NO127001B - - Google Patents

Description

Bygningselement for gassovn.

Foreliggende oppfinnelse angår et bygningselement

til oppsetning av i det minste en del av en vegg i en tankovn for fremstilling av glass på et bad av smeltet metall eller salt, omfattende minst en yttervegg og minst en ildfast del som står i avstand fra ytterveggen med et mellomliggende mellomrom, der den ildfaste del er beregnet på å vende inn mot ovnens innside.

For å få en god varmeøkonomi i slike ovner er det viktig at varmetapene fra ovnens innelukkede deler til de ytre deler reduseres mest mulig. Bruk av vanlige ildfaste keramikkstener for ovnsvegger er ganske tilfredsstillende for dette formål fordi denne type materialer har gode mekaniske egenskaper ved høy temperatur og .

o

varmeisolasjon. Varmetapet til det ytre ved ledning er således ganske lavt, men ovnsféringer bygget opp på denne måte har andre ulemper. En vesentlig ulempe er at. konveksjonsstrømmene har forskjellige hastigheter. Luftstrømmer som strømmer langs utsiden av sideveggene har således forholdsvis store hastigheter og luft som er i kontakt med sideveggene varmes opp, beveger seg oppover langs veggene og trekker inn koldere luft som avkjøler sideveggene. Det samme gjelder stort sett for ovnens øvre hetter som har ganske stor krumning. Temperaturgradientene for veggenes ytterflater fører således uunngåelig til at man får lokale avkjølinger i det lukkede ovnsrom og dette kan føre til at kvaliteten på glasset forringes.

Indre temperaturgradienter kan også skyldes bestemte varmeforhold som oppstår inne i ovnen, f.eks. vil brennerne skape punkter på de steder der flammene er, og de resulterende temperaturgradienter fører til temperaturforskjeller som skaper innvendige konveksjonsstrømmer, noe som kan ha en uheldig innvirkning på homo-geniteten i ovnsinnholdet. På grunn a.: deres lave varmelednings evne, som er nødvendig for god isolasjon av ovnens indre- fra det ytre,

kan ildfaste stener ikke hjelpe til med å utlikne gradientene.

Av disse årsaker har det vært nødvendig å montere store og kompliserte varmekondisjoneringsanlegg som ikke alltid er like effektive når det gjelder å motvirke uønskede temperaturforskjeller.

Særlig er temperaturforskjeller på tvers av glassbåndet uheldig fordi dette resulterer i kvalitetsforskjeller, blant annet får glasset varierende tykkelse over sin bredde.

Kravet til de nødvendige egenskaper når det gjelder isolasjon og varmeledningsevne er videre vanskelig å kombinere med materialets evne til å motstå korrosjon, f.eks. fra flytende tinn.

Et annet problem skyldes det forhold at de ildfaste stener skal danne foring i et bad av materiale som har høyere spesi-fikk vekt enn det ildfaste materiale. I noen tilfelle kan badet flyte ned mellom skjøtene som finnes mellom de ildfaste stener og føre til at disse flyter opp til overflaten av badet. Det er selv-følgelig at dette har meget uheldig innvirkning på ovnens drift og produktets kvalitet. Denne fare er meget alvorlig i en flytetank der badet består av tinn eller salter. Når en sten flyter opp, vil metallbunnen bli frilagt og denne kan så angripes av badet, og båndet av glass som flyter på badet ødelegges av korrosjonsprodukter og ildfaste stener.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er i første

rekke å oppheve de nevnte ulemper, noe som i henhold til oppfinnelsen er oppnådd ved at det i rommet mellom ytterveggen og den ildfaste del finnes minst en stavformet forbindelsesdel som står perpendikulært på begge vegger og hindrer innbyrdes bevegelse mellom ytter-

vegg og den ildfaste del i forbindelsesdelens akseretning.

Et annet trekk ved oppfinnelsen består i at minst en forbindelsesdel har en anordning for regulering av avstanden mellom veggen og den ildfaste del. Videre er det fordelaktig at minst en forbindelsesdel omfatter minst to deler som er satt sammen i forlengelsen av hverandre, og dessuten kan en av forbindelsesdelene mellom'to av sine deler ha en anordning som tillater rotasjon av den ene del om sin akse i forhold til den annen del.

