NO126694B

NO126694B -

Info

Publication number: NO126694B
Application number: NO00164762A
Authority: NO
Inventors: Alvin Richard Ingram; Harold Leslie Nicholson; Alvin John Zupanc
Original assignee: Sinclair Koppers Co
Priority date: 1965-09-17
Filing date: 1966-09-16
Publication date: 1973-03-12
Also published as: FI44958B; BR6682594D0; DK117107B; GB1119107A; SE345676B; ES331167A1; FI44958C; US3359219A; DE1620954A1

Description

Ekspanderbar styrenplast for fremstilling av krympebestandig skumplast med lav volumvekt.

Nærværende oppfinnelse vedrorer ekspanderbar plast, og mer

spesielt plast som kan omdannes til skumplast med lav volumvekt og forbedret dimensjonsstabilitet.

Ekspanderbare polystyrenpartikler er kommersielt tilgjengelige,

og skumstrukturer med lav volumvekt fremstilles ved å anbringe slike partikler - eventuelt i delvis ekspandert tilstand - i en form og oppvarme partiklene over kokepunktet for drivmidlet og mykningspunktet for polymeren. Partiklene ekspanderer, fyller formhulrommet og smelter sammen til en skumstruktur. Krymping av strukturen i forhold til formens dimensjoner har vært et pro-

blem. Særlig når skum av lav volumvekt (f. eks. 0,016-0, 032 g/cm )

stopes, må; omhyggelig kontroll av stopningsbetingelsene utoves.

Hvis stdpningstemperaturen er for hoy eller kjolingsperidden for kort, vil skummet bryte sammen, og den resulterende struktur har verken de onskede dimensjoner eller lav volumvekt. Hvis partiklene ikke oppvarmes ensartet, vil dårlig sammensmelting mellom perlene inntreffe i de områder hvor partiklene ikke oppvarmes tilstrekkelig, og den resulterende skumstruktur vil ikke ha den tilsiktede styrke. Selv under ideale stopningsbetingelser inn-treffer noe krympning av skummet, og denne krympningen må tas i betraktning hvis man vil oppnå de onskede dimensjoner.

Det er ofte nodvendig å innfore tilsetningsstoff i polymerpartiklene f.eks. mykningsmidler eller ildsikringsmidler. Disse tilsetningsmidler vil imidlertid ofte forverre de stopningspro-blemene som er angitt foran. Derfor har det vært nodvendig å holde tilsetningen innenfor grenser som gjor det umulig å oppnå det onskede resultat (f.eks. ildsikkerhet) fullt ut.

Ifolge U.S. patentskrift nr. 2 994 670blir problemet forsokt lost ved å anvende en kopolymer, fremstilt av 70-90 vekts% styren og 10-30 vekts% glycidylakrylat, og blande den skumbare polymer med et kryssbindende middel som har minst 2 aktive hydrogen-atomer pr. molekyl, slik som f.eks. et amin, amid, eller dikar-boksylsyre eller -anhydrid. Den oppskumbare blandingen ble oppvarmet til den dannet et cellulært skum, ved en så lav temperatur at kryssbinding i alt vesentlig ble unngått, og derpå ble skummet herdet ved å oppvarmes til 80-135°C i minst 15 minutter.

Fra den foranliggende norske soknad nr. 163 844 er det kjent at man kan unngå krympning ved å la skumplastproduktet avkjoles for-holdsvis lenge for det tas ut av formen. Ifolge soknaden kan av-kjSlingstiden forkortes hvis de ekspanderbare perler belegges med 0,01-2 vekts% av en organisk forbindelse, f.eks. et parafin, som har et kokepunkt over 95°C.

Det er nå blitt funnet at kopolymerisasjon av en liten mengde kinesisk treolje med styren gir polymerpartikler som kan gjores ekspanderbare, og derpå ekspanderes til praktisk talt ikke-krympende skumplast som er utmerket sammensmeltet, under meget varierte stopningsbetingelser, selv i nærvær av mykningsmidler og ildsikringsmidler. Partiklene kan skummes opp på vanlig måte, og uten den omhyggelige regulering av betingelsene som hittil har vært nodvendig.

