NO125969B - - Google Patents

Description

Drivanordning for frem- og tilbakegående bevegelse av gripervognen ved en arktilførselsinnretning for trykkeri- og papirbearbeidende maskiner.

Denne oppfinnelsen vedrører en drivanordning for den frem- og tilbakegående

bevegelse av gripervognen på en arktilfør-selsinnretning for trykkerimaskiner eller

maskiner som bearbeider slike ark på andre

måter, hvor de enkelte ark ikke føres over

anleggsbordet til anleggsmerkene ved hjelp

av transportbånd og transportruller, men

av gripere som griper om arkets forreste

kant. Griperne overtar det ved en suger

fra stabelen avtatte ark og fører det deretter over anleggsbordet og helt til anleggsmerkene. Tilførselsgriperne senkes deretter

under anleggsbordet slik at de kan føres

tilbake uten at de kommer i arkets beve-gelsesbane.

Ved de hittil kjente arktilførere av

nevnte type foregår gripervognens frem-og tilbakegående bevegelse ved hjelp av i

skiftende dreieretning drevne tannhjul som

griper i tannstenger på hvilke gripervognen er festet. Tannstengene føres rettlinjet

i sideveggene. De lange tannstenger og de

dertil nødvendige føringer gjør ofte byg-gingen av maskinen samt gjennomføringen

av de andre bevegelsesforløp vanskelig. Det

er derfor foreslått å anvende kortere tannstenger som drives over to tannhjulsaksler.

Ved en annen kjent anordning som ar-beider uten tannstenger, frembringes til-førselsgripernes rettlinjede frem- og tilbakegående bevegelse under anleggsbordet

ved parallellogramaktig bevegede svingear-mer. Anordninger lider av den ulempe at

driften må settes i gang utenfor maskin-rammen som følge av den lange svingarm.

Som følge av massekreftene av armene som

beveger tilførselsgriperne, er endestillingene dessuten ikke tilstrekkelig nøyaktige, hvor-for der må anordnes særlige forriglings-innretninger for gripervognens begge død-punktstillinger.

Ved andre kjente anordninger beveges gripervognen under anleggsbordet ved hjelp av kjeder som enten løper rundt eller beveges frem og tilbake. Kjededriften er imidlertid ikke tilstrekkelig nøyaktig til å kunne benyttes for tilførsel av arkene i de moderne maskiner.

De nevnte ulemper unngås ved hjelp av arktilførselsanordningen i henhold til oppfinnelsen som dessuten har den fordel at gripervognens frem- og tilbakegående bevegelse oppnås ved hjelp av forholdsvis enkle og billige drivelementer.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen utmerker seg ved at der som et drivorgan for gripervognen er anordnet et styreledd som på den ene side er leddbart forbundet med gripervognen og på den annen side med en veiv som drives på en slik måte at den svinger frem og tilbake over en vinkel på ca. 180°, og hvor styreleddets lengde fortrinnsvis er lik lengden av veiven. Veivens bevegelse over en vinkel på ca 180° foregår da over et svingende veivelement. Alle drivelementer er anordnet innenfor maskinrammens vegger, gripervognens frem- og tilbakegående bevegelse foregår uten anvendelse av kurveføringer og med hensiktsmessige hvilestillinger, og gripervognens to endestillinger er like nøyaktige ved en stor bevegelseshastighet som ved en liten uten at det er nødvendig å anordne særlige inntillingsorganer.

Gripervognens frem- og tilbakegående bevegelse foregår da direkte under anleggsbordet fra en såkalt kardanveiv som svinger over en vinkel på ca. 180°, d.v.s. en veiv med et leddbart påsatt styreledd, hvor veiven og styreleddet er like lange, og hvor styreleddets endeparti beskriver en rettlinjet bane hvis lengde er det dobbelte a.v veivslaget og svarer til den av gripervog;-nen tilbakelagte veivstrekning. Ved anordning av en roterende veiv som tjener til avledning av kardanveivens svingebevegelse oppnås der en overlagring av dødpunktene for drivelementene, som sikrer nøyaktige endestillinger for gripervognen og tilstrekkelig lange hvilestillinger i endepunk-tene. Hvilestillingene benyttes til gjennom-føring av forskjellige styringsoperasjoner, f. eks. tilførselsgripernes åpnings- og luk-ningsbevegelser samt løfte- og senkebevegelsen av samme.

