NO125677B - - Google Patents

Description

Lysrørarmatur.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en lysrørarmatur med fortrinnsvis plane reflektorflater og med anordning for eliminering av blending i sideretningen.

Ved kjente armaturer av dette slag er der nedenfor lysrørene eller nedenfor reflektorene anordnet lameller eller gitter-blendere som ligger loddrett på lysrørets akse. Det er dessuten kjent å forsyne la-mellene med en ikke-reflekterende, f. eks. matt eller svertet flate. Lys-skygge-grensen, dvs. det blendingsfri rom, kan da, sett i røraksens retning, holdes innenfor et visst vinkelområde avhengig av lamellenes innbyrdes avstand og størrelse. De lysstråler som faller mot lamellveggene, går imidler-tid tapt for belysningen av arbeidsplassen, selvom utstrålingen er diffus. Hvis lamellenes overflater i henhold til en annen fremgangsmåte forsynes med et reflekterende sjikt, kan lys-skygge-grensen ikke velges etter ønske. Da produktet av den innfallende lysmengde, og inntredelsesåp-ningens størrelse er like stort som produktet av den uttredende lysmengde og uttre-delsesåpningens størrelse, foreligger der ved en armatur med innbyrdes parallelle lameller, dvs. med en inntredelsesåpning som er like stor som uttredelsesåpningen og en ved rørets lengdeutstrekning gitt innfallende lysmengde som går opp til 180°, likeledes en utstråling innenfor et vinkelområde på 180°.

For å tydeliggjøre dette, henvises først til tegningens figur 6, 7 og 8.

Forholdene mellom lysmengdene og inntredelses- henholdsvis uttredelsesåpnin-

gene for disse kan uttrykkes ved følgende formel:

a . b = a'. b'

hvor a betegner den innfallende lysmengde, b inntredelsesåpningen (den lysende flate), a' den uttredende lysmengde og b' uttredelsesåpningen.

Hvis den innfallende lysmengde er like stor som den uttredende, må også inntredelsesåpningen være like stor som uttredelsesåpningen. Hvis sistnevnte utføres større enn inntredelsesåpningen, må også den innfallende lysmengde være større enn den uttredende. Dette fremgår av fig. 6 og 7. Ifølge fig. 6 vil åpningen b oppta en lysbunt i et maksimalt vinkelområde a, og da reflektorene ligger innbyrdes parallelt og b således er lik b', vil den strålebunt som trer ut ved b', omfatte et vinkelområde a' = a. Så snart b' blir større enn b (se fig. 7), vil det utstrålende område a' bli mindre enn a.

Fig. 8 angir et eksempel hvor lamel-lene støter umiddelbart til lysrøret. Lamel-lene er forsynt med innbyrdes parallelt forløpende reflekterende overflater. Ved en slik ugunstig anordning kommer lyset inn over en vinkel på 180°, slik at det også kommer ut over samme vinkel, hvilket ikke er ønskelig, idet der på den måte ikke fåes noen nedadrettet strålebunt innenfor et ønsket vinkelområde som er mindre enn 180°.

Disse ulempene elimineres ved arma-turen ifølge oppfinnelsen, som utmerker seg ved at der loddrett på lysrørets akse og under lysrøret er anordnet kileformede le-

gemer med i tverrsnitt V-formede, reflek-

terende kileflater med V-ens åpning nær-

mest røret.

De i og for seg kjente V-formede reflektorer ble hittil bare anordnet parallelt med lysrøret. Man hadde den oppfatning at på tvers av lysrøret anbragte reflektorer av denne type ville dekke en så stor del av lampens flate at en større lysmengde ville gå tapt enn den som ville kunne vinnes ved skråstillingen. Denne forutfattede mening er overvunnet ved oppfinnelsen. Da uttredelsesåpningen ved de på tvers forløpende reflektorers V-form blir større enn inntredelsesåpningen, må utstrålingsområdet bli mindre enn 180°.

De på tvers forløpende reflektorers

skrå orientering kan således velges slik at den ønskede vinkel for eliminering av blending opprettholdes og at samtlige av disse reflektorer reflekterte stråler kan ut-

nyttes for nedadrettet belysning.

Ifølge et ytterligere trekk lukkes reflektorlegemene ved hjelp av hvert sitt lokk som ligger i umiddelbar nærhet av lys-

røret. Det lille lystap ved de kileformede legemenes (tverref lektorenes) lokk står ikke i noe forhold til det man i henhold til ovenstående vinner og kan dessuten min-

skes eller reduseres ytterligere ved at lok-

kene bues og forsynes med et speilende skikt. Lokket kan være hvelvet utad i form av en bue eller det kan ha form av et tak.

