NO124839B - - Google Patents

Description

Ombindingsmaskin.

Denne oppfinnelse vedrører forbedringer ved en ombindingsmaskin av en type som anvendes til å feste et trådbånd omkring en bundt eller en annen gjenstand plasert i maskinen.

Mer spesielt er den her beskrevne maskin av en type, kjent under betegnelsen reverserbar ombindingsmaskin med en trådforlegningsring som roterer i motsatte retninger om bundten ved på hverandre følgende bindeoperasjoner.

Det generelle formål med oppfinnelsen er å fremskaffe en forbedret maskin av den beskrevne type som funksjonerer jevnt og effektivt ved stramning og festing av metalltrådbånd, særlig i tilfeller hvor bundten er forholdsvis stor og krever særlig tykk tråd.

Når maskinens størrelse tiltar, oppstår visse vanskeligheter som tidligere har hatt tendens til å begrense størrelsen og vekten av den bundt en kunne ombinde. Den tykkere metalltråd er stivere, gir større motstand mot bøyning over hver lederulle, større motstand mot vridning og større motstand mot innføring og utkasting fra slissen i tvinnetannhjulet. En stor bundt-passasje krever en stor trådforlegningsring med høyere periferisk hastighet hvis den skal fullføre en omdreining på samme tid. Kontrollbrytere som til nå har vært utløst mekanisk ved kammer på ringen arbeider altfor fort til at solenoidreléer og ventiler og luftsylindre kan fullføre sine funksjoner i den tid som står til rådighet. Disse vanskeligheter kan ikke overvinnes bare ved økning av de fysiske dimensjoner. I mange tilfeller blir de bare mer fremtre-dende fordi større reléer, ventiler og luftsylindre har tendens til å funksjonere langsommere. Den foreliggende oppfinnelse fremskaffer derfor nye mekaniske kompo-nenter og nye kontrollanordninger for å løse de foregående og andre problemer som har reist seg ved fremstilling av ombin-dingsmaskiner.

Mer spesielt er det et formål å fremskaffe en ombindingsmaskin med forbedrede kontrollanordninger for effektiv re-gulering av en serie operasjoner i hurtig rekkefølge i en bindeoperasjon, og å fremskaffe et forbedret elektrisk og pneumatisk system for igangsettelse og utførelse av de forskjellige funksjoner til rett tid under hver driftssyklus.

Dessuten er det. et formål å fremskaffe forbedrede bundtklemmeanordninger som virker på den måten at bundten holdes i en fast posisjon under bindeoperasjonen, og som frigjør bundten når ombindingen er avsluttet.

Det er et annet formål å fremskaffe forbedrede drivanordninger for et tvinnetannhjul som driver nevnte tannhjul fremover et antall omdreininger for å utføre trådknyteoperasjonen, og som driver nevnte tannhjul en del av en omdreining bakover, etter at de trådender en trekker i er blitt kappet, for å stikke de utstående ender på den kappede tråd inn i bundten og derved eliminere muligheten for skader på arbeidere eller at knuten løsner ved be-handling eller transport av bundten.

Et annet formål er å fremskaffe et forbedret arrangement av tvinnetannhjul, trådkuttere og gripemekanismer som bi-drar til å gi en forbedret knute.

Dessuten har oppfinnelsen til formål å fremskaffe anordninger i forbindelse med tvinnetannhjulet til å holde tråden i tannhjulet når knuten formes, og slaganord-ninger som virker slik at en første tråd slåes inn i tannhjulet for å sikre at tråden kommer inn i tannhjulet, og som siden bevirker at den ferdige knute kastes ut av hjulet.

Videre er det et formål å fremskaffe nye rulleanordninger som virker i forbindelse med motstands- og slakkanordninger for å gi den samme retarderende kraft på trådforlegningsringen i begge rotasjonsretninger hvorved ringens treghet vil bevege den omtrent samme rotasjonsvinkel under hver operasjon etter at krafttilførselen til drivmotoren er blitt avslått.

I den foreliggende maskin blir en stor, tung bundt ført inn på en vikleplate ved hjelp av en drevet transportør og når den er riktig plasert på platen, vikles tråden rundt den med en roterende bæreanord-ning som omfatter en trådforlegningsring drevet av en reverserbar elektrisk motor. Motordrevne bundtklemmeanordninger, som holder bundten under hele viklepro-sessen, bestående av motstående nedre kje-veelementer, forskyvbare på en stasjonær foring og motstående øvre kjeve-elementer forskyvbare på en trykkeskinne som kan beveges vertikalt. Trådforlegningsringen utløser bryteranordninger som påvirker en hydraulisk virkende drivanordning for en kontrollsammenstilling, denne sammenstilling får de forskjellige deler til å virke ved bindeoperasjonen, deriblant en hydraulisk drevet drivanordning for tvinnetannhjulet. I forbindelse med tvinnetannhjulet finnes gripere og trådkuttere, slagarm og trådholdere som virker til rett tid i bindeoperasjonen. Drivanordningen for tvinnetannhjulet bevirker at nevnte hjul roterer flere ganger i en retning ved forming av knuten, og at nevnte hjul roterer en del av en omdreining i motsatt retning for å bøye de utstikkende kuttede ender av tråden inn i bunten. Trådmotstands-apparatur og rulleanordninger er fremskaffet og disse gir samme retarderende kraft på trådforlegningsringen i motsatte dreieretninger hvorved forlegningsringen roterer like langt i hver bindeoperasjon etter at dens drivmotor er avslått. Det foregående særtrekk er spesielt tilpasset for anvendelse på store maskiner med en trådforlegningsring som går med forholdsvis høy periferisk hastighet og behandler relativt tykk tråd som ligger over det som kjente maskiner hittil har kunnet greie.

En vil lettere kunne forstå oppfinnelsen og videre formål og fordeler vil bli åpenbare av den følgende beskrivelse i forbindelse med de vedlagte tegninger som viser en foretrukket utførelse av oppfinnelsen. Den detaljerte utformning av oppfinnelsen vil kunne varieres og alle slike modifikasjoner og variasjoner, som faller innenfor de vedlagte påstanders område, og som fagfolk ville kunne finne på, er inn-befattet i oppfinnelsen. De her fremlagte og påståtte forbedringer er ikke begrenset til abnormt store maskiner, men kan også anvendes med fordel på maskiner av van-lig størrelse.

