NO125839B - - Google Patents

Description

Anordning for adskillelse av dispergerte

små dråper av en første væske fra en rennende strøm av en annen væske.

Op<p>finnelsen vedrører en anordning for adskillelse . av dis<p>ergerte små dråper av en første væske fra en rennende strøm av en annen væske med en annen tetthet enn, og ikke blandbar med den første væske.

Ved forskjellige industrielle virksomheter får en ut-strømninger som innbefatter vann inneholdende en forholdsvis liten mengde olje i findelt form. Disse findelte små oljedråpene er ikke umiddelbart gjenstand for en gravitasjonsseparering og er karakte-ristiske for utstrømninger fra konvensjonelle sedimenteringsanlegg. For eksempel er det ikke uvanlig at vannet som strømmer fra et sedimenteringsanlegg inneholder mer enn 200 deler pr.million deler (ppm) olje, mens det kan være ønskelig eller nødvendig for å til-fredsstille nasjonale eller internasjonale bestemmelser at utstrøm-ning av vann til elver eller hav har et oljeinnhold som er mindre enn f.eks. 100 ppm.

Fjerningen av disse siste små og ubetydelige mengdene av findelt olje i suspensjonen uten at dette fører til alt for store omkostninger, har hittil stilt oljeraffinøren overfor et vanskelig problem.

Tidligere i dette fagområdet har koalesceringsinnsatser blitt utviklet i kombinasjon med forskjellige utfellingsenheter for å fjerne disse små, findelte oljeforekomstene. Blant det nyeste er den innsats som er kjent fra Norsk <p>atentskrift 122.008. Dette patent viser en innsats som innbefatter■en åpen, lagdelt koalescerings-del mot inntakssiden og en boblebrytende del mot uttakssiden. Delen mot inntakssiden er en løs, spiralviklet sylinder av et lipofilt materiale. Den boblebrytende del av innsatsen mot uttakssiden innbefatter en sylindrisk, skivelignende sniralrekke av spisse metalltråder. Selv om denne tidligere benyttede innsatsen var et betydelig fremskritt innen fagområdet, led den av visse ulemper som ikke finnes' i foreliggende op<p>finnelse.

En lipofil koalesceringssylinder, som er det mest ef-fektive materiale for koalescering og oljeoppsamling, har en ten-dens til å forsterke dannelsen av vannbobler med oljeoverflate. Selv om det er mange spisse metalltråder i boblebryteren for å bryte i stykker vannbobler med oljeoverflate, er imidlertid disse metalltrådene anbrakt i et skivelignende mønster. Det er således deler av overflatearealet på boblebryteren som ikke er utstyrt med midler for boblebryting, slik at noen vannbobler med oljeoverflate kan komme igjennom uten at de brytes i stykker. Siden disse tråde-ne er av metall, er de også utsatt for korrosjonseffekter som ned-setter funksjonstiden.

I Norsk patent 122.008 er det anordnet en utfellings-enhet lik den som er beskrevet i foreliggende oppfinnelse. I nevn-te patent er det anordnet en bikakelignende konstruksjon med tran-ge kanaler ved hjelp av en mengde plastvegger som danner et nett-verk. Selv om denne konstruksjon er en betydelig forbedring sammen-lignet med tidligere metoder, så er den gjenstand for strukturelle mangler under visse betingelser når den benyttes i lange tidsperio-der. På grunn av at foreliggende oppfinnelse i en foretrukken ut-førelse er konstruert av metall, unngår den ikke bare disse mangler, men den sørger i tillegg for en lettere montering.

Det er derfor hovedhensikten med foreliggende o<p>pfin-nelse å øke effektiviteten ved tidligere metoder ved separeringsanlegg. En annen hensikt med foreliggende op<p>finnelse er å tilveiebringe en enhet, om enn liten i størrelse, som kan-fjerne disse siste små og ubetydelige mengdene av findelt olje i suspensjonen uten at dette fører til betydelige omkostninger, noe som hittil har vært et vanskelig problem for oljeraffinøren. Denne hensikt blir oppnådd ved en anordning som er kjennetegnet ved det som frem-går av kravene.

