NO126609B

NO126609B -

Info

Publication number: NO126609B
Application number: NO00460/70A
Authority: NO
Inventors: Sune Harding; Stig Kaverud
Original assignee: Wicanders Korkfabriker Ab
Priority date: 1969-02-11
Filing date: 1970-02-10
Publication date: 1973-03-05
Also published as: GB1297246A; SE326130B; DK129223B; CH520018A; FR2035296A5; DE2006212A1; DK129223C

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av et antibiotisk aktivt stoff.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte for fremstilling av et antibiotisk stoff ved hjelp av en spesiell bakterie som finnes i menneskelig blodplasma og jord og mere spesielt fremstillingsmåter for å skaffe antibiotica mot kreft, tuberkulose, rheumatisme og syfilis.

Dette antibioticum, som har verdifulle

virkninger ved behandling av kreft, tuberkulose-, rheumatisme- eller syfilispasienter fremstilles på grunlag av blodplasma som utskilles fra blod fra pasienter som lider av kreft, tuberkulose, rheumatisme eller syfilis, eller fra jord. I sistnevnte tilfelle er det antibiotiske stoff dannet etterat lik av hver av de nevnte slags pasienter er blitt begravet og er gått fullstendig i oppløs-ning i jorden.

Det har vist seg at det gjennom hele

livet finnes en filterbar bakterie i alt menneskelig blodplasma, som ved angrep av kreft, tuberkulose, rheumatisme eller syfilis frembringer et antistoff mot det stoff som frembringer vedkommende sykdom.

Tidligere er det kjent fremgangsmåter for fremstilling av bakteriekulturer som er

virksomme mot ondartede svulster, hvor kulturene dyrkes på næringsmedier som inneholder den virkelige eggehvite fra Tumorer.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en

fremgangsmåte for fremstilling av et antibiotisk stoff, hvor blodplasma isoleres fra blodet hos en kreft-, tuberkulose-, rheuma-tisk- eller syfilitisk pasient, hvoretter en

bakterie som bevirker dannelse av antistoffer mot vedkommende sykdom fremstilles av det nevnte blodplasma ved dyrkning i en væske og hvoretter bakteriene formeres ved dyrkning i et flytende medium, idet det ønskede antibiotisk aktive stoff deretter ekstraheres, eller hvor bakterier, som bevirker dannelse av antistoffer mot henholdsvis kreft, tuberkulose, rheumatisme og syfilis fremstilles ved dyrkning fra jord hvori lik etter pasienter med kreft, tuberkulose, rheumatisme eller syfilis er begravet, hvorpå de bakterier som man på denne måte har fremstillet bringes til å formere seg ved dyrkning i et flytende medium, idet det ønskete antibiotisk aktive stoff fremstilles ved ekstrasjon fra kultur-væsken.

Det har også vist seg at de samme an-tistoffdannende bakterier som kan fremstilles av blodplasma fra pasienter som har kreft, tuberkulose, rheumatisme og syfilis også fåes fra jord, hvori lik etter pasienter med ovennevnte sykdommer er begravet og har gått i oppløsning. Når disse bakterier, som er fått fra jorden og som deretter er blitt dyrket, er blitt behandlet etter den ovennevnte fremgangsmåte fås en effektiv fremstillingsmåte for det ønskete antibiotiske stoff for behandling av kreft, tuberkulose, rheumatisme og syfilis.

En doktor i Japan oppdaget i 1950 at det finnes basiller eller kokker i blodet både hos friske personer og hos pasienter og at disse basiller eller kokker forandres til sykdomsfremmende stoffer ved pathologisk irritasjon. I motsetning til dette har opp-finneren vist at ovennevnte bakterie ikke frembringer en sykdom, men motvirker sykdomsfremmende stoffer, da den tydelig-vis har en phagocytisk virkning mot sykdomsfremmende mikro-organismer, og ikke virker sykdomsfremmende hos eksperi-mentdyr.