Kardanveivens rettlinjede bevegelse kan frembringes enten med eller uten bruk av kardantannhjul.

Ved en foretrukket utførelse er styreleddet forbundet med et annet like langt styreledd slik at de to sammen danner en dobbelt så langt vektarm, i hvis midtpunkt drivveiven angriper og hvis begge ender føres rettlinjet i to på hinannen loddrette føringer.

Ved en annen utførelse bærer veiven ved sin ytterste ende et med styreleddet fast forbundet planethjul som over et også på veiven anordnet mellomhjul avveites på et fast sol-hjul som er forsynt med dobbelt så mange tenner som planethjulet. I dette tilfelle faller særlige føringer bort, da ka,r-danveivens endepunkt utfører en tvangsmessig, rettlinjet bevegelse (rettlinjet hypo-cykloide). Det er da bare nødvendig å anordne en føring for selve gripervognen.

Også føringen for gripervognen kan falle bort hvis der i stedet for kardanveiven med planethjulet og sol-hjulet anvendes to eller flere slike kardanveiver som er anordnet parallellt ved siden av og meka-nisk forbundet med hinannen, hvor gripervognens rettlinjede bevegelse frembringes tvangsmessig ved hjelp av dens forskjellige forbindelser med de drivende kardanveiver.

Hvis der anvendes føringsskinner til føring av gripervognen, er disse anordnet løftbare og senkbare og drives fra en kurvestyrt parallellogramaktig utformet vekt-stangmekanisme som angriper ved førings-skinnens ender, slik at skinnene sammen med gripervognen løftes under arktilfør-selsbevegelsen og senkes under tilbake-føringen av samme.

Oppfinnelsen skal forklares ved eks-empler under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 viser drivelementene for kardanveiven, hvis svingende bevegelse bevir-ker en rettlinjet frem- og tilbakegående bevegelse av tilførselsgripervognen som fø-rer papirarkene over anleggsbordet. Selve anleggsbordet er fjernet for oversiktens skyld. Gripervognen befinner seg i sin øvre stilling for å overta et ark. Fig. 2 viser de samme deler som fig. 1, men med gripervognen i dens nedre stilling for å levere et ark til anleggsmerkene, fig. 3 viser drivinnretningen forfra og fig. 5, sett fra siden, arktilførselsinnretningen med organer for løfting og senking av tilførselsgriperen og for åpning og lukking av griperen. Fig. 6 er et sideriss av arktilførselsinnretningen med rettlinjede føringer for tilførselsgri-peren, fig. 7 viser skjematisk drivelementene eller leddene ifølge fig. 1 til 6, fig. 7a til 7e kardanveiven i fem forskjellige bevegelsesperioder, og fig. 8 et vei-tid-diagram for drivinnretningen ifølge fig 1 til 7. Fig. 9 viser et annet eksempel på utførelsen av drivelementene for gripervognens rettlinjede, fram- og tilbakegående bevegelse

(delene er vist sett ovenfra). Den linje-formede bevegelse av midtpunktsbanen til avledning av gripervognens bevegelse foregår her over en kardanveiv med et kardan-tannhjulspar, hvor hjulene er forsynt med en utvendig fortanning med innbyrdes for-tanningsforhold 1 : 2. Fig. 10 viser en del av tverrsnittet gjennom drivinnretningen ifølge fig. 9, fig. 11 skjematisk drivelementene ifølge fig. 9 og 10 med gripervognen i dens øverste stilling og fig. 12 skjematisk drivelementene ifølge fig. 9 og 10 med gripervognen i dens nederste stilling (beve-gelsesforløpet svarer til vei-tid-diagrammet på fig. 8). Fig. 13 viser et tredje eksempel på utførelsen av drivelementene, hvor to langs hinannens periferi avveltende kar-dantannhjulspar er koblet parallellt (ved denne utførelse er sideføringene for gripervognen ikke nødvendig, d.v.s. forskjellig fra utførelsen ifølge fig. 9 til 12). Fig. 14 viser et tverrsnitt gjennom drivinnretningen ifølge fig. 13, fig. 15 skjematisk drivelementene ifølge fig. 13 med gripervognen i dens øverste stilling, og fig. 16 skjematisk drivelementene ifølge fig. 13 og 14 med gripervognen i dens nederste stilling (be-vegelsesforløpet svarer til vei-tid-diagrammet på fig. 8). Fig. 17 viser fra siden en del av en arktilfører for et bueformet anleggsbord, fig. 18 samme del for et rettlinjet anleggsbord, fig. 19 og 20 gripervognen sett

