NO127878B - - Google Patents

Description

Eggeske.

Oppfinnelsen vedrører eggesker og da mer spesielt slike eggesker som består av formet papirmasse.

Ved konstruksjon av eggesker er det et viktig formål å anordne eggopptagende celler, som på passende måte støtter og beskyt-ter de deri anbragte egg mot beskadigelse, forårsaket ved fall, rystelse, vibrasjoner eller horisontale støt. Et ytterligere viktig formål er å ha eggceller som kan oppta egg av forskjellig størrelse og form, heri innbe-fattat egg med mer eller mindre uregelmessig form.

En eggcelle som er slik utformet at den

i overensstemmelse med oppfinnelsen gir trepunktsberøring i et og samme horisontalplan med egget anbragt på plass, opprettholder konstant tvangsmessig berøring med egget til enhver tid og holder til og med et uregelmessig formet egg i stadig stabil stilling.

Det har tidligere vært forsøkt å kon-struere eggesker som har celler der gir tre-punktsberøring med egget i horisontalplan. Adskillige av de tidligere kjente konstruksjoner av denne type omfatter tre vertikale veggpartier i hver celle, som ligger an mot egget i innbyrdes adskilte punkter for å oppnå et slags trepunktsberøring mellom de vertikale celleveggene og egget. I de forskjellige tidligere kjente konstruksjoner omfatter de tre veggpartier, som bevirker trepunktberøringen i cellen, et yttervegg-parti, som utgjør endel av den ytre vegg for eskens nedre seksjon, og to indre veggpartier, som dannes av søyler eller stendere, som er anbragt langs eskens langsgående midtakse. Cellenes innerveggpartier, som dannes av stenderne er ved disse tidligere kjente konstruksjoner ikke på noen måte forbundet med ytterveggpartiet og strekker seg bare over en relativ liten del av det totale perimeter for et tenkt triangel, som fås når de to innervegger forlenges for å møte hverandre og ytterveggen.

På grunn av at innerveggene er relativt korte ved de tidligere kjente konstruksjoner med trepunktsberøring, er innerveggene forholdsvis utbøyelige slik at hver celles yttervegg, som ligger i ytterveggen for kar-tongens nedre seksjon, må bevege seg en større strekning enn cellenes innervegger for å tilpasse seg etter de egg som anbringes i cellene. Når det dreier seg om store egg kan bevegelsen av ytterveggen bli tilstrekkelig stor til å hindre at esken blir lukket på riktig måte. Ved de tidligere kjente eggesker, som nettopp er beskrevet, er foruten de tre punkter i hvilke celleveggene berører egget, ikke symmetrisk fordelt omkring dette, slik at egget ikke understøt-tes omkring sin omkrets.

Det er følgelig et formål med nærvæ-rende oppfinnelse å tilveiebringe en eggeske som har eggopptagende celler der sik-kert støtter de deri anbragte egg mot beskadigelse og som gir understøttelse for egg som har uregelmessig overflate mot rystel-ser eller vibrasjoner i cellene.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en eggeske, som har celler med slik form at de gir understøttelse for eggene i stort sett symmetrisk fordelte støttepunk-ter omkring eggets overflate, og hvor samt-lige vegger for de eggopptagende celler bøyes stort sett på samme måte av egg som anbringes i cellene.

Ennå et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en eggeske, som har celler der danner en symmetrisk trepunktsunderstøt-telse for egget i cellene.

Ytterligere et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en eggeske som har eggopptagende celler, hvis vegger kan bøye seg for å gi bedre elastisk understøttelse enn tidligere kjente eggesker.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en eggeske som har eggoptagende celler som opprettholder konstant tvangsmessig berøring med eggene i de respektive celler og derved hindrer bevegelse av eggene i cellene.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en eggeske som kan oppta og fastholde egg av forskjellig form og stør-relse i en og samme eske.

Videre er det en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en eggeske som er konstruktiv sterk og motstår utenfra vir-kende krefter, som søker å tilveiebringe de-formering av esken i sideretning eller lengderetning, samtidig som den gir helt tilstrekkelig elastisk understøttelse for de egg som er anbragt i esken.

Ytterligere en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en eggeske som lett kan skilles fra en eskestabel og som støtter eggene i cellene med god evne til å hindre skramling.

