NO125289B

NO125289B -

Info

Publication number: NO125289B
Application number: NO3830/68A
Authority: NO
Inventors: Timothy Michael Gilchrist
Original assignee: Gilchrist Timothy M
Priority date: 1967-10-26
Filing date: 1968-09-27
Publication date: 1972-08-14
Also published as: DK124652B; NL6813979A; FR1586497A; IL30801A0; GB1236608A; US3765134A; DE1800717A1; IL30801A; BE721592A; IE31513L; SE354682B

Description

Tak-konstruksjon.

Foreliggende oppfinnelse angår en tak-konstruksjon av den art som omfatter minst to stive bueformede fagverk mellom hvilke det er anordnet langsgående strekkelementer over hvilke det er anordnet tversgående strekkelementer, samt en takhud som bæres og fastholdes av strekkelementene.

Ved en kjent tak-konstruksjon av denne art er strekkelementene anordnet mellom to folier som er forbundet med hverandre og danner en tolags takhud. Takhuden er derfor bare innvendig understottet og det kan derfor forekomme at den ytre takhud, ved eventuelt brudd i denne, som folge av vindbelastning blåses helt av. Videre kan ved denne kjente utforelse selv forholdsvis små hull i takhuden fore til alvorlige odeleggelser av storre deler av takhuden, idet en videregående odeleggelse ikke er til å unngå når vinden forst har funnet et angreps-punkt mellom foliene, hvorved den indre folie, etter at den ytre er loftet av fra strekkelementene, faller ned. Videre er det en ulempe ved den kjente tak-konstruksjon at strekkelementene må være anordnet i en bestemt avstand fra hverandre mellom foliene hvilket forer til vanskeligheter ved sammenfolding av foliebanene for transportformål. Videre tillater en slik takhud med innebyggede strekkelementer bare oppbygging av tak i en forut bestemt form og storrelse.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å forbedre denne kjente konstruksjon slik at det, uten tolags utforelse av takhuden, hindres blafring og spjæring av takhuden.

I henhold til foreliggende oppfinnelse blir denne oppgave lost ved en tak-konstruksjon av den innledningsvis nevnte art ved at takhuden er anbragt mellom de langsgående og de tversgående strekkelementer idet strekkelementene kan strammes individuelt slik at takhuden fastholdes ved friksjonssamvirke med strekkelementene ved samtlige krysningspunkter mellom strekkelementene. Ved at strekkelementene utover et kompresjonstrykk på begge sider av takhuden sikres på den ene side at takhuden ikke kan lofte seg fra strekkelementene og på den annen side oppnås det at en spjære eller et risp som måtte oppstå vil være begrenset til det felt som dannes av de innbyrdes kryssende strekk-elementer og ikke kan spre seg til nabofelt, hvorved en reparasjon kan gjennomføres på en forholdsvis enkel måte.

Ved oppfinnelsen blir således takhuden på begge sider under-støttet av strekkelementer i form av virer, stålkabler, tau e.l. som kan strekkes innbyrdes uavhengig av hverandre, slik at strekkelementene og takhuden over det hele har den samme krumning og strekkelementene berorer takhuden over hele deres lengde. I motsetning til tak-konstruksjoner med nett av fast■ forbundne tvers- og langs- gående strekkelementer, f.eks. i form av matter e.l., som må tilformes tilsvarende krumningen på takhuden, vil krumningen ved tak-konstruksjonen i henhold til oppfinnelsen til enhver tid innstille seg som en kjedelinje slik at spjæring og andre påkjenninger av takhuden unngås. Ved foreliggende oppfinnelse vil takhuden til enhver tid få den geometrisk gunstigste form mellom to stive bindere, hvorved det alltid vil fåes en takhud som er krummet i to retninger og som ved tilsvarende dimensjonering og understøttelse vil være tilnærmet lik et enkeltkrummet skall.

