NO126303B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av et pulverformet utgangsmateriale for tilvirkning av kitt og sparkelmasser.

Foreliggende oppfinnelse angår pro-dukter på basis av naturlige kalsiumkarbo-nater. Ved betegnelsen naturlig kalsiumkarbonat skal det her først og fremst for-stås kritt. Alle varieteter av kritt, som er

kjent under de forskjellige lokale navn

kan brukes ved gjennomføringen av foreliggende oppfinnelse. Krystallinsk kalsiumkarbonat av urgontypen kan også brukes,

men er mindre effektivt.

Fremstillingen av kitt, som tilsynela-tende er enkel, består i å fremstille en mas-se med passende konsistens ved å blande kalsiumkarbonat med tørrende oljer, spesielt linolje.

Vinduskitt skal være:

1. Tilstrekkelig plastisk til å kunne

strekkes og anbringes uten vanskelighet.

2. Ikke klebende på fingrene.

3. Holdbart i luften uten å bli hårdt.

4. Ikke følsomt overfor vann.

5. Godt klebende.

Eltingen av kalkkarbonatet og oljen

foregår i blandemaskiner med horisontal

akse av typen Werner, i apparater med

vertikal akse eller i kna-trau. Eltingen va-rer i 15—30 min., alt etter den krittkvalitet

eller apparat-type som brukes. Oet kitt som

oppnås etter denne første elting samles og

hensettes i høyst 48 timer. I løpet av denne

tid fortsetter kittet å gjennomtrenges av

oljen. Dette kalles at kittet modnes eller

mykner.

Etter denne pause blir kittet eltet på

nytt i samme apparat og, hvis det er nød-

vendig, blir det tilsatt litt ekstra olje eller kritt for å innstille den ønskete endelige viskositet. Kittet er da ferdig til forsendelse og bruk.

Den mengde linolje som i alminnelighet brukes varierer mellom 12 og 18 % i forhold til den samlete vekt av kittet og alt etter kvaliteten av utgangsmaterialene.

Eksempel:

Tilsammen 100 kg

Til denne blanding kan det settes 1— 2 % av visse stoffer, f. eks. fettsåpe, olein,

urenset ullfett osv. for å forbedre kvaliteten og holdbarheten av kittet.

Da vinduskitt må være meget billig er

det av betydning

1. å bruke et kritt med så liten evne

til å oppsuge olje som mulig,

2. å nedsette fremstillingsomkostninge-ne, dvs. nedsette varigheten av eltingen og unngå den annen behandling.

Inntil nå er dette siste resultat praktisk

talt aldri oppnådd for kitt av god kvalitet.

For å oppnå kitt av god kvalitet og god holdbarhet, er det nødvendig med en fullstendig «fuktning» og en fullstendig dispergering av kalsiumkarbonatet. Varigheten av eltingen, den nødvendige drivkraft og nødvendigheten av en annen behandling skyldes imidlertid at de vanlige apparater som brukes ved fremstillingen av kitt ikke er istand til å gi en god fukting av karbonatet. For å oppnå et fullgodt kitt med minst mulig forbruk av olje, best mulig holdbarhet, uten fare for stivniing er det nødvendig å arbeide i knavalsemøller av samme slag som de som brukes ved fremstilling av maling. Denne fremstil-lingsmåte lar seg selvsagt ikke forene med salgsprisen for vinduskitt ogimed den slutt-viskositet som skal oppnås.

Det er tidligere kjent en fremgangsmåte hvor pulverformete stoffer, f. eks. kitt, for bruk som pigment eller fyllstoff, impregneres med olje- og/eller fettaktige stoffer, og hvor behandlingen foregår under utøvelse av trykk.

I henhold til foreliggende oppfinnelse

består en fremgangsmåte for fremstilling av et pulverformet utgangsmaterial for tilvirkning av kitt og sparkelmasse hvor krittpulver under innvirkning av store mekaniske krefter blandes intimt med en mengde av 0,5—5 % av sin egen vekt av ett eller flere olje- og/eller fettaktige stoffer, i at blandingen skjer under samtidig varmebehandling ved minst 50° C og fortrinnsvis ved ca 80° C og innvirkning av de nevnte store mekaniske krefter.