Foreliggende oppfinnelse omfatter således en koalesce-ringsinnsats som innbefatter en lipofil del mot inntakssiden og en hydrofil del mot uttakssiden. Delen mot inntakssiden av innsatsen omfatter en lioofil fibervevnad som kan være eller ikke være dekket med et lipofilt bindemiddel. Det anordnes et bindemiddel i den hensikt å forbedre den mekaniske styrken av innsatsen eller for å sørge for en lipofil overflate hvor selve fibrene som benyttes er hydrofile. Alternativt kan bindemidlet tilveiebringe begge disse funksjonene. Denne lipofile delen av innsatsen mot inntakssiden tillater maksimal utvikling av små dråper av de findelte små oljedråpene som flyter i suspensjonen.

Den hydrofile delen av innsatsen som er plasert ned-strøms i forhold til koalesceringsdelen, omfatter en annen vevnad med vilkårlig fordelte hydrofile fibre som kan være eller ikke være dekket med et hydrofilt bindemiddel. I dette tilfelle er det hen-sikten med bindemiddelet bare for å bibringe mekanisk styrke til vevnaden siden fibrene som benyttes alltid er hydrofile.* Den hydrofile delen av innsatsen mot uttakssiden tjener til å bryte i stykker store vannbobler med oljeoverflate som kan dannes på utstrøm-ningssiden av koalesceringsdelen mot inntakssiden. ;Den kombinerte innsatsen som innbefatter både deler mot inntakssiden og mot uttakssiden er satt sammen oå en måte slik at den kan bli montert i et hvilket som helst kommersielt separeringsanlegg eller koalesceringsanlegg. Den tjener derfor til å øke effektiviteten til et hvilket som helst, separeringsanlegg idet den tilveiebringer en innretning for koalescering av findelte, små oljedråper som selv ikke kan bli separert i koalesceringsanlegget ;uten denne innsatsen: ;Denne innsatsen har spesiell anvendelse for utfel-lingskammeEet i foreliggende oppfinnelse. Dette kammer strekker seg horisontalt og omfatter et flertall relativt små kurvformede passasjer eller kanaler. Da enhver enkelt liten dråpe som strommer inn ved enden av innlopet av en spesiell kanal, blir fort til den motsatte enden av denne kanal, vil den stige opp på grunn av gravi-tasjonssepareringen og samle seg på den ovre flaten av den kurve-formede kanal. På grunn av at tverrsnittet til dette ror er relativt lite, vil enhver spesiell liten oljedråpe -stige opp fra vannstrommen og klebe til en flate hurtigere enn dette ville vært tilfelle dersom konstruksjonen hadde nødvendiggjort at den lille olje-dråpen måtte stige opp fra den nederste del av utfellingstanken og hele veien opp til toppen av denne. Disse passasjene med små tverrsnitt i utfellingskammeret fungerer også som en hindring for turbulent stromning ved hoy stromningshastighet i gravitasjonsut-fellingskammeret. Det er åpenbart et sterkt onske å hindre turbulent stromning i et område hvor en sedimenteringsprosess skal fore- ;o ;S a« ;Ved utstromningsenden til hver av passasjene blir oljen som har samlet seg på de ovre kanalflatene overfort til en skrå-plate anordnet i samme plan som den ovre veggen i hvert av rorene. Endekanten til denne forlengede platedel er delt med en oljestop-pende leppe som hindrer videre horisontalstromning av den samlede oljen, mens den tillater den fortsatte horisontalstromningen av den primære vannstrommen. Hver av skråplatedelene tjener til å le - de oljefilmen på sine respektive undersider på skrå oppover til den nærliggende beholdervegg i utfellingskammeret, idet filmen stiger gradivs opp til en ovre oljeoppsamlingsinnretning. ;<*> Fig. 1 er et enderiss av delen mot inntakssiden av koalesceringsinnsatsen,

fig. 2 er et enderiss av delen mot uttakssiden av koalesceringsinnsatsen,

Figurene 3a, 3b, °g 3c viser koalesceringsprosessen ved en fiberstreng i delen mot inntakssiden av koalesceringsinnsatsen,

fig. 4 er et skjematisk riss av delene av innsatsen mot inntakssiden og mot uttakssiden adskilt, og viser skjematisk virkemåten til delen mot uttakssiden, som deler boblene,

fig.5a» 5° og 5c viser prosessen som deler bobler ved

en fiberstreng i delen mot uttakssiden av koalesceringsinnsatsen,

fig.6 er et ^ideoppriss av koalesceringsinnsatsen og utfellingskammeret av foreliggende op<p>finnelse som viser deler derav i tverrsnitt,

fig.7 er et tverrsnitt tatt lånes linjen 7-7 i fig.6

som viser passasjene i sterkt forstørret målestokk,

fig.8 er et riss med delene adskilt av en del av fig.7 som viser samvirket mellom de bølgeformede delene og veggdelene som sammen danner en mengde parabolske passasjer,

fig.9 er et tverrsnitt svarende til fig.7 tatt langs

linjen 9~9 i fig.6.