Nå er det ganske visst tidligere kjent å la strekkelementer i form av virer eller tau ligge mot utsiden av en telthud eller takhud, hvor strekkelementene er forankret ved sine ender til bakken. Her diåer det seg imidlertid om anordninger som fastholder en selvbærende takhud på forut bestemte punkter. I motsetning hertil er takhuden i henhold til foreliggende oppfinnelse ikke selvbærende og den trenger heller ikke noen vesentlig strekkfasthet. Videre, er det tidligere kjent et hall-telt med en takhud som ligger på et nett utspent mellom bærebuer og hvor der er et enkelt lag av fleksible strekk-elementer i form av et nett som bærer takhuden. Her holdes

imidlertid takhuden ikke mellom to lag strekkelementer, men ligger bare på et enkelt nett.

I henhold til en utforelsesform for oppfinnelsen er det sorget for at takhuden på begge sider ligger mot innbyrdes kryssende langsgående og tversgående strekkelementer. Disse strekk-elementer på begge sider av takhuden holder takhuden fast langs hele deres lengde og til begge sider av takhuden slik at det oppnås maksimal sikkerhet. Selv når takhudfeltene mellom strekkelementene er forholdsvis store vil det oppnås en meget sikker understottelse av takhuden fra begge sider.

Den individuelle strammemulighet for de langs- og tversgående strekkelementer kan bevirkes ved at den ene eller begge ender av et strekkelement er forbundet med en fast ramme eller forankring over strekkfiskanordninger. Det kan også være anordnet trinseanordninger som muliggjor stramming av strekkelementene uten at det er nbdvendig å stramme hvert enkelt strekkelement. I denne hensikt kan strekkelementene være slik fort over fast anordnede strammetrinser at strekket i et strekk element over trinsene overfores til det neste strekkelement, hvor strekkelementene kan være i form av en eneste tråd, vire e.l.

Videre kan endene av strekkelementene også være festet til faste eller fleksible lister som over en vire-trinse-anordning kan forbindes med og spennes i forhold til konstruksjonens faste ramme eller en annen forankring.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til vedfoyde tegning som viser foretrukne utforelsesformer for oppfinnelsen. Fig. 1 viser i perspektiv tak- og gavl- partiet i et enkeltspenns drivhus i overensstemmelse med oppfinnelsen. Fig. 2 viser i perspektiv et enkeltspenns drivhus med en konstruksjon forskjellig fra den vist i fig. 1. Fig. 3 viser skjematisk i perspektiv bruken av enkle trinseanordninger festet til motsatte konstruksjonselementer og forbundet med enkle spente virer fort slik at det dannes et kontraspent lag for understottelse av en takmembran. Fig. h viser et lengdesnitt med to alternative trinsesystemer for spenning av topplagene av fleksible elementer for understøttelse av takmembranen. Fig. 5 viser i perspektiv et annet spennsystem for spenning av topplaget i fleksible elementer for understottelse av takmembranen.

Drivhus utfort i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse og vist på tegningene omfatter ikke viste betong-fundament-enheter eller -elementer anbragt under dyrkingsnivået på en slik måte at konstruksjonen lett kan forflyttes til et annet sted og/eller slik at jorden kan bearbeides maskinelt. Betong-fundamentene understøtter en rekke spente fagverkanordninger anbragt i innbyrdes adskilte rekker som hver omfatter tre stolper 2 og 2a, idet den midtre stolpe 2a i hver rekke er hoyere enn de ytre stolper 2.

Fra den ovre ende av hver av de ytre stolper 2 til den ovre ende av den midtre stolpe 2a i tilsvarende rekke er det anordnet stabiliserende elementer 3 mens det direkte mellom de ovre ender av de ytre stolper 2 i hver rekke er en fagverksbjelke •+ innrettet til å bære eller holde oppe platene og hvis dimensjoner og styrke er bestemt i overensstemmelse med tyngden og mengden av planter som skal dyfles i drivhuset. Bjelken h strekker seg parallelt med underlaget og perpendikulært på de ytre stolper 2 og den midtre stolpe 2a.

For ytterligere oppspenning av de ytre stolper 2 i hver rekke er et stag 5 forbundet mellom den ovre «nde av hver av de ytre stolper 2 og et ikke vist fundamentelement. Staget 5 kan strammes ved hjelp av en strekkfisk-anordning 5a.

