NO126613B - - Google Patents

Description

Ovnstank for et bad av smeltet materiale.

Foreliggende oppfinnelse angår ovnstanker som skal inne-

holde et bad av smeltet materiale og der minst en vegg ved minst en del er bygget opp av sammenstilte, på forhånd fremstilte elementer og der det finnes baner som gass kan følge fra det indre av den tank som inneholder badet gjennom i det minste en del av veggtykkelsen,

langs sammenføyninger mellom innvendige flater på elementene.

Fluidumtetthet i slike ildfaste vegger fåes ved størkning

av smeltet væske i sammenføyningene, men denne løsning er ikke alltid like lett å anvende, særlig ikke når væsken befinner seg på en temperatur som ligger betydelig over smeltepunktet og av den grunn bare kan størkne i en forholdsvis god avstand fra forsiden av ovns-

veggen. Væsken vil da med andre ord trenge dypt inn i veggen, noe som kan føre til en rekke ulemper, blant annet at væske står stille i veggens sammenføyninger slik at veggen korroderer eller man får forurensning av væsken på grunn av korrosjonsproduktene, og dessuten kan gulvblokker løftes når deres spesifikke vekt er mindre enn den spesifikke vekt for væsken, hvorved væsken vil flyte inn i sammen-føyninger under blokkene over et betydelig område etc. Inntrengning av smeltet materiale i berøring med metalldeler som ligger bak de ildfaste blokker kan også være utillatelig på grunn av det smeltede materiales sterke korroderende virkning. Av denne grunn er det alltid nødvendig å sørge for et sperrelag som hindrer passasje av væske,og ved plaseringen av sperrelaget må det tas hensyn til ovnsveggens tykkelse.

Hensikten med oppfinnelsen er å oppheve eller redusere de nevnte ulemper, og man har oppnådd en rekke fordeler som vil fremgå av det følgende.

I henhold til oppfinnelsen er det i spaltene mellom sammenstilte elementer fylt løse partikler av et kornformet materiale med slike egenskaper at overflatespenningen hindrer inntrengning av det smeltede materiale mellom og/eller bak blokkene eller elementene.

Ved en foretrukken utførelsesform omfatter det kornformede materiale karbonrike partikler, og i kombinasjon med det kornformede materiale som kan ha mindre spesifikk vekt enn det smeltede materiale, kan spaltene mellom sammenstilte blokker være formet slik at et vertikalt snitt gjennom dem danner en Z som er dreiet 90° for å danne to soner langs spalten der i det minste den sone som ligger lengst fra tankens indre inneholder kornformet materiale.

Andre trekk og detaljer vil fremgå av de øvrige krav.

Ved foreliggende oppfinnelse har man således redusert

eller eliminert de uproduktive mengder av materialet som representeres av det stillestående materiale i sammenføyningene, og man har redusert tapene eller de vanskelige og ufullstendige gjenvinninger av den væske som er størknet i veggen etterat ovnen er slukket. Det er også mulig å ha hulrom i veggene der dette er ønskelig. Korrosjonen av veggelementene av væsken i andre punkter enn på overflaten er i stor utstrekning opphevet, noe som byr på muligheter for anvendelse av materialer man ellers ikke kunne benytte i disse punkter. Inn-holdet i ovnen, og særlig væsken, blir ikke lenger forurenset av

oppløste eller suspenderte legemer av gassene, eller av vitrøse pro-dukter som kan være resultat av berøring mellom væsken og visse bestanddeler i veggene når disse bestanddeler kommer i berøring med væsken. På den annen side unngår man den langsomme blanding med stillestående væske i sammenføyningene når det er ønskelig å forandre sammensetningen av væsken i badet, i større eller mindre utstrekning.