forfra henholdsvis bakfra, fig. 21 gripervognen sett ovenfra, fig. 22 et parti av gripervognen med føringsruller og fig. 23 er et grunnriss av arktilførerens anleggsbord med et papirark som er lagt an til oppretting.

Arktilføreren er anordnet innenfor to sidevegger 1 og 2, mellom hvilke der er innsatt en tverrbjelke 3, festet ved feste-skruer 4. Tverrbjelken 3 bærer alle drivelementer for gripervognens frem- og tilbakegående bevegelse. Bevegelsen avledes fra arktilførerens bare i én retning roterende aksel 5 som over koniske tannhjul 6 og 7 bringer veiven 8 i rotasjonsbevegelse i den med en pil angitte retning. Veivhjulet 7 er forsynt med en bolt som er dreibart lagret i et lager 9 i traversens ene arm. Veiven 8 er ved den annen ende festet til kjeglehj ulets 7 tapp og bærer en veivbolt 10. En trekkstang 11 er ved den ene ende dreibart forbundet med bolten 10 og ved den annen ende ved en bolt 12 dreibart forbundet med en tannsegmentarm 13 som med sitt lager 15 sitter på en på traversen 3 fast anordnet bolt 14 og som over trekk-stangen 11 bringes i en frem- og tilbake-svingende bevegelse. Den svingende bevegelse overføres ved tanninngrepet til en veiv 16 som med sitt lager 18 er anordnet dreibart på en i samme tverrbjelke 3 fastgjort bolt 17. Som følge av utvekslingsfor-holdet mellom tannsegmentene på delene 13 og 16 bringes veiven 16 i en over den på fig. 1 viste vinkel x frem- og tilbake svingende bevegelse, hvor denne vinkel x er omtrent 180°. Veiven 16 bærer ved sin ende en fast bolt 19, på hvilken et styreledd 21 er lagret med sitt lager 20. Veiven 16 og styreleddet 21 danner sammen en såkalt kardanveiv. Ved styreleddets 21 frie ende er festet en bolt 22 for gripervognens frem- og tilbakegående bevegelse. Styreleddet 21 er dessuten forbundet med et annet like langt ledd 21, slik at de sammen danner en dobbelt så lang vektarm. Drivveiven 16 angriper over bolten 19 i vektarmens midtpunkt, og vektarmens ender føres rettlinjet i to på hinannen loddrette føringer 26, 27 og 28. De innbyrdes loddrette føringer 26, 27 på den ene side og 28 på den annen side krysser hinannen i veivens 16 svingeakse. På styreleddets 21 bolt 22 sitter en rulle 25 som løper i de rettlinjede føringer 26 og 27. Ved styreleddets 21' frie ende er festet en bolt 23 med en føringsrulle 24 som løper i føringen 28.

På fig. 7 til 7e er kardanveiven 16, 21 sammen med styreleddet 21' vist i forskjellige bevegelsesperioder, hvor fig. 7a viser den ene og fig. 7e den annen av veivens endestillinger.

I den på fig. 7a viste endestilling lig-ger styreleddet 21 og veiven 16 omtrent på linje, slik at avstanden mellom styreleddets 21 frie ende og veivens dreieakse omtrent svarer til styreleddets 21 dobbelte lengde. Det annet styreledd 21' har på dette tids-punkt sin frie ende omtrent over veivens 16 dreieakse.