For enkelhets skyld skal den bestanddel eller blanding av bestanddeler som sammen med krittet benyttes ved fremstillingen av kitt kalles et tilsetningsstoff som således forener seg med krittet, i alminnelighet i liten mengde i forhold ti] den som skal foreligge i det endelige kitt.

I praksis er det av betydning og for-delaktig at dette tilsetningsstoff har en høy inntrengningsevne likeoverfor krittet, at det har en spenningsaktiv evne for å sikre at karbonatet fuktes godt av den tørrende olje og at det har plastiserende egenskaper.

Det har nå vist seg at lecitinene og naturlige plante- eller dyrestoffer eller

kunstige stoffer som er rike på lecitiner, f. eks. sojalecitin, er av de tilsetningsstoffer eller bestanddeler av tilsetningsstoffer som egner seg best for formålet. Som andre bestanddeler som kan brukes i likhet med lecitinene i sammensetningen av tilset-ningsstoffene, skal spesielt nevnes tørrende oljer, spesielt linolje.

Tilsetningsstoffet kan dannes på grunnlag av bare lecitin eller linolje eller på grunnlag av en blanding av disse to.

Det er spesielt gunstig at tilsetningsstoffet inneholder både lecitin og en av de mineraloljer som allerede er brukt eller fo-reslått som bestanddel av kitt, idet disse oljer da virker som plastiseringsmidler og letter inntrengingen, eller at de inneholder både lecitin, en tørrende olje og en mineralolje.

De relative mengder av lecitin og mineralolje kan variere. Lecitin viser seg virk-som fra en mengde på 25 % i forhold til den samlete vekt av tilsetningsstoff. Spesielt kan dette bestå av 30 % lecitin og 70 % mineralolje, men dette er forøvrig bare nevnt som eksempel.

Som andre mulige bestanddeler av tilsetningsstoffet kan nevnes, som rene ek-sempler, urenset ullfett, olein og andre tør-rende oljer enn linolje, f. eks. treoljer, har-. piksoljer, spenningsaktive forbindelser sorii' f. eks. sulfonerte fettalkoholer.

Valget av lecitin skyldes forøvrig at . dette produkt gjør kittet ufølsomt overfor vann, enten dette vann skyldes fuktigheten i krittet eller en tilfeldig grunn under fremstillingen eller lagringen av kittet. Syste-matiske aldringsforsøk har vist at det kan føres inn inntil 0,7 % lecitin i forhold til den samlete vekt av kittet, uten å skade mot-standen mot aldring og gjøre denne uregel-messig. Lecitinet gjør det dessuten mulig å bruke linolje med høyere syretall og føl-gelig lavere pris.

For å oppnå en tilfredsstillende im-pregnering og fukting av krittet har det vist seg at det må tas hensyn til to av-gjørende faktorer, nemlig berøringsmåten og temperaturen.

Det har vist seg mest hensiktsmessig

å foreta pulveriseringen av tilsetningsstoffet i en mølle som tilføres kritt. Det kan brukes trinsemøller, hammermøller, kule-møller, pendelmøller, slagmøller eller vilkårlige andre apparater som muliggjør en kraftig og meget intim berøring mellom krittet og tilsetningsstoffet. Den enkleste arbeidsmåte er å pulverisere tilsetningsstoffet i et malekammer, i en hammer- eller kronemølle av Forpleztypen, mikropulveri-sator osv.

Det er konstatert at impregneringen av krittet med tilsetningsstoffet og effekti-viteten av det produkt som oppnås er av-hengig av den temperatur ved hvilken behandlingen utføres. Jo høyere temperaturen er desto bedre er impregneringen av krittet. Det produkt som oppnås eltes desto raskere jo høyere behandlingstemperatu-ren er og jo lengre berøringstiden er. Den ideelle temperatur på 80° er i alminnelig tilstrekkelig til å gi gode resultater, men i alminnelighet kan temperaturen være desto lavere jo lengre berøringstiden er mellom tilsetningsstoffet og krittet. For å oppnå denne behandlingstemperatur er det best å føre inn kritt som er oppvarmet på forhånd, f. eks. i en tørkeovn. Det kan selvsagt brukes vilkårlige andre oppvarm-ningsmidler, eventuelt gjøres bruk av den varme som frigjøres ved knusing i måle-apparatet.