Som beskrevet i det følgende har opp-finneren omhyggelig studert denne bakteries ytre form og natur og har funnet at den likner bakteriene av familien Proteus, men har nedennevnte forskjeller.

A. Bakteriens egenskaper.

1) Ytre form og farvning.

a) I motsetning til Proteus er bakterien filtrerbar. b) På agar-substrat har de fleste av disse bakterier elliptisk form

med en lengde på 1—2,5 u og en bredde på 0,6—0,8 ^ og får en tynn, hvit bakteriehinne til å vokse (ved sverming) over hele overflaten på substratet inntil veggen på glasskåret nåes, idet bakteriene i hinnen beveger seg raskt med svingetråder. Når bakterien er kommet i sverming likner denne bakteries vekst og elliptiske form i høy grad Proteus.

c) I en kulturvæske, som infusjons-kjøttekstrakt eller som inneholder

aminosyre, vokser denne bakterie først på overflaten av stoffet under dannelse av en hvit eller grå bakteriehinne, og den optimale temperatur for veksten er omkring 30—70° C, fortrinnsvis 37° C. De fleste av bakteriene er mi-kroskopisk små basiller med en lengde på 3—10 |.i og en bredde på 0,5—1,0 [ i og forbinder seg med hverandre i korte eller lange kje-der. Lengden av de basiller som danner Proteus er 1—2,5 jx eller kortere enn denne bakterie, og Proteus danner ikke kjedeforbin-delser. Denne bakterie danner sporer etter omkring to ukers dyrkning og er i denne henseende forskjellig fra Proteusbasillen. I en kultur av blodplasma i væske opptrer denne bakterie iblant i i form av kokker av forskjellig størrelse og form som stafylo-kokker, streptokokker, diplo-kokker eller i ringform og viser seg iblant å bli en basille som i formen likner tetanus-basillen.

d) Farvning:

Den elliptiske form av denne

bakterie blir farvet med anilin-f arvestoff er bare på overflaten. Bakterien fra flytende medier far-ves av alminnelige anilinfarve-stoffer på liknende måte som Proteus. «Gram-farvning» er ubestemt, d. v. s. iblant positiv og iblant negativ, mens Proteus er avgjort negativ.

2) Fysiologi:

Bakterien vokser på alminnelige medier, spesielt på slike som inneholder aminosyrer. Den vokser ikke i medier som bl. a. inneholder glu-kose eller sucrose, og den spalter ikke disse kullhydrater. Den produserer syre og C02-gass fra melkesukker og skiller seg derved fra Proteus, som ikke spalter melkesukker. Den guns-tigste dyrkningstemperatur er 37° C, og bakterien er aerobisk, den gjør gelatinstoffer flytende og produserer H^S og NHm på liknende måte som Proteus, men skiller seg fra Proteus ved sin sterke spalting av urinstoffer, videre gjør bakterien faste eggstoffer flytende. Det mest karakteristiske trekk for denne bakterie til forskjell fra Proteus er at den produserer et gult eller brunt pigment når den dyrkes i væske. 3) Motstandskraft mot fysiske og kjemiske påvirkninger: Bakterien tåler kulde (—30° C) og varme (+ 100° C i 2 timer). P P L O (Pleuro-Pneumonfta-Mknende Organismer) av filtrerbar form likner denne bakterie i visse henseender, men PPLO er meget litet motstands-kraftig mot varme, d. v. s. den blir sterilisert i løpet av 30 minutter ved en temperatur på 45° C og i løpet av 15 minutter ved 55° C. Denne bakterie er også syrefast mot 10 pst. HjSOj. Tørke og solskinn har ingen innflytelse på bakterien. Den kan tåle 10 pst. H2SO.1 og NaOH eller KOH. En blanding av en enhet penicillin G, 0,000015 g streptomycin eller 0,001 g heksamin og 0,5 cm3 infusjons-kjøttekstrakt hindrer vekst av bakterien i 0,5 cm<3> blodplasma.