Oppfinnelsen vedrører eggeske formet av cellulosefibre eller annet passende materiale bestående av en bunndel og et lokk forenet med denne, idet bunndelen har et antall stort sett symmetrisk anordnede celler for opptagelse av egg. Det som kjenne-tegner oppfinnelsen er at hver eggcelle omfatter et bunnparti med hovedsakelig tre begrensningskanter, slik at bunnpartiet stort sett danner triangulær form fra hvis begrensningskanter i det vesentlige plane sideveggpartier strekker seg utad og oppover og ved at hjelpe vegger forbinder nært beliggende kanter av de nevnte i det vesentlige stort sett plane sideveggpartier med hverandre slik at der dannes en eggopptagende celle med sammenhengende sidevegger.

Ovennevnte samt ytterligere karakte-ristiske trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse i forbindelse med tegningene, hvor: Fig. 1 viser perspektivisk en helt åpen eggeske i oppnedvendt stilling, hvorved sees eskens bunnseksjon og dermed forbundne lokk. Fig. 2 viser likeledes perspektivisk en helt åpen eggeske sett fra innsiden av eskens lokk- og bunnseksjon. Fig. 2a er et perspektiv i likhet med fig. 2, men i mindre målestokk og tatt fra et lavere øyepunkt for at også eskens ende og innside skal sees. Fig. 3 er et planoppriss av eggeskens innside når esken er i helt åpen stilling. Fig. 4 er et tverrsnitt gjennom eggesken etter linjene 4—4 i fig. 3 og 5 når eggesken er lukket. Fig. 5 er et oppriss i plan sett under-ifra med eggesken i helt åpen stilling. Fig. 6 er et oppriss i større målestokk av den i fig. 5 høyre ende av eggeskens bunn. Fig. 7 er et frontoppriss i vertikalpro-jeksjon av eggesken. Fig. 8 viser eggesken sett fra enden,

idet den da sees fra høyre ende i fig. 7.

Fig. 9 er en del av et oppriss sett bakfra

i vertikalprojeksjonen av eggesken.

Fig. 10 viser perspektivisk utsiden av en modifisert eggeske, som har lengere hjelpe-forbindelsesvegger mellom eggcellenes hovedvegger. Fig. 11 viser perspektivisk eggesken i helt åpen stilling, idet man her ser innsiden av lokk- og bunnseksjonene. Fig. 12 er et planoppriss av innsiden av

eggesken i helt åpen stilling.

Fig. 13 er et tverrsnitt etter linjen 13— 13 i fig. 14 med eggesken i lukket stilling.

Fig. 14 er et oppriss sett underifra av

eggesken i helt åpen stilling.

Fig. 15 viser i større målestokk den

høyre ende av eggeskens bunn på fig. 14. Fig. 16 er et frontoppriss i vertikalprojeksjonen av eggesken. Fig. 17 viser enden av esken sett fra

høyre i fig. 16.

Det skal nå vises til tegningene og da spesielt til fig. 3—9. Eggesken er som helhet betegnet med 10 og omfatter bunn- og lokkseksjoner utført i et stykke, hvilke deler generelt er betegnet med henholdsvis 12—14. Disse seksjoner er fremstilt av formet papirmasse og er forbundet med hverandre ved et ledd 16.

Lokkseksjonen 14 er av skålformet konstruksjon og omfatter en toppvegg 18 med stort sett rektangulær form og en periferien vegg 20, som forløper nedover og med svak helning utover langs hele toppveggens 18 periferi sett i eskens lukkede stilling. Den nedad og utad rettede vegg 20 omfatter et bakre veggparti 22, som slutter ved leddet 16, og et forreste veggparti 24 som har et par innbyrdes adskilte fliker 25, som griper inn i slisser i eskens nedre seksjon for å holde lokket i lukket stilling slik dette skal beskrives nedenfor.

Eskens bunnseksjon eller eggopptagende seksjon 12 omfatter flere formede eggopptagende celler, som generelt er betegnet med 26, og i det viste utførelseseksempel er det anordnet to langsgående rekker 28 og 30, hver med 6 celler, slik at esken derved er av typen 2X6. Cellene kan imidlertid også være anordnet slik at esken er av typen 3X4, eller den kan om ønskes an-ordnes på annen måte.