På tegningene er:

Fig. 1 en vertikalprojeksjon forfra av en trådombindingsmaskin ifølge oppfinnelsen; Fig. 2 et tverrsnitt etter linjen 2—2 på fig. 1 og viser spesielt drivmekanismen for tvinnetannhj ulet; Fig. 2 A et fragmentarisk tverrsnitt som viser en detalj ved drivmekanismen for tvinnehjulet; Fig. 3 en fragmentarisk vertikalprojeksjon av en del av trådforlegningsringen og dennes monteringsanordninger; Fig. 4 et tverrsnitt etter linjen 4—4 på fig. 3 og viser spesielt monteringsanord-ningene for trådforlegningsringen; Fig. 5 et tverrsnitt etter linjen 5—5 på fig. 6, og viser spesielt tvinnehjulet og til-hørende oppbygning hvor tvinnehjulet er vist med strekede linjer; Fig. 6 et tverrsnitt etter linjen 6—6 på fig. 2 og viser også tvinnehjulet med til-hørende oppbygning; Figurene 7, 8 og 9, fragmentariske ver-tikalproj eks joner ved den ene ende av tvinnetannhjulet og viser hjulet i samband med trådutkaster- og trådholdeanordning-ene i forskjellige driftsposisjoner; Fig. 10 en fragmentarisk vertikalprojeksjon av bundtholderen og viser øvre og nedre holderelementer henholdsvis i lukket og åpen stilling; Fig. 11 en fragmentarisk vertikalprojeksjon av øvre bundtholderelement i åpen posisjon; Fig. 12 en forstørret perspektivtegning av den sentrale sammenstilling som auto-matisk kontrollerer de fleste av maskinens funksjoner; Figurenes 13, 14, 15 og 16 fragmentariske vertikalprojeksjoner som viser i rekke-følge de forskjellige posisjoner trådforlegningsringen inntar ved utførelsen av en bindeoperasjon i en rotasjonsretning; og Figurene 17 og 17 A viser et koblings-skjema for den foreliggende maskin.

En viser først til figurene 1 og 2. De virkende deler i den foreliggende maskin er anbrakt på en rammeoppbygning som har øvre og nedre ramme-elementer 10 båret av ben 11.

Horisontalt anbrakt på rammeverket er en grunnplate 12, også vist på figurene 6 til 9, med en sliss 13 i platen hvor tråden legges rundt bundten. Denne plate vil her-etter bli kalt vikleplaten. En oppstående ramme 14, med en rektangulær åpning 15, utgjør en passasje, gjennom hvilken bundtene beveges og bundtes, denne utgjør en integrerende del av rammeverket. En bundt er vist med strekede linjer på fig. 1 og er benevnt med bokstaven B.

Bundtene B kan beveges gjennom bundtpassasjen 15 på en transportør 20 som omfatter flere endeløse kjeder 21 ført over kjedehjul 22. Kjedehjulene 22 er drevet av en reverserbar drivmotor, betegnet med tal-let 23 på fig. 17, og innrettet for å kunne kjøres forover eller bakover ved hjelp av en manuelt operert vender som vil bli beskrevet i forbindelse med maskinens elektriske system. Ved å kjøre transportørens drivmotor 23 i den ønskede retning kan bundtene som er anbrakt på transportøren beveges inn på og ut fra vikleplaten 12 eller også legges i en annen stilling på vikleplaten hvis en ønsker å feste mer enn en ombinding rundt bundten.

Som en kan se på fig. 2, er de parter på transportkj edene 21, som bærer bundtene plasert i et plan litt høyere enn over-flaten på vikleplaten 12, slik at bundtene bæres over nevnte plate. En kan videre av fig. 2 se at transportør 20 omfatter enkelt-seksjoner plasert på begge sider av slissen 13 i platen 12 slik at ingen del av transportøren er i vikleplatens plan.

Bundtholderanordningen.

Det vises spesielt til figurene 1, 2, 10 og 11, som viser anordninger for fastspen-ning av bundten mens tråden knytes rundt den. Denne fastspenningsanordning omfatter en nedre klemme 27 og en øvre klemme 28. Nedre klemme 27 omfatter et par skin-ner 30 som rager innover fra sidene av bundtpassasjen 15, og forskyvbart montert på hver av skinnene er et kjeve-element 32 på enden av en stempelstang 33 og kan beveges forover eller bakover ved hjelp av en dobbeltvirkende vesketrykkssylinder 34. Bevegelsen av stempelstangen 33 fremover og bakover kontrolleres av solenoidventiler

på en måte som vil være kjent for fagfolk. Når vesketrykk overføres til bakre ende av sylindrene 34 vil stempelstengene 33 bevege kjevene 32 til den posisjon som er vist med brutte linjer (fig. 10) og klemme bundten fast; når vesketrykket overføres til forenden av sylindrene blir kjevene trukket tilbake til den posisjon som er tegnet med hele linjer.

Den øvre klemme 28 omfatter en hori-sontal trykkskinne 38 med flat underside og oppstående ører 39 i hver ende. Til ørene 39 er hengslet stempelstenger 40 fra dobbeltvirkende vesketrykkssylindre 41 festet til den loddrette ramme 14. Hvis vesken i øvre ende av sylindrene settes under trykk, beveger trykkskinnen 38 seg nedover og legges fast an mot toppen av bundten, vist på fig. 10, og når vesken i nedre ende av sylindrene settes under trykk beveges skinnen 38 oppover til sin opptrukkede stilling,

som vist på fig. 1. På skinne 38 er to horisontalt, forskyvbare sleider 44 montert og

disse har kjever 45 som vender nedover. Mellom endene på skinnen 38 er en enkelt-virkende vesketrykkssylinder 47 til å bevege stempelstangen 48 utover ved fast-klemninger.

På enden av stempelstangen 48 er montert en rulle 52 og på den ene enden av skinnen 38 er en stasjonær rulle 53. En wire 54 er viklet rundt rullene 52 og 53; mer detaljert er én ende av wiren festet til sleiden 44, som bærer venstre kjeve 45, derfra rundt rulle 52 og så rundt rullen 53 med dens andre ende festet til den sleide som bærer den andre kjeve 45. Dette wire-og rullearrangement kan anta andre for-mer idet mer enn en rulle 52 eller 53 kan anvendes for å øke klemkraften på kjevene 45. Et par fjærer 56 er festet mellom hver sleide 44 og stasjonære motholdere 57 på trykkskinnen og innrettet til å returnere kjevene til åpen stilling når vesken i sylinderen ikke er under trykk.