Fig. 7b viser veiven etter at den har utført en vinkelbevegelse på ca. 30° samtidig som styreleddets 21 frie ende med rullelagret 22 er kommet noe nærmere veiv-aksen 17, mens hjelpestyreleddets 21' frie ende med rullen 24 har fjernet seg i retning mot høyre fra velvaksen 17 og er glidd inn i føringens 28 begynnelsesparti.

I stillingen på fig. 7c har veiven 16 utført en dreiebevegelse på 90°, slik at styreleddets 21 frie ende med rullen 22 er kommet like overfor veivens 16 dreieakse 17 (dødpunktstillingen), mens hjelpeled-det 21' har nådd sin endestilling i føringen 28. Under den videre dreiebevegelse av veiven overvinnes kardanveivens 16, 21 død-punktstilling ved hjelp av hjelpestyreled-det 21' som ifølge fig. 7c da befinner seg i en stilling motsatt veivens 16 dødpunkt-stilling og ved sin bevegelse også fører det med dette stivt forbundne styreledd 21 med.

Fig. 7d viser et annet bevegelsestrinn, hvor veiven 16, regnet fra utgangsstillin-gen, har beskrevet en vinkel på ca. 135°, slik at hjelpestyreleddets 21' endeparti i føringen 28 har nærmet seg noe til veivens

16 svingeakse. Samtidig har styreleddets 21

frie ende med rullen 22 beveget seg over en strekning som er det mangedobbelte av den vei som rullen 24 har tilbakelagt i retning mot den annen endestilling.

Fig. 7e viser kardanveiven 16, 21 i dens annen endestilling som er motsatt den ifølge fig. 7a. Den totale veiv s som kardanveivens 16, 21 frie ende med rullen 22 har tilbakelagt under en svingning over ca. 180° av veiven 16, svarer til den firedobbelte lengde av veiven 16, d.v.s. at styreleddet 21 bevir-ker fordobling av slaget.

Føringene 26 og 27 samt 28 er festet på hensiktsmessig utformede bærearmer 29 og 30 henholdsvis en lagerbukk 31 som er anordnet på tverrbjelken 3. På den del av bolten 22 som stikker ut av de rettlinjede føringer 26 og 27, er dreibart anordnet en føringsdel 32 som er forsynt med to ruller 33 og 34 som sammen med rullen 25 løper

frem og tilbake i de rettlinjede føringer

26 og 27. På føringsdelen 32 er ved hjelp

av bolter 27 og 38 leddbart anordnet for-bindelseslasker 35 og 36 som angriper ved

gripervognens spindel 39. Gripervognen består av en griperspindel 39 som bærer fire gripere 40, 41, 42 og 43 som er ført gjennom anleggsbordet. Ved griperspinde-lens 39 ender er fast anordnet armer 44 og 45 ved hjelp av hvilke griperne 40—43 henholdsvis en på gripérspindelen 39 fast anordnet gripeenhet holdes nøyaktig i den riktige stilling. Dessuten er der på spin-delens 39 begge sider anordnet ruller 44 og 48, og armene 44 og 45 er utstyrt med hver sin løperulle 51, 52 som sitter på en bolt 49 henholdsvis 50. De nevnte frie ruller løper i føringsskinner 53 og 54 der, som det fremgår av fig. 5, er forsynt med bue-eller kurveformede føringsnoter for rullene, slik at gripervognen kan føres i overens-stemmelse med anleggsbordets 55 buede form.

Som det fremgår av fig. 5 må gripervognens gripere under føringen av et ark over anleggsbordet stikke litt gjennom de i anleggsbordet utformede slisser, mens samme gripere under tilbakebevegelsen etter at arket er lagt an mot svingningsgri-perne eller anleggsmerkene 56, må føres tilbake til nedsenket stilling d.v.s. under det pålagte ark. For å bevirke en bevegelse langs den nevnte vei er de bueformede føringsskinner 53 og 54 opphengt bevegelig og styres ved hjelp av eksenter. På begge sider foregår styringen adskilt. To bære-stykker 57, 58 for anleggsbordet 55 er ved hjelp av skruer fast forbundet med sideveggene 1 og 2. I bordbærestykkene 57 og 58 er der dessuten på den ene side presset inn to bolter 59 og 60 og på den annen side to bolter 61 og 62 som bærer dreibart parallellogramarmer 63, 64 henholdsvis 65, 66. De bueformede føringsskinner 53 og 54 er dreibart forbundet med parallellogramarmene ved hjelp av boltene 67 og 68 og 69 og 70. Dessuten er parallellogramarmene 63, 64 på den ene side over en forbindelses-lask 71 ved bolter 72 og 73 forbundet med hinannen, mens armene 65, 66 på den mot-satte side på lignende måte ved hjelp av bolter 75 og 76 er forbundet over en for-bindelseslask 74 (fig. 3 og 5).