Det arkimediske trykk som utøves på veggelementene når

en tilstrekkelig stor del av bunnflaten av elementene er i berøring med væsken som fyller sammenføyningene, blir også unngått. Det oppad rettede trykk på elementene som er lettere enn væsken, tvinger kon-struktøren til å treffe et antall mer eller mindre kostbare foranstaltninger som kan unngås ved den foreliggende oppfinnelse.

Der væsken er en god varmeleder og/eller leder av elek-trisitet vil oppfinnelsen ved at den hindrer inntrengning i veggen, også eliminere energitap og visse kompliserte foranstaltninger man ellers måtte treffe som et resultat av denne situasjon.

Elementene i lagene kan med fordel hovedsakelig bestå av karbon i sammenføyningsområdene, det vil si at elementene, deres former og dimensjoner, kan variere innen vide grenser når det er laget av karbon i sin helhet eller bare har karbon på overflaten.

Uttrykket karbon skal her også omfatte grafitt, såvel som amorft karbon, og dette utelukker ikke på noen måte nærvær av forskjellige urenheter eller til og med av hensiktsmessige tilsetninger. Karbon benyttes fordi det ikke fuktes av smeltede metaller eller

av glassorter.

Det er hensiktsmessig at minst ett lag består helt eller hovedsakelig av blokker som er slik anbrakt at man sikrer fluidumtetthet. Uttrykket "blokk" omfatter her også temmelig store, men forholdsvis tynne deler. Det har vist seg fordelaktig å begrense antall sammenføyninger, hvilket betyr at man må anvende forholdsvis store elementer. Hvis nemlig væske kan trenge et kort stykke inn under de tversgående kanter av en del, vil denne del stige hurtigere jo mindre dens dimensjoner er. Pluidum-tetthet mellom blokkene kan man få i de tversgående sammenføyninger som skiller dem, eller andre steder ved hjelp av et lag som kommer i berøring med baksiden av blokkene, på den side av disse som vender fra den flytende masse i ovnen.

I henhold til en utførelsesform for oppfinnelsen er sammenføyningene mellom blokkene åpne, det vil si de inneholder ikke noe fyllm%teriale, men de har i det minste på en del av sin overflate en mindre tykkelse enn den som tillater strømning.av væske, over den del av materialet som danner blokkens overflate. Under forutsetning av at blokker med en tilstrekkelig plan benyttes, vil maksimum av-standen mellom flatene kunne være mindre enn den som tillater inntrengning av væske mellom flatene. Denne løsning er særlig fordelaktig, hvis det i de forholdsvis sterke strømmer i væsken ville bli revet med fyllmateriale og det blir ikke nødvendig å sørge for full-stendig fylling av sammenføyningene.

Sammenstøtende blokker blir fortrinnsvis spent mot hverandre under trykk for å sikre at sammeniøyningene ikke går opp, f.eks.

på grunn av større utvidelse av metallrammen eller konstruksjonen enn blokkene i det fluidumtette lag. Ved å benytte stillbare klemmer kan trykket i sammenføyningene justeres i overensstemmelse med tempe-raturvariasjonene, særlig når ovnen tennes.

Det kan noen ganger være fordelaktig å hindre inntrengning

av væske langs den flate av blokkene som ligger på deres bakside,

sett i forhold til væskemassen, ved hjelp av overflatespenninger og ved tilpasning av dimensjonene i sammenføyningene som strekker seg langs den nevnte flate. Denne tetning på baksiden er nødvendig for å unngå den kostbare løsning med forankringer der man ikke har fluidumtette sammenføyninger mellom blokkene og det er fordelaktig som en sikkerhetsforanstaltning, der man frykter åpning av sammen-føyningene mellom blokkene på grunn av deformasjoner som oppstår ved varmevirkningen. Videre vil sammenføyningenes motstand mot inntrengning av væske bli mer effektiv ved punkter som ligger lenger fra væskemassen, på grunn av temperaturfallet. Når man på den annen side har et gulv, vil de vertikale sammenføyninger bli utsatt for vesent-

lig større påkjenninger enn de horisontale sammenføyninger under blokkene, fordi i de vertikale sammenføyninger vil virkningen av tyngdekraften understøtte inntrengning av væske og også lette faste eller gassformede partikler som kunne dempe inntrengningen, vil lettere forsvinne i en vertikal samenføyning.