De polymerer som er anvendt i nærværende oppfinnelse kan for-uten styren og treolje også inneholde innpolymerisert andre monomerer, særlig andre vinylarylmonomerer. Imidlertid skal styrenenhetene alltid utgjore minst 50 vekts%.

Treolje er en olje utvunnet av fro av tungtreet (Aleurites fordii). Den består av forskjellige fettsyreglycerider. Den typiske sammensetning for fettsyrene i treolje er 79,5 vekts% eleostearinsyre, 15 vekts% oleinsyre, 4 vekts% palmitinsyre og 1,5 vekts% stearinsyre. Eleostearinsyre er en C-18 syre som inneholder 3 konjugerte bindinger og kan kopolymeriseres med vinylarylmonomer.

Den ekspanderbare styren/treolje-kopolymer kan fremstilles ved forst å danne en vandig suspensjon av et suspenderingsmiddel, en katalysator, styren, og, basert på vekten av styrenet, fra 0,7 til 0,025% treolje. Suspensjonen oppvarmes slik at styrenet og treoljen danner polymerpartikler, og et alifatisk drivmiddel innfores i polymerpartiklene. Derpå isoleres disse polymerpartikler fra suspensjonen. Den resulterende nye ekspanderbare kopolymer ifolge oppfinnelsen som vil danne et skum med lav volumvekt, god motstandsevne mot krympning og god sammensmeltning, omfatter altså styren som er kopolymerisert med fra 0,7 til 0,025 vekts% treolje, og 3-20 vekts% drivmiddel.

Fornetning stabiliserer vanligvis dimensjonen av produktet, f.eks. skjer dette ved materialet ifolge det foran angitte U.S. patent nr. 2 994 670. Til tross for en viss grad av fornetning som forårsakes av treoljen, blir polymerpartiklenes evne til å ekspandere overraskende nok okt. Det kan tenkes at kryssbindingene resulterer i at mer av drivmidlet tilbake-holdes i det varme myknede skum under ekspansjonen, og at dette resulterer i en mer effektiv bruk av drivmiddel og et skum med lavere volumvekt.

Når ildsikringsmidler innarbeides i polymerblandingen ifolge oppfinnelsen, er de selvslukkende egenskaper for skummet storre enn hva som kunne ventes. Skumstrukturene etter nærværende oppfinnelse har også storre evne til å motstå odeleggelse ved smeltning, og tendensen til at branner sprer seg ved brennende dråper av smeltet plast, er redusert.

Et minimum på 0,025 vekts% treolje er nodvendig for å oppnå en gunstig virkning på stope-egenskapene. Mengder storre enn0,7 vekts% treolje er unodvendig, og kan innvirke på polymeri-sasjonsgraden og stabiliteten av suspensjonen.

Hensiktsmessig utfores polymerisasjonen av styrenet og treoljen slik som beskrevet i U.S. patentskrift nr. 2 907756, hvor styrenet polymeriseres i vandig suspensjon i nærvær av et katalysator-system av t-butyl-perbenzoat og benzoylperoksyd med en fastsatt tids/temperatursyklus.

Polymerisasjonen utfores i to trinn ved to forskjellige temperaturer under anvendelse av katalysatorer som danner frie radikaler. En av katalysatorene aktiveres bare ved den hoyere temperatur. Tilstrekkelig katalysatormengde er derfor tilstede når den hoyere temperatur nås, slik at polymerisasjonen av monomerene vil være i det vesentlige fullstendig, med bare hoyst 0,1 vekts% gjenværende monomerer. Fremgangsmåten gir i det vesentlige sfæriske perler med en slik storrelsesfordeling at 95 vekts% passerer en 10 mesh U.S. standard sikt, men holdes tilbake på en 35 mesh sikt. En storrelsesfordeling på 10-18 mesh er foretrukket.

Partikkelstorrelsen kan reguleres ved mengden og arten av suspenderingsmiddelet.

