NO127587B - - Google Patents

Description

Takkonstruks jon.

Foreliggende oppfinnelse angår en konkav tak-konstruksjon, hvori

i det minste de lavest liggende deler danner oppsamlingsrenne for regn- og smeltevann.

Ved en type av sådanne konkave tak-konstruksjoner består takflaten vanligvis av et antall plan, anordnet slik at de parvis heller mot hverandre, således at bortledning av vann kan skje i vinkelspissen eller sammenfoynings-sonen mellom vedkommende plan.

Ved tak som er belagt med slette plater eller lignende, utnyttes vanligvis bunnsonen for oppsamling og avledning av vann, idet denne er forsynt med avlopsrenner i viss innbyrdes avstand, f.eks. 10 til 15 meter. Denne konstruksjon har imidlertid vist seg å medfore flere problemer, f.eks. at rennene lett tettes, hvorved vannet blir stående på taket. Dette gir opphav til et vanntrykk i skjotene, således at det foreligger stor risiko for lekkasje, fremfor alt ved falseskjbter.

En annen variant av konkave tak er et sådant som er dekket av korrugerte plater eller skiver, samt utstyrt med en separat oppsamlingsrenne i vinkelen mellom takflatene. Også her oppstår et vesentlig problem om avlopene i oppsamlingsrenrien skulle bli tettet igjen, idet det er nærmest umulig å oppnå en tett sammen-foyning mellom oppsamlingsrennen og f.eks. de profilerte plater som utnyttes for å danne takflatene. Dette gir opphav til oket vannhoyde i rennen med risiko for at vannet trenger ut gjennom sammenfbyningen mellom rennen og takplaten, samt renner ned på fdlsomme konstruksjonsdeler, f.eks. isolering, trevirke m.m.

Et annet problem ved sådanne tak er at de er relativt folsomme

for spenninger som oppstår ved temperaturforandringer, hvilket kan medfore bukler og andre deformasjoner. Disse og andre ulemper elimineres imidlertid ved hjelp av oppfinnelsen, som går ut på

en konkav tak-konstruksjon, hvor i det minste de lavest-liggende deler danner oppsamlingsområde for regn- og smeltevann, idet dette område er utstyrt med dreneringsavlop, som samarbeider med anordninger for oppsamling og bortledning av vannet, hvor det i tak-konstruksjonen inngår et konkavt skall som er vanntett og oppbygget av i det minste delvis profilert material, og hvor det særegne består i at skallet er forankret i og båret av forankringsstotter i sådanne innbyrdes avstander at mellomliggende partier av skallet hovedsakelig er frittbærende, og skallets bunnsone er perforert og en renne for mottagning og bortledning av vann som trenger gjennom perforeringshullene, er anordnet under perforeringen.

Oppfinnelsen vil i det folgende bli nærmere forklart under henvisning til et vist utforelseseksempel på de vedfoyde tegninger, idet samtidig ytterligere særtrekk for. oppfinnelsen vil bli angitt. Fig. 1 viser i perspektiv og med delvis bort-tatte deler, en konkav tak-konstruksjon i henhold til oppfinnelsen, og som hviler på et underliggende bjelkelag eller lignende. Fig. 2 viser en del av vesentlig samme tak-konstruksjon som i fig. 1, men i storre skala og i vertikalt snitt.

I fig. 1 betegner 10 generelt en bygning eller et bygnings-stillas av et eller annet slag. Denne bærer et bjelkelag som generelt er betegnet med 11, og som kan være kledt med et eller annet varme-isolerende material 21. På dette bjelkelag hviler ved hjelp av passende stotteanordninger et skall 12 av skive- eller panelformet material, som i det viste tilfelle er profilert plate. Dette skall kan ved mindre bygninger utformes av en eneste sammen-hengende plate, men dat er imidlertid vanligvis nbdvendig å

anvende flere sammenfbyde skiver, plater eller lignende, slik som f.eks. de viste trapesprofilerte plater 13, 14, 15, som er forbundet med hverandre langs sine lengdekanter 16 og 17. En annen hensiktsmessig fremgangsmåte for å forene de innbyrdes sammenstbtende plater er dobbeltfalsning. Slik det vil fremgå

av fig. 1, befinner endene av platene seg på et hbyere nivå enn den bunnsone som generelt er betegnet med 18, av det konkave tak.

I denne bunnsone er det oppboret et stort antall gjennomgående hull 19 gjennom samtlige plater, idet hullene vanligvis er anordnet i flere rader. I tverretningen i forhold til forbindelsen mellom platene og under hullene lbper en langsgående oppsamlingsrenne 20 for det regn- eller smeltevann som trenger gjennom hullene.