Det er hensiktsmessig i noen tilfelle å anordne ett eller

flere fremspring på omkretsen av blokkene. Disse fremspring er be-regnet på å passe til hulrom i tilstøtende blokker. Man får på denne

måte en innbyrdes sammenlåsning av blokkene. Sammenlåsningen sikrer også blokkene mot å bli løftet tnår de er lette, fordi en eller flere blokker som utilsiktet blir neddykket i væsken på alle flater ville bli holdt fast og ikke kunne trekkes opp fra laget av blokker.

Det er særlig fordelaktig å tilveiebringe væsketetthet

i åpne sammenføyninger mellom kornene i et pulver. Uansett kornenes størrelse må dimensjonene på spaltene eller det åpne rom være meget små slik at væsker som ikke fukter kornmaterialet ikke kan trenge inn i mellomrommene. Det har vist seg at slik tetthet er meget på-litelig og at korn som er lettere enn væsken ikke vil søke å løfte seg eller flyte på væsken når væsken ikke fukter dem. Pulvere som ikke fuktes er videre fordelaktige ved at de kan bevege seg i forhold til hverandre uten å miste tetthet, og de kan for eksempel til-passe seg selv til et rom, hvis dimensjoner varierer betydelig under varmepåvirkning på sammenstøtende faste legemer.

Når pulvere av denne art anbringes i sammenføyningene

mellom sammenstøtende blokker, blir det mulig ved hjelp av blokkene,

å bygge opp en veldefinert flate som begrenser badet og man unngår derved også å anvende visse mengder av væske som ikke har annet formål enn å fylle sammenføyningene når væsken er nødvendig for opp-fylling til et bestemt nivå. På den annen side kan pulvermengden som anvendes nedsettes til det volum man har i de sammenføyninger som skal fylles. Det er også mulig å anvende et materiale som kan fuktes av den væske det gjelder i blokkene og å begrense anvendelse av ikke-fuktbart materiale til det materiale som er i pulverform, når det er fordelaktig å bygge opp veggen slik. Videre er det mulig å dekke det materiale som kan fuktes med en film av materiale som ikke fuktes, på de flater som skal danne sammenføyningene, og da på en slik måte at man oppnår tetthet, fortrinnsvis bare på grunn av nærvær av materiale som ikke fuktes. Sluttelig er anbringelsen av pulver i sammen-føyningene en god sikkerhetsforanstaltning mot utilsiktet hevning av kornene, noe som ellers ville kunne finne sted under visse omstendig-heter, f.eks. når et massivt legeme beveges i den øvre del av en masse av lett pulver, i berøring med en tyngre væske.

Det kan være hensiktsmessig eller nødvendig, alt etter omstendighetene, å anbringe pulver utelukkende eller som et tillegg langs i det minste en del av de flater av blokkene som ligger bak, sett i forhold til væskemassen. Således- har det vist seg at pulver på en fordelaktig måte kan oppheve det hydrostatiske trykk ved at man får væsketetthet i den sone som ligger under blokkene.

Der pulverkornenes spesifikke vekt er mindre enn væskens spesifikke vekt kan sammenføyningene mellom blokkene der pulveret befinner seg, med fordel omfatte en høy sone og en lavere sone der den høye sone ligger lenger fra væskemassen enn den nedre sone med avstandene målt langs sammenføyningene. Hvis en tilfeldig årsak,

f.eks. en kraftig strøm, her søker å rive med seg pulverkornene mot badets frie overflate vil de lette korn ikke kunne trekkes med forbi den høyere sone mot badet fordi kornene for å komme frem til badet først måtte synke i væsken mot den mellomliggende lavere sone, noe som er umulig for kornene som jo har mindre spesifikk vekt enn væsken. Som et resultat av dette vil man hindre medrivning av kornene utenfor den nedre sone.