4) Forekomst:

Denne bakterie forekommer alltid i blodplasmaet hos friske og syke personer og dyr og videre i sykdomsfremmende cerebrospinal-væske, pustlervæske, urin, spytt og vev. Bakterien forekommer hovedsakelig i filtrerbar form, sjelden som basille eller kokke i blodplasma. Proteus forekommer imidlertid ikke i blodplasmaet hos mennesker eller dyr. 5) Sykdomsfremmende egenskaper: Bakterien har ingen egenskaper som frembringer sykdommer hos mennesker eler dyr. Derimot antas det at Proteus er sykdomsfremmende.

6) Antibiotisk virkning:

Denne bakterie virker bakteriolytisk eller fagocytisk mot sykdomsfremmende mikro-organismer for den spesielle sykdom som bakterien til-svarer, nemlig henholdsvis kreft, tuberkulose, rheumatisme eller syfilis. B. Denne bakteries plass i klasse-inndelin-gen for bakterier etter Bergey's hånd-bok er følgende: Alcaligenes f ecalis, som tilhører Acromo-bacteraceae, har egenskap av en pig-mentering på et potet-substrat, og likner Proteus ved at den ikke svermer på agar-substrat og ikke produserer syre av melkesukker. I klasseinndelingen for bakterier sies grensen mellom Achromo-bacteraceae og Enterobacteraceae, til hvilke Proteus hører, å være noe dunkel, men blant de bakterier som tilhører Acromo-bacteraceae er det ingen bakterie som er så lik Proteus som denne bakterie. Blant de bakterier som tilhører Enterobacteraceae er det en slik bakterie som Serratia som produserer pigment. Følgelig bør denne bakterie inn-regnes blant Enterobacteraceae og til-høre familien Proteae (Nr. 17) i overensstemmelse med at dens natur likner Proteus, men da den skiller seg fra Proteus på de ovenfor beskrevne måter, er den foreløbig blitt kalt «Pseudo-proteus-immuniratis» i familien Proteus. Etter den immuniserende virkning mot de forskjellige stoffer som frembringer henholdsvis kreft, tuberkulose, rheumatisme og syfilis kalles de forskjellige sorter av Pseudo-proteus immunitatis henholdsvis Pseudo-proteus immunitatis anticarcinomatosa (PPIC), Preudo-proteus immunitatis antituber-culosa, (PP IT). Pseudo-proteus immunitatis antirheumatica (PRI R) og Pseudo-proteus immunitatis antisyphi-litica (P PI S). P P I C, P PIT, P PI R og P PI S fremstilles ikke fra blodplasmaet hos friske personer og kan bare skaffes fra henholdsvis kreft-, tuberkulose-, rheumatisme- og syfilispasienter eller også fra den jord, hvori ett eller flere lik av de respektive pasienter er gått i oppløsning. Det antas at alle Pseudo-proteus immunitatis-bakterier i friske menneskers blodplasma får antibiotisk virkning mot de invaderende sykdomsfremmende stoffer når de utsettes for de ovenfor beskrevne kroniske sykdommer, skjønt de mikroskopiske karakteristiske egenskaper vedblir å være de samme som ved fremstilling av immun-tiserende serum i det menneskelige blod: Det antibiotiske stoff mot kreft, tuberkulose, rheumatisme og syfilis kalles i det følgende «anti-kreft-stoff», «anti-tuberkulosestoff», «antirheumatisme-stoff» eller «anti-syfilis-stoff».

Oppfinnelsen beskrives ytterligere i de følgende eksempler som belyser oppfinnelsen.

Eksempel 1.