Med spesiell henvisning til fig.l er koalesceringsdelen mot inntakssiden av koalesceringsinnsatsen i foreliggende oppfinnelse generelt betegnet med 2. Innsatsen omfatter en vevnad med vilkårlig fordelte fibre 4 som er pakket tett sammen i en sylindrisk form. I en foretrukket utførelse er fibrene av polypro<p>ylen. Siden fibre av polypropylen er lioofile, er det ikke nødvendig å bruke et lipofilt bindemiddel i tillegg for å koalescere findelte små oljedråper, og i en foretrukket utførelse benyttes ingen. I en annen foretrukket utførelse er imidlertid de vilkårlig fordelte fibrene avstivet for å sørge for beskyttelse niot feil i strukturen ved å tilsette et <p>lastbelegg. I denne utførelsen er belegget eller bindemiddelet et li<p>ofilt materiale slik som alkylamin, akryl-eller feriolharpiks. I enda en annen foretrukket utførelse er det benyttet glassfibre. Siden glassfibre har hydrofile egenskaper, er det nødvendig med et lipofilt bindemiddel, ikke bare for å styrke strukturen, men for at delen mot inntakssiden skal virke som en koalesceringsinnretning for olje. I et slikt tilfelle blir det alltid tilsatt et bindemiddel av alkylamin, akryl-eller fenolharpiks til fibrene. Bindemidlet utgjør 7 til 18 # av den totale vekt av innsatsen mot inntakssiden i det tilfelle der det benyttes glassfibre. Dette resulterer i en romvekt på fra 16,02 til 48,06 kg/m3. I en foretrukket utførelse er det benyttet glassfibre med en diameter på 3»10~<6> til 7>1°~^ meter. I alle utførelser er innsatsen mot inntakssiden omkring 2,54 - 7,62 cm tykk.

På fig.2, er den hydrofile delen mot uttakssiden av innsatsen generelt angitt med 6. Den omfatter en vevnad med vilkårlig fordelte fibre 8 som kan være eller ikke være dekket med en hydrofil bindemiddel. Fibrene som er benyttet i denne delen mot uttakssiden er hydrofile glassfibre som kan være eller ikke være dekket med et hydrofilt middel. Dersom det anvendes et hydrofilt belegg, er funksjonen til dette igjen å styrke innsatsdelen. I begge tilfelle er funksjonen til innsatsen mot uttakssiden den samme, det vil si å bryte i stykker vannboblene med oljeoverflate som kan dannes på utstrømningssiden av delen mot inntakssiden av innsatsen 2. Begge utførelsene resulterer i en del mot uttakssiden av innsatsen som er omtrent 2,54 til 7>62 cm tykk. I hvert tilfelle er det benyttet grove glassfibre (3>05 til 3»8l mikrocm i diameter). I tilfellet med en ubehandlet glassfibervevnad blir vevnaden <p>akket til en romvekt på omkring 440,35 kg/m3.

Virkemåten av innsatsen kan best bli forklart ved å se på figurene 3 til 5» I fig«3a til 3c er det vist en enkelt fiber 4 av delen mot inntakssiden av innsatsen ifølge foreliggende oppfinnelse. En mengde med ørsmå oljedrå<p>er 64 nærmer seg fiberstrengen 4 i fig.^a. I fig.3b samler disse ørsmå oljedråpene 64 seg gradvis på omkretsen til fiberstrengen 4 °g danner en oljefilm 65. Etter-som denne oljefilm eller dette laget 65 vokser til en tilstrekke-lig tykkelse og størrelse, vil et flertall dråper 66 som er større enn de ørsmå drå<p>ene 64, bli brutt løs fra nedstrømsdelai-av denne. De større drå<p>ene 66 blir raskere separert ved hjelp av tyngdekraften enn de små drå<p>ene 64 i det som tilføres. Dette er vist i fig. 3c hvor de større oljedråpene 66 er vist idet de strømmer vekk fra filmen 65 som har samlet seg på fiberstrengen 4'

I fig.4 er en foretrukket utførelse av innsatsen iføl-ge foreliggende oppfinnelse skjematisk vist med delene adskilt.