Det er dessuten fordelaktig at minst en forbindelsesdel har deler som tillater vinkelbevegelse av den ene del i forhold til forlengelsen av den annen dels akse, og en hensiktsmessig utførelses-form er kjennetegnet ved at minst en del av en forbindelsesdel har et fotstykke som utgjør en del av den ildfaste del.

Sluttelig er det et trekk ved oppfinnelsen at minst en forbindelsesdel er forbundet med en flerhet av ildfaste deler i et område som omfatter minst en skjøt mellom de ildfaste deler.

Fordelen ved denne konstruksjon av et bygningselement

er at verdien av varmeledningsevnen på en enkel måte kan tilpasses i forskjellige retninger. For eksempel gjør det mellomliggende rom og veggens natur det mulig å kontrollere ledningen til ovnens ytre og derved varmetapene, mens det samme mellomliggende rom og de ildfaste elementers natur gjør det mulig at varmeledningen mestres og kontrolleres i en retning parallelt med ovnsveggen. Dette betyr ikke at oppfinnelsen er begrenset til elementer som viser en eller flere forskjeller i varmeledningsevne i forskjellige retninger fordi disse egenskaper kan være bare sekundære for visse anvendelser. Den generelle fordel med oppfinnelsen er at konstruksjonen gir større fleksibili-tet og samtidig gir mulighet til å møte forskjellige og ofte mot-sigende forhold. Denne fordel forsterkes av at den ildfaste del holdes i avstand fra veggen ved hjelp av forbindelsesdeler.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli forklart nærmere

under henvisning til tegningene der:

Fig. 1 er et lengdesnitt gjennom en flytetank som oppfinnelsen er spesielt anvendbar for,

fig. 2 er et delsnitt i forstørret målestokk av bunnveggen langs linjen II-II på fig. 3,

fig. 3 er et delplanriss i en annen målestokk, av bunnveggen langs linjen III-III på fig. 2,

fig. 4 er et vertikalt snitt gjennom elementet i linjen IV-IV på fig. 5,

fig. 5 er et planriss av en ovnsvegg, i en annen målestokk,

fig-. 6 og 7 er henholdsvis et snitt og et planriss som tilsvarer fig. 4 og 5, av en annen utførelse av oppfinnelsen,

fig. 8 er et annet snitt av nok et annet element i henhold til oppfinnelsen,

fig. 9 er et snitt langs linjen IX-IX på fig. 8,

fig. 10 og 11 er snitt rjennom nok andre utførelser av oppfinnelsen,

fig. 12 er et vertikalt snitt langs linjen XII-XII på fig. 13,

fig. 13 er et planriss i en annen målestokk, som viser en spesiell fremgangsmåte for befestigelse i henhold til oppfinnelsen,

fig. 14 er et vertikalt snitt langs linjen XIV-XIV på fig. 15,

fig. 15 er et planriss av den siste utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 1 er et lengdesnitt som viser et forenklet diagram av et flyteglassystem omfattende en tankovn 1, en flytetank 2 og et utglødningskammer 3.

Flytetanken er dannet av en bunn 4, en hette 5, side-vegger 6 og endevegger 7 og 8. Endeveggene 7 og 8 er skilt fra hetten 5 ved hjelp av henholdsvis slisser 9 og 10. Alle disse deler i flytetanken 2 er laget av ildfaste materialer. En metallvegg 11 omgir hermetisk bunnen 4, sideveggene 6 og endeveggene 7 og 8 i tanken som inneholder et bad av smeltet materiale 12.

Glassbadet 13 i tankovnen 1 strømmer fra denne over leppen 14, mellom støpevalser 15 og 16 som former et bånd av glass 17. Dette føres så av en gruppe transportvalser 18 til slissen 9 i flytetanken og båndet avsettes så på badet av smeltet materiale 12 i retning av pilen X. Båndet får en ildpolering på badet av materialet 12. Dette kan bestå av smeltet salt, skjønt det er fordelaktig at det består av et. metall, såsom sølv eller tinn.

Glassbåndet beveger seg mot slissen lo i flytetanken hvor den gripes av valsene 19 og mates til et utglødningskammer 3.

Fig. 2 og 3 illustrerer veggen for en flytetank i henhold til oppfinnelsen. Bunnmetallveggen 25 og sidemetallveggene, hvorav bare en er vist ved 26, danner et ytre forseglende hus.

