NO126230B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av et tetningsorgan (pakning) mellom to mot-og-fra-hverandre bevegelige deler.

Den oppgave som løses ved hjelp av oppfinnelsen, oppstår hyppig ved f.eks. konstruksjon av prosessutstyr og ved byg-ning av, anlegg og kjøretøyer, f.eks. ved tetning av ikke parallel-le eller ubearbeidede flater og flater som er forsynt med nagle-hoder, skruehoder o.l., ved tetning avdeler som er deformert på grunn av spenninger, støt, slitasje eller andre ytre påvirknin-ger , såvel som ved tetning av unøyaktige spjeld, deksler og and-

re lukkeinnretninger. De oppstår imidlertid særlig i forbindelse med dører og vinduer.

Som kjent har vinduer og dører av tre i tidens løp en tendens til å forandre form, ved krympning, slitasje osv., og mister derved sin evne til å tette. Som en følge av dette oppstår betraktelige varmetap i kaldt vær såvel som trekk, og i særlig kritiske situasjoner kan regn trenge gjennom de utette stedene i vinduet. Også tette-evnen av stålvinduer og ståldører er i alminnelighet utilfredsstillende.

Det er tungvint senere å anbringe ferdiglagede tetnings-profiler eller tetningslister av gummi, skumplast eller filt, og dette representerer - som det også er kjent for en ikke-fagmann -

i de sjeldneste tilfelle en varig løsning. Dessuten mislykkes denne tetningsmetode alltid når mellomrommet som skal tettes har varierende dimensjoner.

Istedenfor de ferdiglagede tetninger og pakninger er

det allerede foreslått (i tysk patentskrift 907 343) pasta-formi-ge, sprøytbare tetningsmidler, som består av plast, tilsatt elastiske fyllstoffer, som f.eks. gummi- eller PVC-pulver, for de nevnte tetningsformål. Disse tetningsmasser overføres til en fast, mer eller mindre elastisk tilstand som følge av tørkning eller ved re-aksjon med en, umiddelbart før bruken, tilsatt herdner. Ved anvendelse av de beskrevne tetningsmidler kan en nøyaktig tilpas-ning oppnåes ved at delene presses sammen i den ønskede stilling etter at den ene av dem er blitt bestrøket med den ennu pastafor-mige tetningsmasse.

Imidlertid er denne kjente fremgangsmåte beheftet med den ulempe at det er nødvendig å anvende et skillemiddel, f.eks. en tynn plastfolie, for å unngå en p ermanent sammenklebning.

Skjønt denne kjente tetningsmetode i prinsippet betyr et fremskritt sammenlignet med anvendelse av ferdiglagede tetninger, lar den seg neppe anvende i praksis.

Fremstiller man nemlig en tetning som kan frigjøres igjen, ved at man anbringer en plastfolie mellom tetningsmassen og den tilstøtende flate, så mislykkes denne fremgangsmåte i alminnelighet ved at det er yderst vanskelig å få til et jevnt fo-liedekke uten rynker på et sammensatt underlag.

Skilleevnen hos skillelakk eller avtrekningslakk har vist seg å være svært usikker. I ca. 40 % av tilfellene vil en senere adskillelse ikke lykkes.

Foreliggende oppfinnelse angår derfor en pålitelig, en-kel og renslig metode til fremstilling av en tetning av nevnte type.

I henhold til foreliggende oppfinnelse løses denne oppgave ved anvendelse av i og for seg kjente, elastisk herdende tetningsmasser på en helt ny måte. Foreliggende oppfinnelse består hovedsakelig i løsningen av adskillelsesproblemet og ut-merker seg ved den fordel at et ytre skillemiddel ikke lenger er nødvendig for den senere frigjørelse.

De masser som anvendes i henhold til foreliggende oppfinnelse, inneholder syntetisk gummi og stivner på overflaten ved luftfuktighetens innvirkning i løpet av fra få minutter til noen dager under dannelse a; en meget fast hinne, og herdner fullstendig til et elastisk materiale i det etterfølgende tidsrom, som kan variere mellom en dag og tre uker. I henhold til oppfinnel-sens idé blir de forskjellige herde-stadier utnyttet ved at man først lar det danne seg en klebefri hud på den tetningsmasse som er blitt sprøytet på den ene av delene, før den andre del blir presset inntil. Ved denne sammentrykning oppstår det et nøyaktig avtrykk av den grenseflate som skal tettes, og avtrykket fikseres etter hvert som gjennom-herdningen finner sted.