Fremstilling av anti-kreftstoff av blodplasma fra kreftpasienter: 3 cm<3> blod ble tatt fra venene hos flere kreftpasienter med en steril 2 cm<3> sprøyte som inneholdt 0,4 cm<3> 3,8 pst. natriumci-trat-oppløsning for å hindre blodet fra å koagulere, hvoretter blodplasmaet ble skilt fra blodlegemene ved sentrifugering og steril infusjonskjøttekstrakt med pH-verdi 7 ble tilført det blodplasma som ble opp-nådd på denne måte.

Sammensetningen av infusjons-kjøtt-ekstrakten var følgende:

Ekstrakt av 500 g friskt kalvekjøtt.

hvoretter destillert vann ble tilsatt til ek-strakten så totalvolumet kom opp i 100 ml med pH-verdi 7.

Den ferdige blanding fikk stå i en incu-bator ved en temperatur på 37° C. En hvit, grå eller lyesgul bakteriehinde viste seg på overflaten av væsken etter 2—7 dager. Bakteriene i denne hinne var de immuniserende bakterier.

Ved fremstillingen av det ønskede anti-kreftstoff fra denne bakterie ble en liten mengde kreftvev på omkring 1 cm<3>, som ble tatt ut så sterilt som mulig, fortrinnsvis tilsatt en 24 timer gammel kjøtt-ekstrakt-kultur av denne bakterie, hvilken av sortene det nu måtte være, hvoretter det ble spaltet i løpet av omkring 20 dager, idet karet nu og da ble rystet. På denne måte fikk den immuniserende bakterie en ster-kere ødeleggende kraft mot kreft-vev. Deretter ble bakterien som var dannet på denne måte dyrket på overflaten av infu-sjonskjøttekstrakt med pH 7 i 7 dager ved en temperatur på 30 — 37° C. Under dyrkningen stiger pH-verdien for mediet til 8— 9. Tilslutt faller bakteriehinden, som er dannet på overflaten av mediet, til bunden av det kar som dyrkningen foregår i. Den største del av bakteriene går over i sporer, og farven på det flytende medium går over fra lysegul til brun. Dette er det maksimale punkt for danelse av effektivt metabolsk stoff fra bakteriene. Karet som rendyrk-ningen foretas i er sterilisert og forsynt med lokk for å hindre forurensning av andre bakterier. Mellom overflaten på det flytende mediet og lokket er det latt tilbake et luftmellomrom, da Pseudo-proteus immunitatis er aerobisk. Den bakterie som blir dyrket i infusjonskjøttekstrakt er en basille som utgjør en mutant av Pseudo-proteus immunitatis. Deretter ble IN HC1 eller IN EbSO-t, tilsatt filtratet av denne kulturvæske slik at pH-tallet for filtratet ble 6;5. Deretter ble det tilsatt samme mengde ren butyl-alkohol til filtratet, som ble rystet godt. Etterat det hadde fått stå i omkring 3 timer eller etter sentrifugering ble den butylalkoholoppløsning som svøm-met på overflaten og som inneholdt det virksomme stoff separert fra. IN H2SO4 eller IN HC1 ble derpå tilsatt til alkoholoppløs-ningen så den fikk en pH-verdi på 3,0, og etterat oppløsningen var rystet godt fikk den stå i 12 timer slik at det effektive stoff kune bli oppløst i den sure oppløsning. Etterat oppløsningen var blitt utsatt for destillering i vacuum fikk man lyst gulaktige, blandede krystaller av organiske og uorganiske stoffer. Det effektive organiske stoff ble oppløst i et oppløsningsmiddel som metanol ved å tilsette oppløsningsmidlet til oppløsningen i et volumforhold på 3—5 : 1, hvorved lysegult eller brunt krystallinsk stoff fremkom etter ytterligere destillering i vacuum. Dette stoff var det ønskede antibiotiske stoff, nemlig et sulfat eller et hydroklorid av anti-kreftstoffet.