Hensiktsmessig tangerer et plan gjen-

nom overkanten av de til lysrøret gren-

sende legemer og underkanten av nabolegemet lys-skygge-grenseflater som med horisontalplanet danner en vinkel y som svarer til den ønskede blendingsfrihet, og samtidig danner reflektorflaten med nevnte plan vinkler som er lik eller mindre enn

y

90°

2

Tegningene gjengir et utførelseseksem-

pel på oppfinnelsen, hvor fig. 1 viser i per-

spektiv et lysrørarmatur med i rørets lengde- og tverretning anbragte reflekto-

rer, fig. 2 de på tvers forløpende reflek-

torer i snitt, fig. 3 vinkelforholdene og fig.

4 og 5 tverrsnittsformer for reflektorene.

Mellom og parallelt med rørene 1 er anordnet V-formede reflektorer 2 og lodd-

rett på disse og under rørene 1 er anbragt de likeledes V-formede tverreflektorer 3.

De plan 4 som begrenser det blendingsfri område, danner en vinkel y mot horisontalplanet 5 og tangerer underkanten henholdsvis overkanten av ved siden av hin-

annen liggende reflektorer 3 som er ført

opp i umiddelbar nærhet av lysrørene 1. Tverreflektorenes 3 flater 6 danner med

Y

horisontalplanet en vinkel 8 = 90°

2

(Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 2 er vinkelen y = 25°, slik at 8 blir 77,5°).

Y

Verdien 8 = 90° — utgjør en

2

grensevinkel, ved hvilken det ikke oppstår noen blendingsvirkning og ved hvilken strå-

lene utnyttes fullstendig i det ønskede om-

råde som skal belyses. Hvis vinkelen 8 er

Y

mindre enn 90° — , blir belysnings-

2

forholdene mere ugunstige.

Av fig. 3 fremgår det hvorledes ver-

dien for vinkelen 8 fåes. Den stråle 7 som virker som grensestråle og forløper paral-

lelt med røret 1, tangerer overkanten av reflektoren 8. Dette gjelder når reflektor-

ens 10 reflekterende flate 9 står loddrett på

den linje 11 som halverer den vinkel y'

som begrenses av linjene 7 og 4 og som er lik y. Vinkelen mellom linjene 7 og 9 er betegnet med 8. Man får da for 8' = 8 =

De på tvers forløpende reflektorer er

forsynt med et lokk henholdsvis 12, 13, 14

som er bueformet (fig. 2) eller plant henholdsvis takformet som vises på fig. 4 og 5. Lokkene, hvis flater er overtrukket med et speilende skikt, er bestemt til støvbeskyt-

telse og for utnyttelse av strålingen også

til belysning av taket.

Festeorganene for reflektorene er ikke

vist på tegningene. Reflektorenes vegger kan bestå av et materiale som er helt eller overveiende speilende.

Claims (5)

1. Lysrørarmatur med fortrinnsvis plane og på begge sider av lysrøret paral-

lelt med dette anordnede reflektorflater,karakterisert ved at der loddrett på lys-rørets (1) akse og under lysrøret er anordnet kileformede reflektorlegemer (3) med i tverrsnitt V-formede, reflekterende kileflater (6) med V-ens åpning nærmest røret.

2. Armatur ifølge påstand 1, karak- terisert ved at reflektorlegemene (3) er dekket med et lokk (12, 13, 14) som ligger i umiddelbar nærhet av lysrøret (1).

3. Armatur ifølge påstand 2, karakterisert ved at lokkets (12—14) overflate er påført et speilende skikt.

4. Armatur ifølge påstandene 2 og 3, karakterisert ved at lokket er bøyet ut i form av en bue.

5. Armatur ifølge påstandene 2 og 3, karakterisert ved at lokket (14) er takformet. Armatur ifølge påstandene 1—5, ka rakterisert ved at plan gjennom overkan ten av de til lysrøret (1) grensende legemer (3) og underkanten på nabolegemet tangerer lys-skygge-grenseflater som med horisontalplanet danner en vinkel y som svarer til den ønskede blendingsfrihet, og at reflektorflaten (9) med nevnte plan dan- Y ner vinkler som er = 90° 2