Man kan dessuten med fordel, langs sammenføyningene, anordne en fremspringende del som har slik form at den blir brakt i stilling mellom sammenstøtende flater på blokker enten den ligger horisontalt eller perpendikulært på ovnens innside. Denne dobbelte tilstand fører til en dobbelt sikkerhetsforanstaltning fordi man samtidig får innbyrdes sammenlåsnihg av sammenstøtende blokker og inneslutning av pulver i sammenføyningene selv om dette har tilbøye-lighet til, under noen forhold, å bli revet med mot væskens overflate. Dette vil fremgå tydeligere av den nedenstående beskrivelse.

Det er likeledes fordelaktig å utstyre hoveddelen av blokkenes underside med en eller flere fordypninger ved en ribbe,

der utstikkende deler på tilstøtende lag av blokker kan innføres.

Ved en slik utførelsesform blir pulveret i fordypningene innesluttet på samme måte som forklart i forbindelse med sammenføyningene mellom blokkene i ett og samme lag, og dette pulver må falle ned under ribbene for at det skal kunne flyte på væsken.

Det er fordelaktig at i det minste en del av pulveret i-mobiliseres ved hjelp av et bindemiddel som opphever erosjon av sammen-føyningene også når disse er plane. På den annen side vil plasering av pulveret lettes på denne måte, særlig i vertikale eller tynne sammenføyninger og man sikrer en god fylling av disse.

Som bindemiddel foretrekkes bindemidler med høyt karboninnhold, slik at bindemidlet ikke selv fuktes av væsken.

Oppløsninger som inneholder sukker og tunge hydrokarboner

kan også anvendes, idet de når de blir brent, etterlater seg rester som hovedsakelig består av karbon.

Det imobiliserte' pulver har fortrinnsvis en åpen porøsi-

tet for å sikre lett evakuering av gasser som dannes, hvis mulig bort fra væsken og mot ovnens utside. Disse gasser innbefatter ikke bare de som frigjøres under ovnens drift, men også de som skyldes herd-ning av bindemidlet enten ved brukstemperaturen eller ved oppfyringen av ovnen.

Det er fordelaktig å ha sugeanordninger for disse gasser

for å hindre dem i å unnvike mot væsken. I henhold til en utførelses-form for oppfinnelsen er et mellomliggende lag anbrakt mellom det tette lag og væsken, slik at det ikke er nødvendig å utføre innsiden av veggen av ett eller flere materialer som også er hensiktsmessig i det tette lag.

Man kan få forskjell i ledningsevnen på langs og på tvers mellom blokkene i det tette lag ved hjelp av sammenføyninger mellom blokkene, deri sammenføyningene er forskjellig motstand mot varmegjennomgang i en del av sammenføyningen sammenliknet med andre deler av sammenføyningen. Det er således mulig å begrense varmegradienten i en retning samtidig med at man sørger for en bratt varmegradient i den perpendikulære retning eller man kan konsentrere en lokal kjøle-eller varmevirkning.

Forskjellen i ledningsevnen kan fremkomme ved hjelp av forskjellige tykkelser i sammenføyningene, noe som er det enkleste. Sammenføyningene blir under drift fylt enten av væsken, hvis denne

er en isolator, eller av et materiale som anvendes for dette formål, det vil si et forseglingspulver enten alene eller imobilisert av et bindemiddel.

Det er også mulig å komme frem til forskjellig ledningsevne ved å anvende materialer med forskjellig ledningsevne i sammen-føyningene, f.eks. væske i noen av sammenføyningene og isolerende materiale i andre sammenføyninger. Alt etter det materiale man har til rådighet vil denne løsning by på store muligheter til justering av de forskjellige ledningsevner innen vide grenser.

