NO127290B - - Google Patents

Description

Passivt stabilisatoranlegg for bulkfartøy.

Denne oppfinnelse vedrører passivt stabilisatoranlegg for

et bulkfartøy med flere lasterom avgrenset i lengderetningen ved tverrgående skott, med i det minste to vingetanker beliggende under fartøyets dekk og avgrenset mot lasteromområdet ved selvtrimmende skillevegger, og med et antall adskilte platebjelker som, eventuelt hellende nedover mot hverandre, strekker seg på tvers av fartøyet og understøtter fartøyets dekk, hvorav i det minste to strekker seg nfellom de nevnte vingetanker.

Passive stabilisatoranlegg for skip har vært i bruk i flere år.. Stort sett kan de deles opp i to grupper, nemlig de som har fri overflate over stabilisatortankens hele bredde og de som er ut-ført mer eller mindre som et U-rør, hvor midtpartiet er helt fylt med væske.

I U.S. patent 3 054 373 er beskrevet noen eksempler på passive skipsstabilisatorer med fri væskeoverflate. - Mellom.stabilisatorens vingetanker og midttanken finnes dempningsinnretninger for væskebevegelse i form av innsnevrede åpninger.

Fra økonomisk synspunkt er det en fordel hvis stabilisatoren kan bygges opp av skipets egne konstruksjonselementer, dvs. at slike elementer som skott, kledning, dekkplater, platespanter, bjel-ker etc. utnyttes som konstruksjonselementer i stabilisatoranlegget uten at skrogets bærende elementer svekkes (f.eks. på grunn av åpninger i skott). Slike løsninger er lettere å tilveiebringe■i tankskip, hvor det finnes væsketanker på flere steder i skroget,

enn f.eks. i stykkgods- eller bulkskip hvor væsketankvolumet er meget begrenset. Men også i stykkgodsskip finnes væsketanker som kan utnyttes til stabiliseringsformål. Det er f.eks. kjent i et stabi-liseringsanlegg i stykkgodsskip eller bulkskip bygget opp ved at. to vingetanker beliggende innunder skipets dekk på hver sin side av skroget ble forbundet med hverandre ved hjelp av en kanal som ble dannet ved at dekkspantebjelken langs sin nedre ende ble utført med en hul flens eller et rør. På denne måte ble en passiv væskestabi-lisator av U-rørtypen dannet (U.S. patent 1 023 477).

Ulempene ved stabilisatorer av U-rørtypen er omtalt bl.a.

i det nevnte U.S. patent 3 054 373. Hensikten med denne oppfinnel-

se er derfor å tilveiebringe et passivt stabilisatoranlegg for et bulkfartøy av den art som nevnt i innledningen, men som arbeider med fri væskeoverflate. Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at en platedel er anordnet i avstand fra og under dekket og festet mellom platebjelkenes nedre kanter for væsketett tillukning av rommet mellom de to tverrplatebjelker, dekket og vingetankene for dannelse av et midtre tankrom og at skilleveggene mellom tankrommet og vingetankene på i og for seg kjent måte er forsynt med åpninger for dannelse av dempningsorganer for væsken, og at midttankrommet og vingetankene er delvis fylt med væske slik at det dannes et stabilisatoranlegg av kjent type med kontinuerlig fri overflate løpende gjennom åpningene, samt at ytterligere luftåpninger er anordnet i skilleveggenes øverste del over det normale væskenivå i tanken.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser meget skjematisk et sideriss av et skip, hvor stabiliseringstankenes beliggenhet i forhold til åpningene, de tverr gående tverrskott og dekket er vist. Fig. 2 viser et snitt langs linjén 2-2 på fig. 1; "fig. 3 et snitt langs linjen 3-3 på fig. 1, fig. 4 mer detaljert et parti av begrensningsplaten som snitt langs linjen 4-4 på fig. 2, fig. 5 et snitt langs linjen 5-5 på fig. 3,

og fig. 6 viser et snitt langs linjen 6-6 på fig. 5 gjennom vinge-tanken. \

På fig." 1 er vist et vanlig bulklasteskip betegnet under ett med 10, med flere i lengderetningen i avstand fra hverandre beliggende lasterom 12 som er skilt ved korrugerte tverrskott 14, og forsynt med et hoved- eller øvre dekk 16. Et passende antall leng-deskott 18 strekker seg.over i det vesentlige hele lengden av skipet og deler lasterommene 12 i flere siderom. Hvert lasterom 12 har én eller, flere lasteluker 20 for lasting og lossing av bulklas-ten (styrtegods). Skrånende, langstrakte bjelkeplater 22 er anordnet på tvers av skroget og hver av dem har en kant som er i bærende anlegg med undersiden av hoveddekket.16, og hvis annen kant er stivt festet til toppen av de korrugerte tverrskott 14. En hvilken som helst passende måte, såsom sveising o.l., kan benyttes til å feste disse kanter til dekket 16 og bærekonstruksjonen. For å øke den kpnstruksjonsmessigé bæreevne er bjelkeplatene 22 og de dem tilord-nede dekkpartier anordnet slik at de sammen danner en stiv konstruk-sjonsdel med trekantformet tverrsnitt, som best kan sees på fig. 5.

En iangstrakt, smal plate 24 er festet på toppen av hvert korrugert skott 14 og tjener som en basis eller bunn for fastgjøring av platenes 22 nedre kanter eller sider.

To vingetanker 30, hvis plassering er antydet ved A og B på .fig. 1, er bygget inn ved skroget umiddelbart under dekket 16 og tjener som en del-av stabiliseringssystemet i samvirkning med be-stemte par av bjelkeplatene 22. Disse bjelkeplater danner sidene for en tverrgående kanal som strekker seg mellom vingetankene 30, som skal beskrives nærmere nedenfor.