Forbindelseslaskene 71 henholdsvis 74 er forsynt med påstøpte forlengelser som bærer hver sin rulle 77 henholdsvis 78 (fig. 3) som løper i hver sin kurveskive 79 henholdsvis 80. Kurveskivene 79, 80 er festet på arktilførerens aksel 5 som på en kjent måte er lagret ved begge ender i veggene 1 og 2 og som drives over et tannhjul 81.

Den beggesidige parallellogramaktige opphenging av de bueformede føringsskin-ner 53 og 54 har til formål å tillate gripervognen å beveges ytterligere i høyderetnin-gen uavhengig av dens foregående rettlinjede bevegelse. Ved hjelp av disse styre-midler beveges tilførselsgriperen under transport av et ark i en hensiktsmessig avstand over anleggsbordet 55, men ned-senkes under anleggsbordet etter overfør-ingen av arket til arkopprettingsorganet. For åpning av griperen på overførings-stedet er der på tverrbjelken 3 festet en lagerbukk 82 (fig. 5) som med en bolt 83 bevegelig opptar en lang dobbeltvektarm 84. På en arm som er påstøpt dobbeltvektarmen 84, er lagret en rulle 85 som løper i en lukket kurveskive 86. Kurveskiven meddeler dobbeltvektarmen en ubetydelig svingebevegelse, hvor bevegelsen i gripervognens nedre stilling begrensens av et anslag 87 og i den øvre stilling et tilsva-rende anslag 88 som begge ved hjelp av skruer er fast forbundet med dobbeltvektarmen 84, slik at dennes bevegelse bevir-ker åpne- og lukkebevegelsen av tilførsels-griperen. I den øvre henholdsvis nedre stilling befinner gripersystemets rulle 89 seg over anslagene 87 og 88 for gjennomføring av åpne- og lukkebevegelsen. På fig. 5 er dessuten vist en stabel 90 med ark, fra hvilken sugere 91 på kjent måte avtar arkene og overfører dem enkeltvis til tilfør-selsgriperne 40—43. For å overta et ark åpnes sugerne for et øyeblikk og lukkes så igjen. På fig. 5 og 6 vises ennvidere en trykksylinder 92 og arkutføringskjeder 93. Under overtakelsen av et ark fra sugeren og under avleveringen av arket til anleggsmerkene er det for gjennomføringen av styringsforløpet, såsom åpning og lukking av tilførselsgriperne og løfting og senking av samme, nødvendig å legge inn lengere stillstandsperioder i bevegelsesforløpet. Selv om alle drivelementer befinner seg i stadig bevegelse, oppnår man de nødvendige hvilestillinger for drivelementene ved den dobbelte dødpunktbevegelse, som vist skjematisk på fig. 7.

Den inntegnede store kardansirkel svarer nøyaktig til gripervognens frem- og tilbakegående bevegelse, og den av denne tilbakelagte vei er betegnet med "S". Den store kardansirkels "D" diameter er dobbelt så stor som den lille kardansirkels "d". Under den langs en sirkelbue forløpende svingebevegelse av kardanveiven over vin-kelen "x" svinger kardanveivens midtpunkt med bolten 19 over en vinkel på litt over

180°. Denne veistrekning er ved øvre vende-punkt betegnet med "X<1>" og nedre vende-punkt med "X2". Det fremgår videre av figuren at lengdene av kardanveivens 21 armer Z<L> og Z<2> er like store. Foruten de to endestillinger, viser fig. 7 også kardanvei-

vens 25 stilling etter at den har tilbakelagt den halve veistrekning. Rullen 24 på kardanveiven 21 henholdsvis 21' utfører en rettlinjet bevegelse som foregår nøyaktig loddrett på gripervognens frem- og tilbakegående bevegelse. Den har bare til oppgave, etter korssløyfe-prinsippet, å overvinne kardanveivens 21 dødpunktstilling som inn-trer under lagerboltens 22 rettlinjede frem-og tilbakegående bevegelse.

