NO125622B - - Google Patents

Description

Emballasje, særlig for næringsmidler.

Foreliggende oppfinnelse angår en emballasje som i forste rekke er beregnet til næringsmidler og særlig slike næringsmidler som skal oppvarmes i emballasjen ved at denne anbringes i en hoyfrekvensovn, et varmebad eller på en varmeplate. Emballasjen ifolge oppfinnelsen kan imidlertid også med fordel, brukes for næringsmidler som ikke skal oppvarmes, men som allikevel bor være pakket i en tett pakning.

For å pakke ferdiglaget mat i såkalte porsjonspakning-er, har man hittil brukt trau eller begre av plast eller aluminium-folie. He dyptrukne plastfolier utfores imidlertid av en plast som ikke tåler oppvarming i hoyfrekvensovn eller på varmeplate med ca. 120°C. Begere av aluminiumsfolie er elektrisk ledende og kan av denne grunn ikke brukes for oppvarming i hoyfrékvensovn.

En annen ulempe med disse begre er at det byr på visse vanske-ligheter å forsyne dem med trykte tekster og bilder, f.eks. for instruksjoner og reklame. Alle disse ulemper kan unngås dersom trauet eller begeret utfores av kartongmateriale som dels tåler temperaturer opp til vanlig forekommende oppvarmingstemperaturer omkring 150°C, og som dessuten med letthet kan forsynes med trykte tekster og bilder.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å fremskaffe en kartongemballasje med tilfredsstillende tetthet, holdfasthet og stabilitet for å kunne oppvarmes i ovn eller på varmeplate, og som lett kan åpnes samt dessuten er så stabil at man kan bruke den direkte som matkar til å spise fra, dersom dette onskes. Dessuten skal emballasjen kunne reises og lukkes maskinelt.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved hjelp av et emballasjetrau bestående av et eneste kartongemne og lukkbart ved hjelp av separat lokk, idet trauet oppviser en rektangulær bunn og fire sidevegger som er forbundet med hverandre parvis ved en hjornekonstruksjon som danner en;..hjornestolpe, bestående av tre triangulære felt som sammenloper i en felles spiss i bunnflatens nærliggende hjornekant og som består av et midtfelt og to sidefelt som ligger an mot nærliggende sidevegger av trauet og sammen med midtfeltet danner en i tverrsnitt trekantet, hul stolpe, idet det karakteristiske ved "'oppfinnelsen 'består i at sideveggene ved sine ovre kanter er forlenget med kantfliker som er utboyd og ligger i et plan parallelt med trauets bunn og som er parvis i sine hjorner forbundet med hverai dre over en forbindelsesflik som danner en forlengelse av hjornestolpens midtfelt samt er boyd over de utover-bretted kantflikene og forseglet til disse for sammen med disse å danne en sammenhengende plan flens-eller ramme for mottagning av lokket.

To hensiktsmessige utforelsesformer for emballasjen ifolge oppfinnelsen skal i det folgende forklares nærmere ved hjelp av tegningen.

Fig. 1 er et perspektivbilde av lokket til en emballasje ifolge oppfinnelsen,

fig. 2 er et delvis brutt perspektivbilde av kartong-begeret i emballasjen ifolge oppfinnelsen, og

fig. 3 viser emnet for tildannelse av begeret i fig. 2,

fig. 4 viser et hjorneparti av et emne for reising av begeret til den andre utforelsesformen av emballasjen ifolge oppfinnelsen,

fig. 5 er et skjematisk perspektivbilde av et hjorne

av trauet som er dannet av emnet i fig. 4> idet hjornet er delvis brutt og er sett fra trauets indre,

fig. 6 er et skjematisk perspektivbilde av hjornet

ifolge fig. 4> sett skrått ovenfra i delvis åpnet tilstand, for tydeligere å vise stillingene til de i hjornekonstruksjonen inn-gående deler, og

fig. 7 viser en annen utforelse av lokket for trauet

i fig. 1 eller 5«

Lokket i fig. 1 og 7 og emnet til trauet i fig. 3 °g

4 består av kartongmateriale som i det minste på den mot trauet indre vendte side,,har et væsketett, forseglbart belegg, som f.eks. kan være av polypropen. På lokkets og trauets utsider kan det være trykte tekster og bilder; I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å bruke et trau med plastbelegg på såvel innsiden som utsiden.

Emnet i fig. 3 er ved hjelp av brettelinjer, inndelt i

en bunn 10 og fire sider 11, 12, 13, 14- Sidenes ender går over i hjornestykker 15, som ved hjelp av to brettelinjer, 16, 17, er inndelt i en midtseksjon l8 og to sideseksjoner 19, 20. Ved hvert hjorne er vinkelen mellom brettelinjene 21, 22, som definerer side-kantenes endekanter, mindre enn 90 grader for at sidene skal skråne ned mot bunnen 10 i reist stilling. Ved denne konisitet fåes storre stabilitet på trauet, og dessuten lettes tomningen.