Oppfinnelsen angår særlig, men ikke utelukkende såkalte tankovner som inneholder et smeltet metall eller smeltet glass. I glassindustrien kan oppfinnelsen særlig anvendes på ovner for behandling' av glass ved flyteprosessen der i det minste en del av tanken som inneholder væske må være væsketett og kan gjøres væsketett ved hjelp av de foranstaltninger som her er beskrevet. Oppfinnelsen er særlig hensiktsmessig for forsegling av veggsammenføyninger overfor tinn og dettes legeringer og for smeltede salter i en tank, når dennes vegger særlig er utført av karbonblokker og karbonpulver. Disse materialer har i stor utstrekning de egenskaper som er nevnt både for blokkene og for pulveret eller for væsken. Belegget av karbon har også den fordel at det i en viss utstrekning bremser konveksjonsstrøm-mene i væsken og hindrer vedhefting av det smeltede glass som enten permanent eller tilfeldig kommer .i berøring med veggene av karet, det vil si med bunn eller sidevegger.

Ved en utførelsesform for oppfinnelsen anvendt i en glass- . ovn er gulvelementene lettere enn væsken i badet og de har ingen sammenlåsende deler. Oppfinnelsen byr derfor på en meget vesentlig besparelse når det gjelder konstruksjonsdetaljene ved det væsketette gulv.

Tegningene viser utførelsesformer for oppfinnelsen i form

av eksempler som ikke på noen måte skal betraktes som begrensende for det vern dette patent gir.

Fig. 1-6 viser bruddstykker av eh flytetank for glass sett

i vertikals.nitt, og

fig. 7-9 er bruddstykker sett ovenfra av andre modifika-sjoner.

Som vist på fig. 1 er ovnens bunn bygget opp av en utvendig tank .28 av-stålplater hvorpå det.ligger et lag 26 av varmebestandige blokker 50 som særlig benyttes på grunn av deres varmeisolerende egenskaper. Når det smeltede bad som glasset flyter på f.eks. er smeltet tinn, benyttes pulverisert karbon 5^ som er ugjennomtrengelig for dette metall. Kornene bør fortrinnsvis være mindre enn 1 mm og til og med mindre enn 0,1 mm. Blokkene 56-er av grafitt, og deres sammenføyninger 58 er fylt med det nevnte pulver. Blokkene anbringes på et tykt lag av karbonpulver 60 som inneholder metallrør 62. Alt etter hvilket område av ovnsgulvet rørene ligger i benyttes disse for oppvarming eller avkjøling eller til og med for oppvarming og avkjøling avvekslende. Denne varmevirkning fåes ved hjelp av vann eller varm eller kald luft som sirkulerer som angitt med pilene 6H, eller ved innebyggede motstander som ikke er vist. Varmen blir lett overført fra den væske som ligger på blokkene 56 til varmeelementene 62 eller omvendt, ved hjelp av den gode varmeledning man får ved hjelp av karbonpulvere 54 og grafittmaterialet i blokkene 56.

I den utførelse som er vist på fig. 2 har sammenføyningene

64 mellom blokkene 66 som er av varmebestandig, keramisk materiale,

en bølget form slik at man får en sammenlåsing ved at fremspringende partier 68 på en flate 70 på den ene blokk passer inn i spor 72 i den tilstøtende flate 74 på naboblokken. Sammenføyningene 64 og bunnlaget 76 har en gjennomsnitlig tykkelse på 2-10 mm, og de inneholder karbonpulver.