I den hensikt å lette nedenstående beskrivelse er enkelte av cellene 26 gitt spe-sielle henvisningsnummer. Således er de to endeceller til venstre i fig. 3 betegnet med 26A og 26B, og de fire sentralt anbragte celler på hver side av eskens tverrgående midtlinje betegnet med 26C, 26D, 26E og 26F, mens de to celler i høyre enden av fig. 3 er betegnet med 26G og 26H.

Hver av cellene 26 omfatter en yttervegg 32, som ligger i eller danner en del av enten den forreste eller den bakerste langsgående vegg i eskens bunnseksjon, avhengig av om cellen ligger i den forreste langsgående rekke 28, eller i den bakerste langsgående rekke 30. Hver celle omfatter også et par sidevegger 34 og 36, som konvergerer mot hverandre inn mot eskens langsgående midtlinje stort sett fra de motstående ender av cellens yttervegg 32. Den nedre del av celleveggene 32, 34, 36 i hver celle har stort sett samme lengde og danner tilsammen en eggcellebunn med i det vesentlige form av et likesidet triangel. Celleveggene 32, 34, 36 danner en avkortet pyramide med stort sett triangelformet bunn og topp og støtter •eggets nedre parti under symmetrisk tre-punktsberøring.

Hver av cellens yttervegger 32 og begge sideveggene 34 og 36 smalner av nedover og innover i en liten vinkel mot vertikalplanet, f. eks. i en vinkel på 17y2° for å gå over i en horisontal cellebunn 35, som har stort sett form av et likesidet triangel. Hver cellebunn 35 er stort sett på midten utformet med et rundt parti 33, som hever seg noe oppover cellebunnens 35 innside for-øvrig og tjener som støtte for eggets nedre ende.

På grunn av at celleveggene 32, 34 og 36 heller noe i forhold til vertikalplanet, ville veggenes plan skjære hverandre uten-for cellens ønskede grenser hvis de inntil hverandre beliggende vegger i hver celle forlenges til de skjærer hverandre. Således vil f. eks. sideveggene 34 og 36 i hver gitt celle på grunn av sin helning i forhold til vertikalplanet skjære hverandre på den motsatte side av eskens langsgående midtlinje. Av denne grunn er inntil hverandre beliggende cellevegger 32, 34 og 36 ikke forlenget til de virkelig skjærer hverandre, men er i stedet forbundet med hverandre ved hjelp av relativt smale hjelpevegger, som er betegnet med 37, 39, 41. Hjelpeveggen 39 forbinder celleveggene 34 og 36 og hjelpeveggen 41 forbinder celleveggene 32 og 36. Hjelpeveggene har avtagende bredde i cellens perimeterretning, idet de har den største bredde ved den øvre kant og den minste bredde ved den nedre kant.

Ytterveggene 32 av de celler som ligger i rekken 28 danner sammen med de relativt smale hjelpevegger 37 og 41 stort sett den forreste vegg av eskens bunnseksjon. På lignende måte danner de i bunnseksjonens bakre langsgående rekke 30 beliggende eggcellers 26 yttervegger 32 sammen med hjelpeveggene 37 og 41 mellom inntil hverandre beliggende vegger 32 eskens bakre langsgående vegg.

Eskens bunn 12 omfatter flere innbyrdes adskilte hule støtter, anordnet langsetter bunnens midtlinje. Hver støtte 42 dannes av et parti av fire eggcellers sidevegger. Således dannes den støtte 42 som ligger i skjæringspunktet mellom karton-gens langsgående og tverrgående midtlinjer av partier av cellenes 26C, 26D, 26E og 26F vegger 36C, 34D, 34E og 36F.

Et parti av de to sammenstøtende sidevegger 34 og 36 for hver celle, unntatt endecellene 26A, 26B, 26G og 26H, samt de dermed forbundne hjelpevegger 37 og 41 for hver celle har nedadhvelvet bueform når det sees fra eskens indre, eller stort sett en omvendt V-form i vertikalsnitt. Toppen av den omvendte V-formede bunn befinner seg på vesentlig mindre høyde enn de hule støtters 42 øvre ender og den undre eskeseksjonens ytterkant. De veggpartiene som støter til hverandre for hvert par inntil hverandre beliggende celler i samme langsgående rekke går over i hverandre slik at der dannes en ribbe 44, som ligger mellom inntil hverandre beliggende celler og lavere enn toppen av søylen 42. Ribbens 44 ytterkant forbinder samtidig hjelpeveggene 37 og 41 for inntil hverandre beliggende celler.