Under ombindingsoperasjonen settes vesken i den ene ende av sylindrene 34, 41 og 47 under trykk. Derved beveges kjevene 32 innover til de ligger an mot nedre del av bundten; trykkskinnen 38 beveges nedover til den ligger fast an mot toppen av bundten og kjevene 45 beveges så innover til de ligger an mot sidene på bundten øverst. Bundten holdes således i en fast posisjon mens ombindingsoperasjonen fore-går. Hver av veskesylindrene 34, 41 og 47 får veske tilført gjennom et felles innløps-rør, og blir fortrinnsvis kontrollert av samme solenoidventil slik at disse deler opererer samtidig, et slikt arrangement er vist på fig. 17 og vil bli fullstendig beskrevet i forbindelse med det elektriske system. For tilbaketrekking av stempelstengene i sylindrene 34 og 41 tilføres de andre endene på sylindrene veske under trykk. Stempelstangen 48 i sylinder 47 trekkes tilbake av fjærene 56 som virker på sleidene 44.

Skjønt fig. 10 viser de øvre kjever i fastklemningsposisjonen og de nedre kjever i tilbaketrukket stilling, må det være klart at disse kjever åpnes og lukkes samtidig og at deres relative posisjoner er vist bare for å illustrere virkemåten. Siden hver av sylindrene 34, 41 og 47 tilføres veske fra et felles innløpsrør når de opererer, blir hver av dem utsatt for samme trykk. Fastspenningselementene, som omfatter kjevene 32 og 45 og trykkskinnen 38, beveger seg samtidig inn mot fastspenningspo-sisjonen og hvis en eller annen av dem når frem til bundten før de andre, vil den stoppe mens de andre elementer beveger seg frem til bundten. Like store trykk vil derfor utøves av disse mot bundten selv om denne ikke er sentrert.

Ettersom kjevene 45 drives av en felles wire, er det nødvendig at wiren kan slure på rullene 52 og 53 når en kjeve når bundten før de andre. Kjevene 45's oppgave er å holde de øvre sideflater på bundten i sin opprinnelige rette form og derved forhindre at trykkskinnens trykk nedover bøyer ned bundtens øverste kant så den blir kut-tet av tråden når den legges på av ringen.

Den roterende trådføring.

Tråden legges rundt bundten av en roterende trådføring som omfatter en ring R til å legge tråden W inn i en spleise- eller knytemekanisme bestående av et tvinnetannhjul T, med en dobbeltsliss, plasert like under øvre flate på platen 12; dette tvinnehjul vil bli nærmere beskrevet senere. Tvinnehjulet T har på endene en høyre gripekjeve G 1 og en bevegelig venstre gripekjeve G2, vist på figurene 6 og 13—16. I forbindelse med gripekj evene G 1 og G' 2 finnes stasjonære gripekj ever, henholdsvis G 3 og G4; og som fagfolk vil være klar over er de bevegelige gripekj ever koordi-nert med bevegelsen av ringen R slik at visse deler av tråden gripes av kjevene for å holde tråden under strekk mens andre deler av tråden mellom griperne legges i tvinnehjulets sliss.

Som en videre illustrasjon viser figurene 13—16 forskjellige posisjoner for ringen under en trådforlegningsoperasjon hvor ringen roterer med urviseren. På fig.

13 holdes den primære ende W, i griperen

G 1 og idet ringen R går mot sin fig. 14-posisjon, legger den denne ende av tråden inn i tvinnetannhjulet utenom griper G 2. Idet ringen beveges til sin fig. 15-posisjon legger den tråddelen Ws omkring bundten og tråddelen Wa bringes tvers over bundtens bunn og legges utenfor førstnevnte griper Wi og derfra inn i tvinnehjulet T og inn i den andre, nevnte griper G2. I den neste ombindingsoperasjon, hvor rota-sjonsretningen er reversert, blir primær - enden av tråden fastklemt i griper G 2 og denne ende legges i tvinnehjulet utenom griper G 1. Når tråden har fullført vik-lingen om bundten, legges tråden utenom griper G 2, inn i tvinnehjulet og inn i griper G 1. De to griper es operasjon under ombindingsoperasjonen kontrolleres av solenoidventiler som vil bli behandlet senere i forbindelse med maskinens elektriske system.

På rammen 14 er det langs en sirkel montert en rekke eksentriske pinner 60 som bærer passende lagre 61 for koniske ruller 62. Rullene bærer trådforlegningsringen R så den kan rotere og som en kan se av fig. 4, har innsiden av ringen en fordypning 63 som rullene løper i. Ringens drift skjer via et antall remmer 64 på dens ytre periferi fra den reverserbare drivmotor 65. Pinnene 60 er gjenget i den ene ende for fastgjøring av pinnene i den ønskede posisjon ved hjelp av mutre 66. Ved å dreie på pinnene kan rullene 62 beveges radielt til de ligger godt an mot ringen R. Denne oppbygning letter innsetningen av ringen ved fabrikasjonen av maskinen og fremskaffer mulighet for justering for lager-slitasje.

På forsiden av ringen R finnes flere lederuller 70 jevnt fordelt rundt ringen og ett rullepar 71 plasert nær hverandre for føring av tråden W fra ringen og innover mot bundten i forskjellige posisjoner av ringen. Tråden er tredd mellom de to før-ingsruller 71 og over flere av de andre lederuller 70 til et rullepar 73 på øvre ende av rammeoppbygningen 14. Under ombindingsoperasjonen bærer føringsrullene 71 tråden rundt bundten og til inngrep med griperne og tvinnehjulet. Rullene 73 som er plasert i en gitt posisjon i forhold til ringen og i forhold til hverandre, gir tråden like motstand i begge rotasjonsretninger, dette vil bli mer fullstendig forklart senere.

Ringen R er innrettet for å kunne stoppes med en bremsekloss 75 (fig. 1) som kan legges an mot yttersiden av beltene 64. Bremseklossen opereres ved hjelp av en veskesylinder 76 kontrollert av en solenoidventil.

Tvinnemekanismen og tilhørende oppbygning.

Knyte- eller tvinnetannhjulet T er vist på figurene 2 og 5—9. Dette tannhjul drives via en tannhjulsrekke som omfatter et stort tannhjul 80 festet til drivaksel 81, en tannhjulsutveksling 82 og et tannhjul 83 som griper inn i tvinnehjulet T. Tannhjuls-sammenstilling 82 har et første tannhjul 82 a som griper inn i det store hjul 80, et tannhjul 82 b som griper inn i hjul 83, og så et kamhjul 82 c, disse tre danner en samlet enhet. I en foretrukket utførelse er tannhjul 82 a plasert mellom tannhjul 82 b og kamhjul 82 c. På fig. 2 er kamhjulet ikke vist, og på fig. 2 A er kamhjulet vist, men ikke de to tannhjul. Kamhjulet 82 c har et hakk 84 innrettet for inngrep av en fjærbelastet sperrehake 85 hengslet på maskinrammen for å stoppe kamhjulet 82 c's rotasjon i motsatt retning og samtidig også hele tannhjulsrekken og tvinnehjulet. Tannhjul 80 roteres i pilen 79's retning ved tvinneoperasjonen ved hjelp av vesketrykk-drevne anordninger som omfatter en sylinder 86, kontrollert av en solenoidventil som blir beskrevet senere.