Den kjemiske sammensetning av anti-kreft-stoffet er følgende: Det inneholder to forskjellige deler, hvor den ene er et sulfat eller et hydroklorid som fås ved vacuumtørkning av me-tanoloppløsningen og den andre er en opp-løsning av et flytende pigment som det er vanskelig å tørke og som skilles fra den førstnevnte del ved tilsetning av kloroform.

Pigment-oppløsningen deles i følgende tre deler:

1) Hvite kubiske krystaller som kry-stalliserer ved tilsetning av ren alkohol. 2) et ubestemt plateliknende brunt krystallinsk og kornet stoff som bunnfelles fra oppløsningen av det neutraliserte pigment ved tilsetning av kaustisk soda, og 3) lysegule krystaller blandet med an-organisk salt som fremkommer ved tørk-ning av pigmentoppløsningsresten. Den kjemiske formel for sammensetningen av hver del eller bestanddel som ovenfor beskrevet er ennu ikke blitt bestemt da den filtrerbare form av Pseudo-proteus immunitatis er intimt forbundet med disse bestanddeler. Alle bestanddeler er oppløselige i vann og i metyl-alkohol unntatt det brune krystalline stoff, som bare er oppløselig i sure oppløsninger og uoppløselig i ren alkohol, kloroform og benzen. Sulfatet eller hy-drokloridet ble oppløst sammen med pig-mentet i ren metanol i overensstemmelse med denne fremgangsmåte. Det oppløselige organiske stoff isoleres fra ikke oppløselig uorganisk stoff, deretter fjernes oppløs-ningsmidlet metanol ved kokning. En ren aceton tilsettes den brunt sirupsliknende rest, deretter blir bare det terapeutisk aktive lysegule stoff utkrystallisert og andre inaktive pigmenter blir tilbake oppløst i

acetonen, som lett skilles fra ved dekante-ring. Det terapeutisk virksomme stoffet blir

etterpå vakuumtørket. Anti-kreft stoffet gjøres lett flytende, men den virksomme kraft hos det derav fremstilte tørkede pul-ver er stabil ved værelsestemperatur.

På samme måte som ovenfor beskrevet er det mulig å fremstille et antl-tuberkulosestoff, et anti-rheumatismestoff eller et anti-syfilisstoff på grunnlag av blodplasma fra henholdsvis tuberkulose-, rheumatisme- eller syfilispasienter.

Virksom kraft hos anti-kreftstoffet: Dette stoff virker karyolytisk mot kreftceller og er også ødeleggende for de Gram-positive blodlegemer i kreftcellen, dessuten økes produksjonen av den immuniserende bakterie i blodplasmaet ved at stoffet innsprøytes i pasientens legeme.

Data angående stoffet:

Det foreliggende stoff er i høy grad effektivt mot kreft av alle sorter og mot forløpere for kreft (dvs. mavesår og noen former av kronisk mavekatarr).

Anvendelsesmetoder:

1—2 cm:! 2—5 pst. vandig oppløsning av det foreliggende stoff innsprøytes under huden, inn i musklene, innenfor bukhin-den, eller innenfor svulsten og kan også brukes som salve ved at den blandes med vaselin.

Dette stoff er ikke giftig og har ingen bivirkninger unntagen ubetydelig smerte på huden ved innsprøytningen.

Eksempel 2.

Fremstilling av anti-kreftstoff av bakterie dyrket fra jorden: Først ble jorden, som man fikk ved oppgravning av jord fra graver, som avdøde kreftpasienter var begravet i, dyrket på agar-skive-substrat ved 37° C i to dager. På denne måte fremkom der en tynn, hvit bakteriehinde, som utbredte seg langt på overflaten av substratet. Denne bakteriehinde består for det meste av de immuniserende bakterier.

Fra denne bakteriehinde tas noen få deler som dyrkes 1 dag i inkubator i steril infusjonskjøttekstrakt med en pH-verdi på 7 ved en temperatur på 30—37° C. Dette dyrkningsmedium blir deretter oppvarmet til 100° C i en time og filtrert med «Cham-berland filter». I filtratet finnes den filtrerbare form av den immuniserende bakterie. Den filtrerbare form av den immuniserende bakterie blir deretter dyrket i steril infusjonskjøttekstrakt på samme måte som i eksempel 1.