Drivmidlet innfores i partiklene enten under eller etter polymerisasjonen. Fremgangsmåter for dette er beskrevet iU.S. patentskrifter nr. 3 192 169 og nr. 2 983 692. (Det sistnevnte tilsvarer norsk patentskrift nr. 96 171). Foretrukne drivmidler er flyktige hydrokarboner som inneholder fra 1-7 karbonatomer i molekylet, dvs. etan, metan, propan, butan, pentan, heksan, heptan, cykloheksan og deres halogenerte derivater som koker under mykningspunktet til polymeren. Som for nevnt innfores 3-20 vekts% av drivmidlet.

Treoljen kan innfores enten ved å blande den med styrenet for igangsetning av polymerisasjonen, eller den tilsettes etter at en del av styrenet har polymerisert.

For å oke ekspanderbarheten innarbeides mykningsmidler i polymeren, fortrinnsvis ved å tilsette dem til monomersatsen for polymerisasjonen. Egnede mykningsmidler er flyktige for-bindelser, f.eks. 2-etylakrylat, mineralolje, etylbenzen, butylstearat og klordifenyl. Mykningsmidlene kan brukes i storre mengde enn vanlig, da de uheldige virkningene som ellers ville inntre (dvs. dårlig sammensmeltning mellom perlene og oppmykning av skumstrukturen slik at krympning eller sammen-brytning av skummet finner sted), effektivt er eliminert ved hjelp av treoljen. Mer enn 5 vekts% mykningsmiddel er imidlertid normalt ikke nodvendig.

De nye polymerblandinger etter oppfinnelsen kan gjores selvslukkende ved hjelp av forskjellige egnede midler. Foretrukne er organiske bromforbindelser som, når de blir opphetet til antennelsestemperaturen for polymeren, utvikler HBr, som antas å være det aktive middel som hindrer forbrenning. Normalt anvendes så store mengder av disse midler at skumstrukturen holder opp å brenne et sekund eller mindre fra den tid det fjernes fra flammen fra en gassbrenner.

Mengden av ildsikringsmiddel vil avhenge av effektiviteten av det spesielle middel som anvendes, men vil vanligvis være mellom 0,5 og 5 vekts% av polymeren. Tidligere var den aktuelle mengde atskillig mindre enn 5%, da nærværet av dette middel har den samme uheldige virkning på stopeegenskapene som mykningsmidlene. Denne uheldige virkning har delvis vært unngått ved å innfore et peroksyd som på grunn av sin synergistiske effekt tillater at mindre mengder ildsikrende midler kan brukes.

De nye polymerforbindelser etter oppfinnelsen gir gode stbpe-egenskaper selv når det anvendes så meget ildsikringsmiddel at skummet blir selvslukkende uten peroksydtilsetning. Selv-følgelig har de nye polymerblandinger forbedrede egenskaper også når et peroksyd er tilsatt. Eksempler på egnede ildsikringsmidler er tris-(2,3-dibrompropyl)-fosfat og bromerte vegetabilske oljer f.eks. bromert bomullsfroolje.

På tegningen er:

fig. 1 et diagram som viser virkningen av 0,05% treolje på det trykk som utoves av selvslukkende polystyrenskum med en volumvekt på ca. 16 kg/m 3 i damp av ca. 0,9 ato,

og fig. 2 et diagram som viser virkningen av 0,05% treolje på ekspansjonen av selvslukkende polystyren.

I fig. 1 angir abscissen tiden i munutter, mens ordinaten angir det trykk (i ato), som 135 g forekspanderte partikler utover mot enden av en cylindrisk form.

I fig. 2 angir abscissen antall minutter i damp av atmosfæretrykk, mens ordinaten angir volumvekten ("bulk density" -

i kg/m 3) av de ekspanderte partikler.

Oppfinnelsen vil ytterligere beskrives i de folgende utforelses-eksempler, i hvilke deler er vektsdeler med mindre annet er angitt.

