NO129209B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å gjenvinne oxinflotasjonsmiddel fra flotasj onsprodukter.

Denne oppfinnelse vedrører gjenvin-ningen av flotasj onsmidlet fra skumkon-sentratene og restene som frembringes ved flotasj on av malmer.

I det norske patent nr. 95 413, som an-går en fremgangsmåte til å oppkonsentrere niob-mineraler ved skumflotasjon, er det beskrevet og beskyttet en flotasjonsprosess for utvinning av niob-mineraler fra malmer som inneholder dette metall, ved hjelp av 8-kinolinol (C0H7NO), som vanligvis kal-les oxin.

Selv om dette flotasjonsmiddel, nemlig oxin, gir utmerkete resultater i praksis, er det vesentlig dyrere enn de samlereagenser som vanligvis brukes i flotasjonsteknik-ken. Det kan bare nyttes med fordel økonomisk sett som flotasj onsmiddel, på grunn av den nåværende høye pris for niob. Under slike forhold er det i høy grad ønskelig å gjenvinne det brukte flotasj onsmiddel fra flotasj onsproduktene.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse settes man i stand til på effektiv og økonomisk måte å behandle både skum-konsentratene og synkeproduktene som oppnåes ved oxinf Iotas jon av malmer, så at oxin-fIotasjonsmidlet gjenvinnes for å brukes om igjen i senere flotasjonstrinn.

Et hovedtrekk ved denne oppfinnelse

er da å kunne fremskaffe en fremgangsmåte hvorved et oxinflotasjonsmiddel kan gjenvinnes, for å brukes om igjen, ut fra produktene fra flotasj onen på en praktisk og industrielt gjennomførbar måte.

Man har funnet at det oxin som brukes som flotasj onsmiddel er tilstede i flo-

tasj onsproduktene både som fritt oxin og uoppløselige kinolinater, hovedsakelig kinolinater av jern, aluminium, kalsium og magnesium, men dessuten som kinolinater av andre metaller, særlig tungmetaller så-såsom kobber og nikkel.

Den foreliggende fremgangsmåte drar fordel av denne erkjennelse, ved at man først utskiller både det frie oxin og kinolinatene fra de faste mineralstoffer i flotasj onsproduktsuspensj onene, og deretter overfører de blandede metallkinolinater og

det frie oxin til et enkelt kinolinat av et

tungmetall valgt fra den gruppe av tungmetaller som danner sterkt uoppløselige sulfider, nemlig kobber, nikkel, kobolt, kvikksølv og antimon, hvoretter man be-handler dette enkle metallkinolinat og derved fjerner metalljonene, hvorved det oppnåes et oxinprodukt som kan brukes som samlereagens under flotasjon av nye mengder mineral.

Et viktig trekk ved oppfinnelsen består i at oxinreagenset utskilles ved flotasjon fra flotasjonspulpen, det vil si fra skumkonsentratpulpen og bunnrestpulpen, hvorved man får et skumprodukt hvori oxinreagenset er oppkonsentrert.

Man har funnet at dette kan gjennom-føres ved å heve pH-verdien for en slik pulp så høyt at man sikres selektiv flotasjon av de tilstedeværende metallkinolinater. Normalt vil en stor del, om ikke alt, oxinet i pulpen være tilstede i form åv vannuoppløselige metallkinolinater, som følge av at de forannevnte metallj oner normalt er til stede i pulpene. Mulig fritt oxin kan overføres til vannuoppløselig metallkinolinat ved at det til jonepulpen tilsettes et egnet metall, fortrinnsvis et tungmetall, såsom kobber, i form av et salt, for eksempel kobbersulf at.

Metallkinolinatene som utvinnes ved dette flotasj onstrinn forekommer i form av fnokker, som er tilbøyelige til å oklu-dere mineralpartikler. De oppløses i syrer og den oxinholdige oppløsning som oppnåes på denne måte kan skilles fra de faste stoffer, for eksempel ved filtrering.

Utskillelsen av det frie oxin og kinolinatene fra de faste mineralstoffer i de pulper som fåes fra mineralkonsentrerings-flotasjonen kan også gjennomfører ved å tilsette syre og deretter å filtrere. Kinolinatene oppløses så at det dannes fritt oxin og metallj oner, som sammen med mulig fritt oxin og eventuelle metallj oner som er naturlig tilstede i pulpene, utvinnes i filtratet. Filtratet, som vil være motsvarende til den oxinholdige oppløsning som fåes fra kinolinatflotasjonstrinnet, inneholder lik-som denne oppløsning blandede metalljoner såvel som fritt oxin.