Eksempel:

I en hammermølle av Forpleztypen fø-res det inn et kritt som er grovmalt på forhånd og som på forhånd er bragt opp på en temperatur på 50° C. I dreieaksen for møllen sprøytes det inn en væske med føl-gende sammensetning: 1/3 lecitin 2/3 mineralolje

idet forholdet mellom tilsetningsstoffet og krittet er innstillet på 1,5 %. Temperaturen for krittet ved utgangen fra møllen er ca. 70—80°. Det produkt som derved oppnås har egenskaper som er helt gode for fremstillingen av vinduskitt.

Den tabell som er vist nedenfor gir et inntrykk av de resultater som er oppnådd med kritt som er behandlet på denne måten i forhold til normalt, ikke behandlet kritt.

Erfaring viser at finheten av krittet eller kalsiumkarbonatet spiller en forholds-vis mindre betydelig rolle for opptagelse av olje i kittet.

Strukturen (f. eks. porøsitetsgraden) og sammensetningen av utgangs-kålsium-karbonatet spiller derimot en meget betydelig rolle.

Ved samme finhet og for samme mengde av utgangsmaterialet, medfører foreliggende oppfinnelse en .nedsettelse av ab-sorberingen i krittet, som det fremgår av følgende tabell:

Kritt for kritt fremstilling.

Oljeopptagelsen er uttrykt i kilogram olje i 100 kg ferdig kitt.

Den elting som er angitt under b) ut-føres med en minste mengde på 7 kg kitt og i et blandeapparat av typen Werner.

Vannfølsomheten under c) gir seg ut-trykk ved knaing i hånden under vann-stråle.

Foruten fordelene ved fremstillingen, legges det merke til at kritt som er behandlet med 1,5 % tilsetningsstoff fører til en oljebesparelse på 12,3 — (10,2 + 1,5) = 0,6

I sin alminnelighet foreligger det be-handlete kalsiumkarbonat i form av et pulver som ikke på noen måte skiller seg fra et alminnelig krittpulver. Impregneringen av kornene med en vanlig mengde på 0,5—2 % tilsetningsstoff endrer praktisk talt ikke det fysiske utseende av produktet.

Det trenges ikke noen som helst for-holdsregler for holdbarheten av produktet. Tvert om gir behandlingen krittet en viss vannfrastøting dvs. en bedre motstand mot fuktighet under lagring, noe som er en ekstra fordel da fuktigheten i krittet bevirker alvorlige ulemper under fremstillingen og lagringen av kittet, (herding av kittet under lagring).

For fremstilling av kitt og beleggmas-ser, kan kalsiumkarbonat som er behandlet i henhold til foreliggende oppfinnelse brukes på nøyaktig samme måte som kritt eller kalsiumkarbonat som ikke er behandlet slik som hittil brukt. Som antydet ovenfor er det imidlertid klart at den mengde olje som går med er mindre, noe som er en av fordelene ved fremgangsmåten.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et pulverformet utgangsmateriale for tilvirkning av kitt og sparkelmasse, hvor krittpulver under innvirkning av store mekaniske krefter blandes intimt med en mengde av 0,5—5 % av sin egen vekt av ett eller flere olje- og/eller fettaktige stoffer, karakterisert ved at blandingen skjer under samtidig varmebehandling ved minst 50° C og fortrinnsvis ved ca. 80° C og innvirkning av de nevnte store mekaniske krefter.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det oljeaktige stoff tilsettes lecitin.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at det som olje-aktig stoff benyttes tørrende oljer.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det som tilsetningsstoff benyttes både lecitin og mineralolje og, eventuelt, en tørrende olje.

5. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—4, karakterisert ved at krittpartiklene impregneres med tilsetningsstoffet under kraftig elting.

6. Fremgangsmåte som angitt i påstand 5, karakterisert ved at det eller de olje- og/ eller fettaktige stoffer dispergeres i et ma-leverk som tilføres kritt som fortrinnsvis føres inn i maleverket i forvarmet tilstand.

7. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—6, karakterisert ved at det eller de olje-og/eller fettaktige stoffer tilsettes over- flateaktive midler, f. eks. sulfonerte fettalkoholer.