Fig. 8 er et vei-tid-diagram over for-løpet av gripervognens frem- og tilbake-, gående bevegelse over 360°, dvs. under én omdreining av maskinen. Vei-tid-kurven er betegnet med "Y", mens hvilestillingene i gripervognens øvre og nedre stilling er betegnet med "Y<l>" og "Y<2>". Hvilestillingen "Y<1>" gjelder for arkoverføringen til anleggsmerkene i tilførselsgripernes nedre stilling og hvilestillingen "Y<2>" for overtagelsen av arket i tilførselsgripernes øvre stilling.

Ved den på fig. 9—12 viste utførelse settes kardanveiven i en rettlinjet frem-og tilbakegående bevegelse av midtpunkt-leddet ved hjelp av en planetutveksling som er forsynt med ytterfortanning. Ved de nedenfor forklarte utførelser skal bare beskrives de elementer som har fått en av-vikende utforming, for å unngå unødige gjentagelser. Løfting og senking av de bueformede føringsskinner 53 og 54 foregår på samme måte som forklart i forbindelse med fig. 1—8. Også styreforløpet for åpning og lukking av tilførselsgriperne i begge endestillinger foregår som allerede forklart, og igangsettingen av bevegelsen foregår ved hjelp av en veivdrift som samvirker med et svingende tannsegment svarende til det som er vist på fig. 1—7.

Ifølge fig 9—12 beveges veiven 100 ved hjelp av det svingende tannsegment 13 frem og tilbake langs en sirkelbue over en sentervinkel x. Veivens 100 svingebevegelse bevirkes ved inngrep mellom tannsegmentet 13 og et tannhjul 101 som er fast forbundet med veiven 100. Veiven 100 bærer en bolt 102 på hvilken en kardanveiv 104 er dreibart opplagret med sitt lager 103. Kardanveiven 104 er fast forbundet med et planethjul 105 som er i inngrep med et tannhjul 106 som igjen er lagret dreibart på en bolt 107 på veiven 100. Tannhjulet 106 er i inngrep med et faststående sol-tannhjul 108 som er utført i ett med en lagerbolt 109. Lagerbolten 109 er fastgjort i tverrbjelken 3 og bærer ved hjelp av sitt lager 110 veiven 100 som derfor vil svinge sirkulært frem og tilbake om bolten 109. Under tannsegmentets 13 frem- og tilbakegående bevegelse og som følge av veivens 100 sirkelbuebevegelse som bevirkes ved tanninngrepet, avveites planetmellomhju-let 106 på det faststående sol-hjul 108. Denne dreiebevegelse overføres ved hjelp av tannhjulet 105 også på planetveiven 104, hvis bolt 111 beskriver en rettlinjet frem-og tilbakegående midtpunktsbane. Boltens 111 rettlinjede bevegelse oppnåes, som det fremgår av fig. 11 og 12, ved at veivens 100 armlengder, og også kardanveivens 104, er like lange, ved at forholdet mellom planet-hjulets 105 og solhjulets 108 delsirkeldiameter er valgt 2 : 1, og ved at overføringen av avveltningsbevegelsen til kardanveiven 104 skjer over et planetmellomhjul 106. Bolten 111 er lagret i kardanveiven 104 som et dreibart stempel og er ved laskene 35, 36 koblet til gripervognen. Gripervognens føringsbevegelse foregår, som det fremgår av fig. 9—12, ved hjelp av rullene 112 og 113 på den ene side og ruller 114 og 115 på den annen side. Disse ruller løper i på sidene anordnede føringer 53 og 54, i hvis notf øring der, som det fremgår av fig. 1, igjen løper to rullepar på hver sin side. Rullene 112 og 113 er lagret i lasken 44 og rullene 114 og 115 i lasken 45 som er forbundet med gripervognen på samme måte som det er vist på fig. 1. Mens den rettlinjede føring ifølge fig. 1 er lagt nøyaktig i maskinens midte, er den nødvendige rettlinjede føring ifølge fig. 9—12 forlagt til yttersiden, idet der benyttes føringsskinner 53 og 54.