Denne fremgangsmåte er imidlertid ik-ke gunstig økonomisk i de fleste tilfelle, som følge av det ekstremt store forbruk av syre i vanlige pulper.

Ved tilsetningen av joner av et bestemt metall, fortrinnsvis kobber, til enhver av disse oppløsninger og ved regulering av oppløsningens pH-verdi, utfelles et bestemt metallkinolinat.

Dette bunnfall behandles deretter for å fjerne jonene fra det bestemte metall, og etterlater et oxinprodukt som er vel egnet for anvendelse som flotasj onsmiddel under opparbeidelse av ytterligere mengder av niobmalmene.

Det er på forskjellige måter mulig å fjerne metallj onene fra bunnfallet. Så-ledes kan bunnfallet behandles for å frembringe en oxinholdig oppløsning som inneholder et sulfid av det bestemte metall, etterfulgt av at dette sulfid fjernes fra opp-løsningen, for eksempel ved filtrering. Videre kan bunnfallet oppløses i syre eller behandles med et fellingsreagens for det tilstedeværende oxin.

Ytterligere hensikter og trekk ved oppfinnelsen vil fremgå klarere av den etter-følgende detaljerte beskrivelse av de spe-sielle foretrukne utførelsesmåter som er rent eksempelvis illustrert i prosessdia-grammene på de medfølgende tegninger.

Fig. 1 viser opptil kinolinatbehand-lingstrinnet, en typisk utførelse av fremgangsmåten ved niob-mineralf Iotas jons-

produkter, under anvendelse av kinolinat-flotasjon for oxinutskillelsestrinnet. Fig. 2 viser en foretrukket måte til å behandle det enkle metallkinolinat for å fremstille det ferdige produkt. Fig. 3 illustrerer en alternativ måte til

å behandle det enkle metallkinolinat.

Fig. 4 illustrerer den måte hvorpå syre anvendes i oxinutskillelsestrinnet isteden-for kinolinatflotasjonstrinnet i fig. 1.

Idet det nå henvises til tegningene blir som antydet i fig. 1 fortrinnsvis både skumkonsentratpulpen og de restpulper som fåes fra en flotasj on av en niobmalm under anvendelse av oxin (8-kinolinol) som samlereagens behandlet i samsvar med oppfinnelsen. En slik niobmineralf Iotas jon er fullt ut beskrevet i det tidligere nevnte norske patent nr. 95 413.

De pulper som brukes, har normalt en pH-verdi på omtrent 6,5 til 7,5, og inneholder både fritt oxin og utfelt oxin i form av metallkinolinater som kommer fra oxi-nets reaksjon med visse metalljoner som naturlig forekommer i pulpene. De relative andeler av fritt og utfelt oxin vil i hvert enkelt tilfelle avhenge av mengden av slike metalljoner i pulpene. Som nevnt foran forbinder tungmetaller, for eksempel kobber, jern, nikkel, kobolt, kvikksølv og antimon, seg med fritt oxin og danner vann-uoppløselige kinolinater, og det samme gjør også visse lettmetaller, såsom aluminium, kalsium og magnesium.

Under særlig henvisning til fig. 1 un-dersøker man først hvorvidt noen vesentlig mengde fritt oxin er tilbake i pulpene, og i såfall tilsettes det metalljoner — fortrinnsvis tungmetalljoner såsom kobber — for eksempel ved tilsetning av et tungmetall-salt, såsom CuS04, som antydet, og be-handlingen fortsetter. Normalt vil det i pulpene naturlig være tilstede tilstrekke-lige mengder jern og andre egnete metalljoner til at der er unødvendig å tilsette meget, om i det hele tatt noe, av det jone-dannende salt.

For å oppnå selektiv flotasj on av de utfelte metallkinolinater, som forekommer som fnokker, er det nødvendig å heve pH-verdien for pulpen. Man har funnet at ved omtrent pH-10 foregår flotasjonen se-lektivt med hensyn til kinolinatene, og at praktisk talt ingen av de faste mineralstoffer føres over i skummet, unntatt når de er okludert av og befinner seg inne i fnokkene.