Sekskantede ildfaste elementer 40 til 46 av grafitt er anbrakt side om side så de danner en slags brolegning og er adskilt fra veggen 25 ved hjelp av mellomrommet 29. Sideendeblokken 44 har en overtykkelse 48 for å gi sideforing inne i tanken. Tinnet 49 hvor-på glassbåndet 50 glir i retning som er perpendikulær på planet på fig. 2, hviler på grafittblokker. En ildfast sten 51 er anbrakt mellom grafittblokken 48 og sideveggen 26 for å isolere denne fra virkningene av varmen i badet.

En forbindelsesdel 52 er anbrakt i møtepunktet for tre tilstøtende blokker og forankrer disse til bunnveggen 25. Denne del 52 består av tre deler, en sylindrisk del 55» en rørformet del 56 og en endedel 57. Den sylindriske del har to brystinger, en bunnbryst-ing 59 og en toppbrysting 60 ved hjelp av hvilke grafittblokkene er forankret. Grafittblokkene hviler på den øvre kant av bunnbrystingen 59 mens de klemmes fast av nedre kant på toppbrystingen 60. For dette formål har hjørnene på hver blokk en utsparing slik at tre til-støtende blokker danner et hull 6l for passasje av den sylindriske del 55. Den nedre del på den siste går inn i den rørformede del 56 med en skruegjenge 63. Den rørformede del 56 har tilsvarende indre skrugjenger 64 i sin øvre del mens den nedre del er glatt. Endedelen 57 er dannet av en fot 66 som er sveiset i 67 til bunnveggen 25 og av et kuleledd 68 som omgir foten. Kuleleddet 68 er i form av en sfære hvis diameter er stort sett lik den indre diameter i den rør-formede del 56. Kuleleddet 68 er i inngrep i bunndelen i den rør-formede del 56. En bolt 70 forener den rørformede del 56 og endedelen 57 og går gjennom delene i et hull 69 som går gjennom dem fra side til side med en tilstrekkelig klaring for vinkelbevegelse av den rør-formede del i forhold til endedelen 57 i alle retninger. Aksen for bolten 70 befinner seg i et horisontalplan noe under det horisontale midtplan gjennom kulen i leddet 68.

Den nedre del.av den nedre halvkule på kuleleddet

ligger an mot en innvendig brysting 71 i enden av den rØrformede del 56. Hodet på den sylindriske del 53 har en utsparing 54 med et passende sekskantet snitt ved hjelp av hvilket den sylindriske del kan dreies for å senke eller heve den i den rørformede del 56 med et passende verktøy. De tre deler 559 56 og 57 i forbindelsesdelen 52

kan være laget av forskjellige materialer og av et hvilket som helst materiale som kan motstå temperaturene som de utsettes for. De kan derfor være av metall, keramiske materialer eller grafitt. Den sylindriske del 55 s eller i det minste dekningen over dens hode, må dog bestå av et materiale som ikke angripes av tinnbadet.

Mellomrommet 29 befinner seg mellom blokkene 40 til 46 som holdes oppe av forbindelsesdelene 52, og veggen 25. Mellomrommet 29 inneholder tre avtrappede ildfaste lag 30-32 av isolerende materiale. Laget 32 består av et grafittpulver som letter varmeoverføring mellom tinnbadet 49 og kanalene 35 og 36 for væskestrøm, hvilke kana-ler danner varmekondisjoneringen. Laget 31 består av kiselgurpulver og laget 30 består av mineralull. Denne sammensetning av lagene er kun gitt som et eksempel. Selvfølgelig kan et hvilket som helst av lagene ha en hvilken som helst annen passende sammensetning som gjør det mulig at det kan motstå temperaturen på angjeldende sted. Det kan anordnes så mange ildfaste lag som anses nødvendig og som dekker de lokale temperaturer. Por temperaturer over 1750°C vil det velges pulver som har et høyt aluminiumoksydinnhold, det vil si aluminiumsinn-hold på minst 45$. Ved ca. 1750°C vil kaolinbaserte pulvere som inneholder 43$ aluminiumoksyd anvendes, og under 1000°C asbestpulver.