Midtsektoren l8 er ved sin ovre kant forlenget med en festeflik 23 som er brettbar langs en brettelinje 24 som definerer midtsektorens ovre kant. Ved endene av denne brettelinje er det opptatt slisser 2.5, 26 som strekker seg et stykke inn langs brettelinjen 24, for å muliggjore en spesiell egenskap hos trauet på den måte som skal beskrives nedenfor.

Langs trausidenes ytterkanter eller ovre kanter er det anordnet kantfliker 27, 28, som ved endene er skrått avskårne, slik at de ved reising av trauet passer til hverandre for tildannelse av

en ramme, slik som.det fremgår av fig. 2.

Emnet reises ved at hjornepartiene 15 brettes innover, og kantflikene 27, 28 brettes ut til et plan som i reist trau er parallell med trauets bunn. Festeflikene 23 brettes ut og over underliggende endepartier av kantflikene, og festes på disse ved forsegling ifolge valgbar kjent metode. Herved oppnås en lukket ramme med sterke skjoter ved hjornene. Ved dobbeltinnbretting av hjornepartiene, slik at sidesektorene ligger langs bakomliggende trausider, oppnås hjornestolper i trauets hjorner. Disse hjornestolper har en pyramideform med spissen vendt nedover. Ved at festefliken danner en forlengelse av resp. hjornestolpers midtseksjon og er fiksert til kantflikene ved forseglingen, kommer_hjornestolpen til å danne en stiv konstruksjon som kan oppta store be-lastninger uten å deformeres.

Selvom trauet kan brukes uten nevnte slisser 25, 26, medforer disse allikevel en betydelig fordel ved at midtsektorens midtparti som ligger mellom slissenes ender (fig. 3)5 kan presses til en stilling der dette midtparti står i omtrent rett vinkel mot trauets bunn. Ellers kommer midtsektoren til å skråne innover bunnen, hvilket til en viss grad vanskeliggjør den maskinelle reis-ingen av trauet. Slissene 25,-26 muliggjor således den viste inn-trykning av midtsektoren 18, som utfores uten hjelp av ekstra brette-lin jer og oppnås under reising av trauet. De gjenstående kantpar-tier 30 av midtsektoren trykkes tett an mot de bakenforliggende sidesektorer 19, 20 og kan, om onskes, festes til disse ved forsegling.

Selve lokket 31 er» som vist i; fig. 1, på sin underside forsynt med svekningslinjer 32, 33 i form av slissinnskjæringer, som har en slik dybde at de trenger gjennom plastlaget og inn i kartonglokket til en viss dybde av tykkelsen. Linjene 32, 33 loper langs lokkets kanter i en slik avstand at det gjenstår kantremser 34, 35, som har omtrent samme bredde som trauets kantfliker. Med disse kantremser festes lokket på trauets kantfliker ved forsegling, f.eks. ved påforing av limstrenger. Disse kan varmes opp straks for forseglingen, eller forseglingen kan skje umiddelbart etter an-bringelse av limstrengene, innen disse har stivnet. I stedet for spesielle limstrenger er det vanlig å direkte utnytte plastbelegget på lokket og kantremsene som bindemiddel ved varmeforsegling.

Linjene 32, 33 danner to avrivningsfliker 36. Når

man river opp en av disse, kommer hele den innenfor forsvaknings-linjene beliggende del 37 av lokket til å rives av, mens lag av kantremsene 34, 35 blir tilbake på kantflikene og danner en ytter-ligere forsterkning av disse ved jtrauets fortsatte håndtering etter åpning.

I de tilfeller der emballasjen skal varmes opp er det hensiktsmessig å la partiene under riveflikene 36 være uforseglet, for derved å oppnå utslipningsspalter for damp, som dannes ved innholdets oppvarming.

Den utforelsesform som er vist i figurene 4 til 7, er spesielt beregnet for de tilfelle der emballasjens tetthet er spesielt betydningsfull. I denne anledning er lokket ifolge fig. 7 utformet slik at forseglingen mellom lokket og trauets kantfliker danner en sammenhengende tett ramme. Videre er trauets hjorner utformet slik at bare plastbelagte flater er vendt mot innholdet i emballasjen, til forskjell fra emballasjen i fig. 2,der innskjær-ingenes 25, 26 kanter danner frilagte snittflater som kan suge., til seg væske fra innholdet og bli misfarget, noe som er utilfredsstil-lende sett fra et estetisk synspunkt.