En modifikasjon er vist på fig. 3 der en varmebestandig, isolerende betong 78 er støpt på skallet 28 og har på sin overside spor 70 som skjærer hverandre i rett vinkel. Rektangulære blokker 82 av grafitt har i bunnflaten en fordypning 84 unntatt der det ligger en omløpende ribbe 86. Ribbene 86 på to sammenstøtende blokker stikkes sammen inn i sporenes 80. Sammenføyningene 88 mellom blokkene er åpne og forholdsvis brede, f.eks. 6 mm, og smeltet tinn trenger inn i dem. Tinnet stanses imidlertid i høyde med ribbene 86 avlaget 90. Dette pulver kan i noen tilfelle bli trukket opp lokalt gjennom sammenføyningene 88 og forurense tinnet, men pulveret kan ikke komme utenfor horisontalplanet som bunnflatene 92 av ribbene 86 ligger i. Kornene som ligger over det nevnte plan kan ikke rives med fordi de har tilbøyelighet til å synke i væsken. På denne måte er hoved-

delen av blokkene 82 beskyttet mot erosjon av tilstøtende lag med det resultat at det ikke er mulig for blokkene å flyte opp. Man skal merke seg at dette er en ytterligere sikkerhetsforanstaltning fordi pulveret som ligger under sammenføyningen 88 allerede er meget godt beskyttet mot erosjon på grunn av dets avstand fra væskemassen. Det tette lag 90 er således skilt fra væskebadet av et lag blokker 82

som ikke er tett. I dette tilfelle blir en rekke metallplater som ikke er sveiset og ikke er vist og f.eks. kan være av wolfram, anbrakt på det væsketette gulv. Ved denne modifikasjon kan laget av blokker, f.eks. ved at det på laget av blokker 82 legges et lag av blokker med større spesifikk vekt enn det smeltede bad.

Ved den utførelsesform som er vist på fig. 4 er blokkene

94 profilert langs de ikke viste kanter på en slik måte at sammen-føyningene 96 har et område 98 som ligger høyere og lenger vekk langs banen som sammenføyningene danner, enn området 100. Hvis korn utilsiktet unnviker mot den frie overflate av badet vil erosjonen, som et resultat av dette ,bli motvirket øyeblikkelig etter det lave parti 100. Sammenføyningene 102 mellom blokkene 94 av karbon og blokkene 50 av varmebestandig keramikk har ikke noe mellomliggende materiale. Por å lette anbringelse a<y> karbonpulveret i sammenføy-ningen 96 blir pulveret behandlet med den minst mulige vannmengde som er nødvendig for å få en mørtelliknende konsistens slik at pulvermassen holdes tilbake ved vedhengning mot leppene i sammenføy-ningen 96. Det er klart at vannet hurtig blir fjernet ved tørkning slik at sammenføyningen 96, under drift, vil være .fylt med ubundet"' - karbonpulver.

Bruk av bindemidler som'blir tilbake etter tørkingen har imidlertid også vist seg å være tilfredsstillende. Det er da fordelaktig å bruke minst<*>mulig bindemiddel for å bevare den åpne porøsitet etter herdingen. Som bindemidler er det blitt benyttet,varmebestand-dige, hydrauliske bindemidler, tunge hydrokarboner, bi^umen, asfalt, ' tjære, natriumsilikater og sukkeroppløsninger. Det er»1 fordelaktig å benytte et bindemiddel som har ;høyt karboninnhold, i detiminste i den øvre del av gulvets sammenføyninger der dette kommer i berøring med tinnet, slik at tinnet praktisk talt vil være ute av stand til å komme i berøring med andre materialer enn karbon.

De gasser som utvikles vil kunne unnvike gjennom porene i

■sammenføyningene. Ulempene ved bobler som unnviker gjennom tinnet, spesielt:under glassbåndet, er på en fordelaktig måte unngått ved at man suger gjennom den plate 28 som bærer gulvet. Platen har et hull 103 med et rør 104 som ér tilsluttet en ikke vist pumpe. Por å kunne lede de gasser som utvikles'over et stort område har man en skrå utsparing 105 i hjørnene av blokkene 50. I utsparingen er det anbrakt

^t vinkeljern 106 som i en rekke punkter er sveiset til platen 28. Når man tar hensyn til de små mengder som skal trekkes vekk, kan gassene lett sirkulere i sammenføyningene 96, 102.og 108, og trenge inn mellom vinkeljernet og platen. Sugevirkningen gjennom røret 104 startes samtidig med oppstarting av ovnen, men etter en viss evakuerings-tid for gassene kan sugingen opphøre.

