NO129031B - - Google Patents

Description

Innretning til tetning mellom ved siden av hverandre lagte planker eller bord, særlig dekksplanker og liknende.

Den framgangsmåte som hittil har

vært benyttet ved tetning mellom planker,

f. eks. dekksplanker på et skip, er meget

gammel og består i at de sammenstøtende

kanter skrånes slik at det mellom dem dan-nes et kileformet rom som åpner oppad,

hvilket rom tettes ved at det først tvinges

ned løst garn av bomull eller liknende,

hvorpå det ifylles en smeltet masse, såkalt

«glue». Denne masse kan være rent bekk

eller en annen hensiktsmessig komposisjon

som i varm tilstand er passe tyntflytende

og i kald tilstand tilstrekkelig stiv. Mas-sen må enn videre hefte best mulig til treet

slik at en unngår åpne sprekker når bordene «arbeider» som følge av temperatur-endringer.

Denne gamle framgangsmåte krever

lang tid og stor dyktighet, bortsett fra at

den ikke er tilfredsstillende.

I forbindelse med parkettgulv, kubb-gulv og liknende er det også kjent å tette

sammenstøtfugen mellom to og to planker,

bord eller gulvbeleggelementer ved hjelp av

en profillist av et vanntett elastisk defor-merbart materiale, så som gummi eller et

materiale med liknende egenskaper, idet de

to sammenstøtende langkanter av plankene

eller liknende er formet slik at de sammen

begrenser en kanal. Oppfinnelsen går ut

på en slik profillist og utmerker seg ved at

listen er formet med en langsgående utsparing så det framkommer to flenser som

sammen danner et tilnærmet C-formet

tverrsnitt.

Det materiale som profillisten fram-stilles av må være så elastisk at det fyller

mellomrommet fullstendig også ved de lav-est forekommende temperaturer og fullstendig tørre trematerialer. Enn videre må

det til listen stilles det krav at den lar seg bearbeide med skjærende verktøy (for eks. høvel) og/eller slipeverktøy (f. eks. roterende valse med smergel- eller sand-papir). Flere av de moderne termoplast-iske kunststoffer tilfredsstiller disse krav.

Oppfinnelsen skal forklares i forbindelse med tegningen hvor de forskjellige figurer viser snitt av dekksplanker (fig. 1, 2 og 3) henh. forhudningsbord (fig. 4) med innlagt tetningslist.

I fig. 1 betegner 1 en del av en tverr-bjelke som kan være et dekkspant og som danner spikerslag for dekksplankene 2 som ses i profil. Disse dekksplanker er i hver sidekant som støter mot den nærmestlig-gende planke, formet med en langsgående not 4 som har et tilnærmet halvsirkulært tverrsnitt. Samtidig er den øvre del 5 av sidekanten høvlet ned. På denne måte begrenser to tilstøtende planker sammen et rom som er tilnærmet sirkulært med en oppadrettet forlengelse. Under leggingen av dekksplankene anbringes det mellom dem en vanntett, deformérbar, elastisk profillist 6, 7 som i foreliggende' tilfelle har tilnærmet omvendt T-form, hvis to flenser i normal tilstand (venstre list) danner en kjerne 7 med tilnærmet C-formet tverrsnitt. Listens steg er betegnet med 6. Bredden av kjernepartiet før sammentryknin-gen er vesentlig større enn bredden av et rom som begrenses av notene 4, 4 når to planker er lagt inntil hverandre. Plankene er formet slik at den nedre del 3 av kan-tene kommer i direkte anlegg. Derunder vil særlig flensene (kjernen) trykkes sammen og danne en effektiv tetning. Også steget 6 vil eventuelt trykkes noe sammen og kunne tyte mer eller mindre ut. Listens langsgående utsparing 8 vil etter sammentryk-ningen lukkes som antydet ved en strek på den list som er vist til høyre.

Leggingen foregår på den måte at plan-

kene, etter at listen er innlagt, tvinges til anlegg mot hverandre, f. eks. ved hjelp av en tvinge. Derpå slås inn en spiker 10 som binder de to planker sammen. Dessuten slås en spiker 9 på skrå ned i tverrspantet 1. Denne kan hensiktsmessig drives inn i bunnen av den ene not 4, som vist. Etter at spikrene 9 og 10 er drevet inn, kan listen legges inn og fastholdes i noten i den plan-

ke som nettopp er festet til naboplanken og til spantet, forutsatt at flensene 7 har en tilsvarende tykkelse. Derpå skyves neste planke inntil og festes som allerede beskrevet.

Eventuelt kan listen eller plankene, før listen legges inn, forsynes med et hensiktsmessig klebestoff som kleber listen og plan-

kene sammen på hver side. Dette klebe-

stoff bør ha den egenskap at det binder listen så godt til treverket at den under plankenes naturlige sammentrekning vil kunne strekkes i tverretningen ut over sin bredde i normal tilstand.