Veskesylinder 86 er svingbart opp-hengt på en brakett 87 som i sin tur er innstillbart festet på maskinrammen i forskjellige posisjoner langsetter. Innstilling av brakett 87 skjer med en skrue 87 a og anvendes for å oppnå riktig slaglengde for stempelstangen ved monteringen av maskinen og for senere forandring av slag-lengden om ønsket. Sylinder 86 har en stempelstang 88 med et par plater 90 lagret på aksel 81, bare en av disse plater er vist. Svingbart montert på en pinne 77 mellom platene 90 er fjærbelastet sperrehake 91. På hver side av sperrehaken 91 er anordnet svingbart opphengte ledd 78. De to ledd er i sine andre ender forbundet med en bolt 77 a og utgjør en drivhake. I samme plan som haken 91 er det på akselen 81 festet et sperrehjul 92 med tenner 92 a som sperrehake 91 griper inn i, og hakk 92 b som sperrehake 77 a griper inn i. En fjær 89 festet mellom sperrehake 77 a og en av platene 90 påvirker leddene 78 i retning mot urviseren for å tvinge sperrehaken 77 a inn i hakket 92 b. Formålet med leddene 78 og deres sammenbindende sperrehake 77 a er å drive stoppehjulet og tannhjulsrekken en del av en omdreining bakover mot retningen av pilen 79, dette skal nå forklares.

Ved tvinneoperasjonen forårsaker den kontrollmekanisme som skal beskrives senere, at sylinder 86 opererer og driver stempelstangen utover. Sperrehaken 91 er i inngrep med en tann 92 a på sperrehjulet 92 og ved tvinneoperasjonen roterer hjulet og akselen litt mer enn en kvart omdreining. Tannhjulrekkens oversetningsforhold er slik at denne rotasjon får tannhjulsutveksling 82 til å rotere noe mer enn en omdreining, og tvinnehjulet til å rotere fire og trefjerdedels omdreining; derved vil ikke slissene i tvinnehjulet være vertikale, men omtrent i et horisontalt plan. I tillegg til den sammenheng som er basert på om-setningsforholdet, er hakket 84 i kamhjul 82 c i en slik posisjon at når tannhjul 80 roterer noe mer enn en kvart omdreining vil dette hakk gå forbi sperrehaken et gitt stykke. Arrangement er slik at når tannhjulsrekken roterer så mye i motsatt retning at hakk 84 kommer i inngrep med sperrehake 85, vil tvinnehjulet ha rotert bakover en kvart omdreining og slissene vil være i et vertikalt plan hvilket er ønsket ved fullførelsen av tvinneoperasjonen.

Denne delvis reverserte bevegelse av tvinnetannhjulet er for å dreie knuten bakover og få de avkuttede ender stukket ned i bundten. Når de avkappede ender er stukket ned i bundten er det ingen mulighet for at arbeiderne som håndterer bundtene skal skades, og det er heller ikke noen ender som kan henge seg opp i maskinen og ødelegge knuten. Denne rotasjon av tannhjulsrekken bakover bringes tilveie av returbevegelsen av stempelstang 88. Under denne returbevegelse griper stoppehake 77 a inn i et av hakkene 92 b og tjener som drivforbindelse mellom platene 90 og sperrehjulet. Når den delvise rotasjon av tannhjulsrekken er stoppet ved at sperrehake 85 griper inn i hakket 84, fortsetter stempelstangen allikevel å trekke seg tilbake, og når den tilbaketrekkende kraft over-vinner motstanden av fjæren 89, trekkes sperrehaken 77a ut fra inngrepet med hakk 92 b. Idet stempelstangen 88 når sin helt

tilbaketrukkede posisjon, faller stoppehake

91 bak en tann 92 a og sperrehake 77 a

griper inn i et hakk 92 b ferdig til neste tvinneoperasjon.

I forbindelse med tvinnetannhjulet er også trådslagarm 93, vist på figurene 7, 8 og 9, i form av en vinkelhevarm med et hode 94 med en fordypning for føring av tråden. Slagarmen 93 er svingbart montert på en aksel 95 montert på den side av tvinnehjulet hvor det ikke er noen gripere og er i den andre enden forbundet med en stempelstang 96 i en vesketrykksylinder 97 som er svingbart festet ved bunnen til maskinrammen. Passende kontrollanordninger i forbindelse med sylinder 97 får den til å påvirke slagarm 93 som slår mot den del W 1 av tråden som er blitt lagt i tvinnehjulet før en tvinneoperasjon og som kaster ut knuten fra hjulet ved slutten av en tvinneoperasjon.

For å forklare virkemåten for slagarmen nøyere må en legge merke til en ting som vil være åpenbart for fagfolk, nemlig at idet tråden vikles om bundten vil de to diametralt plaserte slisser i tvinnehjulet være i et vertikalt plan. Når ringen R begynner sin omdreining blir en en-kelt tråd lagt i nedre slisse på hjulet. På dette tidspunkt er stempelstangen 96 i sin uttrukne posisjon hvor hodet 94 på armen 93 er klar av vikleplaten 12 (fig. 7) slik at tråden kan legges i tvinnetannhjulet. Etter at tråden er lagt inn i tvinnehjulet (fig. 8) svinges armen 93 med urviseren og hodet 94 slår mot den enkle tråddel W 1 og fører tråden inn mot slissens bunn.

Armen 93 trekkes så tilbake i sin fig. 7-posisjon så snart den har slått mot tråden slik som beskrevet. Ringen R fortsetter sin rotasjon og legger en tråd til ned i den hjulsliss som vender nedover. Tvinnetannhjulet opererer så og danner en knute og i hjulets siste posisjon vender den sliss som inneholder den ferdige knute oppover. Slagarmen 93 påvirkes da av sylinder 97 og inntar utkastningsposisjonen vist på fig. 9. Armen 93 vil øyeblikkelig returnere til sin tilbaketrukne posisjon klar for neste bindeoperasjon.

