NO127834B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved flertrinnsbleking av sulfitmasse.

Det er kjent at en vesentlig del av de forstyrrende smussflekker i 'blekt sulfitmasse består av harpiksprikker. Disse harpiksflekker dannes ofte ved bestemte be-handllngstrinn av massen, f. eks. ofte i forbindelse med visse bleketrinn eller føl-ger av bleketrinn. Dette følges da vanlig-vis av harpiksavsettelser i massesystemet. Det er f. eks. kjent at særlig -besværlige harpiksflekker dannes ved et kalsiumhypokloritbleketrinn som følger etter en alkali-behandlimg.

Harpiksvanskeligheter og forstyrrende

harpiksflekker forekommer også som følge ved flere andre bleketrinn. Det har vist seg at stor risiko for slike vanskeligheter alltid foreligger, når en sur massebehand-ling følger etter en alkalisk massebehand-ling, enten direkte eller etter at ytterligere et eller flere mere eller mindre alkaliske behandlinigstrinn er skutt inn mellom dem. Vanskelighetene opptrer, det være seg om alkaliet stammer ifra alkalimetall-, j ordalkallmetall- eller ammoniumforbin-delser, såsnart 'behandlingen er blitt utført ved en pH-verdi tilstrekkelig høy, f. eks. 8, for at en påtagelig koagulering av harpiks- og fettsyreforbindelser skal inntreffe ved den etterfølgende sur gjøring.

Som eksempel skal nevnes en bleke-metode med klorerinigstrinn, 'alkalitrinn, hypoklorittrinn og surt klordioksydtrinn. Ved denne holdes normalt hypokloritbleke-trinnet relativt alkalisk, f. eks. med en slutt pH på over 9,0 eller 9,5. I det sure klordioksydtrinn synker derpå pH-verdien f. eks. til 4,5—6,5. Anvendes kalsium som base i hypokloritbleketrlnnet kan en del av harpiksprikkene dannes i dette trinnet. Når massen etter vaskning ikommer inn i klordioksydtrinnet skjer her dog på ny en påtagelig dannelse av forstyrrende harpiksprikker, spesielt hvis man, slik som ønsket fra varmeøkonomisk synspunkt, holder relativt lukket toakvannssystem med påfølgende fortynning og vasketrinn.

Lignende risiko for dannelse av harpiksflekker finnes når man gjør massen sur med svoveldioksyd eililer et inatrlumhy-poklorittrinn eller etter et kalsiumhypokloritbleketrinn med en relativ høy slutt pH, enten direkte eller etter først å ha skutt inn ennu en svak alkalisk behandling f. eks. en peroksydblekning.

Lignende vanskeligheter forekommer også når et surt kloreringstrinn følger på en alkalisk behandling, særlig når massen ikke senere gjennomgår noen ytterligere alkalisk behandling, hvor koagulerte har-pikspartikler ipå ny kan dispergeres.

Hensikten med nærværende oppfinnelse er at ved tilsetning av små kjemika-liemengder å øke renheten hos den frem-stilte masse, hva angår forstyrrende, lett synlige harpiksprikker. Samtidig skal mas-sesystem og vaskefilter holdes fri for harpiksavsettelser og mengden av utskudds-masse fra sitøriet bringes ned. Oppfinnel-sen har sin hovedsakelige interesse ved fremstilling av sulfitmasse, hvor der legges størst vekt på renheten, som f. eks. blekt papir masse.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved flertrinnsbleking av sulfitmasse, hvor en sur behandling utføres etter en alkalisk behandling som består av en alkalisk kalsium- eller natriumhypo-klorittbleklnig eller en peroksydbleking, og karakteristisk er at man straks før eller under sur gjøringen av massen tilsetter den et eller flere anioniske eller ikke-ioniske overflateaktive midler i en mengde av 0,003 til 0,03 vektspst., og fortrinnsvis 0,005 til 0,015 vektspst., beregnet på tørr masse. Tilsetningen av det overflateaktive middel til massen skjer helst før surgjøringen, f. eks. når massen har forlatt vaske-filtret, slik at det overflateaktive middel er nærværende når syren eller det sure blekemiddel blandes inn i massen. Det er også mulig å tilføre det overflateaktive middel sammen med blekemidlet.

Den nødvendige mengde anioniske og/ eller ikke-ioniske midler har vist seg å være avhengig av flere faktorer. Viktigst blant disse er konsentrasjonen oppløst harpikssyre- og fettsyreanloner i den masse som kommer inn i trinnet, hvilken kon-sentrasjon på sin side er avhengig blant annet av den iforangående alkaliske behandlingen, av virkningsgraden hos mel-lomliggende vasketrinn, av massekonsen-trasjonen, massens opprinnelige harpiks-innhold og harplksets kjemiske sammen-setning. Viktige faktorer er ennvidere pH-verdien og konsentrasjonen av flervexdige metaOiMoraeir i isuingj ørinigsitrininet, så vel som temperatur, oppholdstid, omrøring og luft-innsugning i dette trinn. Det har vist seg at en tilsetning av overflateaktive midler fra 0,003 og opp til 0,03 vektsprosent, beregnet på tørt cellulosemateriale, er tilstrekkelig, og at i de fleste tilfeller gir en mengde på 0,005—0,015 vektsprosent det beste resultat.

