NO128011B - - Google Patents

Description

Byggeelement bestemt til å forbindes med lignende

byggeelementer.

Oppfinnelsen angår et byggeelement som er bestemt til å forbindes med lignende byggeelementer for å tilveiebringe forskjel-

lig konstruerte former og som omfatter en hoveddel som har stort sett kubisk form, minst fem i det vesentlige plane sidevegger og minst ett sentralt anbragt, utadragende fremspring anordnet på en av sideveggene, og minst én sentral fordypning som er anbragt i en annen av sideveggene, hvilket fremspring og hvilken fordypning er utformet for innbyrdes inngrep, således at byggeleementet kan for-

bindes med andre byggeelementer, og hvor byggeelementet er forsynt med en utadragende, sekundær del som er utformet i ett. stykke med hoveddelen og som rager ut et stykke som tilnærmelsesvis er lik lengden av hoveddelens sidevegger.

Det særegne ved byggeelementet ifølge oppfinnelsen er at

den sekundære del består av et legeme og en hettelignende endedel, hvor legemet forbinder hoveddelen og den hettelignende endedel og har et tverrsnitt, hvis bredde mellom to motstående sider av legemet er mindre enn lengden av hoveddelens sidevegger, mens bredden mellom de to andre motstående sider av legemet svarer til lengden av hoveddelens sidevegger, hvilke to andre motstående sidevegger av legemet forløper i samme plan som og i forlengelse av to motstående sidevegger av hoveddelen, idet den hettelignende endedel har en toppvegg med tilnærmelsesvis samme størrelse og form som en av hoveddelens sidevegger, to sidevegger som forløper i samme plan som og i forlengelse av legemets nevnte to andre motstående sider og to endevegger som ligger tilnærmelsesvis i de samme plan som de tilsvarende anbragte sidevegger på hoveddelen.

Byggeelementene kan være hule eller massive eller være fremstilt av et skummateriale med lav spesifikk vekt. Det er også ofte ønskelig å gi hver del en klar farve både for å gjøre dens ut-seende mere interessant og for å oppnå en farvekode som kan være til hjelp under elementenes sammenstilling til konstruksjoner av forskjellige gjenkjennelige gjenstander, av hvilke noen skal omtales senere.

Det materiale, av hvilket disse byggeelementer er fremstilt, er ikke kritisk for oppfinnelsen, men vanligvis er det å foretrekke å fremstille dem på grunnlag av et syntetisk harpiksmate-riale (en plast), av hvilke polyolefiner, polyvinyler og cellulose-plater er særlig anvendelige. Disse og andre lignende materialer har lav vekt, er lette å rense og holde rene og går forholdsvis van-skelig istykker under alminnelig anvendelse. Ennvidere er deres naturlige elastisitet hensiktsmessig ved at denne er til hjelp under sammenføyningen av elementene og ved tilveiebringelse og oppretthol-delse av en innbyrdes låst stilling.

Hule klosslignende deler ifølge oppfinnelsen kan lett fremstilles av de angitte materialer ved enhver av et stort antall pro-sesser, som f.eks..blåseforming eller sentrifugalstøping.

Skjønt de hittil kjente leketøy-byggeklosser er tilfreds-stillende på mange måter, gir de dog ikke barnet et utvalg av dis-tinkt formede elementer som, når de er satt sammen, forestiller mange forskjellige gjenstander. Følgelig er et av formålene med oppfinnelsen å angi et sett leketøy-byggeklosser som omfatter sådanne distinktivt formede klosser, samt å skaffe klosselignende deler som kan

settes sammen på demonterbar, innbyrdes sammenlåst måte.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvis fig. 1 viser i perspektiv en typisk sammenføyet klosskonstruksjon som symboliserer et filmkamera, fig. 2 viser byggeelementene for den på fig. 1 viste etterligning av et filmkamera med dettes forskjellige deler innbyrdes adskilt, fig. 3 viser i perspektiv et distinktivt formet klosslignende element som i det etterføl-gende skal omtales som en T-R kloss, fig. 4 viser et snitt av T-R klossen etter linjen 4 - 4 på fig. 3, fig. 5 viser i perspektiv én klosslignende del som i det følgende skal omtales som en T-Y kloss, fig. 6 viser T-Y klossen fra siden, og fig. 7 viser i perspektiv en klosslignende del som i det følgende skal omtales som en C-G kloss, og fig. 8 viser C-G klossen sett fra siden-, fig. 9 viser i perspektiv et klosslignende element som i det følgende skal omtales som en C-B kloss, fig. 10 viser denne kloss sett bakfra, fig. 11 viser i perspektiv et element som i det følgende skal omtales som en S-B kloss, fig. 12 viser S-B klossen sett bakfra, fig. 13 viser i perspektiv et hjul som tilhører byggeelementsettet ifølge oppfinnelsen og fig. 14 og 15 viser i perspektiv det på fig. 13 viste hjuls nav for å angi dettes indre henholdsvis ytre form.