Til armen 93 er festet et tannhjul 98 som griper inn i en tannstang på en sleide 99 på føringer som gir bevegelse av sleiden på undersiden av vikleplaten 12. Sleiden 99 har et endeparti 100 med en fordypning og når armen 93 er i sin tilbaketrukne posisjon, se figurene 7, 8 og 9, drives sleiden forover slik at enden med fordypningen er plasert rett over tråden. Når armen 93 ligger an mot den enkelte tråddel Wi, som vist på fig. 8, er sleiden delvis tilbaketrukket, og i utkastningsposisjonen, som vist på fig. 9, er den trukket helt tilbake for å være ute av veien når knuten kastes ut. Det primære formål med sleiden 99 er å sikre at trådene holder seg i tvinnehjulet når dette roterer for å lage knuten. Mer detaljert går så tråden rundt bundten og på skrå nedover inn i den nederste slisse på tvinnehjulet, og når nevnte hjul roterer under tvinneoperasjonen til en posisjon hvor den sliss tråden er i er på toppen, kan tråden ha tendens til å løfte seg ut av hjulet. Sleiden 99 danner en holdeanordning og sikrer mot at trådene forskyves fra tvinnehjulet på et kritisk tidspunkt. Selv om tråden normalt vil legges ordentlig i tvinnehjulsslissen og knuten dannes uten uhell med forskyvning av tråden, sikrer slagarmen 93 og sleiden 99 at en alltid får skikkelig tvinning.

Det refereres spesielt til figurene 5 og 6; kuttebladene 101 er hengslet på pinne-bolter 102 og kan beveges ved hjelp av kraftdrevne armer 102 a plasert i hver sin ende av tvinnehjulet T. Disse bevegelige kutteblader er hengslet for rotasjon mot urviseren (fig. 5) ved kuttingen og sam-arbeider med stillestående kutteblader 103 for skjæring av tråddelene W 1 og W 3 (fig. 6) som er anbrakt i griperne G 1 og G 2 etter tvinneoperasjonen. De stasjonære kuttere 103 har den fasong som fig. 5 viser med et utspring 104, en avskrådd overkant 105 og en rett nederkant 106 som støter opp til en vertikal flate 107 på kuttelege-met. Tvinnehjulet roterer under tvinnin-gen i retning med urviseren, slik en ser det på fig. 5, og i denne spesielle rotasjonsretning kan ikke tråden, når den tvinnes, ta bort i kantene på griperne eller kutte-mekanismen. Med denne rotasjonsretning vil tråden kunne ta bort i den avskrådde del 105 på kutterne 103, men dette skader ikke tråden slik som ville vært tilfellet om den ble tvunnet i motsatt retning. Videre vil tråddelen W 2 som går rundt bundten bli holdt oppe på den avskrådde del 105 på de faste kutterne etter at knuten er utført slik at de bevegelige kniver bare vil kappe de ønskede tråddeler, dvs. tråddelene W 1 og W 3 som holdes av griperne.

Variabel motstands- og slakkreguleringsanordning.

En viser til fig. 1, hvor tråden fra et passende magasin går gjennom en variabel motstandsanordning 110 som omfatter en rekke små over- og underruller 111 og en rulle 113. Mellom den variable motstandsanordning og rullene 73 er en slakk-meka-nisme 115 som omfatter en sleide 116 montert på vertikale føringer 117 så den kan beveges opp og ned. På sleiden 116's nedre ende er anbrakt et par ruller 119, og i en fast posisjon på den øvre ende av slakk-mekanismen er anbrakt et par ruller 120. På tegningen er vist bare en av hvert par med ruller (119 og 120), men et slikt arrangement er velkjent for fagfolk. Fra rulle 113 er tråden lagt rundt en av rullene 119 nederst på sleiden 116, så rundt en av de øvre ruller 120, så rundt den andre rulle 119 og opp til den andre rulle 120 og derfra til føringsrullene 73 på rammen.

En lenke 122 har én ende festet til den nedre ende av sleiden 116 og er ført rundt et første kjedehjul 123, fast anbrakt på maskinrammen og rundt et annet kjedehjul 124, montert på nedre ende av strekk-fjæren 126, hvis øvre ende er festet til maskinrammen. Kjeden 122's andre ende er forankret nederst på maskinrammen. Sleiden 116's bevegelse oppover begrenses av en øvre stopper 127. Idet ringen R roterer under en ombindingsoperasjon, vil motstanden i tråden W, forårsaket av mot-standsanordningen 110, få tråden til å bevege sleiden 116 oppover, og siden denne sleide er kjedeforbundet med fjæren 126, vil denne gi etter og lagre potensiell energi så den kan gi ringen en begynnelsesbeveg-else i motsatt retning under neste om-bindingsoperasj on.

De trådføringsopererte kontrollanordninger.

Trådføringsringen R bærer to kammer 130 og 131 (figurene 3, 4 og 13 til 17 a) og disse griper inn i kamløftere, henholdsvis 133 og 134, som står i forbindelse med brytermekanismer 135 og 136, fast montert på maskinrammen. Som en ser på fig. 4 er kamløfterne 133 og 134 anbrakt i forskjellige plan slik at hver av dem bare griper inn i sin respektive kam 130 eller 131. Kammene og deres løftere er slik ar-rangert at bryter 135 sluttes et øyeblikk av sin kam ved rotasjon av ringen med urviseren, og bryter 136 sluttes et øyeblikk av sin kam ved rotasjon mot urviseren. Bryterne 135 og 136 sluttes ikke av sine kammer ved rotasjon av ringen i retninger motsatt av de nevnte. Ved hver ombindingsoperasjon blir den bryter som gjøres operativ ved den bestemte rotasjonsretning, sluttet to ganger.

Bryterne 135 og 136 kontrollerer operasjonen av en vesketrykksylinder 140 (fig. 12) som driver en kontrollsammenstilling C. Sylinder 140 har en stempelstang 141 som er hengslet til en arm 142, lagret på en aksel 143. På aksel 143 er festet et sperrehjul 144 som griper inn i en fjærbelastet sperrehake 145 hengslet på armen 142 og en fjærbelastet sperrehake 146 hengslet til maskinrammen. Førstnevnte sperrehake tjener som drivhake for sperrehjulet som driver akselen 143 rundt, og sistnevnte sperrehake forhindrer reversert rotasjon av akselen. Aksel 143's rotasjon holdes igjen ved hjelp av passende bremseanord-ninger, ikke vist, for å forhindre at akselen roterer lengre enn sylinder 140's drifts-grense.