Filtratet fra denne kulturvæske ble ved tilførsel av IN H2SOj, eller IN HC1 til filtratet gitt en pH-verdi på 6,5 hvoretter en like stor mengde ren butylalkohol ble tilsatt til filtratet og blandingen ble grundig rystet. Etterat den hadde fått stå i omkring 3 timer eller etter sentrifugering ble den butyl-alkohol-oppløsning som svømmet på overflaten og som inneholdt det virksomme stoff separert fra. IN HsSO-t, eller IN HC1 ble deretter tilsatt til alkoholoppløsningen så den fikk en pH-verdi på 3,0, og etter at oppløsningen var grundig rystet fikk den stå i 12 timer så det effektive stoff ble oppløst i den sure oppløsning. Etter at opp-løsningen var blitt destillert i vacuum fikk man frem lyst gulaktige, blandede krystaller av organiske og uorganiske stoffer. Det virksomme organiske stoff kan oppløses i oppløsningsmidler som ren metanol ved å tilsette 3 til 5 ganger mengden av oppløs-ningsmiddel, hvoretter et lyst gulaktig eller brunt krystallinsk stoff fremkom ved destillering i vacuum. Dette stoff var det ønskede antibiotiske stoff, nemlig sulfat eller hydroklorid av anti-kreftstoffet.

Eksempel 3:

Fremstilling av anti-tuberkulosestoff av den immuniserende bakterie fremstillet av blod fra turbekulosepasienter.

Den bakterie som skal anvendes til å

fremstille antituberkulosestoffet kan fremstilles av blodplasma fra adskillige tuber-kulosepasienter og opptrådte virksomt som en fagocyt eller bakteriolyt mot tuberku-losebasillen. Fremstillingsmåten for antituberkulosestoffet fra den foran nevnte immuniserende bakterie likner fremstillingsmåten for anti-kreftstoffet som beskrevet i eksempel 1. Virkningen av dette anti-stoff var adskillige ganger større enn den av streptomycin.

Eksempel 4: Fremstillingen av et anti-rheumatismestoff fra blodplasma fra rheumatiske pasi-enters blod: Den immuniserende bakterie som skul-le anvendes til fremstilling av anti-rheu-matismestoffet ble fremstillet fra blodplasma fra adskillige leddgiktpasienters blod og var spesielt virksomt for rheumatiske pasienter. Fremgangsmåten for fremstilling av et anti-rheumatismestoff fra den nevnte bakterie var den samme som den som ble benyttet for fremstilling av et anti-kreftstoff og som ble beskrevet i eksempel 1. Dette anti-stoff var terapeutisk virksomt mot leddgikt og rheumatiske nev-ralgier.

Eksempel 5:

Fremstilling av anti-syfilisstoff av den immuniserende bakterie fremstillet fra sy-filispasienters blod: Den bakterie som dette stoff ble fremstillet av ble fremstillet fra blodplasma fra adskillige syfilispasienter og opptrådte som et fagocytisk eller et ødeleggende middel mot Spirochaeta pallidae. Fremgangsmåten for fremstilling av et anti-syfilisstoff var den samme som den som ble brukt ved fremstilling av et anti-kreftstoff og som ble beskrevet i eksempel 1. Antistoffet kunne anvendes mot syfilitiske sykdommer på ethvert trinn og var mere effektivt enn salvarsan.

Det var videre mulig å fremstille et antituberkulosestoff eller anti-syfilisstoff, på samme måte som ovenfor beskrevet, fra de respektive immuniserende bakterier som fremstilles fra jord, hvor lik av pasienter som var døde på grunn av tuberkulose, rheumatisme eller syfilis var blitt begravet.