Fig. 1 og 2 viser én av de mange forskjellige modeller eller etterligninger 1 som kan fremstilles med byggeelementene ifølge oppfinnelsen. For å lette den etterfølgende beskrivelse er hvert av elementene og de klosslignende deler betegnet særskilt som følger: T-R klossen er som helhet betegnet med 2, T-Y klossen med 4, C-B klossen med 6, C-G klossen med 8, S-B klossén med 10, hjulene med 12 og navene med 14. Hvert av disse elementer med unntagelse av navet 14, kan enten være massivt eller hult alt etter ønske. Som angitt i det foregående foretrekkes imidlertid en hul konstruksjonsform.

Det skal særlig understrekes at på grunn av de distinktive former av de klosslignende elementer 2, 4, 6, 8 og 10 vil forskjellige klosskombinasjoner medføre åpninger og diskontinuiteter i kloss-konstruks jonens kontur. Disse åpninger og diskontinuiteter gir i virkeligheten det imaginære preg som er nødvendig for konstruksjonen av mange gjenkjennelige gjenstander, som.f.eks. veddeløpsbiler, kame-raer, pistoler, tog, hunder, busser, dampveivalser, symaskiner, kame-ler og elefanter.

Av fig. 1 og 2, ifølge hvilke de klosslignende elementer ifølge oppfinnelsen er innbyrdes forbundet på en 6ådan måte at de et-terligner et filmkamera 1, vil det ses hvor viktig for oppfinnelsen de varierte former, er. Hver kloss eller klosslignende element er byg-get Qver et modulsystem som har som basis en kubus ellereet kubusformet element. Denne basiskubus eller hoveddel 20 kan finnee i hver av klos-. sene 2 , 4 , 6, 8 og 10. Mange av de klosslignende deler, særlig T-R-, T-Y-, C-G- og C-G-klossene, omfatter ytterligere en utragende sékun-dær del 22. Disse sekundære deler er også underlagt modulsystemet. Til tross for at delene 22 har uregelmessig form, faller de derfor innenfor grensene av en imaginær kubus med tilnærmelsesvis samme størrelse som den som utgjør hoveddelen 20.

Hvert element omfatter ytterligere et antall utragende fremspring 24 samt fordypninger 26. Som det vil ses er hvert av disse fremspring eller fordypninger sentralt anbragt på hoveddelens 20 sideflater 28. Vedkommende anbringelse av fremspringene og fordypningene varierer i forhold til de sekundære deler 22 på de klosslignende deler som har disse, hvilket vil bli beskrevet mere detal-jert senere. Fremspringene og fordypningene er dimensjonert således at der vil finne sted en sammenlåsing mellom fremspringene og fordypningene ved sammenskyvning av disse mellom klosser som anbringes ved siden av hinannen. Ennvidere kan hvert fremspring 24 være forsynt med et antall ribber 30 som er passende anbragt rundt dets vin-kelrett utragende, omkringløpende vegg 32, se fig. 4. Disse ribber er bestemt til å øke sammenlåsingen mellom fremspringene og fordypningene .

Som understreket tidligere, omfatter hvert av byggeelementene eller de klosslignende deler som utgjør en del av oppfinnelsen, en kubusformet konstruksjon eller hoveddel 20. Den mest prinsippiel-le og enkleste av disse er den på fig. 11 og 12 viste S-B kloss 10. Som det fremgår av disse figurer er denne kloss utformet som en basiskubus med seks sidevegger 28, og den har et avrundet hjørne eller en avrundet kant 32. Denne kloss omfatter ytterligere to sen-trale fordypninger 26, av hvilke den ene er anbragt på en av de sidevegger som danner den avrundede kant 32, mens den annen er anbragt på den sideflate som er motsatt denne. Ennvidere foretrekkes det at den annen sidevegg 2 8 som danner den avrundede kant 32, er i det vesentlige plan, således at der kan anbringes tre fremspring 24 sentralt på de resterende tre sidevegger av denne kubusformede S-B-kloss 10.