Som vist på fig. 12, driver sylinder 140 aksel 143 i retning mot urviseren og på

akselen er festet seks kamhjul 150, hvert av dem har en kamløfter 151 som påvirker brytere 153—158. Sylinder 140 og dens sperremekanisme får aksel 143 til å rotere en åttendedels omdreining to ganger i hver bindeoperasjon. Bryter 153 omfatter en trådiinrileggsbryter og det tilhørende kamhjul har fire opphøyde deler, eller fremspring, adskilt med trange hakk eller fordypninger. De opphøyde deler av dette kamhjul er større enn 45 grader slik at løf-teren kan begynne og slutte på en av de opphøyde deler uten å gå over et av hakkene. Bryter 153 er normalt åpen og sluttes et øyeblikk når dens kamløfter går ned i et av hakkene. Denne bryter kontrollerer en av operasjonene for slagarm 93, for når den er sluttet får den armen til å føre den enkle tråd W 1 inn i bunnen av slissen på tvinnehjulet. Bryter 154 er en tvinnestartbryter og kamhjulet har derfor samme kontur som kamhjulet til bryter 153, men er forskjøvet litt rundt. Denne bryter er normalt åpen, men når dens kamløfter går ned i et hakk sluttes den et øyeblikk og forårsaker igangsetting av tvinnerens drivme-kanisme.

Kamhjulet til bryter 155, som kontrollerer griper G 2, har et par diametralt plaserte hakk. Denne bryter er normalt åpen og sluttes når dens kamløfter går ned i et av hakkene i kamhjulet og dette resulterer i at drivanordningen for åpning av griper G 2 igangsettes. Kamhjulet for bryter 156, som kontrollerer griper G 1, har samme

kontur som hjulet for bryter 155, men er vinkelforskjøvet på akselen i forhold til

dette hjul. Bryter 157, kalt stoppebryter for ringmotoren 65, har fire forhøyninger mer enn 45 grader fra hverandre slik at løfteren kan begynne og slutte i samme

fordypning mellom to forhøyninger uten

å beveges over et fremspring, for 45 graders rotasjon av aksel 143.

Denne bryter er sluttet når dens løfter er nede i en fordypning og åpnes et øyeblikk når nevnte løfter går over et fremspring. Når bryter 157 åpnes et øyeblikk stopper ringmotoren 65. Kamhjulet på bryter 158 har to forhøyninger og to fordypninger og hver av dem overstiger 45 grader. Kamløfteren kan derfor begynne og slutte på samme forhøyning ved 45 graders rotasjon av akselen 143. Denne bryter er en velgerbryter som forårsaker at ringmotoren starter i en retning når kamløfteren hviler i en fordypning på kamhjulet og som forårsaker at neste rotasjon starter i motsatt retning når løfteren hviler på en forhøyning.

Til kontrollsammenstillingen hører også en begrenserbryter 160 med en arm 161 som griper inn i platen 142 i platens nedre posisjon, for åpning av bryter 160 ved slutten av sylinder 140's drivopera-sjon. Når denne bryter åpnes reverseres vesketrykket for sylinder 140 og dens stempelstang trekkes inn i den tilbaketrukne posisjon klar til å drive akselen 143 i neste kontrollbevegelse.

Som før beskrevet, kontrollerer bryter 153 i kontrollsammenstillingen operasjonen av slagarm 93 og dens trådinnlegnings-funksjon som" består i å ta den enkle tråd ved begynnelsen av ombindingsoperasjonen og skyve den inn i bunnen av tvinnehjulsslissen. Utkastertrinnet for armen 93 blir imidlertid kontrollert av en bryter 163 (fig. 6) som er anbrakt ved siden av kuttebladene 101. Denne bryter tar bort i et av kuttebladene, når nevnte blader når sin tilbaketrukne stilling, for å få armen 93 til å utføre utkasterfunksjonen på dette tidspunkt.

Det elektriske system.

Det vises først til fig. 17, hvor et tre-fase nett 170 gir strøm til strømkretsen 171' for ringmotor 65 og strømkretsen 172 for transportørmotoren 23. Ringmotoren 65 er en reverserbar motor og kontrolleres av to reléer 174 og 175 med bevegelige ankre henholdsvis 176 og 177. De tre ledninger i ringmotorens krets 171 er koblet parallelt til de tre første kontakter på hvert reléanker 176 og 177 og de tre ledninger i krets 170 er koblet til de tre første stasjonære kontakter på hver av disse ankre for å gjøre krets 171 strømførende. To av ledningene i krets 171 er transponert mellom de to reléer slik at to av de kretsforbindel-ser som etableres ved slutting av reléanker 177, vil være reversert med hensyn til de forbindelser som opprettes ved slutting av anker 176, for reversering av ringmotor 65, idet de to reléer aldri er sluttet samtidig. Reléanker 176 er koblet så den gir rotasjon av ringen R med urviseren og reléanker 177 er koblet for å gi rotasjon av ringen mot urviseren. Hvert av reléankrene 176 og 177 har også en fjerde bevegelig kontakt for en holdekrets som skal beskrives.

Transportørmotor 23 er også en reverserbar motor og blir kontrollert'av to reléer 180 og 181 med bevegelige ankre henholdsvis 182 og 183. De tre tilførselsledningene 172 er koblet i parellell til kontaktene på ankrene 182 og 183, og på samme måte som for ringmotorkretsen, er to av ledningene 172 transponert mellom de to reléer for å gi reversert rotasjon av transportørmotor 23. Reléanker 182 er koblet for rotasjon av motor 23 forover og anker 183 er koblet for å gi reversert rotasjon av motoren.

Spolene på reléene 174 og 175 og spolene på reléene 180 og 181 er anbrakt i. en lavspennings kontrollkrets med tilførsels-ledninger 185 og 186. Ringmotor 65's reléer 174 og 175 kontrolleres av flere brytere som omfatter stoppebryter 157 for ringmotoren og retnings- eller velgerbryter 158, disse to brytere påvirkes av kontrollsammenstilling C som har vært nevnt før. Den ene ende av spolene på reléene 174 og 175 er koblet til en felles ledning 188, de andre ender av disse spoler er koblet via de respektive ledninger 189 og 190 til de to kontakter på kontrollbryter 158 for ring-retningen. Armen på bryter 158 er innrettet slik at den slutter en forbindelse mellom en tråd 192 og én av trådene 189 og 190 slik at ett av reléene 174 og 175 er sluttet ad gangen. Stoppebryter 157 for ringmotoren er innrettet for å opprette en kretsforbindelse mellom ledning 192 og til-førselsledning 185 og denne bryter åpnes av sitt kamhjul 150 i kontrollsammenstil-, ling C nær avslutningen av en tvinneoperasjon, for å stoppe ringmotoren. Ledning

188 er i samme krets som de fjerde kontakter 195 og 196 på ankrene 176 og 177 ved hjelp av en ledning 197 også forbundet til en ende på spolen på reléet 174. En ledning

198 er koblet mellom de fjerde kontakter 199 og 200 på de respektive ankre 176 og 177, og denne ledning fører til tilførsels-ledning 186 gjennom en manuelt betjent ring-joggebryter 202 og en manuelt betjent nødstoppebryter 203.