Som antydet blir pH-verdien for ut-gangspulpene fortrinnsvis hevet ved behandling med natriumkarbonat, hvoretter den behandlete pulp føres til grovflota-sjonsceller for flotasjonsbehandling. Hvis skumdannelsen er utilstrekkelig, kan det tilsettes litt pine oil eller annen skum-danner, men i motsatt fall foretas nota-sjonen av kinolinatfnokkene uten tilsetning av flotasj onsmidler.

Synkeproduktet fra mineralrestflota-sjonen føres til avfallet. Synkeproduktet fra mineralkonsentratflotasjonen er imidlertid det egentlige niobmineralkonsentrat. Som sådan representerer det det markeds-førte produkt fra mineralflotasjonen og utvinnes derfor.

Flotasj onen gjennomføres fortrinnsvis i grovtrinn og fintrinn, slik det er vanlig i flotasj onspraksis, og skumproduktet fra grovflotasjonen føres til fincellene for gjentatt flotasj on, mens finresten resirku-leres til grovcellen.

Skumkonsentratet fra fintrinnet inneholder metallkinolinatfnokkene, som fortrinnsvis oppløses i syre for å frigjøre okluderte mineralpartikler og å bringe oxinet i oppløsning. Enhver mineralsyre kan brukes, men svovelsyre foretrekkes av prishensyn. Som antydet kan dette trinn med fordel gjennomføres i en røreverksbeholder, hvoretter den resulterende pulp føres til filtrering for å skille den oxinholdige oppløs-ning fra de faste stoffer. Disse faste stoffer føres til avfallet eller behandles som markedsprodukt, alt etter hvorvidt den pulp som behandles, er rest eller niobmineralkonsentrat.

Den klare men urene oxinholdige sure oppløsning representerer et mellompro-dukt, som ved ytterligere behandling i samsvar med oppfinnelsen gir en oxinholdig oppløsning som kan brukes som samlereagens under flotasj on av ytterligere mengder niobmineraler ut fra deres malmer, eller som kan opparbeides til et renset eller rent oxin.

En slik mellomproduktoppløsning inneholder joner av forskjellige metaller, særlig kalsium, magnesium, aluminium og jern, og det siste er fortrinnsvis tilstede i ferri-formen og er vanskeligst å eliminere. For å oppnå en oppløsning som er mest egnet for ytterligere behandling, blir det først innført joner av et utvalgt metall som danner sterkt uoppløselig sulfid^ særlig kobber, nikkel, kobolt, kvikksølv eller antimon, i oppløsningen, hvoretter pH-verdien for denne oppløsning heves omhyggelig for å utfelle et kinolinat av det bestemte, ut-valgte metall.

I praksis foretrekkes det å føre det sure filtrat ned i en røreverkbeholder, hvor de bestemte metalljoner (som fortrinnsvis dannes av kobbersulfat, som nevnt) først tilsettes i tilstrekkelig mengde til å sikre utfellingen av kinolinatet når oppløsnin-gens pH-verdi heves. Deretter blir det tilsatt en base for å heve pH-verdien fra omtrent 1,5 til 5,0 alt etter det valgte metall-jon; når det dreier seg om toverdig kobber bør pH-verdien være litt over eller under 2,0. Natriumhydroksyd brukes vanligvis for dette formål.

Den frembragte kinolinatpulp føres til filtrering, hvor kinolinatbunnfallet skilles fra oppløsningen, og derved fra mulig overskudd av metalljoner som måtte være til stede. De sistnevnte kan utvinnes fra filtratet på enhver egnet måte, om ønskes.

Det er forskjellige muligheter til å behandle det faste kinolinat for å fjerne metallj onene og å gi som et sluttprodukt en oppløsning som kan brukes om igjen som flotasjonsmiddel.

Den for tiden foretrukne fremgangsmåte, som er antydet i prosessdiagrammet ifølge fig. 2, innbefatter gjennoppslemming av kinolinatstoffene med vann i en pas-sende røreverkbeholder til en pulp som lett kan behandles, hvoretter det tilsettes et karbonat, for eksempel natriumkarbonat, så at pH-verdien for massen heves til omtrent 10, og tilsettes et sulfid, for eksempel natriumsulfid, hvoretter man til slutt opp-varmer pulpen (fortrinnsvis fra omtrent 15 til 27° C) for å utfelle et sulfid av det valgte metall — her kobbersulfid. Den frembrakte pulp behandles med syre, fortrinnsvis svovelsyre, for å oppløse oxinet, og blir deretter filtrert. Kobbersulfid utvinnes som en filterkake. Filtratet er en oxinoppløsning som er fri for metalljoner som er istand til å danne uoppløselige sulfider, og kan derfor brukes som et flotasjonsmiddel.