Hvad angår endecellene 26A, 26B, 26G og 26H så strekker veggene 34A, 36B, 36G og 34H, samt hjelpeveggene 37A, 41B, 37 H og 41C opp til samme nivå som bunnseksjonens 12 overkant og danner endeveg-gene for eskens nedre seksjon 12. Således danner celleveggene 34A og 36B hos endecellene 26A og 26B sammen med cellenes hjelpevegger 37A og 41B (fig. 5) den venstre endeveggen av eskens bunnseksjon, mens celleveggene 36G og 34H for cellene 26G og 26H sammen med cellenes hjelpevegger 37H og 41G danner den høyere endevegg av eskens bunnseksjon — se fig. 5.

Langsetter de motsatte langsgående sider av esken danner de øvre kanter av eggecellenes yttervegger 32 sammen med de øvre kanter av hjelpeveggene 37 og 39 mellom hvert par inntil hverandre beliggende celler oversiden av den nedre eske-seksjonen 14. I endene av den nedre eske-seksjon dannes oversiden av de øvre kanter av celleveggene 34A, 36B, 36G og 34H for cellene 26A, 26B, 26G og 26H, samt av de øvre kanter på hjelpeveggene 37A, 41B, 37H og 41G. Kantflaten har større bredde i endene enn langs den nedre eskeseksjonens langsgående kanter, da kantflaten strekker seg fra den øvre ende av de innad avsmal-nende endevegger for celleveggene ut til en linje perpendikulært på eskens langsgående kant som vist ved 45, idet det brede kant-flatepartiet 45 og cellenes dermed forbundne endevegger i virkeligheten danner en halv støtte i hver ende av eskens nedre seksjon.

Hjelpeveggene 39 danner i hvert par i sideretning motsatt beliggende eggceller, f. eks. cellene 26C og 26D går over i hverandre slik at der dannes en fordypnings-ribbe 46, som ligger stort sett etter eskens langsgående midtlinje. Ribbens 46 laveste punkt er anbragt på mindre høyde ovenfor bunnpartiet 35 i de omtalte celler enn det laveste punkt for den stort sett V-formede ribbe 44, som tidligere er blitt beskrevet. I den viste utførelse ligger det laveste punkt for ribben 46 på omtrent halvdelen så stor høyde ovenfor cellebunnen, som det laveste punkt av ribben 44.

En klaff 50 som forløper over en kort strekning mindre enn eskens hele lengde er utført i ett stykke med og leddforbun-det med eskens forreste kant. Når esken bringes til lukket stilling, som vist i fig. 4, 7, 8 og 9, bøyes klaffen 50 oppover fra en normal horisontal stilling over en vinkel på noe mer enn 90° inn i et plan som ligger noe forbi vertikalplanet, slik at klaffen vil bli liggende på innsiden av lokket 14, slik som best sees i fig. 4. Lokkets fliker 25 innføres derpå gjennom slisser 52, som er tatt opp i flere av hjelpeveggpar-tiene 37 og 41 mellom inntil hverandre beliggende og med hverandre forbundne forreste veggpartier 32 for celler 26, som ligger i den forreste cellerekken 28.

Det skal nå vises til den modifiserte utførelse ifølge fig. 10—17. Den modifiserte eggeske, som er generelt betegnet med 110 er fortrinsvis fremstillet av formet papir - masse og omfatter i ett stykke utført bunn-og lokkseksjoner, generelt betegnet med 112 og 114 og forbundet med hverandre ved hjelp av et ledd 116. Lokket 114 er av skålformet konstruksjon og omfatter en toppvegg 118, stort sett rektangulær i form og med en omkretsvegg 120, forløpende nedover og utover med svak helning, sett i eskens lukkede stilling langs hele toppveggens 118 omkrets. Den skrått utad- og nedadrettede vegg 120 omfatter et bakre veggparti 122, som slutter ved leddet 116, og det forreste veggparti 124. Den periferi-ene veggs 120 langsgående veggpartier 122 og 124 er på innbyrdes adskilte steder forsynt med konvekse veggpartier 123, som er adskilt ved rette veggpartier. Det forreste veggparti 124 er i punkter, som er adskilt i dette veggpartis lengderetning, forsynt med et par rektangulære åpninger 125. Bunnseksjonen 112 er ved den forreste kant forsynt med en leddbart forbundet klaff 127, som brettes oppover forbi vertikal stilling når esken lukkes. Klaffen 127 har konvekse veggpartier 129, som griper inn i de konvekse veggpartiene 123 for den periferi-ene vegg 120 av lokket 114. Dertil er klaffen 127 forsynt med et par på innbyrdes avstand anbragte fremspring 131, som griper inn i de rektangulære åpningene 125 i lokket 114 for å låse bunn- og lokkseksjo-nene i stengt stilling når dette ønskes.