På fig. 11 og 12 er drivelementene vist skjematisk i gripervognens øvre og nedre stilling, idet den rettlinjede bane for gripervognens frem- og tilbakegående bevegelse er betegnet med s. Diameterne og betegnelsene for den store og den lille kardansirkel er de samme som på fig. 7.

Det på fig. 8 opptegnede vei-tid-diagram gjelder også for utførelsen ifølge fig. 9—12.

Fig. 13 viser et annet utførelseseksem-pel, hvor to kardansirkelveiver er anordnet parallelt. Drivelementene svarer prinsippi-elt til dem på fig. 9—12. Forskjellen består i at der som følge av parallellkoblingen av to svingende kardanveiver beskrives to ved siden av hinannen liggende rettlinjede ba-ner, hvilket gjør det mulig å trekke frem

og tilbake den i to punkter fastleddede gripervogn, slik at de ved de foran be-skrevne utførelser nødvendige side-anordnede føringer for gripervognen kan sløyfes. Gripervognen føres bare i føringene 53 og

54 for løfte- og senkebevegelsen, men der-imot ikke i sideretningen. Tannsegment-armen 13 overfører sin svingebevegelse til et tannhjul 200 som griper inn i et tannhjul 201 på en veiv 202. Et tannhjul 203 på en annen veiv 204 griper inn i tannhjulet 201 slik at veivene 202, 204 ved overføring av svingebevegelsen ved hjelp av tannseg-mentarmen 13 utfører en utad rettet svingbevegelse som foregår langs en sirkel-

bue og over en vinkel på ca. 180°.

Hver veiv 202 og 204 bærer et mellom-

hjul 205 henholdsvis 206. Mellomhjulet 205

er i inngrep med et faststående solhjul 207,

mens tannhjulet 206 griper inn i et fast-

stående solhjul 208. Som det fremgår av beskrivelsen av fig. 9 og 10, er solhj ulene 207 og 208 utført i ett med lagerboltene som begge sitter fast i tverrbjelken 3. Mellomhjulet 205 er i inngrep med et tannhjul 209 som er fast forbundet med en kardan-

veiv 210. Tannhjulet 211, som er fast for-

bundet med en kardanveiv 212, er på lig-

nende måte i inngrep med mellomhjulet 206. Under begge veivers 202, 204 sirkelbue-

aktige svingebevegelse avveites mellomhju-

lene 205 og 206 på det tilhørende faststående solhjul. Bevegelsen overføres til tannhju-

lene 209 og 211, og da disse er fast for-

bundet med kardanveivene 210 og 212, ut-

fører begge tilkoblingsbolter 213 og 214 en nøyaktig rettlinjet frem- og tilbakegående bevegelse.

Denne betingelse oppfylles ved at kardanveivene 210 og 211, som nevnt ovenfor i forbindelse med fig. 9—12, har samme armlengde som de to veiver 202 og 204

og videre ved at tannhjulenes 209 og 211 delsirkeldiameter er lik den halve delsirkeldiameter av de to faststående solhjul 107

og 108. Gripervognen beveges med sine fire løperuller i løpeskinnenes 53 og 54 noter for gjennomføring av arktilførselsgriperens løfte- og senkebevegelse. Organer for førselsgriperens åpne- og lukkebevegelse svarer til organene ifølge fig. 5.

Da de to ved siden av hinannen lig-

gende bolter 213 og 214 utfører en nøyaktig rettlinjet frem- og tilbakegående bevegelse,

kan disse forbindes med et koblingsstykke 215 som bærer de to lasker 35 og 36 for tilkobling til gripervognen. Gripervognen er utført på samme måte som før beskrevet.

De på fig. 15 og 16 brukte betegnelser til forklaring av bevegelsesforløpet svarer til betegnelsene på fig. 11 og 12.