Andre fremgangsmåter krever at kinolinatet av det valgte metall først oppløses med syre, som antydet i prosessdiagrammet i fig. 3, hvor et utvalg av metalljonfjern-ende trinner angitt.

Den oxinholdige sureoppløsning kan med fordel behandles ved hjelp av noe som i det vesentlige er en kjent fremgangsmåte, se «Recovery of Waste 8-Hydroxi-quinoline» av S. T. Balyok, Zavodskoga Lab. 5, 878 (1936) sitert i Chemical Ab-stracts 30, 7577<:>i (1936). Denne innbefatter at det føres H2S-gass gjennom oppløsnin-gen, filtreres for å fjerne det fremkomne metallsulfid (her angitt som CuS), og filtratet oppvarmes for å drive ut tilbake-holdt H2S. Filtratoppløsningen representerer uten ytterligere rensning det sluttprodukt som kan brukes som et flotasjonsmiddel.

Det er også mulig, selv om det normalt ikke er økonomisk sett gunstig, å behandle den oxinholdige sure oppløsning ved elektrolyse for å felle ut jonene av det valgte metall fra oppløsningen.

Laboratorieprøver som har pågått med de foretrukne fremgangsmåter har vist at omtrent 75 % av oxinet fra flotasj onen av niobmineraler kan utvinnes for å brukes om igjen.

Sur utvasking for utskillelse av oxin fra mineralfaststoffene i et mineralflotasjons-konsentrat og flotasj onsrest frembragt med oxin som flotasj onsmiddel er illustrert ved hjelp av prosessdiagrammet ifølge fig. 4.

Her blir flotasj onsproduktpulpene se-parat omrørt med en mineralsyre, som av prishensyn fortrinnsvis er svovelsyre. De frembragte pulper føres til filtrering, og gir oxinholdige oppløsninger som filtrater. Slike filtrater behandles deretter som vist i prosessdiagrammet i fig. 1 for å gi et enkelt metallkinolinat.

Denne fremgangsmåte kan bare brukes i de tilfelle hvor den opprinnelige niobmalm er av slik natur at den ikke forbru-ker høye mengder syre, for eksempel der hvor den i det vesentlige er silikatholdig, slik som den malm som finnes i Odegi-om-rådet i Nigeria, Afrika.

Forskjellige forsøk som har vært ut-ført i laboratoriet, kan gjengis som følger:

Forsøk nr. 1 :

Oxin (8-kinolinol) ble tilsatt til en ferrisalt-oppløsning for å danne et bunnfall av jern-oxin-forbindelsen. Deretter ble det tilsatt syre for å bringe oppløsningen til en pH-verdi på 1,0, hvorved kompleks-saltet ble oppløst. Deretter ble det tilsatt toverdige kobber joner, og oppløsningen om-rørt og omhyggelig nøytralisert til pH- 3,0 ved tilsetning av NaOH, hvorved det dan-net seg et fnokket bunnfall. Dette bunnfall ble fjernet ved filtrering, vasket, og oppløst i syre (0,5 N - H2S04). Deretter ble H2S ført gjennom oppløsningen idet CuS ble utfelt. Kobbersulfidet ble fjernet ved filtrering og filtratet kokt for å drive ut overskudd av H2S. Den fremkomne oppløs-ning ble gjort basisk ved tilsetning av natriumkarbonat til en pH-verdi på 8—10, hvorved det ble frembragt et bunnfall som ble utvunnet ved filtrering. Bunnfallet ble underkastet røntgenfluorescens-analyse, som viste at det var tilstede mindre enn 0,1 % jern og fritt for kobber.

Av de metalljoner som forekommer i de fleste malmpulper, vil treverdig jern være det mest brysomme i gjenvinnings-prosessen, på grunn av tilbøyeligheten for dette jon til å bunnfelles som hydroksyd selv i temmelig sterkt sure oppløsninger. Følgelig vil joner av treverdig jern være mest tilbøyelig til å forurense kobber-oxin-forbindelsen, og fordi det ikke fjernes av sulfidjoner i sur oppløsning, ville det forurense oxinsluttproduktet ved reaksjon med oxin.