Som ovenfor beskrevet har de forskjellige immuniserende bakterier samme utse-ende under mikroskopet mens de er forskjellige med hensyn til naturen av deres forskjellige immuniteter, dvs. hvert antibiotisk antistoff som er fremstillet av sin spesielle Pseudo-proteussort har samme morfologiske og kjemiske natur, men ad-skiller seg ved sin spesielle antistoff-virkning mot hver sin spesielle sykdom, således er f. eks. anti-kreftstoffet virksomt bare ved behandling av kreft og uvirksomt ved behandling av andre sykdommer.

De følgende eksempler beskriver kli-niske prøver hvor de antibiotiske stoffer i henhold til foreliggende oppfinnelse er an-vendt: Av en 1 til 10 pst. oppløsning av anti-stoff i sterilt destillert vann ble 1 cm<3 >innsprøytet under huden eller inn i musklene hver annen dag uten at det oppsto noen bivirkninger.

A. Virkning ved behandling

av kreft:

1. Lungekreft.

Kvinnelig pasient, 53 år gammel. To år tidligere var hun blitt opperert for kreft i venstre bryst, men fra begynnelsen av mars 1954 oppsto en rund kreftsvulst med ca. 4 cm. diameter i nedre lapp i høyre lunge. Hun ble avmagret og anemisk, og klaget over smerter i brystet og over hoste og slimdannelse. Fra 18. juni 1954 ble 1 cm<3> 1 pst.'s antikreftstoff innsprøytet under huden annen hver dag, etter 8 inn-sprøytinger avtok hoste og slimdannelse, smertene i brystet var borte og appetitten vokste. Etter innsprøyting av i alt 30 cm<3 >var skyggen av kreft på røntgenbilder av pasienten nesten forsvunnet.

2. Mavekreft.

Kvinnelig pasient, 49 år gammel. I mars 1954 var diagnosen kreft i maveporten. Pasienten klaget over kvalme og mangel på appetitt, og hun avmagret. Fra 24. mai til 7. juli ble 1 cm<3> av en 10 pst. oppløsning av antikreftstoff innsprøytet under huden annen hver dag, i alt 20 ganger. Pasienten ble kurert og la på seg.

3. Mavesvulst.

Mannlig pasient, 61 år gammel. Pasienten ble syk i midten av april 1954. På den lille krumning av maven kunne merkes en svulst på størrelsen med tommelen, og pasienten var avmagret. Fra 12. juli 1954 ble 1 cm<3> av 1 pst. oppløsning av antikreftstoff innsprøytet under huden annen hver dag, ialt 20 ganger. Svulsten forsvant.

4. Spiserørskreft.

Kvinnelig pasient, 44 år gammel. Pasienten har fra begynnelsen av juli 1954

klaget over smerter ved svelgning og følelse av innsnevring i den øvre del av spise-røret. Diagnostisert som følge av røntgen-undersøkelse som spiserørskreft. Fra 9. august ble 1 cm<3>'av en 1 pst. oppløsning av antikreftstoff innsprøytet under huden annen hver dag. Etter 20 innsprøytinger var pasienten kurert og hadde lagt på seg.

5. Leverkreft.

Kvinnelig pasient, 70 år gammel. Pasienten ble syk i begynnelsen av mars 1954. Undersøkelse 30. juni med resultat: gul-sott, smerter i høyre hypochondrium, lever-utvidelse og temperatur 37—38° C. Etter innsprøyting av 1 cm<3> av en 1 pst. oppløs-ning av antikreftstoff under huden annen hver dag, i alt 16 ganger, var gulsotten og leverutvidelsen kurert.

Videre er 90 pst. av tilfeller med be-gynnende mavesår og 70 pst. med tilfeller med kronisk mavekatar kurert ved inn-sprøytning av 1 cm<3> av en 2 pst. oppløsning av stoffet 10—30 ganger under huden.