Nok en utførelsesform (fig. 5) gjør det mulig på en fordelaktig måte å kombinere de sammenføyninger som er vist på fig. 2 og 4. Sammenføyningen 110 mellom blokkene 112 og 113 har et lavt parti

100 og et høyere parti 98 som vist på fig. 4, men i tillegg er den

nedre dél-ll4 skråttstillet i .■forhold til loddlinjen mot den venstre blokk 112 slik at den fremstikkende del 1151 av. blokken 112 ikke bare ligge;mellom områdene 116 og 118 og den tilstøtende-blokk 113

som bgså^liggér i samme horisontalplan, men dessuten mellom■områdene 120 og 122 på ,den samme blokk 113 sett i vertikalplanet, det vil si langs en retit linje som står perpendikulært på flaten 124 på den vegg som er i /berøring med tinnet. Ved denne anordning får•man en sammenlåsning-^av blokkene samtidig med en inneslutning av pulver i sammen-føyningen 110 selv om det.oppstår en utilsiktet erosjon. Det er fordelaktig at fla,tene 126 og 128 på fremspringet 115 danner en spiss finkel måt enden av fremspringet for å lette'plaseringen. Således behøver blokken \L13 ikke innføres ved en bevegelse i en retning per-pendi-ktilært pa fig. 5, men kan settes pa plass i den retning som er antydet med pilen 130 og dermed sikres også at - det behandlede pulver for oppbygningen får et godt grep på blokken. Et lag av grafitt-blokker 132 er også benyttet (fig. 6) på ett eller flere lag av opp-delte materialer som anvendes på grunn av deres varmeisolerende egenskaper idet disse egenskaper er vesentlig bedre enn de man finner ■. I ved de vanlige varmebestandige' keramiske blokker. Man kan anvende pulvere eller fibre. I utførelsesformen på fig. 6 er det på stål-platen 28 lagt opp et lag av godt isolerende mineralull 134, et lag av kaolinfibre 136, f.eks. med 43 % aluminiumoksyd, som er mer varmebestandig enn mineralull,' hvorpå det ligger et lag av karbonpulver 138 og sluttelig finner man så grafittblokkene 132. Deres sammenføy-ninger 140 er ikke fylt og de behøver ikke være svært tette. Væsketetthet får man ved den øvre del av disse sammenføyninger 140 som er åpne i form av et spor 142 med skrå flater,144. I sporet ligger en grafittstrimmel 146 med trapesformet tverrsnitt. Planheten, skrå-stillingen og hjørnene av flaten 144 og strimmelen 146 er nøyaktig utført for å redusere bredden av spaltene 148 som fremkommer. Når deformasjoner fører til åpning av sammenføyningene 140 kan strimlene 146 synke ned under trykket av tinnet og derved fremdeles holde sammenføyningene 148 smale og væsketette.

Ved noen utførelsesformer for oppfinnelsen får man en differensiert varmegjennomgang i tykkelsen av laget av karbonblokker. Man kan således få ett lag som er forholdsvis isolerende i en retning x,i men har god varmeledning i en perpendikulær retning X (fig. 7 og 8) ved å la sammenføyningen 150 eller 151 være ledende i retning x og

/

sammenføyningene 152 eller 153 være isolerende i retning y. I de ledende sammenføyninger 151 benyttes det smeltet metall i badet eller en fylling med ledende pulver, f.eks.' karbonpulver, eventuelt med et bindemiddel som også fortrinnsvis er ledende, mens det i de isolerende sammenføyninger 153 anvendes et keramisk pulver (f.eks.