EKSEMPEL 1

For å illustrere de forbedrede egenskaper av de nye polymerer med hensyn til skumkrympning, ble en rekke styrenpolymerer fremstilt, dels uten treolje, dels med treolje tilsatt til polymerpartiklene ved ca. 90% omdannelse av styrenet, dels med treolje tilsatt til monomersatsen og kopolymerisert med styrenet, og dels med to andre torrende oljer, hver kopolymerisert med styren. Fremstillingsmetoden var den samme i hvert tilfelle, bortsett fra mengden og arten av den torrende oljen og måten for tilsetning av treolje (angitt i tabell I).

I en 350 cm 3 flaske ble det innfort 80 deler styren og X %

- beregnet på styrenet - av oljen angitt i tabell I. Denne blanding inneholdt katalysatoren (0,2 4 deler benzoylperoksyd og 0,11 deler t-butyl-perbenzoat.Derpå ble det innfort 120deler vann, som inneholdt0,48 deler trikalsiumfosfat og 0,0036 deler dodecylbenzen-natriumsulfonat.Flasken ble lukket og anbragt i et oljebad hvor den ble veltet om i 7 timer, mens badtempera-turen ble holdt ved 92°C.Monomerene ble derved bragt til å polymerisere. Flaskene ble derpå kjolt til 23°C, og det ble tilsatt til hver flaske 0,8 deler trikalsiumfosfat, 0,008 deler dodecylbenzen-natriumsulfonat, og 7,2 deler av drivmidlet n-pentan. Flaskene ble igjen lukket og anbragt i oljebadet, hvor de ble rotert ved 115°C i 4 timer for å fullende polymerisasjonen og innfore drivmidlet i polymerpartiklene. Oppslemningen ble surgjort med fortynnet saltsyre for å opplose suspenderings-midlene, og partiklene ble vasket med vann og lufttorret. En-grams porsjoner av perlene ble utsatt for en lufttemperatur av 150°C i 90 minutter, hvilket forårsaket ekspansjon av partiklene til en skumstruktur. Egenskapene for det resulterende skum er angitt i tabell I.

Det vil ses at polymerskummet som ikke inneholdt treolje, brot fullstendig sammen ved 150°C, mens skummet som inneholdt den kopolymeriserte treolje, var praktisk talt upåvirket av den hoye temperatur i en lang tidsperiode. Dette viser de nye kopolymerers evne til å motstå hbye stope-temperaturer uten å bryte sammen. Polymeren som inneholdt treoljen "som ble tilsatt ved ca. 90% omdannelse, klarte ikke å ekspandere til et skum med lav volumvekt. Dette skyldes muligvis dannelsen av et hårdt, fornettet treoljeskall på partiklene, som hindret ekspansjonen. Dette viser nodvenigheten av å danne en homogen blanding av treolje og styren.

EKSEMPEL II

To polymerer ble fremstilt som beskrevet nedenfor og fremgangsmåten var den samme, bortsett fra at den ene ikke inneholdt noe treolje, og den annen inneholdt 0,05 % treolje. Resultatene er angitt i tabell II.

Til en reaktor utstyrt med en trebladet omrorer ble tilfort i den angitte rekkefolge: 108 deler vann, som inneholdt som sus-pender ing smi ddel 0,8 deler trikalsiumf osfat og 0,006 deler dodecylbenzen-natriumsulfonat, og under omroring (omrorings-hastighet 110 omdreininger pr. min.), 100 deler styren,

2,0 deler tris(2,3-dibrompropyl)-fosfat, treolje (eventuelt), 0,38 deler benzoylperoksyd og 0,15 deler t-butyl-perbenzoat,

og 35 deler av det synergistisk-virkende ildsikringsmiddel, 2,5-dimetyl-2,5-di(t-butylperoksy)-heksyn-3. Blandingen ble oppvarmet til 90°C for å innlede polymerisasjonen, som tok 85 minutter. Blandingen ble holdt ved 90°C i ytterligere 370 minutter, hvoretter 0,005 deler dodecylbenzen-natriumsulfonat og drivmiddelsystemet (8 deler av en blanding av like vektdeler isopentan og n-pentan) ble tilsatt til reaktoren i den angitte rekkefolge.Omrorerhastigheten ble okt til 125 omdreininger pr. min., og blandingen holdt ved 90°C i alt 90 minutter etter at tilsetningen av drivmiddel var begynt. Temperaturen ble så okt til 115°C, hvilket tok 35 minutter. Blandingen ble holdt på 115°C i 360 minutter for å fullende polymerisasjonen og innarbeide drivmiddel fra polymerpartiklene. Oppslemningen ble surgjort med fortynnet saltsyre, og polymerpartiklene ble derpå sentrifugert for å skille dem fra den vandige fase, og vasket med vann i 5 minutter. Deretter ble de torket. Ultrafiolett analyse av polymeren viste et monomer-innhold på 0,1 %.