Ved hver gavl er rekkene av stolper 2, 2a ytterligere stabilisert ved hjelp av stag 6 og 6b som er anbragt på samme måte som stagene 5 og kan strammes ved hjelp av strekkfiskanordninger 6a. Gavlendestolpene 2 og 2a bærer en vireforankringsenhet 7 som er stabilisert ved hjelp av stag 6d med strekkfisk-anordning 6a.

Mellom de ovre ender av hver av de midtre stolper 2a er det anordnet en åsbjelke 11 som utgjor toppen av konstruksjonen og mellom de ovre ender av hver av de ytre stolper 2 på de respektive sider er det anordnet åsbjelker 12 som er parallelle med hverandre og med topp-åsbjelken 11. Åsbjelkene 11 og 12 danner hoved-rammeverket i konstruksjonen. Videre er åsbjelker 13 anordnet mellom vireforankringsenhetene 7 og nær bakken.

Krumme stabiliseringsenheter 1<*>+ strekker seg diagonalt fra en ytre stolpe 2 i en rekke på den ene side av konstruksjonen til en ytre stolpe 2 i en annen rekke og på den annen side av konstruksjonen.

På hver langside av konstruksjonen er det anordnet et kantbord 15 hvis ovre kant er festet til åsbjelken 13 og hvis nedre kant ligger nede i jorden. En krum basisplate 16 er fastgjort i underlaget under dyrkningsplanet og benyttes i forbindelse med vireforankringsenheten 7 til å danne en ramme for gavlen på konstruksjonen.

Langsgående virer 21 er over ikke viste strekkfiskanordninger forbundet mellom basisplatene 16 ved hver gavl og er fort over trinseanordninger 22 på vireforankringsenhetene 7. Ved stramming av virene 21 ved hjelp av strekkfiskanordningene sikres det at konstruksjonens samlede rammeverk er stivt og istand til å motstå vindbelastninger.

Over de langsgående virer 21 er det anbragt en fleksibel membran av plastduk 23, fastholdt ved"hjelp av tversgående virer 2h som over strekkfiskanordninger 1 er forbundet med de nedre åsbjelker 13. Tversgående virer 2h fastholder også den fleksible membran-duk 23 mot virene 21 i gavlene av konstruksjonen.

Mellom det midtre stag 6b og et av de andre stag 6d ved gavlen er det anordnet et tverrstag 6c som avgrenser en doråpning i gavlen. En tilsvarende doråpning kan være. anordnet i den motsatte gavl av konstruksjonen.

Fig. 2 viser drivhuskonstruksjoner som tilsvarer, men ikke er. identiske med den vist i fig. 1. I konstruksjonene vist i fig. 2 er et par krumme vireforankringsenheter 31 anordnet ved gavlene på en slik måte at det i hjornene dannes like vinkler. Åsbjelker 11 og 12, som bæres av stolper 2, 2a, stotter vireforankringsenhetene 31• Ved hver gavl eller ende av konstruksjonen er det anordnet en ytterligere åsbjelke 12a forbundet med de respektive vireforankringsenheter 31, hvorved stag tilsvarende stagene 6, 6b, 6d i fig. 1 er overflødiggjort.

Mellomliggende krumme vireforankringsenheter 32, understøttet av stolper 33 og en åsbjelke 12a, avgrenser en doråpning i gavlen.

Koiistruksjonen i fig. 1 har diagonaltragende krumme stabiliseringsenheter 1^f. Ved konstruksjonen vist i fig. 2

er det imidlertid i forbindelse med de fagverksanordninger 2, 2a som er anordnet mellom-gavlene, og parallelt med disse fagverkanordninger, anbragt krumme stabiliseringsenheter 1<*>+a. Andre detaljer ved konstruks.jonen i fig. 2 er stort sett identiske med de tilsvarende detaljer i fig. 1.

Det er forutsett alternative anordninger for spenning av virene som understotter den fleksible dekkmembran som danner tak- og gavl- partiene på konstruksjonen. Den enkleste og mest hensiktsmessige måte er å benytte et antall virer på den måte som er vist i fig. 1 og 2 og å spenne hver vire individuelt ved hjelp av en virestrammer på hver vire. Om onsket kan imidlertid bruken av en virestrammer for hver eneste vire unngås ved bruk av det system som er vist i fig. 3-5.