kaolin, fortrinnsvis uten bindemiddel eller væsken i badet, hvis denne er isolerende, f.eks. glass). Sammenføyninger som er fylt med pulver som kan fuktes, kan gjøres væsketette nær ved innsiden av veggen ved hjelp av en lokal tynn påføring av karbonpulver, eventuelt avbundet eller med en redusert dimensjon ved det punkt i sammenføy-

ningen som ligger, mellom blokkene hvis disse er av et materiale som ikke fuktes. Forskjellen i ledningsevne kan også, eller som et alterna-

tiv frembringes ved en forskjell i tykkelsen eller bredden fra en gruppe sammenføyninger 150 til en annen 152 (fig. 7).

Der-det er ønskelig med god^ledningsevne eller isolasjon

langs andre akser enn perpendikulære rette linjer blir det i henhold ' til oppfinnelsen, mulig å oppnå dette med hensiktsmessig utformning av sammenføyningene (fig. 9). Som et eksempel kan et varmt punkt 158

isoleres radielt ved hjelp av brede, sirkulære, isolerende sammen-

føyninger l60 mens man bibeholder en sirkulær ledning ved hjelp av smale sammenføyninger.

Claims (9)

1. Ovnstank som skal inneholde et bad av smeltet materiale for anvendelse ved behandling av glass etter flytemetoden, hvilken tank har minst en del av en vegg dannet av sammenstilte blokker som mellom seg har spalter der gasser kan trenge gjennom, karakterisert ved at i det minste en del av spaltene (58,

64) er fylt med løse partikler (54, 60, 76) av et kornformet materiale med slike egenskaper at overflatespenningen hindrer inntrengning av det smeltede materiale mellom og/eller bak blokkene.

2. Ovnstank som angitt i krav 1, karakterisert v e d at det kornformede materiale (54, 60, 76) omfatter karbonrike partikler.

3. Ovnstank som angitt i krav 1 og 2, karakterisert v e d at det kornformede materiale har mindre spesifikk vekt enn det smeltede materiale og at spaltene mellom sammenstilte blokker er formet slik at et vertikalt snitt gjennom dem danner en Z som er dreiet 90° (fig. 4) for å danne to soner (98, 100) langs spalten der i det minste den sone (98) som ligger lengst fra tankens indre inneholder kornformet materiale.

4. Ovnstank som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at blokkene har nedadrettede ribber (86) rundt i det minste en del av sine bunnflater og ved at det finnes utsparinger eller fordypninger (80) for slike ribber i underlaget (28, 78) som blokkene (82) hviler på idet kornformet materiale (90) er anbrakt mellom blokkene (82) og underlaget (28, 78) i det minste nær opptil innsidene av de nevnte ribber (86).

5. Ovnstank som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at blokkene hverken er bundet på plass eller låst sammen og har mindre spesifikk vekt enn badets væske, hvilken væske ved overflatespenning er hindret fra å komme inn bak blokkene slik at disse flyttes ut av plass.

6.. Ovnstank som angitt i kravene 1-5, karakterisert v e d at to' og to blokker er utformet og låst sammen med hverandre ved hjelp av oppad og nedad rettede, samvirkende ribber (115) og spor (98).

7. Ovnstank som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved- at blokkene består helt eller delvis av karbon i det minste ved de sammenstøtende flater.

8. Ovnstank som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at spaltene mellom to og to blokker er fylt med forskjellige kornformede materialer for å gi forskjellige motstander mot varmegjennomgang mellom sammenstilte blokker eller fra en blokk til en annen.

9. Ovnstank som angitt i krav 8, karakterisert v e d at det kornformede materiale i spaltene mellom sammenstilte blokker har forskjellige varmegjennomgangsmotstander for å regulere varmetransporten i to innbyrdes perpendikulære retninger langs veggen.