Polymerpartiklene ble kontinuerlig for-ekspandert i en 21 liters Rodman forekspanderingsanordning, (beskrevet i U.S. patentskrift nr. 3 025 175) med.en mengde på 205 kg pr. time. Polymerene ekspanderte til den volumvekt som er gjengitt i tabell II.

Like store porsjoner av de forekspanderte partikler ble deretter stopt til blokker med dimensjonen (30x60x60) cm 3, idet de ble innfort i en form som var anbragt i et dampskap, og der tilfort damp under trykk, slik at de ekspanderte og fylte formen fullstendig, idet de samtidig smeltet sammen. Graden av krympning og hulromdannelse i blokken, den nodvendige kjole-tid for å redusere skummets krympning, og det nodvendige damptrykk for å oppnå optimal sammensmeltning er angitt i tabell II nedenfor. Det vil ses fra forannevnte data at partiklene ifolge oppfinnelsen kan stopes over et mer utstrakt område for damptrykk, ved lavere trykk, og de gir en skumblokk som har bedre sammensmeltning enn det som.kan oppnås ved noe damptrykk når man anvender vanlige polystyrenpartikler. Dessuten har den stopte blokk av den nye sammensetning langt bedre dimensjonsstabilitet, da meget liten hulromdannelse opptrer i blokken, mens den kjole-tid som er nodvendig for å gjore skumstrukturen selvbærende, ikke er vesentlig oket.

Dessuten kan det ses av tabell II at til tross for den kryssbinding som forårsakes av treoljen, ekspanderer polymerpartiklene faktisk til en lavere volumvekt enn de som ikke inneholder treolje. Dette skyldes - som for nevnt - antagelig at drivmidlet bedre holdes tilbake i den varme, myknede polymer.

Den forokede tilbakeholdning av drivmiddel vises i fig. 1.

135 grams porsjoner av forekspanderte perler ble anbragt i en sylindrisk form med diameter på 30 cm, og med.en bevegelig endevegg forbundet med en trykkregistrerende anordning. Damp med 0,91 kg/cm^ overtrykk ble blåst inn i perlemassen i 1 minutt, og trykket ble opptegnet under dampinnblåsningen, og i 5 minutter etter at dampen var avstengt. Det vil ses at de nye. kopolymerperler (kurveA) utviklet et storre trykk, og at dette trykk holdt seg konstant, mens det i de vanlige perler (kurve B) falt, hvilket viser at disse perler tapte drivmiddel. Opprett-, holdelsen av maksimalt trykk er nodvendig for den kontinuerlige stopning av skumplater fra ekspanderbare styren-polymerperler.

Som en ytterligere illustrasjon av den overlegne ekspanderbar-het og varmestabilitet av de treoljeholdige polymerer, ble 1 grams porsjoner av partiklene anbragt i damp ved atmosfæretrykk, og volumvekten av de ekspanderte perler opptegnet. Resultatene er vist i fig. 2. Det vil ses at volumvekten av disse perler (kurve C) fortsatte å avta, mens de vanlige perler (kurve D) nådde en minimumsverdi, og derpå begynte å krympe. Det sistnevnte forhold indikerer at det ville opptre krympningsproblemer hvis disse forekspanderte perler ble stopt til en skumgjenstand.

EKSEMPEL III

For å illustrere virkningen av treoljeandelen på krympningen

ble det utfort en rekke eksperimenter gjengitt i tabell III.