På denne måten fåes tetninger som fullstendig kan fylle kompliserte mellomrom.

For anvendelse i henhold til foreliggende oppfinnelse egner seg forskjellige polymer-systemer som er kjent som såkalte luft-herde-gummimasser, f.eks. basert på polysiloksaner eller polysulfidharpikser.

Tetningsmassene som anvendes i henhold til foreliggende oppfinnelse, inneholder som regel også egnede herdnere, dessuten kan til en viss grad avfallsplast, myknere, fortykningsmidler og fyllstoffer tilsettes.

I det følgende forklares oppfinnelsen nærmere ved beskri-velse av noen utførel seseksempler.

Eksempel 1

Først illustreres foreliggende oppfinnelse ved et eksempel på fremstilling av en vindustetning, hvor tetningen sitter fast på vinduskarmen, men kan frigjøres fra vindusrammen.

For denne tetningen som skal kunne frigjøres på den ene siden, egner det seg en masse på polysulfidbasis, hvis sam-mensetning er valgt slik at den under innvirkning av luftfuktig-heten herdner utenfra og innover.

Denne polysulfid-gummi blir i form av en seigtflytende, pastaformig tetningsmasse påført, f.eks. ved hjelp av en sprøyteinnretning, på falsen av den vinduskarm som skal tettes, og inngår her en varig klebeforbindelse, takket være den ennu ikke herdede polysulfid-masses utmerkede klebe-evne.

Deretter venter man til det er dannet en hinne på den påførte masse, dvs. fra én til fem dager, avhengig av luftfuk-tigheten. Dannelsen av denne huden kan akselereres ved at man fukter overflaten med vann.

Deretter lukkes vinduet og presses tett mot falsen i vinduskarmen, slik at den i det indre fremdeles plastiske tetningsmasse deformeres og passer seg nøyaktig til det tomrom som skal tettes, uten at den utvendige hinne brytes eller at det oppstår en klebende forbindelse mellom tetningsmassen og vindusrammen.

Etter at vindusrammen således er presset til, avventes den fullstendige gjennomherdning av gummien; dette tar omkring tre uker. Deretter kan vinduet åpnes igjen, hvor den nu fullstendig elastiske tetningsmasse lar seg frigjøre uten vanskelighet fra vindusrammen, og blir sittende igjen på falsen av vinduskarmen i en varig form som passer nøyaktig til vindusrammen.

Eksempel 2

Når det skal fremstilles en tetning som kan frigjøres

på begge sider, anvender man en tetningsmasse på polysiloksan-basis (silikongummi-basis). Tetningsmassen blir igjen, f.eks.

ved hjelp av en sprøytepistol, påført på den ene av de to deler som det skal tettes mellom, f.eks. flensen på en luftkanal. Deretter venter man til det har dannet seg en selvskillende hinne, dette tar 5-30 minutter, alt etter sammensetningen av gummien. Deretter trykkes den nevnte flens mot naboflensen, og derpå avventes den fullstendige gjennomherdning, som finner sted i løpet av 1-3 dager.Derpå kan flensene på luftkanaldelene igjen skilles fra hverandre, slik at tetningen først blir sittende på den flensen som den ble anbragt på i seigtflytende tilstand.

Skal imidlertid tetningen senere frigjøres også fra denne flensen, så kan den uten vanskelighet trekkes av, da kle-beevnen av polysiloksangummi er relativt svak. Ved å vente til det har dannet seg en hinne, unngår man at tetningen delvis blir hengende ved den ene delen og delvis den andre og på denne måte eventuelt rives i stykker.

Skal imidlertid en polysiloksanmasse med den nettopp nevnte lave klebeevne danne en varig forbindelse med en av de to deler - f.eks. ved en vindustetning -, så kan denne delen forsynes med en passende primer.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et tetningsorgan (pakning) mellom to mot-og-fra-hverandre bevegelige deler,

   særlig i forbindelse med vinduer og dører, hvilket organ tillater at tetningen åpnes, uten at det selv skades,karakterisert vedat man påfører en i og for seg kjent tetningsmasse, fortrinnsvis på silikon- eller polysulfid-basis, på den ene av de bevegelige deler og lar massen herdne inntil det har dannet seg en ikke klebende hud, hvorpå man trykker den annen bevegelige del på plass og holder den i ro til massen er gjennomherdnet.