Selvfølgelig kan det ildfaste lag fylle en del av mellomrommene og lagene kan være laget av materialer som ikke er pulvere, f.eks. fibre, grus, pellets, ekspanderte materialer eller blokker med en gitt tetthet. Det er også mulig å tilsette pulverelementer en del bindemiddel, lite nok til at porene mellom kornene ikke tilstoppes, men nok til at kornene bindes lett sammen så de danner en sammen-hengende, men lett frigjørbar masse. Det valgte bindemiddel kan være slik at det kun størkner ved bruk og ikke når foringen settes på plass. Slike bindemidler er f.eks. keramiske bindemidler, hydrauliske sementer, natriumsilikat, oppløsninger av melasse eller sukker,

tjære eller asfalt eller tunge hydrokarboner. Nær sideveggen 26 er lagene 30 og 32 anbrakt slik at de støter mot skilleveggen 26. Porøsi-

teten i substansen som fyller mellomrommet, muliggjør at gasser som kan oppstå i det kan fjernes via kanalene 74, hvilke gasser trekkes gjennom åpninger 73 som på egnet måte er anordnet i tankveggen.

Tankveggen er lett å konstruere. Porbindelsesdelene

52 holdes først på veggen 25. For dette formål settes endedelen 57 ved hjelp av sin fot 66 inn i den rørformede del 56, hvori den sylindriske del 55 så skrus. Sveisingen (i 67)) av forbindelsesdelen til bunnveggen 25 og påsettingen av grafittblokkene utføres samtidig. Foringen fremstilles således gradvis. Hver blokk anbringes i tur og orden på noen av de festedeler som tilhører den, hvoretter resten av dens festedeler hvortil de tilstøtende blokker skal plaseres, forankres osv.

Under denne foringsoperasjon., eller etter denne, reguleres avstanden mellom grafittblokkene og bunnveggen 25 ved å dreie den sylindriske del 55 i den rørformede del 56 ved hjelp av utspar-ingene 54 hvori det er stukket et passende verktøy. Endelig sendes pulvermassene inn i mellomrommet under eller etter foringsoperasjonen, ved hjelp av en hvilken som helst passende anordning. Det samme gjelder varmekondisjoneringskanalene 35 og 36.

Resten av tegningene viser andre utførelser av en bunn-vegg for en ovn i henhold til oppfinnelsen. For å forenkle tegningene er materialene som fyller mellomrommene 29 hvor nødvendig, ikke vist. På fig. 4 og 5 har den ildfaste del også sekskantet form. Forbindelsesdelen 57 er i ett med den ildfaste del 76 i dennes sentrum. Bunnveggen på forbindelsesdelen 75 går gjennom en ildfast blokk 77 via et hull 78 som er formet i denne. Sammen med andre ildfaste blokker 79 danner den ildfaste blokk 77 bunnveggen i en ovn av en hvilken som helst type, hvilken vegg er anbrakt på en bærekonstruksjon som omfatter bæredeler 80. Muttere 8l og 82 som er anbrakt på den nedre gjengede del 83 på forbindelsesdelen 75 og på begge sider av blokken 11s gjør det mulig at forbindelsesdelen 75 kan forankres- til- bunnveggen i ovnen. De muliggjør også at avstanden mellom den ildfaste del og skilleveggen kan reguleres.

På fig. 6 og 7 er de tre forbindelsesdeler 91-93 fast festet til den ildfaste del 90, idet hodet 94 på forbindelsesdelene går i ett med den ildfaste del. Den gjengede ende 95 på forbindelsesdelene, går i inngrep med en del 96 ved hjelp av en rørformet del 97 som er innvendig gjenget og som har en sekskantet ytre overflate..Delen 96 omfatter en sylindrisk del 98, en brysting 99 som lukker hullet i bunnveggen 89> og en nippel 100 hvis ende har en sliss 101. Avstanden mellom den ildfaste del 80 og bunnveggen 89 kan reguleres inne i mellomrommet ved å bruke et passende verktøy til å rotere den rørformede del 97 > eller ved å rotere nippelen 100 under veggen 89. En sveisekant 102 både forsegler og forankrer forbindelsesdelen til bunnen 89.

På fig. 8 og 9 er den ildfaste del 105 fast forbundet med et element 106 hvis hode 107 går i ett med den ildfaste del. Enden på elementet 106 passer inn i den rørformede del 109 på en del 108. En annen del 110 på delen 108 fortsetter i form av en gjenget del 111 som går i inngrep i et tilsvarende gjenget hull 112 i bunnveggen 113- Endedelen 122 på delen 110 er sekskantet. I nærheten, på enden av elementet 106 er det en del 115 med mindre diameter som danner en ringformet utsparing 116. To stort sett parallelle bolter 117 som har et tverrsnitt som stort sett er lik utsparingen 116, er passet inn i denne, idet hver bolt gc.r gjennom hull 118 og 119 som er formet i den rørformede del 109. Boltene 117 hindrer vertikal bevegelse på elementet 106 i forhold til den rørformede del 109, samtidig som det tillater rotasjon av den rørformede del rundt elementet 106.