Dette forsøk viste at under ekstreme betingelser med hensyn på nærværet av treverdig jern, er det mulig å fjerne denne forurensning fullstendig og å fremstille et meget rent oxinprodukt.

Forsøk nr. 2:

Dette forsøk ble foretatt for å demon-strere fjernelse av kobber fra kobberkinolinat ved den foretrukne fremgangsmåte ifølge fig. 1. 5 gram oxin ble oppløst i svovelsyre, 2 gram kobber tilsatt til den frembragte oppløsning, og pH-verdien for denne oppløsning avpasset til 5,5 med lut. Kobberkinolinatet ble fjernet ved filtrering og atter oppslemmet i vann. 10 gram natriumsulfidhydrat ble tilsatt til den nye oppslemming, som deretter ble behandlet ved en temperatur under kokepunktet i 30 minutter. Svovelsyre ble omhyggelig tilsatt til den behandlete pulp inntil det frie oxin var oppløst og bare er svart bunnfall av kobbersulfid kunne fjernes ved filtrering, hvoretter natriumkarbonat ble tilsatt til filtratet for å utfelle oxin. Filtreringen av dette filtrat resulterte i at det ble utvunnet 4,1 gram rent oxin eller 82 % av det oxin som inngikk i forsøket.

Forsøk nr. 3:

I dette forsøk ble 4500 gram av en niobmalm behandlet ved flotasj on for å utvinne et niobmineralkonsentrat. Alt i alt ble 22,5 gram oxin brukt som flotasj onsmiddel. Bå-de konsentratet og restproduktene fra denne flotasj on ble behandlet for å utvinne oxinet.

Mineralkonsentratet ble oppslemmet i en flotasjonscelle, 3 gram natriumkarbonat tilsatt, og oxinet og metallkinolinatene utvunnet som et skumprodukt. Dette produkt ble atter oppslemmet, svovelsyre tilsatt for å oppløse de organiske salter, og den frembragte pulp filtrert for å fjerne okluderte faste stoffer. 2 gram kobber som kobbersulfat ble tilsatt til den klarnete oppløsning, sammen med tilstrekkelig mengde lut til å heve pH-verdien til 3,4. Kobberkinolinatet ble fjernet ved filtrering, og ble funnet å veie 5,2 gram tørt.

De groveste rester av den opprinnelige mineralflotasjon ble filtrert for å fjerne faststoffer, og til filtratet ble det tilsatt 4 gram kobber som kobbersulfat. Deretter ble det tilsatt lut for å heve pH-verdien til 6,0. Filtreringen frembragte et kobberkino-linatbunnfall som veide 18,3 gram tørt.

De to prøver av kobberkinolinat ble blandet sammen og oppløst i fortynnet svovelsyre. En liten mengde kobber ble tilsatt og pH-verdien regulert til 2,2. Filtrering fjernet 18,6 gram renset kobberkinolinat. Ytterligere tilsetning av lut til filtratet frembragte 3 gram av et mindre rent kobberkinolinat-produkt, som ikke ble opp-arbeidet videre under forsøket.

Disse 18,6 gram kobberkinolinat ble atter oppløst i svovelsyre, og hydrogensulfidgass ble innført for å utfelle kobberet. Kobbersulfidet ble fjernet ved filtrering, og filtratet kokt for å drive ut eventuelt overskudd av hydrogensulfid. Oppløsnin-gen var på dette tidspunkt egnet for anvendelse som flotasj onsmiddel. Men i dette forsøk ble den fortynnet opp til 3 liter, og en alikvot mengde av oppløsningen ble behandlet med tilstrekkelig natriumkarbonat til å heve pH-verdien til 8,0. Det frie oxin ble bunnfelt, og ble utvunnet ved filtrering.

Tørt veide dette oxin 3,8 gram og ble identifisert som oxin ved infrarød-spektro-skopi. Dette svarer til et utbytte på 11,4 gram rent oxin ut fra de 18,6 gram kobberkinolinat som inngitt i sluttrensningstrin-net, eller et totalutbytte på over 74 %.