De T-R- og de T-Y-klosslignende deler 2 henholdsvis 4 ses tydeligst på fig. 3, 4, 5 og 6. Disse klosser er i det vesentlige like med unntagelse av beliggenheten av fremspringene og fordypningene. Som det også her fremgår ganske tydelig omfatter begge klosser en hoveddel 20 som utgjør basiskubussen. Imidlertid omfatter hver kloss også en dermed i ett stykke utformet, utragende sekundær del 22.

Disse sekundære deler 22 fremtrer som T-formet sett fra siden, som det f.eks. fremgår av fig. 3, 5 og 6. Som det ennvidere ses er T-en sammensatt av et steg 34 og en tverrdel 36. Steget 34

er utformet i ett med og er sentralt anbragt på en av hoveddelens 20 sidevegger 28. Tverrdelen 36 er likeledes utformet i ett med steget og utgjør T-ens tverrbjelke.

Som tidligere fremhevet oppfyller den sekundære del 22

også klossmønsterets modulsystem. Således har f.eks. toppen 38 av den hettelignende del tilnærmelsesvis samme størrelse og form som en typisk sidevegg 28. Ennvidere ligger endehettens side- eller endevegger 40 tilnærmelsesvis i plan med de tilsvarende anbragte sideflater på hoveddelen. Det vil således ses at to av sideveggene 40 utgjør plane partielle forlengelser av to av hoveddelens sidevegger 28 og at plane forlengelser av to andre sidevegger 28 av hoveddelen danner to av stegets 34 sidevegger. Der er imidlertid opp-rettholdt full overensstemmelse med modulsystemet ved at den T~ formede sekundære del bare er fjernet et stykke fra sideveggen tilnærmelsesvis tilsvarende lengden av en sidevegg på hoveddelen.

I likhet med S-B-klossen anvender T-R- og T-Y-klossene

også et antall fremspring og fordypninger 24 hhv. 26. Disse fremspring og fordypninger er sentralt anbragt på hver av fem sidevegger 28. Således omfatter f.eks. T-R-klossen 2 to fordypninger 26 på de sidevegger av hoveddelen, fra hvilke den sekundære dels sidevegger 40 utgår, og tre sentralt anbragte fremspring 24 på de tre andre sidevegger. På den annen side har den klosslignende del T-Y to fremspring 24 anbragt på de sidevegger av hoveddelen, fra hvilke den sekundære dels plane sidevegger utgår, samt har en fordypning 26 anbragt på hver av de to andre motstående sidevegger; endelig har den et tredje fremspring som rager ut fra den sidevegg som vendes fra den sekundære del.

Den klosslignende C-B-del 6 og den klosslignende C-G-del

8, fig. 7 - 10, er også utformet på lignende måte og adskiller seg bare hva angår anbringelsen av fremspringene og fordypningene 24 og 26. Hver av disse klosser omfatter også en hoveddel .20 og en dermed i ett stykke utformet sekundær del 2 2 som utgår fra en av hoveddelens sidevegger. Her har den sekundære del imidlertid form av en omvendt L sett i én projeksjon og omfatter et steg 34 og en hettelignende del. Steget 34 er således dannet av den plane partielle-forlengelse av to sidevegger og en plan, hel forlengelse av en annen av sideveggene.

På samme måte som ved T-R- og T-Y-klossene har den hettelignende del HO eh topp 38 som.har tilnærmelsesvis samme størrelse og form som en - typisk.sidevegg 28. I dette tilfelle er den. sammen-støtende kant mellom den plane sideveggs forlengelse og toppen avrundet, som vist ved 42. Ennvidere skal bemerkes at endeveggen 40 ligger i tilnærmelsesvis samme plan som den på samme side liggende sidevegg 28. Det vil således forstås at disse særlige sekundære deler også faller innenfor grensene av en imaginær kubus med lignende størrelse som hoveddelens 20 kubus. Dette er sikret, idet av-standen fra den sidevegg, fra hvilken den sekundære del utgår og til dennes topp 38 er tilnærmelsesvis lik lengden av en sidevegg.

Fem fremspring og fordypninger er også anvendt i forbind-else med denne klosskonstruksjon. I C-B-klossen 6 er der en fordypning 26 sentralt på den sidevegg 28 av hoveddelen 20, hvorfra den sekundære dels fulle sidevegg utgår, og en annen fordypning er anbragt på den motsatte sidevegg 28. De tre fremspring 24 er sentralt anbragt på tre resterende sidevegger 28, hvorav en befinner seg motsatt den sekundære del 22. Den klosslignende OG-del 8 har fremspring 24 på de to motstående sidevegger, fra den ene av hvilke den hele sekundære sidevegg utgår. De to fordypninger 26 er på den annen side sentralt anbragt på de sidevegger, fra hvilke de partielle sekundære sidevegger 40 utgår, og et tredje fremspring anbragt på

lignende måte på den sidevegg som vender fra den sekundære del.