Fig. 2, 3 og 4 viser utførelser hvor ut-sparingen 8', henh. 8" er rettet mot noten 4 i den ene planke og listens konvekst bu-

ete parti dermed rettet mot den annen planke, hvis tilstøtende langkant også kan være utformet med en not 4. Ved utførel-

sen ifølge fig. 2 presses listen sammen og fastholdes i en tilnærmet sirkulær kanal dannet av de to noter 4, 4. Mens plankenes nedre del 3 støter direkte sammen uten mellomlag, begrenser deres øvre partier 5

en langsgående spalte for steget 6 som stikker opp fra listens 7 ene flens.

Fig. 3 atskiller seg fra fig. 2 ved at ste-

get 6 er sløyfet. Dermed fås et dekk hvor også partiene 5', 5' støter direkte sammen.

Ved begge utførelser (fig. 2 og 3 ut-

føres listen 7 henh. 7" hensiktsmessig slik at dens to flenser i naturlig tilstand spriker mer fra hverandre enn tilsvarende noten 4.

På denne måte vil listen bli fastholdt til

den ene planke under leggingen. Utsparin-

gene mellom flensene er betegnet med 3', henh. 8".

Listens kjerne eller en del av denne

kan eventuelt i stedet for å ha en langsgående utsparing bestå av et materiale med større elastisitet enn listen for øvrig,

f. eks. svampgummi eller liknende.

Fig. 4 viser listen 7" (fig. 3) anvendt i forbindelse med forhudningsbord. <jEn del av et spant er her betegnet med 11 og forhudningsbordene med 12. Disse festes til spantene ved hjelp av gjennomgående nag-

ler 13 som er forsenket i hull 14 i forhudningsbordene. Disse hull blir senere fylt med kitt for å danne en glatt ytre flate som kan pusses og males på vanlig måte. De to bord har motstående noter som er formet etter listens 7" profil. På hver side av lis-

ten støter bordene tett til hverandre som antydet ved linjene 15.

Forhudningsbordene legges på span-

tene på liknende måte som beskrevet i forbindelse med de foregående figurer, idet et nytt bord presses mot det foregående ved hjelp av en tvinge etter at listen er lagt inn i den ene not. Mens tvingen ennå vir-

ker, nagles det sist pålagte bord fast til spantene.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til skipsbruk, men kan også anvendes f. eks.

i bygningsindustrien, så som i forbindelse med tretak, verandagulv og andre steder hvor det er maktpåliggende å tilveiebringe en absolutt tetning mellom ved siden av hverandre liggende bord eller planker. Som eksempler på andre anvendelser kan nev-

nes til emballasje (trebutter, fat, kasser)

for flytende, fuktig eller pulverformet gods.

Claims (7)

1. Innretning til tetning mellom ved

siden av hverandre lagte planker eller bord, så som dekksplanker eller forhudningsbord ved skip, tretak, gulv eller liknende, ved hjelp av en i sammenstøtsfugen mellom to og to planker eller bord lagt profillist av vanntett, elastisk deformerbart materiale, idet de to sammenstøtende langkanter av plankene eller bordene er utformet med en not slik at de sammen begrenser en kanal,karakterisert ved at profillisten er formet med en langsgående utsparing så det framkommer to flenser, som sammen danner et tilnærmet C-formet tverrsnitt, vesentligste muligheten for oppstuing ved

2. Innretning ifølge påstand 1, karakterisert ved at de to flenser danner et tverrparti (7) på hver side av et steg (6) og er avrundet og legger seg inn i hver sin tilsvarende avrundete, langsgående not (4) i de to planker (fig. 1).

3. Innretning ifølge påstand 1, karakterisert ved at den C-formete lists langsgående utsparing (8', 8") er rettet mot noten i den ene planke og listens konvekst buete parti således er rettet mot den annen planke som eventuelt også er utformet med en not i den langkant som støter mot listen (fig. 2, 3 og 4).

4. Innretning ifølge påstand 3, karakterisert ved at den C-formete lists to flenser i normal tilstand spriker noe mer fra hverandre enn tilsvarende den not listen skal legges inn i, slik at den på forhånd kan legges inn i denne not og fastholdes der som følge av den spennkraft med hvilken flensene spriker fra hverandre (fig. 2, 3 og 4).

5. Innretning ifølge påstand 3, karakterisert ved at et steg (6) stikker ut fra den ene av de to flenser og er bestemt til å ligge mellom to rette, motstående partier (5) på plankene eller bordene (fig. 2).

6. Innretning ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at listens største bredde (i horisontal retning) er større enn den tilsvarende bredde av den kanal som begrenses av noten eller notene i to inntil hverandre lagte planker eller bord.

7. Innretning ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at listens kjerne eller en del derav, eventuelt i stedet for å ha en utsparing, består av et materiale med større elastisitet enn listen nende. for øvrig, f. eks. av svampgummi eller lik-