Figuren viser et mellomrom 73 mellom vevnaden mot inntakssiden 2 og vevnaden mot uttakssiden 6, det er imidlertid ikke nødvendig å sørge for et mellomrom mellom vevnad 2 og vevnad 6. Fig.4 viser

virkemåten og effektiviteten av den boblebrytende delen mot uttakssiden 6 av innsatsen. Som vist i figuren,nærmer et flertall av findelte, små oljedråper 64 seg delen mot inntakssiden av den lipofile vevnad 2. Da den lipofile vevnad 2- har en sterk affinitet til olje, kleber de små oljedråpene seg lett til overflaten og blir større etter hvert som mer og mer olje avsetter seg på vevnaden. De små dråpene blir større og større på den lipofile vevnad 2 som

beskrevet ovenfor i fig.3. På grunn av den sterke tiltrekning mellom oljen og vevnaden dannes en mengde vannbobler 68 med oljeoverflate og stor diameter i tillegg til de store oljedråper 66. Disse

vannboblene 68 med oljeoverflate har en sentral del " JO. av vann og en meget tynn oljefilm som ytre lag 72. Disse er ytterst van-" skelige å fjerne ved gravitasjonsseparering fordi de har lav ut-fellingshastighet. Den hydrofile vevnaden mot uttakssiden 6 soren-ger effektivt disse uønskede bobler 68. Således strømmer bare for-størrede oljedråper 66 som langt lettere lar seg se<p>arere ved hjelp av tyngdekraften, ut fra nedstrømskanten av den hydrofile vevnaden 6.

Mekanismen hvorved vevnaden mot uttakssiden 6 sprenger i stykker uønskede vannbobler med oljeoverflate 68 er illustrert i fig.5. I fig.5a nærmer en vannboble med oljeoverflate 68 seg en fiber 8 av den hydrofile vevnaden 6. I fig.5b er det blitt et brudd i boblen av den hydrofile overflate til fiberen 8. Siden den hydrofile fiberen har meget liten affinitet til olje, sli<p>per den ytre kanten av boblen 68 som er ol.iedelen 72,,vekk fra den hydrofile fiberen og strømmer mot uttakssiden som selvstendige små oljedråper 66 med omtrent den samme diameter som boblene 66 har som dannes på uttakssiden av vevnaden 2. Dette er illustrert i fig.5c.

Med henvisning til fig.6 ser vi nå på en detaljert be-skrivelse av separeringsanlegget ifølge fpreliggende o<p>pfinnelse.

Fig.6 er et sideoppriss av separeringsanlegget som viser deler av dette i tverrsnitt. En innledende sedimenterinesinnretning 10 er skjematisk vist med utløp gjennom et ledningsrør 12 til et inn-takskammer 16 av separeringsenheten generelt angitt ved 14. Man vil forstå at deri innledende separeringsinnretning 10, selv om den utfører en førstegangs grovseparering, ikke er nødvendig for bruk-en av foreliggende op<p>finnelse hvor det er sørget for en inntaks-strøm som har et forholdsvis lavt oljeinnhold. Separeringsinnret-ningen som har høy effektivitet, er imidlertid spesielt velegnet for å øke yteevnen ved fjerning av de siste rester ved tidligere seoareringsinnretninger, lik den som er skjematisk vist ved 10, . som ikke frembringer resultater som er forenlige med mange statlige standarder for rent vann.