Som vist på fig. 3-6 omfatter hver vingetank 30 to væsketette skott 32 og en hellende bunnplate 34 (selvtrimmende vegg) med et vertikalt, flenslignende parti 36 og. et horisontal^,, flenslignende parti 39 som henholdsvis er sveiset til dekket 16 og skroget. I hver vingetank er det anordnet en vertikal rammespant 40, hvis kanter i sin helhet er i kontakt med platen 34, et parti av skroget og et parti av hoveddekket 16. Spanten 40 tjener til ytterligere øk-ning av skipets stivhet i tverretningen. .... Som. vist. på fig. 3. til 5 tjener det parti- av den hellende plate 34 som er anordnet over det. område, hvor rommet mellom bjelkeplatene 22 er i forbindelse med de respektive vingetanker 30, som ;• en strupeplate. 42...... Flere, strupningsåpninger; eller utskjæringer- 44: er. utformet, i platen og disse åpninger, avtar i dimensjon<p>g tverrsnitt etter som de nærmer seg platens 42 nedre del for å virke så lite hindrende som mulig for kraftfordelingen i platen 42. Den sistnevnte plate ér avsluttet med et øvre, vertikalt flensparti 46, som ved toppen er sveiset eller på annen måte festet til hoveddek-kets 16 underside, og åpninger 48 er anordnet i platen 42 for ned-settelse av platens vekt og for å tillate fri passasje av luft på en måte som skal forklares nedenfor.

Et skvalpeskott 50 er anordnet i.hver vingetank, fortrinns-vis i nærheten av tankens midte, for å hindre lokal skvalping og ikke tillate uønsket turbulens som skyldes væskebevegelsen fra.vin^ getanken. Skvalpeskottet har flere åpninger 52 fordelt over skott-flaten.

Virkemåten av anordningen ifølge oppfinnelsen skal nå beskrives. Man vil lett forstå at de skrå dekkbjelker bestående av plater 22 med de tilhørende elementer virker på vanlig måte for til-strekkelig understøttelse av hoveddekket 16 og at mellomrommet mellom bjelkeplatene 22 utgjør en forbindelseskanal 51 mellom to i' tverretningen overfor hverandre liggende vingetanker 30 som er anordnet ved hver sin side av skroget. Ytterligere konstruksjonsmes-sig bæreevne og stivhet er skaffet ved de tverrgående rammespanter 40 og de væsketette skott 32. Ytterligere danner platene 22 og skottene 32 sammen med bunnplatene 34, hoveddekket 16 og skipsskro-get 10 en avlang, lukket væskebeholder eller tank som, når fylt med væske, tjener som passiv stabilisator for fartøyet 10. Når skipet utsettes for rulling som følge av sjøens virkning, vil væsken i stabilisatoren overføres fra stabilisatorens ene side til den annen som følge av rullingen, og den effektive væskemasse vil forskyves for å bibringe skipet et stabiliserende moment. Strupeplatene 42 bevirker den passende spredning av energi og dempning av væsken når denne passerer platens åpninger.

Luften over væskeflaten overføres jevnt mellom vingetankene 30 og forbindelseskanalen, nemlig gjennom åpningene 46 og hvil-ke som helst utildekkede utskjæringer 44 i strupeplaten 42. Denne overføring av væske fra den ene side til den annen av stabilisatoren fortsetter så lenge skipet ruller.

Flytende brensel, bunkerolje, sjøvann og lignende væsker kan benyttes som stabiliserende medium i stabilisatoren. Den natur-lige frekvens av væskens svingebevegelse i stabilisatoren kan vel-ges til å passe til de særlige forhold i skipet samt sjøen bare ved innstilling av væskenivået i stabilisatoren. For å utvikle stabili-seringsmomenter med passende størrelse er et forutbestemt antall stabilisatorer bygget inn i fartøyet og kan. fylles delvis med væske for å virke på den beskrevne måte.

Claims (3)

1. Passivt stabilisatoranlegg for et bulkfartøy med flere

lasterom (12) avgrenset i lengderetningen ved tverrgående skott (14), med i det minste to vingetanker (30) beliggende under fartøyets dekk og avgrenset mot lasteromområdet ved selvtrimmende skillevegger (34), og med ét antall adskilte platebjelker (22) som, eventuelt hellende nedover mot hverandre, strekker seg på tvers av fartøyet og under-støtter fartøyets dekk (16), hvorav i det minste to strekker seg mellom de nevnte vingetanker,karakterisert vedat en platedel (24) er anordnet i avstand fra og under dekket og festet mellom platebjelkenes (22) nedre kanter for væsketett tillukning av rommet mellom de to tverrplatebjeiker, dekket (16) og vingetankene (30) for dannelse av et midtre tankrom og at skilleveggene (34) mellom tankrommet og vingetankene på i og for seg kjent måte er forsynt med åpninger (44) for dannelse av dempningsorganer for væsken, og at midttankroiranet og vingetankene er delvis fylt med væske slik at det dannes et stabilisatoranlegg av kjent type med kontinuerlig fri overflate løpende gjennom åpningene, samt at ytterligere luftåpninger (48) er anordnet i skilleveggenes øverste del over det normale væskenivå i tanken.

2. Anlegg ifølge krav 1,karakterisert vedat

platedelen (24) er festet på langs til toppen av et korrugerings-skott.

3. Anlegg ifølge krav 1 eller 2,karakterisert

ved at et vertikalt tverrgående skvålpeskott (50) som er forsynt med åpninger (52) er anordnet i hver av vingetankene (30)..