Eskens bunnseksjon eller eggopptagende seksjon 12 omfatter flere utformede egg-tagende celler, hvilke hver især er generelt betegnet med 126, og som i den viste ut-førelse er anordnet i to langsgående rekker 128 og 130, hver på seks celler, slik at esken er av typen 2x6. Cellene kan imidlertid også være anordnet slik at esken er av typen 3x4, eller om ønskes på annen måte.

I den hensikt å lette den nedenstående beskrivelse er enkelte celler 126 tildelt spe-sielle henvisningsnummer. Således er de to endecellene til venstre i fig. 12 betegnet med 126A og 126B, mens de fire sentralt plaserte celler på hver side av eskens tverrgående midtlinje er betegnet med 126C, 126D, 126E og 126F, og de to celler til høyre i fig. 12 er betegnet med 126G og 126H.

Hver av cellene 126 omfatter et hori-sontalt bunnparti, som stort sett har form av et likesidet triangel. Hver celles bunnparti er stort sett på midten forsynt med et lite triangulært parti 135, som er noe opphøyet i forhold til resten av cellebunnens innvendige flate, og tjener" som en flate, mot hvilken eggets nedre ende kan hvile.

Tre hovedcellevegger, nemlig en yttervegg 132 og to sidevegger 134 og 136 for-løper oppover fra hver av de tre kanter på cellebunnen i hver celle. Hver av veggene 132, 134 og 136 avtar i bredde langs cellens perimeter alt etter som den forløper oppover mot oversiden av eskens bunnseksjon. Videre er hver av celleveggene 132, 134 og 136 skråttstilt oppover og utover fra bunnpartiet under forholdsvis stor vinkel i forhold til vertikalplanet langs noe mer enn halvparten av høyden, hvorpå hver hoved-vegg stort sett avsmalner oppover i mindre vinkel mot vertikalplanet langs etter resten av høyden. Grensen mellom det parti av hver cellevegg som har den største helningsvinkel og det resterende parti, som heller i mindre vinkel, er merket ved hjelp av en linje 138 på veggen 132 for cellen 126A. De øvrige hovedvegger for hver celle har tilsvarende grense mellom det nedre veggparti med større helning mot vertikalplanet.

Ved at helningsvinkelen for hver av hovedveggene er to-delt, slik som nettopp beskrevet, oppnåes flere fordeler. Ved an-vendelse av en større helningsvinkel mot vertikalplanet i cellens nedre parti, får cellens bunn mindre størrelse og sikres let-tere adskilling av stablede esker. Ved den mindre helningsvinkel i cellens øvre parti reduseres rommet mellom hovedcelleveggene og eggets øvre ende, og cellen får derved bedre evne til å motvirke skramling, samtidig som tilstrekkelig toleranse oppnåes i cellens øvre ende for tilpasning i forhold til størrelse og form av egget som anbringes i esken.

Hovedcelleveggenes øvre partier sammen med de øvre -partier åv hjelpeveggene, som nedenfor skal beskrives, omgir eggets øvre parti og bidrar derved til å oppnå riktig aksial plasering av egget i cellen. Dette bidrar til å gi cellen bedre evne til å motvirke skramling.

Hvert par inntil hverandre beliggende hovedcellevegger 132, 134 og 136 er forbundet med hverandre ved hjelp av en hjelpevegg, som tiltar i bredde etter som den strekker seg oppover fra cellebunnen for å oppnå en lengde langs cellens perimeter i det øvre parti, hvilken lengde er vesentlig større enn lengden av hjelpeveggene på eggesken ifølge det i fig. 1—9 viste utførelseseksempel.