Det er underforstått at væskestrømmen som kommer inn i inntakskammeret 16, transporterer mesteparten av sitt oljeinnhold som findelte, små oljedråper som ikke med en gang lar seg gravita-sjonsseparere, selv ikke over en lang utfellings^eriode. I tilfeller hvor en tilfeldig stor mengde olje kommer inn i kammeret 16, eller hvor luftbobler kan bli ført inn, kan. de imidlertid med en gang stige oop til toprien av kammeret 16 inn i en samleinnretning for luft l8. En side av kammeret 16 bestemmes av en koalesceringsinnretning generelt angitt ved 20. Innsatsen 20 er koalesceringsinnsatsen som er beskrevet ovenfor. Den inkluderer derfor en lipofil del mot inntakssiden generelt angitt ved 2 og en hydrofil del mot uttakssiden generelt angitt ved 6. Innsatsen holdes på plass inne i mantelen til separeringsenheten ved hjelp av flensen 22. Flens-innretningen 22 benyttes for å holde innsatsen inne i separeringsenheten for enkel utskifting av denne utskiftbare koalesceringsinn-sats 20. I nærheten og i nedstrømsretning fra den hydrofile boblebrytende .vevnad-6, er det sørget for et utfellingskammer 28 med en mengde langstrakte, horisontalt utstrakte kanaler 30 som tjener til a forbedre yteevnen til utfellingskammeret. Kanalene 30 i fig.7 er vist i tverrsnitt i forstørret målestokk for illustrasjo-nens skyld. Det må imidlertid forstås at i en foretrukket utførel-se av se<p>areringsenheten er kanalene omkring 6,45 cm2 i tverrsnitts-areal, mens diameteren til beholderen for utfellingsenheten kan væ-re omkring 1,22 m. Som det går frem av fig.7 og 8 er kanalene be-stemt av en bølgeformet del 32 og en toppveggdel 34» Den bølgefor-mede delen 32 er sveiset til toppveggdelen 34 ved skjæringspunkte-ne 33 til disse. Det må legges merke til at delen 3? ikke er sveiset til toppveggdelen 34 som er under delen 32. Det er således ingen sveis ved punkt 37 i fig»8. Toppveggdelen 34 og den bølgeforme-de delen 32 virker sammen slik at det dannes en generelt parabolsk eller sinusformet passasje som strekker seg horisontalt tvers gjennom utfellingskammeret til et punkt hvor den bølgeformede del 32 ender langs en kant i nedstrømsretning angitt med 36. I en foretrukket utførelse består den bølgeformede delen av rustfrie stål-plater omkring 0,079 cm tykke. I alternative utførelser benyttes det aluminium eller polypropylen i stedet for rustfritt stål. Avhengig av. anvendelsen blir det tatt hensyn til de relative fordelene med lettere vekt, korrosjonsbestandighet og levetid ved bestemmelsen av materialet for bygging av delen 32.

Med henvisning til fig.9, såvel som fig.6 og 7, ser

man at toppveggdelen 34 til hver kanal 30 strekker seg horisontalt forbi endekanten 36 av de bølgeformede veggdelene 32 for å danne en overhengende del eller kant 38» Hver av de overhengende delene 38 har et nedoverragende fremspring 40 for stopping av olje og som effektivt hindrer videre horisontal strømning av den oppsamlede

olje som beveger seg langs undersiden av hver av de øvre toppveg-gene 34» I fig»9 ma det legges merke til at bredden til hver av de forlengede delene 38 er litt mindre enn den indre dimensjonen til den sylindriske beholderen av enheten. Dette tillater den se-parerte oljen som strømmer fra enden av hver enkelt kanal 30 a stige opp langs den skrå undersiden av den overhengende delen 38 og inn i et oppsamlingskammer for olje 44« Dette oppsamlingskamme-ret 44 f°r olje bestemmes i kanten som vender med strømmen av en ring 42. Oljen som strømmer vekk fra de øverste kantene av de overhengende delene 38, stiger oppover til den indre overflaten av beholderen og fortsetter oppover og inn i oppsamlingsdelen for olje 46. Oljefellen 46 er utstyrt med et oljeuttak 52 mens oppsamlings-innretningen for luft 18 er utstyrt med et lignende oljeuttak 54 og et luftuttak 56 plassert øverst. Den rennende vannstrømmen som strømmer ut fra de respektive endene til hver av kanalene 30 krys-ser undersiden av hvert av de nedhengende fremspring 40 inn i et uttakskammer 48 som gjennom en nedre del av dette står i forbin-delse med en uttaksledning 50 for vannet.

Selv om det som er beskrevet ovenfor har vært rettet mot separering av oljebobler fra en vannstrøm, er ikke foreliggende oppfinnelse begrenset til disse komponenter. Således kan den benyttes ved enhver kombinasjon av væskefaser hvor den ene er ikke-polar og ikke-blandbar og den andre er polar. Følgelig kan ethvert ikke-polart hydrokarbon bli separert fra en hvilken som helst ikke-blandbar polar væske slik som vannløselige alkoholer, f.eks. meta-nol, glycerol, etylenglykol, i tillegg til vann. Videre, dersom det skulle være ønskelig å fjerne vanndråper fra olje, ville koalesceringsinnsatsen bli snudd, det vil si at den hydrofile vevnad ville bli delen mot inntakssiden og den lipofile vevnad ville bli delen mot uttakssiden.