Den gjengede del 111 forankrer forbindelsesdelen til skilleveggen 113, samtidig som den tillater at avstanden mellom den ildfaste del 105 og skilleveggen 113 kan reguleres ved rotasjon av delen 110 ved hjelp av sekskanten. Låsemutteren 120 låses etterat reguleringen er utført.

På fig. 10 har den ildfaste del 125 et gjenget hull 126 som går helt gjennom den og som tar imot den gjengede ende 127 på en sylindrisk del 128 hvis andre gjengede ende 129 går i inngrep med den innvendige gjengede, rørformede del 130 på en del 131 hvis gjengede ende 132 går gjennom bunnveggen 135 og gjennom et hull 136. To par muttere 137 til 140 forankrer delen 131 til skilleveggen 135. For å forenkle tegningene er ikke disse muttere vist i snitt. Overflaten på mutterne 138 og 139 som er nærmest veggen 135v har en avrundet form slik at klaringen i hullet 136 i veggen 135 tillater vinkelbevegélse av systemet som består av den ildfaste del 125 og delene 128 og 131> over flere grader i en hvilken som helst retning. Forankringssystemet kan låses ved hjelp av muttere 137 og l40. Den endelige regulering av avstanden mellom den ildfaste del og veggen utføres ved hjelp av den gjengede del 127 på delen 128 og mer nøy-aktig ved hjelp av slissen 142 som er utformet i dens hode. For en første regulering er mutterne 137 til 140 tidligere blitt plasert i en tilnærmet riktig høyde på delen 131.

Etterat reguleringen er utført, spennes anordningen fast på veggen. En forseglingshette 144 sveises på bunnoverflaten på veggen ved 145. Ildfast sement 143 plaseres i den del av det gjengede hull 126 på den ildfaste del 125 som fremdeles er fri.

På fig. 11 har den ildfaste del 155 et gjenget hull 156 som går helt gjennom den. Den gjengede ende 157 på en sylindrisk del 158 går i inngrep med dette gjengede hull, og dens andre ende 159 har- en sfærisk form. Den sfæriske del 159 passer inn i en rør-formet del 162 hvis øvre ende 163 har en indre diameter som er mindre enn den sfæriske del 159, men større enn diameteren på delen 158. Bunndelen på den rørformede del 162 har den samme innvendige diameter som den sfæriske del 159 og er innvendig gjenget slik at den kan ta imot en hodeløs skrue 166 som hindrer den sfæriske del i å falle ned.

Delen 158 kan både rotere i den rørformede del 168 og stille seg på skrå i flere grader.

En del 169 er sveiset på skruen 166 i 168, og dens bunn-ende 170 har også en sfærisk del som går inn i en rørformet del 171 hvis øvre ende 172 har en diameter stort sett lik diameteren på delen 169. Resten av delen 171 har samme diameter som den sfæriske del. Bunndelen 173 på delen 171 er innvendig gjenget og tar imot en hodeløs skrue 174 som bærer den sfæriske del 170. Delen 171 er sveiset til veggen 176 i 175. Avstanden mellom den ildfaste del 155 og veggen 176 reguleres først ved hjelp av skruen 174 gjennom hullet 177 som går gjennom bunnveggen 176, og en annen regulering utføres ved hjelp av den gjengede del 157 på delen 158.

I veggelementet som er illustrert på fig. 12 og 13 tar hver forbindelsesdel 189 del i forankring av to firkantede ild- ' faste deler 190. Den er anordnet midt på sidene.av de ildfaste deler. På disse steder har de ildfaste deler en passende utsparing slik at to tilstøtende blokker danner en passasjeåpning hvis øvre ende 191 er rektangulær, mens bunndelen 192 er sylindrisk. Den øvre gjengede del 193 på en sylindrisk del 194 går inn i disse utsparinger. Den forankrer to ildfaste deler 190 ved hjelp av tb muttere 196 og 197 hvis overflate som er i kontakt med de to ildfaste deler, har en avrundet form for å tillate vinkelbevegelse på delen 194 over flere grader.