Det anvendes tre hjelpevegger i hver eggcelle, nemlig hjelpeveggene 137, 139 og 141. Hver hjelpevegg har en noe konveks form der den forløper mellom inntil hverandre beliggende hovedvegger, som den innbyrdes forbinder. Hjelpeveggen 137 for-løper mellom cellens yttervegg 132 og cellens sidevegg 134, hjelpeveggen 139 mellom sideveggene 134 og 136 og hjelpeveggen 141 mellom ytterveggen 132 og sideveggen 136 i hver celle. Hver av hjelpeveggene 137, 139 og 141 forløper oppover fra en av spis-sene på det som et likesidet triangel utformede bunnparti i eggcellen. Hver av veg-gens bredder i eggcellens perimeterretning øker i forhold til økningen av nevnte hjelpeveggs høyde over cellens bunnparti, idet hjelpeveggens bredde er lik null ved bunnpartiets spiss, men når sin maksimale verdi ved den nevnte hjelpeveggs øvre ende.

Hjelpeveggene 137, 139, 141 har jevn helning oppover fra cellens bunnparti og er steilere i sitt nedre parti enn de tilgren-sende hovedvegger 132, 134, 136. Hjelpeveggene kan ha en helningsvinkel langs hele høyden, som er omtrent lik helningsvinkelen for hovedcelleveggenes øvre parti. Eggene berøres ikke av hjelpeveggene inntil cellens bunn, hvorfor eggene i det nedre området kun berøres og støttes av de tre hovedcelleveggene.

Ytterveggene 132 for cellene i rekken 128 danner sammen med hjelpeveggene 137 og 141 den forreste veggen av eskens bunnseksjon 112. På lignende måte dannes ytterveggene 132 for de eggceller 126, som ligger i den bakre langsgående rekken 130 i bunnseksjonen, sammen med hjelpeveggene 137 og 141 mellom inntil hverandr beliggende celleyttervegger 132 den bakre langsgående veggen for eskens bunnseksjon.

Eskens bunnseksjon 112 omfatter flere innbyrdes adskilte hule stendere 142, som ligger langsetter bunnseksjonens langsgående midtlinje. Hver av stenderne 142 dannes av et parti av side- og hjelpeveggene for fire inntil hverandre beliggende eggceller. Således danner den stender 142, som ligger i skjæringspunktet mellom karton-gens langsgående og tverrgående midtlinjer, av veggene 136C, 134D, 134E og 136F i cellene 126C, 126D, 126E og 126F. Hver av stenderne 142 dannes også delvis av hjelpeveggene 139 i de fire celler, som begrenser hver av stenderne 142. Således begrenses f. eks. den stender 142, som ligger i skjæringspunktet mellom de langsgående og tverrgående midtlinjer i eskens nedre seksjon, delvis av de tilstøtende hjelpeveggene 139C, 139D, 139E og 139F. Tilknytnings-stedet mellom hjelpeveggene 139 og hver av stenderne 142 danner en avstivet konstruksjon, som forsterker esken mot de-formering i lengde- og sideretning.

Hjelpeveggene 139 for hvert par i sideretning mot hverandre beliggende eggceller, f. eks. cellene 126C og 126D, går over i hverandre for å danne en lavere enn underdelens overside beliggende ribbe 146, som ligger omtrent langsetter eskens langsgående midtlinje mellom inntil hverandre beliggende stendere 142.

Et parti av hjelpeveggene 137 og 141 i hver celle, unntatt endecellene 126A, 126B, 126C og 126H bøyer nedover når det nær-mer seg de inntilliggende sideveggene 134 og 136 for nevnte celle. Ved denne bøyning nedover av et parti av hjelpeveggene 137 og 139 i forbindelse med den avtagende bredden av de inntilliggende sideveggene 134 og 136 i nevnte celle, avgrenses et par rett overfor hverandre plaserte veggpartier, som støter sammen i en bueformet skjæ-ringslinje og danner en hovedsakelig omvendt V-form i vertikalprojeksjonen for hver av cellene med unntagelse av endecellene. De sammenstøtende V-formede veggpartiene i de inntil hverandre beliggende celler i samme langsgående rekke, går over i hverandre for å danne en nedad bueformet forsterkningsribbe 144, som ligger mellom inntil hverandre beliggende celler i samme rekke. Den forsenkede ribbens 144 bunn befinner seg på vesentlig mindre høyde enn de hule stenderes 142 øvre ender og den nedre eskeseksjonens ytterkant. Hver ribbes 144 ytterkant danner også forbindelse mellom hjelpeveggene 137 og 141 i et par inntil hverandre beliggende celler.