For å vise at treoljen også kan innfores på annen måte, tilsatte man den denne gang 85 minutter etter at polymerisasjons-blandingen var blitt oppvarmet til 90°C, eller ved ca. 30-40%omdannelse av styrenmonomeren. Den folgende fremgangsmåte ble brukt: Til en 2 liters kjele utstyrt med en omrorer tilsatte man i den angitte rekkefolge 500 deler vann, en styrenmonomer-opplosning som inneholdt 500 deler styrenmonomer og 20 deler tris-(2,3-dibrompropyl)fosfat, og 1,75 deler benzoylperoksyd og 0,75 deler t-butyl-perbenzoat. Blandingen ble omrort med en propell som avboyer oppover mot en skjerm som samtidig tjente som termoelement ("a thermowell baffle"). Etter 80 minutters omroring ved 90-92°C ble det tilsatt 0,25 deler tetranatriumpyrofosfat og 0,75 deler hydroksyetylcellulose. Etter at blandingen var blitt holdt i alt i 85 minutter ved 90-92°C, ble mengden (X) treolje i de prosentandeler i forhold til styren som er vist i tabell III, innfort i kjelen. Opp-varmningen ble forsatt i alt 7,5 timer ved 90°C, hvoretter blandingen ble kjolt til 23°C. 200 deler oppslemning ble innfort i en 350 cm 3 flaske sammen med 0,2 deler polyoksyetylen-90-sorbitanmonolaurat og 7,8 deler n-pentan. Flasken ble lukket og oppvarmet under omveltning i et oljebad i 4 timer ved 115°C. Produktet ble skilt fra reaksjonsblandingen, omhyggelig vasket med vann og torret ved romtemperatur.

Perlene ble derpå for-ekspandert i atmosfærisk damp i 2-4 minutter til en volumvekt på ca. 0,032 g/cm 3. Perlene fikk aldre i 24 timer, og ble derpå stopt til blokker (0,95x12,5x12,5) cm 3, idet de ble anbragt i en form med disse dimensjoner som var anbragt mellom platene i en presse som var elektrisk oppvarmet til 121°C. Skumblokken hadde en krympning som er vist i tabell III.

Det vil ses av resultatene i tabell III at okede mengder tre-olje eliminerer krympningsproblemet, selv når det anvendes slike andeler av ildsikringsmiddel som vanligvis ville ha forårsaket sterk krympning.

E KSEMPEL IV

For å illustrere treoljens varmestabiliserende virkning på myknede ekspanderbare styrenpolymerer, ble to polymerer fremstilt ved samme fremgangsmåte, bortsett fra at den ene inneholdt0,1 % treolje. Katalysatorene (0,28 deler benzoylperoksyd og 0,10deler t-butyl-perbenzoat) ble opplost i en monomerblanding av 5 deler cc-metyl-styren, 76 deler styren,

X% tre-olje (hvor X er mengden vist i tabell IV) og 0,08 deler mineralolje. Blandingen ble innfort i en 350 cm 3 flaske sammen med 120 deler vann som inneholdt 0,64 deler trikalsiumfosfat og 0,0048 deler dodecylbenzen-natriumsulfonat. Flasken ble lukket, og blandingen ble oppvarmet under omveltning i 8 timer i et oljebad ved 90°C for å polymerisere monomerene. Blandingen ble derpå kjolt til 28°C, og0,8 deler trikalsiumfosfat, 0,008 deler dodecylbenzen-natriumsulfonat og 6,7 deler n-pentan ble innfort i flasken. Innholdet ble omhyggelig rystet etter hver tilsetning.

Flasken ble lukket, og blandingen ble plassert i et oljebad under omveltning i 4 timer ved 115°C for å fullfore polymerisasjonen og impregnere n-pentanet i perlene. Produktet ble skilt fra reaksjonsblandingen, omhyggelig vasket med vann, og lufttorret ved romtemperatur. 1 grams porsjoner av perlene ble plassert i damp ved 100°C i 7 minutter, og volumvekten og krympningen av skumpartiklene bestemt og.opptegnet som angitt i tabell IV. Andre porsjoner av perlene ble plassert i en luftovn med de resultater som vist i tabell IV:

Det vil ses at de myknede treoljeholdige perler ekspanderte

til en lavere volumvekt, og krympningen var sterkt redusert.