Fremspringenes og fordypningenes 24 hhv. 26 forskjellige stillinger som er beskrevet ovenfor, representerer et foretrukket arrangement, men det vil være innlysende at andre arrangementer kan være like så effektive ved utøvelsen av oppfinnelsen. Disse fremspring og fordypninger er ennvidere vist med sirkulær form, men det vil være klart at også andre former kan anvendes alt etter formgiv-erens eller fabrikantens ønske. Ennvidere kan det understrekes at de avrundede hjørner 32 og 42 bidrar estetisk til de fremstilte konstruksjoner, men andre hjørner enn de viste kan også være avrundet.

Foruten de i de ovenfor beskrevne leketøy-byggeklosser er det også forutsett at dette sett omfatter flere hjul 12 og nav 14, som vist på fig. 13, 14, 14 og 15. Hjulene har den typiske form og har en midtåpning 13, inn i hvilken fremspringene 24 er bestemt til-å rage. Navet 14 omfatter også en rørformet del 15 som er bestemt til å gli inn i hjulåpningen og over fremspringet. Havet omfatter ytterligere en flens 17, hvis diameter er større enn diameteren av hjulåpningen og som, når navet er anbragt på riktig måte, vil feste hjulet til et fremspring på sikker, men dog avtagbar måte.

På den annen side kan en annen utførelse av navet omfatte en ytterligere forlenget rørformet del med mindre diameter enn diameteren i nærheten av flensen. En sådan ytterligere forlenget del bør ha en størrelse som på sikker måte kan innsettes i en fordypning. På denne måte vil hjulet bli fastholdt- på den rørformede nav-del i nærheten av flensen og fordypningen.

Som det fremgår av fig. 15 kan den rørformede del 15 inn-vendig være forsynt med ribber som kan få inngrep med et fremspring 24 og hjelpe til å danne en trang pasning med dette. Lignende ribber kan også være anbragt på yttersiden av en forlenget rørformet del som nevnt i det foregående og med samme formål for øyet.

Claims (4)

1. Byggeelement som er bestemt til å forbindes med lignende

byggeelementer for å tilveiebringe forskjellig konstruerte former og som omfatter en hoveddel (20) som har stort sett kubisk form, minst fem i det vesentlige plane sidevegger (28) og minst ett sentralt anbragt, utadragende fremspring (24) anordnet på en av sideveggene, og minst en sentral fordypning (26) som er anbragt i en annen av sideveggene, hvilket fremspring og hvilken fordypning (24, 26) er utformet for innbyrdes inngrep, således at byggeelementet kan forbindes med andre byggeelementer, og hvor byggeelementet er forsynt med en utadragende, sekundær del (22) som er utformet i ett stykke med hoveddelen og som rager ut et stykke som tilnærmelsesvis er lik lengden av hoveddelens sidevegger (28), karakterisert ved at den sekundære del (22) består av et legeme (34) og en hettelignende endedel (36), hvor legemet (34) forbinder hoveddelen (20) og den hettelignende endedel og har et tverrsnitt hvis bredde mellom to motstående sider av legemet er mindre enn lengden av hoveddelens (20) sidevegger (28) , mens bredden mellom de to andre motstående sider av legemet svarer til lengden av hoveddelens (20) sidevegger, hvilke to andre motstående sidevegger av legemet for-løper i samme plan som og i forlengelse av to motstående sidevegger (28) av hoveddelen (20) , idet den hettelignende endedel (36) har en toppvegg (38) med tilnærmelsesvis samme størrelse og form som en av hoveddelens (20) sidevegger (28) , to sidevegger som forløper i samme plan som og i forlengelse av legemets (34) nevnte to andre motstående sider og to endevegger som ligger tilnærmelsesvis i de samme plan som de tilsvarende anbragte sidevegger på'hoveddelen (20).

2. Byggeelement i henhold til krav 1, karakteri-sert ved at den sekundære dels (22) legeme (36) er anbragt sentralt i forhold til hoveddelens hosliggende sidevegg (fig. 3 6).

3. Byggeelement i henhold til krav 1, karakterisert ved at legemets (34) ene av de førstnevnte to motstående sidevegger forløper i plan med og i forlengelsen av en av hoveddelens (20) sidevegger (28) (fig. 7-10).

4. Byggeelement i henhold til krav 1, karakterisert ved at flere fremspring (24) er. anbragt på hosliggende sidevegger (28) og at flere fordypninger (26) er anbragt på motstående sidevegger (28).