Det bør bemerkes at fordi oxin har en viss oppløselighet selv ved en pH-verdi på 8, vil det i filtratet bli igjen endel utvinn-bart oxin. Normalt ville det ikke være økonomisk forsvarlig å forsøke ytterligere utvinning. Men i dette laboratorieforsøk ble filtratet surgjort, kobber tilsatt, og ekvi-valenten til en ytterligere mengde på 4,8 gram kobberkinolinat utvunnet. Dette øket oxinutbyttet til over 78 %.

Forsøk nr. 4:

I dette forsøk ble 200 gram av en niobmalm behandlet ved oxinflotasjon for å frembringe et niobmalmkonsentrat. 10 gram oxin ble brukt som flotasj onsmiddel.

Fremgangsmåten var den samme som i forsøk nr. 3, bortsett fra at oxinutbyttet fra de to mineralf Iotas jonsprodukter ble holdt adskilt. I begge tilfelle ble mineral-fIotasjonsproduktet oppslemmet, natriumkarbonat og kobber jon tilsatt, og metallkinolinatene utvunnet ved flotasjon. Dette produkt ble deretter oppløst i syre og filtrert for å fjerne okluderte mineralf ast-stoffer, og kobberkinolinat ble fremstillet ut fra filtratet ved tilsetning av kobber og regulering av pH-verdien. Kobberkinolinatet ble oppløst i fortynnet svovelsyre, kobberet utfelt med hydrogensulfid, og oxinet utvunnet ved regulering av pH-verdien for oppløsningen til 8,0.

I dette forsøk ble det utvunnet 2,4 gram renset oxin fra mineralflotasjonskonsen-tratet og 5,6 gram fra mineralfIotasjons-restene med et totalutbytte på 8 ut fra 10 gram oxin som ble brukt opprinnelig som flotasj onsmidlet. Her var følgelig utbyttet 80%.

Forsøk nr. 5:

Dette forsøk ble foretatt for å vise utskillelsen av oxinreagenset fra mineralflo-tasjonspulper ved utluting med syre. En totalmengde på 1000 gram Odegi-malm fra Nigeria, Afrika, ble behandlet ved flotasjon med en totalmengde på 10 gram oxin for å utvinne et mineralkonsentrat og en rest. Disse produkter ble filtrert og filtra-tene blandet sammen.

Konsentratet og resten ble for enkel-hets skyld blandet sammen i denne prøve, og ble utlutet med 5 % H2S04 i 5 minutter ved en tørrstoffmengde på 40 %. Den resulterende utlutningspulp ble deretter filtrert, og de faste stoffer kastet.

Oppløsningen fra utlutningstrinnet og oppløsningen fra flotasjonstrinnet ble behandlet hver for seg som følger: 4 gram kobber ble tilsatt som kobbersulfat, og pH-verdien regulert til 5,5 med natriumhydroksyd. Den resterende kinolinatpulp ble filtrert. 2,2 gram urent kobberkinolinat ble utvunnet fra flotasjonsoppløsningen og 10,8 gram urent kobberkinolinat fra utlutings-oppløsningen. Disse to kobberkinolinater ble blandet sammen og atter oppløst i 5 % H2S04, 2 gram kobber jon ble tilsatt som kobbersulfat, og pH-verdien regulert til 2,3 med NaOH. Det fremkomne, rensete kobberkinolinat ble filtrert, og filtratet kastet.

Kobberkinolinatet ble deretter behandlet ved relativt lav temperatur i 30 minutter med 2 gram natriumkarbonat, og 25 gram natriumsulfidhydrat i en vandig opp-løsning på 750 ml. Blandingen ble omhyggelig surgjort med H,S04 for å oppløse oxinet og deretter filtrert.

Filtratoppløsningen inneholdt oxinet i en form som var egnet for flotasjon, men for å bestemme oxin-innholdet ble oppløs-ningen gjort alkalisk til en pH-verdi på 8,5 med natriumkarbonat for å utfelle 8,1 gram rent oxin eller 81 % av det oxin som inngitt i forsøket. Dette gjenvunnede oxin ble identifisert som oxin med infrarød-spektro-skopi og kjemisk analyse.

Selv om det ikke forefinnes noen spe-sielle forsøksdata med hensyn på den elek-trolytiske behandling av den oxinholdige

oppløsning som oppnåes fra syrebehandling

av det enkle metallkinolinat, har man med

hell utelektrolysert metallj onene fra en slik

oppløsning i laboratoriet under anvendelse

av elektroder av rustfritt stål, hvorved man

fikk en oxinholdig oppløsning som var fri

for joner som kunne være skadelige i et

mineralf Iotas jonstrinn under anvendelse av

en slik oppløsning som samlereagens.