Som vist i fig. 4, er bunnen 10 og trauets sidevegger med kantfliker utfort i det vesentlige på samme måte som tilsvarende detaljer i fig. 3» Brettelinjene 37, 38 som definerer endene av

to tilgrensende siid-evegger 39, 40, danner allikevel rett vinkel med hverandre. Brettelinjene 37, 3^ begrenser i dette tilfelle et hjorneparti som ved hjelp av brettelinjer 41, 42 er inndelt i en midtsektor 43 °g to sidesektorer 44, 45• Ved enden av midtsektoren er det en boyelinje 46, langs hvilken en festeflik 47 er brettbar. Ved sine ender er festefliken 47 forbundet med kantflikene 48, 49 ved mellomliggende kantflikdeler 50, 51, hvilke er leddbart forbundet med nærliggende sidesektor langs en brettelinje 52, som kan være erstattet med en sliss for å lette brettingen, og er brettbare ved endene langs brettelinjer 53, 54 f°r reising av trauet, slik som vist i figurene 5 °g 6.

Som det fremgår av fig. 5 °g 6, kommer hvert hjorne av trauet tii å ha brettede kanter 46 og 54, som således ikke oppviser noen frie--snittkanter som skal kunne suge til seg væske fra innhold.;-et i emballasjen. Videre kommer de mellomliggende kantflikdelene 51 til å bidra til å oke hjornekonstruksjonens holdfasthet og tett-

het.

Det i fig. 7 viste kartongblokk 55 nar Pa sin under-

side et belegg av termoplast. I dette belegg er det en slissformet innskjæring langs en sammenhengende linje 56. Innskjæringen tren-

ges gjennom plastbelegget og inn i kartonglokkets ytterlag. Ved lokkets ene hjorne er det en rett slisslinje 57 som danner en av-

rivningsflik 58 beregnet for avrivning av. lokket. I nærheten av denne flik 58 er linjen 56 noe inntrukket ved hjornet, for å danne en indre tungeformet flik 60 som ligger utenfor forseglingen mellom lokket og kantflikene. Når lokket rives av kommer bare kartong-

laget nærmest de forseglede plastlagene til å være tilbake på trauets kantfliker, mens de ovrige kartonglagene av den utenfor linjen 56

beliggende ramme til å folge med den innenfor linjen 56 beliggende del av lokket. Det gjenstående varmeforseglede plastmateriale på

kantflikene 48, 49 kommer derved til å danne en sluttet ramme som forsterker trauet.

Selvom det ikke er vist på tegningen, er det klart at

forseglingen av lokket på trauets kantfliker skjer under varme og relativt hoyt trykk, slik at festeflikene 23 og 47 kommer til å

presses ned til samme plan, i hvilket kantflikene er beliggende,

hvorved det lille steget mellom festeflikene og kantflikene blir praktisk talt helt utjevnet.

Om så onskes, kan emballasjen ifolge oppfinnelsen også

brukes for næringsmidler som ikke skal oppvarmes, og i slike til-

feller kan lokket utgjores av gjennomsiktig folie.

Claims (2)

1. Emballasjetrau, særlig for næringsmidler, bestående av et eneste kartongemne og lukkbart ved hjelp av separat lokk, idet trauet oppviser en rektangulær bunn og fire sidevegger som er for-

bundet med hverandre parvis ved en hjornekonstruksjon som danner en hjornestolpe, bestående av tre triangulære felt som sammenloper i en felles, spiss i bunnflatens nærliggende hjornepunkt ,^;og som består av et midtfelt og to sidefelt, som ligger an mot nærliggende sidevegger av.trauet og sammen med midtfeltet danner en i tverrsnitt trekantet, hul stolpe, karakterisert ved at sideveggene f 11-14; 39,4-0) ved sine ovre kanter er forlenget med kantfliker (27,28;48,49) som er utboyd og ligger i et plan parallelt med trauets bunn (10) og som er parvis i sine hjorner forbundet med hverandre over en forbindelsesflik (23,*47) som danner en forlengelse av hjornestolpens midtfelt (18,43) samt er boyd over de utoverbrettede kantflikene (27,28^48,49) samt forseglet til disse for sammen med disse å danne en sammenhengende plan flens eller ramme for mottagning av lokket (31)-

2. Trau ifolge krav 1, der sideveggene danner stumpe vinkler med trauets bunn, karakterisert ved at det langs brettelinjen (24) (fig. 3) mellom midtfeltet (18) på hjornestolpen og forbindelsesfliken (23) strekker seg innskjæringer (25,26) fra begge ender av brettelinjen, idet det mellom innskjæringene beliggende partier (29) av midtfeltet (l8) danner et forsenket, plant parti som står vesentlig vinkelrett mot bunnen (10) mellom to side-, vegger (11,14) mens de to ved sidene av det forsenkede parti beliggende delene (30) av midtfeltet (18) er innbrettet til anlegg mot sidefeltene (19,20), som i sin tur ligger an mot sideveggene (11-14).