Joggebryter 202 holdes normalt ved fjærtrykk i sluttet posisjon på et par kontakter 204 og har også et par. kontakter 205 til og en av disse er koblet til tilførsels-ledning 186 og den andre til ledning 197. Nødstoppebryter 203 er en trykknappbry-ter som normalt holdes i sluttet posisjon av en fjær. Når det er ønskelig å jogge ringen R noe uten å kjøre maskinen gjennom en hel syklus, sluttes bryter 202 på sitt andre kontaktpar for å slutte en krets gjennom trådene 186 og 197, gjennom en av spolene på reléene 174 eller 175, til ledning 185, gjennom bryterne 158 og 157 og til ledning 192. Bryter 203 er i en holdekrets med ledning 198 og kontaktene 195, 199 eller 196, 200, alt etter forholdene og når denne bryter åpnes vil det spesielle relé, som på det tidspunkt er lukket, åpnes for å stoppe rotasjonen av ringmotoren.

Spolene på reléene 180 og 181 er i den ene ende koblet til tilførselsledning 185 og de andre ender på disse spoler er koblet henholdsvis til trådene 210 og 211, som fører til tilførselsledning 186 gjennom manuelt betjente trykk-knappbrytere 212 og 213. Ved å slutte bryter 212 blir spolen på relé 180 strømførende og slutter tilførsels-kretsen til transportørmotor 23 for å bevege transportøren forover, og på samme vis forårsaker bryter 213 reversert bevegelse av transportøren. Begge disse brytere holdes åpne ved fjærtrykk og sluttes manuelt for kjøring av transportøren.

Ledning 197 fører til en av de faste kontakter på en trykk-knappbryter 214 som er en syklus- eller gangbryter. Denne bryter holdes med en fjær normal i åpen posisjon. Den andre kontakt på denne bryter er koblet til en ledning 215 hvis andre ende er forbundet med to bryterkontakter 216 på relé 217. Relé 217 har et annet kon-taktsett 218. Når systemet er i hvilestilling blir ankeret på relé 217 ved fjærbe-lastning holdt i kontakt med kontaktene 216 og når gangbryter 214 sluttes et øyeblikk opprettes en krets gjennom tråd 197 og en av spolene på reléene 174 eller 175 og bryterne 158 og 157 for å gjøre en av de nevnte spoler strømførende og bevege ett av ankrene 176 og 177 inn mot dets stasjonære kontakter for å starte ringmotoren. Denne slutting av ett av ankrene 176 eller 177 oppretter holdekretsen gjennom ledning 198.

En av kontaktene 218 på relé 217 er koblet til en ende av dette relés spole med en ledning 220. Den andre enden av denne reléspole er koblet til tilførselsledning 185. Den nevnte kontakt 218 er koblet til en ledning 221 som fører til den ene av et par kontakter 223 på et tidsforsinkelsesrelé 224, mens den andre kontakt 223 er koblet til tilførselsledning 186. Den ene ende av spolen på relé 224 er koblet til ledning 197 og den andre ende til tilførselsledning 185. Relé 224 har et annet par kontakter 225 og en av disse er koblet til tilførselsled-ning 186 via ledning 226 og en manuelt betjent, normalt sluttet bryter 227, den andre av disse er koblet til den ene ende av spolen på en solenoidvéntil 230 via en ledning 231. Den andre ende av spolen på solenoidvéntil 230 er koblet til tilførselsledning 185.

Solenoidvéntil 230 holdes normalt ved hjelp av fjærer i åpen stilling slik at den forbinder et rør 233 med en vesketrykk-kilde og et annet rør 234 med veskeuttøm-ningen. Når solenoidviklingen er strømfør-ende, byttes disse forbindelser om og rør 234 blir trykkrør og røret 233 blir uttøm-ningsrør. Røret 233 er direkte forbundet med øvre ende av ringbremsesylinder 76, nedre ende av sylindrene 41, forenden av sylindre 30 og bakre ende av sylinder 47. Røret 234 er koblet direkte til nedre ende av ringbremsesylinder 76, de øvre ender på sylindre 41 og de bakre ender på sylindre 30. Når solenoidventilen 230's spole ikke fører strøm, vil vesketrykket i rør 233 forårsake at brems 75 settes på, at trykkskinnen 38 trekkes opp av sylindrene 41, og at de nedre kjever 32 på nedre klemme 27 trekkes tilbake. Når solenoidviklingen på denne ventil blir strømførende, blir brems

75 utløst, trykkskinne 38 senkes ned på

bundten og kjevene 45 og 32 lukkes om bundten.

Det er derved åpenbart at når gangbryter 214 sluttes et øyeblikk, vil spolen på forsinkelsesrelé 224 bli strømførende og forårsake at solenoidvéntil 230 blir strøm-førende og utfører de ovennevnte funksjoner. Når spole på enten relé 174 eller 175 gjøres strømførende, opprettes også en holdekrets for spolen på relé 224; denne krets omfatter ledningene 197 og 198 og ett av kontaktsettene 195, 199 eller 196, 200. Tids-forsinkelsesreléet 224 holder seg sluttet til-strekkelig lenge etter at ringmotoren er avslått til at ringen, ved sin treghet og ved virkningene av stramme- og slakkmekanis-mene, stiller seg i startposisjon for neste syklus; dette vil bli forklart senere.