I henhold til oppfinnelsen kan rennen 20 være helt frittliggende i forhold til skallet 12, eller også være festet direkte til dette på hensiktsmessig måte. Den viste renne er dessuten samordnet med ikke nærmere viste avlbp for bortledning av det vann som trenger gjennom hullene 19 og oppsamles i rennen 20.

Da det ved storre spennvidder for sådanne tak kan være praktisk, ugjennomfbrbart å overbygge hele avstanden mellom takets ytterste punkter med skiver eller plater eller lignende i en lengde, kan man i henhold til oppfinnelsen gå frem slik at man for takets bunnsone, er anordnet og utformet for å anvendes som oppsamlingsrenne for regn- og smeltevann, utnytte minst en plate, strimmel eller lignende av en sådan lengde at denne begrenser et opp-saml ingsområde som er tilstrekkelig selv for de mest ekstreme nedborsforhold. Avstanden fra kantene av denne plate til skallets hoyeste områder overbygges i et sådant tilfelle av ytterligere plater, hvorved platene er innbyrdes sammenfbyd med relativ god tetning. Det er vanligvis å foretrekke at vedkommende skiver overlapper hverandre.

I fig. 1 forutsettes at bunnsonen av skallet 12 hovedsakelig er horisontal.

For å forhindre at det relativt tynne skall 12 bukles eller skades som en folge av bevegelser som fremkommer ved temperatur-forskjeller, forutsettes at det nevnte skall bæres på en måte som tillater ettergivning ved oppståtte temperaturspenninger og

-bevegelser.

For å forklare dette, henvises det til fig. 2, dér det er vist

at skallet 12 nærmest bunnsonen hviler på et antall bjelker 22 samt på ét antall ytterligere bjelker 23 som er anbragt lenger bort fra bunnsonen, slik som antydet i fig. 1. Bjelkene 22 som ligger nærmest bunnsonen og rennen.20, forutsettes å være relativt stive og hviler langs sine lengder på passende stbtter 24 som er festet til bjelkelaget 11.

Ved hjelp av bjelkene 22 blir bunnsonen av skallet 12 stabilt forankret til den underliggende bygning eller det bærende stillas. Ved temperaturspenninger eller tendenser til bevegelser som for-årsakes av sådanne spenninger, vil det ved fast innspenning av skallet kunne oppstå bukler eller andre skader på dette. For å unngå dette benyttes i henhold til oppfinnelsen bjelker 22, 23 med et relativt bbyelig mellomstykke eller en opphengning av skallet som tillater forskyvninger. På denne måte kan skallet utvide seg i retning bort fra bunnsonen henholdsvis trekke seg sammen mot bunnsonen ved oppvarmning henholdsvis avkjbling. Av fig. 1 vil det videre fremgå, at åpningene mellom tåket og bygningen, henholdsvis stativet, kan tiltettes ved anbringelse av f.eks. vertikale plater 25 som festes til kanten av skallet ved hjelp av overhengende endeprofiler 26.

I henhold til oppfinnelsen kan avrenningsåpningene være anordnet mellom profiltoppene i de tilfelle det anvendes profilerte plater i skallet. Dette gjelder også når platene bare er delvis profilerte, f.eks. for falsningsformål langs langsidene. I de tilfeller det anvendes plane skiver, bånd, strimler og lignende som er sammenfoyd f.eks. ved dobbeltfalsning, plasseres avrenningsåpningene mellom hver forbindelse mellom vedkommende plane konstruksjonsmaterialer. Ved hjelp av oppfinnelsens konstruksjon er det mulig å oppnå et godt isolert tak ved at det f.eks. fremstilles et tak med et innerskall og et ytterskall med mellomliggende isolering.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved fastsettelse av magnetiske sporlukkekiler i elektriske maskiner og apparater, idet kilen består av et plastisk, deformerbart materiale og har sammenhengende sidedeler for anlegg mot sporets sidevegger samt slisser som i det minste for en del av sin lengde for-

løper skrått i forhold til kilens lengdeakse, karakterisert ved at en kile med mindre bredde enn sporet blir ført inn i dette og ved anvendelse av krefter som virker i motsatt retning enten på forskjellige sidedeler eller ved den ene side på midten og ved den annen side ved minst et punkt som ligger til venstre for midten og ett som ligger til høyre for midten på kilens bredside, gjøres bredere slik at den klemmes fast i sporet.

2. Magnetisk lukkekile for spor for anvendelse i forbindelse med fremgangs-måten ifølge påstand 1, karakterisert ved at den samtidig danner en klemanordning for den platepakke som inneholder sporet, idet klemvirkningen finner sted i kilens lengderetning såvel som i dens tverretning.