Antikreftstoffet kurerte videre, ved dyreforsøk, kreftlignende forandringer i bukhinnen, leveren og lungen hos eksperi-mentmus som fikk innsprøytet mikrober, fra de røde blodlegemer fra kreftpasienter. Kontrollmusen døde etter 3—15 dager;s innsprøytning av mikroben, men de mus som fikk innsprøyting av anti-kreftstoffet vedble å være i live i 15—120 dager.

B. Virkning ved behandling

mot tuberkulose.

Virkningen av antituberkulosestoff som er fått fra bakterier fra tuberkulose-pasienter er bedre enn eller i det minste lik virkningen av streptomycin.

C. Virkning ved behandling

mot rheumatisme.

Antirheumatismestoffet er meget virksomt ved behandling av pasienter med leddgikt, hvis ledd ennu ikke er blitt hårde, dvs. ved omtrent 10—20 innsprøytninger av

1 cm<3> av en 1 pst. oppløsning av stoffet ble

smerten, opphovningen og bevegelsesfor-styrrelser kurert.

D. Virkning ved behandling

mot syfilis.

Etter omtrent 20 innsprøytninger av oppløsningen av antisyfilisstoff sank inn-holdet av Spirochaeta pallidae i blodet til pasienter på ethvert trinn til under det halve.

De hovedsakelige fortrinn for bruk

av disse antibiotiske aktive stoff er føl-gende : 1. De viser udmerkede virkninger i små doser.

2. De har ingen bivirkninger.

3. De tåler temperaturvariasjoner og er følgelig bekvemme å behandle.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et antibiotisk aktivt stoff mot kreft, tuberkulose, rheumatisme eller syfilis, karakterisert ved at blodplasma utskilles fra blodet hos henholdsvis kreft-, tuberkulose-, rheumatisme- eller syfilispasienter, at bakterier som bevirker dannelse av antistoffer for hver av de nevnte sykdommer, dvs. henholdsvis pseudoproteus immunitatis anticarcinomatosa, pseudo-proteus immunitatis anti-tuberculoca, pseudo-proteus immunitatis anti-rheumatica eller pseudo-proteus immunitatis anti-syphilitica ut-vinnes fra nevnte blodplasma ved dyrkning i et flytende næringsmedium, som inneholder aminosyrer, fortrinnsvis infu-sjonskjøttekstrakt og at de bakterier som oppnås på denne måte formeres ved dyrkning i et nytt flytende næringsmedium av samme art, hvoretter det ønskede antibiotisk aktive stoff ekstraheres fra dyrknings-mediet og utskilles.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det antibiotisk aktive stoff ekstraheres fra dyrknings-mediet ved å gjøre kultur filtratet surt til en pH-verdi på omkring 6,5 og ekstrahere det med butyl-alkohol, å innstille ekstrak-ten på en pH-verdi på omkring 3, hvoretter oppløsningsmidlet fjernes fra den dan-nete oppløsning slik at det blir tilbake en ikke-oppløselig rest, resten ekstraheres med metanol for å oppløse det aktive stoff, hvoretter metanolen fjernes fra det aktive stoff.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstan-den 1 eller 2, karakterisert ved at den bakterie som er isolert fra en kreftpasients blod, dyrkes i en infusjonskjøttekstrakt som på kjent måte inneholder kreftsyke vev.

4. Modifikasjon ved fremgangsmåte for fremstilling av et antibiotisk aktivt stoff mot kreft, tuberkulose, rheumatisme eller syfilis som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de bakterier som bevirker dannelse av antistoffer mot henholdsvis kreft, tuberkulose, rheumatisme eller syfilis skaffes ved dyrkning i væske fra jord hvori lik etter pasienter som har hatt kreft, tuberkulose, rheumatisme eller syfilis er begravet og er gått i fullstendig oppløsning.

5. Fremgangsmåte som angitt i påstand 2, karakterisert ved at syresetningen utfø-res ved hjelp av svovel- eller saltsyre.