Når pH-verdien for en oppløsning, pulp

eller dispersjon som nevnt i det foregående

er blitt hevet, brukes det et egnet basisk

stoff. Uorganisk basiske stoffer hvis katio-ner ikke vil danne vannuoppløselige kinolinater er velegnet, for eksempel alkali-metallhydroksyder og karbonater.

Man har vist i det forannevnte norske

patent nr. 95 413 at homologene av oxin

(8,kinolinol) reagerer på stort sett samme

måte når de brukes som samlereagens under flotasj onen av niobmineraler. Det føl-ger derav at slike homologer også kan gjenvinnes for ny bruk som flotasj onsmiddel

ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Selv om denne oppfinnelse er illustrert

heri og beskrevet med hensyn på visse spe-sielle fremgangsmåtetrinn, må det under-strekes at det kan gjøres forskjellige end-ringer uten å fravike fra den oppfinnelses-tanke som er definert i de etterfølgende

påstander.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for gjenvinning av

oxin fra >et pulpprodukt fra mineralflotasjon, hvori oxinet ble brukt som et flotasj onsmiddel, karakterisert ved at en rå oxinholdig oppløsning oppnåes ved å skille de forskjellige oxinkomponenter i mineral-fIotasjonsproduktet fra de faste mineralstoffer i dette enten ved ansyring og filtrering, eller ved flotasjon, og at disse forskjellige oxinkomponenter overføres til et enkelt metallkinolinat ved å innføre i opp-løsningen et støkiometrisk overskudd av joner av et tungmetall fra den gruppe tungmetaller som består av kobber, nikkel, kobolt, kvikksølv og antimon, hvoretter metallj onene fjernes fra det enkle metall- kinolinat for derved å gi et oxinprodukt som kan brukes som reagens i et påfølg-ende mineralf lotasjonstrinn.

2. Fremgangsmåte i samsvar med på-stand 1, karakterisert ved at metallj onene fjernes fra det enkle tungmetallkinolinat ved å gjenoppslemme det enkle metallkinolinat med vann, hvoretter pH-verdien for den frembragte oppløsning heves til omtrent 10 ved tilsetning av et egnet basisk stoff, og det tilsettes et alkalimetallsulfid til pulpen, hvoretter pulpen behandles i varmen for å danne et sulfid av det bestemte tungmetall og å frigjøre oxinet fra pulpen, og at tungmetallsulfidet deretter skilles fra den behandlete pulp.

3. Fremgangsmåte i samsvar med på-stand 2, karakterisert ved at tungmetallsulfidet skilles fra den behandlete pulp ved å surgjøre denne til omtrent pH 5 ved tilsetning av en mineralsyre, og at den sur-gjorte pulp filtreres for å fjerne det utfelte metallsulfid.

4. Fremgangsmåte i samsvar med på-stand 1, karakterisert ved at metallj onene fjernes fra det enkle tungmetallkinolinat ved å oppløse kinolinatet i en fortynnet mineralsyre så at det dannes en elektrolyt, hvoretter metallj onene elektrolyseres ut fra elektrolyten.

5. Fremgangsmåte i samsvar med på-stand 1, karakterisert ved at metallj onene fjernes fra det enkle tungmetallkinolinat ved å oppløse kinolinatet i en fortynnet mineralsyre for å danne en oxinholdig opp-løsning, hvoretter hydrogensulfidgass blå-ses gjennom oppløsningen for å utfelle tungmetalllj onene som et sulfid, og at bunnfallet skilles fra oppløsningen som så oppvarmes for å utdrive gjenværende hydrogensulfid.

6. Fremgangsmåte i samsvar med på-stand 1, hvor flotasjon anvendes for utskillelse av oxinet, karakterisert ved at pulpen underkastes flotasjon ved en pH-verdi på omtrent 10 for å utvinne kinolinatene som et skumkonsentrat.

7. Fremgangsmåte i samsvar med på-stand 1, karakterisert ved at det mineral-flotasjonsreagens som underkastes gjenvinning er et substitusjonsprodukt av oxin svarende til en homolog rekke.