Hvad angår endecellene 126A, 126B, 126G og 126H så strekker hjelpeveggene 137A, 141B, 141G og 137H seg til samme nivå som bunnseksjonens 112 overside og •danner delvis den nedre eskeseksjonens 112 endevegger. Således danner endecelle-nes 126A, 126B hovedvegger 134A, 136B sammen med cellenes hjelpevegger 137A og 141B endeveggen i eskens bunnseksjon, mens cellenes 126G og 126H hovedvegger 136G og 134H sammen med cellenes hjelpevegger 141G og 137H danner den høyre endeveggen i eskens bunnseksjon, som vist i fig. 12.

Langs med underdelens motsatte lang-sider danner de øvre kantene på eggcellenes yttervegger sammen med de øvre kantene på hjelpeveggene 137 og 141 mellom hvert par inntil hverandre beliggende celler den nedre kartongseksjonens 112 øvre kant. Hjelpeveggene 137 og 141 for hvert par inntil hverandre beliggende celler i samme rekke, hvilke er hvelvet i motsatte retninger i sine respektive celler, danner halve stendere langs med den nedre eskeseksjonens 112 motsatte øvre kanter.

I den nedre eskeseksjonens ender for-løper en kantflate fra de øvre kantene på cellenes 126A, 126B, 126G og 126H hovedvegger 134A, 136B, 136G og 134H, samt fra de øvre kantene på hjelpeveggene 137A, 141B, 141C og 137H. Kantflaten forløper fra den øvre enden av de innad avsmal-nende endecellevegger ut til en linje som er vinkelrett på eskens langsgående kant, som vist ved endekantflatepartiet 145, hvilket sammen med de dertil forbundne endecellevegger danner en halv stender i hver ende av eskens nedre seksjon.

De tidligere beskrevne eggcellekon-struksjoner danner en kraftig støtte for egg som er plasert i cellene. Hovedveggene i hver eggcelle i begge de ovenfor beskrevne utførelser' av oppfinnelsen danner en tre-punktsstøtte for den nedre delen av egget i hver celle, hvilket sikrer stadig tvangsmessig berøring med egget til alle tider, hvorved skramling og rystelse av egget inn i cellene motvirkes og vesentlig forhindres. Den triangulære cellebunn og de derfra oppad rettede hovedvegger danner i hver av de to utførelser en eggopptagende lom-me, hvor eggets støttende flater har større effektiv lengde enn motsvarende flater hos en celle, som har mer enn tre sider, hvilke tjener som eggets støttende flater. Som følge herav kan hver av de tre hovedsidene gjennomgå en større utbøyning enn sidene i en firesidet celle og utøver følgelig større beskyttelsesvirkning for egget som er plasert i en gitt celle. Videre tillates ved celle-veggenes bøyelighet at egg av mange ulike former og størrelser pakkes i samme eske. En ytterligere fordel med de foran beskrevne konstruksjonene er at midtsten-derne sammen med de i side- og lengderetning forløpende ribbene danner en for-støtningskonstruksjon, som søker å tilveiebringe deformasjon av esken i side- og lengderetning, enskjønt de forskjellige cellene er mer enn tilstrekkelig bøyelige for å tilpasse seg etter de deri plaserte egg. Denne siste fordel er spesielt antagelig ved utførelsen ifølge fig. 10—17, hvor de langsgående ribbene danner en kraftig støtte-konstruksjon, som forsterker eskens midt-stendere.

Den modifiserte utførelse i fig. 10—17 gir trepunktsberøring for egget akkurat som utførelsen i fig. 1—9 med de fordeler J

som oppnåes derved, da de forbindende

hjelpevegger, enskjønt de er forholdsvis ]

meget lengere og større enn hjelpeveggene 1

i utførelsen ifølge fig. 1—9, er vesentlig

steilere enn hovedveggene i cellens nedre

område som støtter egget, med den følge 1

at hjelpeveggene ikke berører egget i cellens nedre område som støtter egget, i

Hjelpeveggene har ikke som funksjon å i

støtte egget, men skal istedet tjene som

elastiske forbindelsesorgan mellom inntil i

hverandre beliggende hovedvegger, hvilket 1

tillater utbøyning av hovedveggene. Da

hovedveggene i utførelsen ifølge fig. 10—

17 er kortere i cellens perimeterretning : enn hovedveggene i utførelsen ifølge fig.