Fig. 3 viser bruken av enkle trinser 61 festet til et par åsbjelker 12 og til et parti av en vireforankringsenhet 7, idet langsgående virer 21 og tversgående virer 2h er fort rundt disse trinser for dannelse av kontraspente lag av virer.

Den tversgående' stramming av virene 2h kan bevirkes ved hjelp av en enkel trinse festet til hver vire 2h eller ved hjelp av et antall trinser -66 festet til en langsgående stiv enhet 6h slik det er vist i fig. h og 5. Virene 2h kan festes hver for seg til den stive enhet 6U-, slik som vist i fig. 20 eller en eneste sammenhengende vire kan fores gjennom et antall små

hull 65 i enheten 6>+ slik det fremgår av fig..<1>*-. Trinsene 66 er forbundet over en sammenhengende vire 62 med et antall trinser 67 som på passende måte er festet på den stive åsbjelke

12 for dannelse av et strammesystem slik det er vist på

venstre side av fig. k og 5. Et alternativt strammesystem kan dannes ved bruk av dobbelttrinser 68 festet til åsbjelken 12

i stedet for den enkle trinse 67, slik som vist på hoyre side av fig. ^ og 5.

Stramming av de langsgående spente hovedvirer 21 kan oppnås ved å forbinde trinsene og strammesystemene med de krumme vireforankringsenheter 7 og gavl-bunnplatene 13 (fig. 1).

Hvis det er nodvendig eller onskelig, for å oppnå en sammenhengende understøttelse av ovre og nedre overflate av dekkmembranen kan det i overensstemmelse med oppfinnelsen anordnes, i tillegg til de to lag spente virer 21 og 2h, et antall .ytterligere eller sekundærvirer. Når de langsgående spente hovedvirer 21 er festet på plass kan en nedre tversgående stabiliseringsvire festes i rett- vinkel til den langsgående hovedvire 21 mellom de langsgående åsbjelker 12 og 13.

Virkningen av dette lag av tversgående stabiliseringsyirer er å understotte dekkmembranen mellom de parallelle langsgående spente hovedvirer 21 mot virkningen av de tversgående spente hovedvirer 2h. Denne nedre tversgående stabiliseringsvire er fortrinnsvis strukket tilstrekkelig til å hindre nedhengning av den elastiske membran mellom de langsgående hovedvirer 21. Etter at membranen er anbragt over det således dannede virenett kan det anbringes en ovre stabiliseringsvire, tilsvarende den nedre stabiliseringsvire, på langs av konstruksjonen slik at membranen trykkes mot de langsgående hovedvirer 21. For å oppnå denne virkning er det fordelaktig å spenne eller stramme de ovre stabiliseringsvirer.

Claims

1. Tak-konstruksjon, omfattende minst to stive bueformede fagverk mellom hvilke det er anordnet langsgående strekkelementer over hvilke det er anordnet tversgående strekkelementer, samt en takhud som bæres og fastholdes av strekkelementene, 'karakterisert vedat takhuden (23) ér anbragt mellom de langsgående strekkelementer (21) og de tversgående strekkelementer ( 2k) og at strekkelementene (21,2^).kan strammes individuelt, slik at ved samtlige krysningspunkter mellom strekkelementene' blir takhuden fastholdt ved friksjonssamvirke med strekkelementene.

2. Tak-konstruksjon som angitt i krav 1,karakterisert.ved at takhuden (23) på begge sider ligger mot innbyrdes kryssende, langsgående og tversgående strekkelementer.

3. Tak-konstruksjon som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat endene av samtlige strekk-elementer er forbundet med strekkfiskanordninger (1) e.l. v h.

Tak-konstruksjon som angitt i krav 1-3? karakterisert vedat strekkelementene er innrettet til å strammes ved hjelp av trinseanordninger (61,66).

5. Tak-konstruksjon som angitt i krav ^f,karakterisert vedat de tversgående strekk-elementer (2^) er forankret til langsgående bjelker ( 6h) som .. , ;■ < * , over en viretrinse-anordning (66,67,62) kan spennes i forhold til konstruksjonens faste ramme (fig. h og 5).