Det fremgår av fig. 17 og 18 at de be-

skrevne drivelementer for gripervognens frem- og tilbakegående bevegelse både eg-

ner seg for en bueformet utførelse av anleggsbordet og, som vist på fig. 18, for et plant anleggsbord. På begge figurer er til-førselsgriperne vist én gang i den øvre stil-

ling ved forrådsstabelen og en annen gang i den nedre stilling ved overlevering av

arket til anleggsmerkene. I den øvre stil-

ling for overtagelsen av et ark er tilførsels-

griperne løftet slik at de stikker noen få millimeter ut over anleggsbordet. Under tilførselsgripernes bevegelse over anleggs-

bordet blir skinnene 53 og 54 som bærer gripervognen, senket langsomt så langt ned at arket kommer til å ligge i plan med anleggsbordets overkant. Etter at griperne har åpnet seg i sin nedre stilling, senkes skinnene 53 og 54 ytterligere noe, slik at griperne kommer helt under anleggsbordet.

Derav fremgår at gripersystemets tilbake-

gående bevegelse foregår i nedsenket stil-

ling under det anlagte ark.

Avstanden mellom skinnene 53, 54 og anleggsbordet 55 øker i retning fra stabelen 90 mot trykksylinderen 92, d.v.s. at griperne

40—43 under sin bevegelse mot trykksylin-

deren senkes i retning mot anleggsbordet.

Ifølge fig. 20—21 er griperne 40—43 til-

ordnet hvert sitt griperanlegg 146, 147, 148,

149 som er fast forbundet med akselen 39. Gripervognens bevegelse foregår på den

måte at den ved hjelp av parallellogram -

aktig opphengte føringsskinner først føres over anleggsbordet og deretter under til-bakeføring av griperne under anleggsbor-

det.

I stedet for de på fig. 9—16 viste kardantannhjul med ytterfortanning, kan det store kardanhjul være utført som et tann-

hjul med innerfortanning, idet et tann-

hjul med diameter lik en halv delsirkeldiameter avveites svingende frem- og til-

bake langs en halvsirkel.

Claims (7)

1. Drivanordning for frem- og tilbake-bevegelse av gripervognen ved en anordning for tilførsel av ark over anleggsbordet til anleggsmerkene ved trykkeri- og papirbearbeidende maskiner, karakterisert ved at et styreledd (21) tjener som drivorgan for gripervognen, hvilket styreledd på den ene side er leddbart forbundet med griper-

vognen og på den annen side med en veiv (16) som drives slik at den svinger frem-og tilbake over en vinkel på omtrent 180°.

2. Drivanordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at styreleddets (21) lengde er lik veivlengden (16).

3. Drivanordning ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at veivens (16) bevegelse frembringes ved et svingende veivelement (13).

4. Drivanordning ifølge en eller flere av påstandene 1—3, karakterisert ved at styreleddet (21) er forbundet med et annet like langt styreledd (21') til en langstrakt arm, i hvis midte driv-veiven (16) angriper og hvis to ender fører rettlinjet i to på hinannen loddrette føringer (26, 27 henholdsvis 28).

5. Drivanordning ifølge en eller flere av påstandene 1—3, karakterisert ved at veiven (100) ved sin ytterste ende bærer et med styreleddet (21) fast forbundet planethjul (105) som over et også på veiven (100) lagret mellomhjul (106) avveites på et fast anordnet solhjul (108) som er forsynt med dobbelt så mange tenner som planethjulet (105).

6. Drivanordning ifølge en eller flere av påstandene 1—3, karakterisert ved at gripervognen drives fra to parallelt ved si den av hinannen anordnede og sammen-koblede veiver med de tilhørende styreledd (210, 212), planethjul (209, 211) og solhjul (207, 208).

7. Drivanordning ifølge en eller flere av påstandene 1—6, karakterisert ved at gripervognen er anordnet på føringsskin-ner (53, 54) som ved hjelp av en kurvestyrt parallellogramaktig utformet mekanisme som angriper ved føringsskinnenes ender, kan løftes under arktilførselsbevegelsen og senkes under tilbakeføringen av gripervognen.