EKSEMPEL V

Som en illustrasjon av virkningen av treolje på stopningen og de selvslukkende egenskaper av ekspanderbart skum som inneholder den synergistiske kombinasjon av peroksyd og bromforbindelser, ble folgende serie av forsok utfort under anvendelse av den mengde treolje X som er angitt i tabell V. Polymerene ble fremstilt ved folgende fremgangsmåte: Til 350-cm<3>flasker ble tilsatt 120 deler vann, 80 deler styren og den mengde (X %) av treolje som er angitt i tabell V, sammen med 0,28 deler benzoylperoksyd og 0,10 deler t-butyl-perbenzoat, 0,16 deler 2,5-dimetyl-2,5-di(t-butylperoksy)-heksyn-3, 1,2 deler bromert bomullsfroolje (37 % brom) og 0,64 deler trikalsiumf osf at og 0,0048 deler dodecylbenzen-natriumsulfonat. Flaskene ble veltet om i et oljebad som var oppvarmet til 90-92°C,i 6 timer, hvoretter de ble kjolt til 23°C, og 0,8 deler trikalsiumfosfat og 0,008 deler dodecylbenzen-natriumsulfonat, ble tilsatt, sammen med 6,2 deler n-pentan, idet flaskene ble rystet etter hver tilsetning. Flaskene ble gjenlukket og anbragt i oljebadet hvor de ble veltet om ved 115°C i 4 timer. Innholdet ble kjolt, og perleoppslemningen surgjort med HCl for å lose opp trikalsiumfosfatet. Perlene ble så skilt fra ved filtering, vasket med vann og lufttorret. Like store porsjoner av perlene ble forekspandert i atmosfærisk damp i 2-4 min. til en volumvekt på ca. 0,048 g/cm . Perlene fikk aldre i 24 timer ved atmosfæretrykk, og ble derpå stopt til blokker på (0,95x12,5x12,5) cm ved å anbringes i en form av tilsvarende dimensjoner, som ble holdt mellom platene i en elektrisk oppvarmet presse, i et minutt ved de temperaturer som vist i tabell V. Blokkene ble kuttet til 5 remser på 2,5 cm, og remsene kondisjonert natten over i en ovn ved 50-60°C for å fjerne gjenværende drivmiddel. Selvslukningsprover ble utfort på skumremsene ved at disse ble hengt opp vertikalt i en trekk-fri hette ("hood"), og antent ved å holde en flamme fra en mikrobrenner i kontakt med den nedre ende av hver remse i 3-5 sekunder. Den gjennomsnittlige tid for slukning etter at flammen var fjernet, ble bestemt. Danne tid for slukning for 5 remser av hver prove er vist i tabell V. Gjennomsnittlig slukningstid på ca. 1 sekund eller mindre betraktes som kommersielt tilfredsstillende

Dat kan ses at treoljen reduserer dryppingen, oker stabiliteten av skummet under stopning ved hoyere temperaturer, og forkorter selvslukningstiden. Det bemerkes også at 1 % treolje i monomersatsen resulterte i at suspensjonen sviktet.

I det foregående er beskrevet varmestabile, ekspanderbare styrenpolymerer og en fremgangsmåte for deres fremstilling, hvorved polymerene kan ekspanderes til ikke-krympende skum som har fremragende sammensmeltning til tross for de anvendte be-tingelser eller nærværet av forskjellige tilsetningsstoffer. Disse produkter tillater stopning av skumstrukturer under be-tingelser som hittil har vært umulig å anvende. De tillater også oppnåelse av skumstrukturer fra blandinger som tidligere ikke ville gi tilfredsstillende skum på grunn av oppmykning av skumstrukturen.

Claims

Varmestabil, ekspanderbar styren-kopolymer inneholdende 3-20 vekt% av et drivmiddel, hvilken kopolymer ved oppvarmning vil omdannes til et krympebestandig, cellulært skum med lav volumvekt,karakterisert vedat kopolymeren er en kopolymer av styren og 0,025-0,7 vekt% kinesisk treolje.