganene for skinnene. Midt på kortsiden av de ytterste innerplater kan det også væres anordnet en ikke vist awiserplate til beskyttelse mot nedhengesnde koblingsdeler på skinnekjbretoyene.

Foruten de allerede nevnte fordeler har baneovergangen ifolge oppfinnelsen som flukter med kryssende skinner, den fordel at det- for samtlige skinnetyper og typer av baneoverganger kan benyttes indre og ytre plater av standardtype. For å tilpasse disse plater til de forskjelligste skinneprofiler er det bare nodvendig å tilpasse formlegemene, såfremt sporbredden er den samme. Ved forskjellige sporbredder må innerplatene fremstilles med tilsvarende dimensjoner. Platenes monteringshbyde kan også på enkleste måte bestemmes ved at anleggsflaten lo for bærepla-tene anordnes på tilsvarende nivå i formlegemene 8 og 9.

Claims (2)

1. Baneovergang i skinnenes plan med på begge sider av skinnene anordnede plater som rager fritt over den bvre del av skinnegangen, og som er lagret mellom festeinnretninger for skinnene ved hjelp av formlegemer som omfatter fremspring på platene og stbtter seg mot skinnens sideprofil, karakterisert ved at det på skinnenes sideprofiler er anordnet formlegemer (8,9) i ett stykke, som kommer til anlegg mot skin nens basis og samtidig mot skinnens hode og er forsynt med en sporlignende uttagning, hvori fremspring (11) er lagret.

2. Baneovergang i skinnenes plan som angitt i krav 1, karakterisert ved at uttagningenes nedre flate ligger parallelt med skinnens plan.