Eksempel

En eksperimentell separeringsenhet med en diameter på 25,40 cm som anvender koalesceringsinnsatsen ifølge foreliggende oppfinnelse og den bølgeformede ledningsinnretningen ifølge foreliggende oppfinnelse ble utprøvet for bestemmelse av effektiviteten ved oljesqparering. Innsatsen omfatter en lipofil vevnad av fe-nolbelagt glassfiber og en hydrofil vevnad mot uttakssiden som inn-<e>befattet glassfibre. Resultatene av denne prøven som funksjon av tid er vist i tabell I.

Claims (8)

1. Anordning for adskillelse av dispergerte små dråper av en første væske fra en rennende strøm av en andre væske med en annen tetthet enn, og ikke blandbar med den første væske, omfat-tende i kombinasjon: en koalesceringsinnretning (20) som innbefatter på oppstrømssiden et lag av fibre (2) for koalescering av de små dråper av den første væske til en første mengde større dråper som lettere kan underkastes en etterfølgende gravitasjonsseparering, samt en bobleoppspaltningsinnretning (6) anbragt nedstrøms i forhold til laget (2) av fibre og danner en andre mengde større dråper av den første væske på utløpssiden fra fiberlaget (2) for etterfølgende gravitasjonsseparering, et utfellingskammer (28) forbundet slik med koalesceringsinnretningen (20) at det mottar blan-dingen av den første og den andre mengde av de større dråper av den første væske og den andre væske som strømmer ut fra koalesceringsinnretningen (20), hvilket utfellingskammer (28) omfatter en ytre husdel (24)1 veggdeler (32, 34) som avgrenser flere langsgående kanaler (30) som utstrekker seg horisontalt gjennom husdelen (24)» idet hver kanal (30) tjener som et forutfellingskammer, og hvor minst -en vegg tjener som en tilleggskoalesceringsflate for de stør-re dråper, og med flere plateinnretninger (38) ved utløpsenden av kanalene (30) for oppsamling og føring av de gravitasjonsseparer-te og videre koalescerte større dråper som strømmer fra utløpsen-den av kanalene og til den indre vegg i huset, idet hver plateinn-retning (38) har en leppedel (40) som utstrekker seg på tvers åv den horisontale væskestrøm for å stoppe videre horisontal strøm-ning av den første væske mens de tillater i det vesentlige uavbrutt fortsatt horisontal strømning av den andre væske, og en innretning (44) forbundet med husdelen (24) for mottagelse av den oppsamlede første væske, karakterisert ved at bobleoppspalt-ningsinnretningen (6) omfatter en hydrofil vevnad (8) av vilkårlig dispergerte fibre for oppspaltning av i det vesentlige alle bobler av den andre væske med en overflate av den første væske og på sin utløpsside danner en andre mengde større dråper av den første væske, idet den hydrofile vevnad (8) tillater at den første og den andre mengde av større dråper passerer gjennom og uttømmes på ned-strømssiden av denne.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den hydrofile vevnad (8) av vilkårlig dispergerte fibre er anbragt i avstand fra koalesceringsinnretningens (20) første lag (2) av fibre.

3. Anordning ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at koalesceringsinnretningens (20) første lag (2) av fibre omfatter en vevnad av alkylaminbelagte glassfibre.

4. Anordning ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at koalesceringsinnretningens (20) første lag (2) av fibre omfatter en vevnad (4) av glassfibre båret av et bindemiddel av akryl- eller fenolharpiks.

5. Anordning ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at koalesceringsinnretningens (20) første lag (2) av fibre omfatter en vevnad (4) av polypropylen.

6. Anordning ifølge krav 1-5, karakterisert ved at den hydrofile vevnad (8) omfatter glassfibre.

7« Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at glassfibrene har et belegg av et hydrofilt bindemiddel-.

8. Anordning ifølge krav 1-5»karakterisert ved at den hydrofile vevnad (8) er plassert hosliggende det første lag (2) av fibre, ved utløpssiden av koalesceringsinnretningen (20).