1—9, og derfor i seg selv har mindre bøye- ]

lighet, kan de bueformede hjelpeveggene ]

rettes ut under påvirkning, og dermed til- i

late hovedveggene å gi etter for trykk som i

utøves av eggene.

Ved den to-delte helningsvinkel i ho- i

vedveggene ved utførelsen ifølge fig. 10—

17, oppnåes den fordel at den nedre delen

av eggcellene eller -lommene får mindre <

volum ved at det nedre partiet av veggene i

har større helningsvinkel mot vertikal- :

planet, hvorved dessuten borttagning av esker fra en stabel lettes, mens den mindre helningsvinkel i det øvre parti av hoved- : veggene medfører en reduksjon av rommet i

mellom hovedveggene og eggets øvre parti,

hvorved eggcellen bedre kan motstå

skramling. Hovedcelleveggenes øvre partier

og hjelpeveggenes øvre partier omgir egget ovenfor det plan, i hvilket trepunkts-berøringen befinner seg, for å lette eggets

riktige plasering aksialt i cellen, hvorved

avstanden mellom veggene har tilstrekkelig

toleranse til å passe til mange forskjellige

eggstørrelser.

Claims (9)

1. Eggeske formet av cellulosefibre eller annet passende materiale, bestående av

en bunndel og et lokk forenet med denne, idet bunndelen har et antall stort sett symmetrisk anordnede celler for opptagelse av egg, karakterisert ved at hver eggcelle (26 fig. 3 eller 126 fig. 12) omfatter et bunnparti (35 fig. 3 eller 135 fig. 12) med hovedsakelig tre begrensningskanter, slik at bunnpartiet stort sett danner triangulær form fra hvis begrensningskanter i det vesentlige plane sideveggpartier (32, 34, 36 på fig. 3 eller 132, 134, 136 på fig. 12) strekker seg utad og oppover og ved at hjelpevegger (37, 39, 41 på fig. 6 eller 137, 139, 141 på fig. 12) forbinder nært beliggende kanter av de nevnte i det vesentlige stort sett plane sideveggpartier med hverandre slik at der dannes en eggopptagende celle med sammenhengende sidevegger.

2. Eggeske som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de tre begrensningskanter for cellenes bunnparti har stort sett samme lengde.

3. Eggeske som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at eggesken omfatter en rekke eggceller i en enkelt rekke og hvor hver av nevnte eggceller i den enkelte rekke omfatter et ytre sideveggparti (32 eller 132) som ligger i et felles plan med det ytre sideveggparti for de andre celler.

4. Eggeske som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at hver celles to andre oppad og utad løpende sideveggpartier (34, 36 eller 134, 136) for nærliggende eggceller støter sammen med hverandre i en kant (44 fig. 4 eller 144 fig. 13) som ligger lavere enn den øvre kant av de ytre veggpartier for respektive celler.

5. Eggeske som angitt i påstand 4, karakterisert ved at et snitt gjennom nevnte sideveggpartier loddrett på deres sammen-støtkant (44, 144) har stort sett V-form.

6. Eggeske som angitt i enhver av på-standene 1—5, karakterisert ved at hjelpevegger som forbinder de plane sideveggpartier er buet utad og relativt elastiske.

7. Eggeske som angitt i påstand 6, karakterisert ved at nevnte elastiske hjelpevegger for hver eggcelle er i stand til å rette seg noe ut for å tillate bevegelse av de plane sidevegger.

8. Eggeske som angitt i påstand 7, karakterisert ved at hver av nevnte plane sideveggpartier avtar i bredde ettersom veggpartiene strekker seg oppover fra cellenes bunnparti.

9. Eggeske som angitt i påstand 8, karakterisert ved at hver av nevnte hjelpevegger øker i dimensjon periferielt i eggcellene ettersom hjelpeveggene strekker seg oppover mot cellenes topp.