Såvel anioniske som ikke-ioniske overflateaktive midler har vist seg egnet for foreliggende oppfinnelse. Blant anioniske overflateaktive midler har særlig alkylsul-fater og alkylarylsulfonater og Mant ikke-ionaktive alkylenoksydaddukter, særlig med fettalkoholer, alkylfenoler, fettsyrer eller aminer eller en blanding av sådanne midler, vist særlig god effekt.

Tilsetningen av det overflateaktive midlet gir godt resultat f. eks. hvis den ut-føres når vanlig alkaMbehandling eller alkalisk kajlisdumhypokloribblJekiniing, natai-umhypokloritblekning og/eller peroksyd-bleknlng følges av f. eks. surgj øring med svoveldioksyd eller svovelsyre eller sur klordioksydblekning.

Tilsetningen av overflateaktivt middel ved surgj øringen etter en alkalisk mas-sebehandling ifølge foreliggende oppfinnelse har til eneste oppgave å forhindre fremkomsten av harpikskonglomerater av sådan størrelse at de er lett synlige og der-for påvirker en visuell bedømmelse av massens renhet. Den har ingen harpiks-utløsende effekt. ,

Den kj ente utløsning av harpiks og lignende inkruster fra trecellulose (norsk patent nr. 81 667 og amerikansk patent nr. 2 716 058) krever betydelig større meng-der overflateaktive midler og kan med for-del baire skje ved alkalliske foehandltogs-trlnn. Av omkostningsgrunner anvendes slik harpiksutløsning bare ved fremstilling av høyt foredlede sulfitmasser, som derivatmasse.

Eksempel 1.

Et sulfitblefeeri på 150 tonn pr. døgn har et kloreringstrinn, et alkalitrinn, et kalsiumhypokloritbleketrinn og to tårn og eit surt klordiioksydblieketrinn med vandig

filtervask mellom hvert trinn. Foran mas-seblekningen foregikk ikke noen mekanisk avhartsing. Alkalltårnet kjøres med 1,5 vektsprosent NaOH, iberegnet på tørr masse ved 40° C og 15 pst. massekonseaitrasjon, hvoretter kalslumhypokloritblekningen skjedde ved 7 pst. massekonsentrasjon, 35° C og en slutt pH på 10,0 Det sure klordioksydbleketrinnet utførtes ved 70°, 18 pst. massekonstrasjon og en pH på 4,5. En tilsetning på totalt 0,03 vektsprosent, beregnet på tørr masse, av et etylenoksydaddukt ved hypokloritblekningen begrenset antallet harpiksflekker i massen, overstigende 0,7 mm2 flekkflate til 25—30 stykker pr. m2. En ytterligere tilsetning av 0,01 vektsprosent av samme ikke-ioniske overflateaktive middel til klordioksydbleketrinnet, bragte ned antallet av slike harpiksflekker til 5—10 stykker pr. m<2>. For ytterligere å kunne lukke bakvannsystemet for fortynning og vaskning etter 'klordioksydbleketrinnet ved dette flekkantall, øket dog behovet av overflateaktivt middel i klordioksydtrinnet til 0,02 vektsprosent.

Eksempel 2.

En laboratorieblekning av sulfitmasse utføres med et kloreringstrinn, et alkalitrinn, et nlatriumhypoklorittrlnin, et alkalisk sluttbleketrinn med peroksyd og ende-lig en surgjøring med svoveldioksyd. Vask-ningen mellom trinnene skjedde på et glassfilter med en begrenset vannmengde for å etterligne fatøibksvaskniingefn. Ved surgj øringen deltes massen i to satser og til den ene ble tilsatt sammen med S02-vannoppløsningen 0,01 vektsprosent av et

hovedsakelig sekundært alkylsulfat, beregnet på tørr masse. Ark tole formet av begge

massene for å sammenligne renheten,. Det

viste seg, at tilsetningen av det anioniske

overflateaktive middel hadde minsket det

totale antall prikker, overstigende 0,7 mm^,

med 20 pst.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved flertrinnsbleking av sulfitmasse, hvor en sur behandling med klordioxyd, isvovaldioxyd eller svovelsyre utføres etter en alkalisk behandling som består av en alkalisk kalsium-eller natriumhypoklorittbleking eller en

peroksydbleking, karakterisert ved at man straks før eller under surgj øringen av massen tilsetter den et eller flere anio niske eller ikke-ioniske overflateaktive midler i en mengde av 0,003 til 0,03 vektspst., og fortrinnsvis 0,005 til 0,015 vektspst., beregnet på mengden tørr masse.

2. Fremgangsmåte etter påstand 1, karakterisert ved at det anvendes et anionisk overflateaktivt middel som in-neholder sulfat- eller sulfonatgrupper.

3. Fremgangsmåte etter påstand 1, karakterisert ved at det anvendes et ikke ionisk overflateaktivt middel som består av et kondensasjonsprodukt av &1-kylenoksyder med fettalkoholer, alkylfenoler, fettsyrer eller aminer eller av en blanding av sådanne midler.