En hullet plate 199 som har en ytre form som tilsvarer formen på en større utsparing 191 bortsett fra en klaring, utøver et forankrings-trykk på to tilstøtende blokker, 190 via toppmutteren 196. Det er anordnet tilstrekkelig klaring i utsparingen og for den perforerte plate til å gi den ovennevnte vinkelbevegelse pa delen 194.

Bunndelen 202 i delen 194 har sfærisk form. Den passer inn i en rørformet del 203 hvis øvre ende har en mindre diameter enn den sfæriske ende 202, men større enn delen 194 slik at den både tillater rotasjon og vinkelbevegelse på delen 194. Bunndelen 204 i den rørformede del har en diameter som er lik den sfæriske dels, og er innvendig gjenget for å ta imot en hodeløs skrue 205 som hindrer delen 194 i å gli ned. Den rørformede del 203 er sveiset til bunnveggen 206 i 207. Avstanden mellom bunnen og den ildfaste del reguleres ved hjelp av mutterne 196 og 197> og 'fc.n også utføres ved hjelp av den hodeløse skrue 205 gjennom en åpning 208 som går gjennom bunnveggen 206.

På fig. 14 og 15 deltar hver forbindelsesdel 209 i å forankre fire kvadratiske ildfaste deler 210 som i sine fire hjørner har en passende utsparing 211 som huser det sfæriske hode 215 på en sylindrisk del 216 slik at de ildfaste deler hverken kan gå opp eller ned i forhold til delen 216.

Den nedre gjengede del 217 på delen 216 går inn i en rørformet del 218 som er innvendig gjenget i sin øvre del, mens dens nedre del tar imot eh sylindrisk del 216 som er forankret i den ved hjelp av en bolt 220 som går gjennom huller 221 og 222 i henholdsvis • delene 218 og 219. Som et resultat av klaringen i disse huller har den rørformede del 218 en viss vinkelfrihet i forhold til delen 219 rundt bolten 220 og i et plan perpendikulært på denne.

I sin nedre ende går delen 119 inn mellom to knekter 225 hvorav bare en er synlig på fig. 14, og forankres ved hjelp av en bolt 226 som går gjennom passende hull i disse deler. Delen 219 er således en vinkelfrihet i forhold til knektene i tegningens plan. Knektene 225 er sveiset på bunnveggen 228 i 227. Nivået mellom de ildfaste deler 210 og veggen 228 reguleres ved hjelp av slissene 230 i hodet 215 på delen 216.

Claims (7)

1. Bygningselement til oppsetning av i det minste en del av en vegg i en tankovn for fremstilling av.glass på et bad av smeltet metall eller salt, omfattende minst en yttervegg og minst en ildfast del som står i avstand fra ytterveggen med et mellomliggende mellomrom, der den ildfaste del er beregnet på å vende inn mot ovnens innside, karakterisert ved at det i rommet mellom ytterveggen (25, 89) og den ildfaste del (40, 90) finnes minst en stavformet forbindelsesdel (55, 95) som står perpendikulært på begge vegger og som hindrer innbyrdes bevegelse mellom yttervegg og den ildfaste del i forbindelsesdelens aksialretning.

2. Bygningselement som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst en forbindelsesdel (55, 95) har en anordning (64, 97) for regulering av avstanden mellom veggen (25, 89) og den ildfaste del (40, 90).

3. Bygningselement for ovnsvegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst en forbindelsesdel (55,

95) omfatter minst to deler (55, 56, 95, 98) som er satt sammen i forlengelsen av hverandre.

4. Bygningselement for ovnsvegg som angitt i krav 3, karakterisert ved at minst en av forbindelsesdelene mellom to av sine deler (106, 108) har en anordning (109, ll8, 119, ll6, 117) som tillater rotasjon av den ene del (106) om sin akse i forhold til den annen del (108).

5. Bygningselement for ovnsvegg som angitt i krav 3, karakterisert ved at minst en forbindelsesdel (56, 171) har deler som tillater vinkelbevegelse av den ene del i for-llold til forlengelsen av den annen dels (55, 158) akse.

6. Bygningselement for ovnsvegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst en del (106) av en for-bindelsesdel (106, 110, fig. 8) har et fotstykke (107) som utgjør en del av den ildfaste del (105).

7. Bygningselement for ovnsvegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst en forbindelsesdel (52, fig. 3) er forbundet med en flerhet av ildfaste deler (40, 41, 42, 43, 44, 45, 46) i et område som omfatter minst en skjøt mellom de ildfaste deler.