Den andre kontakt 218 på relé 217 er koblet til en ledning 238 som så er koblet til en av kontaktene på knuteutkastings-bryter 163. Bryter 163 utløses av kappe-mekanismen, men er vist adskilt fra denne på fig. 17 for å vise koblingen tydelig. Den andre kontakten på bryter 163 er koblet til kontakten på trådinnleggsbryter 153 med en ledning 240. Ledning 240 er også koblet til en ende av spolen på et tidsforsinkelsesrelé 242. Den andre ende av spolen på relé 242 er koblet til tilførselsledning 185, og denne tilførselsledning er koblet direkte til én ende av spolen på en solenoidvéntil 243. Den andre enden av spolen på relé 243 er koblet til en av bryterkontaktene eller relé 242 og når sistnevnte relé slutter, blir ledning 245 innført i krets med til-førselsledning 186 som er koblet til den andre bryterkontakt på relé 242. Når enten bryter 153 eller 163 innføres i krets med ledning 240, vil spolen på relé 242 bli strømførende og bevege sitt anker og gi en sluttet krets for soleoidventil 243. Når både bryter 153 og 163 er åpne (som vist) er solenoidvéntil 243 ikke strømførende, og veske under trykk vil gå inn i nedre ende av sylinder 97 gjennom et rør 247 og veske kan uttømmes fra den andre ende av sylinderen gjennom røret 248, slik at stempelstang 96 beveges utover og holder slagarm 93 inntrukket stilling. Når enten bryter 153 eller 163 er sluttet, blir veske-strømmen gjennom rørene 247 og 248 reversert og slagarmen roteres for enten å legge tråd i tvinnehjulet eller for å kaste ut en knute derfra, avhengig av i hvilken posisjon av syklusen ringen R befinner seg. Armen 93 opererer to ganger i en syklus; første gang er like etter at en tråd er lagt i tvinnehjulet, og andre gang er etter at skjøten er utført og skal kastes ut av tvinnehjulet.

I maskinens hvilestilling er spolen på relé 217 strømløs og ankeret holdes med en fjær i kontakt med kontaktene 216. Når imidlertid gangknappen 214 sluttes et øyeblikk og spolen på relé 224 blir strømføren-de, blir spolen på relé 217 også strømføren-de og dets anker går inn mot kontaktene 218 og holdes i denne posisjon under hele ombindingsoperasjonen av en holdekrets] gjennom nevnte kontakter og nevnte anker og via ledning 238 og bryter 163. Derved er startkretsen, som var opprettet gjennom syklusknapp 214 og kontaktene 216, nå åpen og en ny syklus kan ikke startes mens maskinen arbeider i en ombindingsoperasjon. Da holdekretsen for spolen på reléet 217 omfatter trådutkasterbryteren 163, vil spolen på reléet 217 forbli strøm-førende inntil bryteren åpnes. Med andre ord, systemet vil ikke gå tilbake til ut-gangsstillingen før slagarm 93 har kastet knuten ut av tvinnehjulet. Skjønt det eksi-sterer en annen holdekrets for spolen på relé 217, som omfatter ledning 221 og kontaktene 223, vil spolen på relé 224 alltid bli strømløs før spolen på relé 217 slik at åpning av bryter 163 alltid gjør spolen på sistnevnte relé strømløs.

Kappebladene 100 drives av sylindre 250 kontrollert av solenoidvéntil 251. Den ene ende av spolen på solenoidvéntil 251 er koblet til tilførselsledning 185 og den andre enden av nevnte spole er koblet til ledning 253 som fører gjennom en bryter 254 til tilførselsledning 186. Ledning 253 har en avgrening rundt bryteren 254 som leder gjennom en manuelt betjent bryter 255 til tilførselsledning 186. Under forhold hvor solenoidvéntil 251 er strømløs, tilføres den ene ende av sylinder 250 væske under trykk gjennom røret 257. Væske uttømmes fra den andre ende av sylinderen gjennom røret 258. Når solenoidventilen er strøm-førende, som den vil være når enten bryter 254 eller 255 er sluttet, blir røret 258 til-førselsrør og røret 257 uttømningsrør, og kutterne 101 kapper tråden. Bryteren 254 som normalt er åpen, er anbragt ved tvinnehjulet og sluttes et øyeblikk av nevnte hjuls kvarte omdreining i motsatt retning som skal stikke de kappede trådender ned i bundten. Bryter 255 er normalt åpen og sluttes manuelt når en ønsker å betjene knivene utenom ombindingssyklusen.

I kretsen for operasjon av sylinder 140, som driver kontrollsammenstillingen vist på fig. 12, er det anbragt et relé 262 med to sett bryterkontakter 263 og 264. Når spolen på dette relé er strømløs, kontakter reléankeret ingen av kontaktsettene. En av kontaktene 263 er koblet til en ledning 266 som fører til kontroll-ledning 186 gjennom bryter 160. Som en vil huske er bryter 160 en begrensebryter som påvirkes av drivanordningene for kontrollsammenstillingen. Den andre kontakt 263 er koblet fli en ledning 268 som i sin tur er koblet til bryterne 135 og 136 og den ene ende av spolen på relé 262. Bryterne 135 og 136 er normalt åpne og når de sluttes opprettes en elektrisk forbindelse mellom tilførsels-ledning 186 og ledning 268. Den andre enden av reléspolen er koblet til tilførsels-ledning 185. En av kontaktene 264 på relé 262 er koblet til tilførselsledning 186 og den andre kontakt er koblet til en ledning 269 som er koblet til den ene enden av spolen på solenoidvéntil 271, den andre ende av spolen på denne solenoidvéntil er koblet til tilførselsledning 185.

Veskesylinder 140 kontrolleres av solenoidvéntil 271 ved hjelp av et par rør, 273 og 274. Når solenoidvéntil 271 er strømløs, blir veske under trykk sluppet inn gjennom rør 274 og nedre ende av sylinder 140 for å trekke tilbake stempelstand 141 og få sperrehake 145 til å ri på tennene på sperrehjul 144; når solenoidvéntil 271 er strøm-førende, blir rør 273 tilførselsrør og forårsaker nedadgående bevegelse av stempelstang 141 for å drive sperrehjulet 144 nok til å dreie aksel 143 en åttendedels omdreining. En ser derfor at hvis én av bryterne 135 eller 136 er sluttet, blir spolen på relé 262 strømførende og beveger sitt anker mot kontaktene 263 og 264 for å forårsake at solenoidvéntil 271 blir strømførende og forårsaker at det sluttes en holdekrets gjennom ledning 266. Når drivanordningene har dreiet aksel 143 45 grader rundt, påvirkes bryter 160 av arm 142 og åpnes, slik at holdekretsen for relé 262 gjør spolen på dette relé strømløs og dette gjør i sin tur spolen på solenoidvéntil 271 strømløs.

I den kretsen som kontrollerer operasjonen av drivsylinder 86 for tvinnehjulet er et relé 278 med to par kontakter 279 og 280. En av kontaktene 279 er koblet til en ledning 282 og denne ledning fører gjennom en bryter 283 og en bryter 284 til til-førselsledning 186. Den andre kontakt er koblet til en ledning 286 som går via bryter 154 til tilførselsledning 186. Ledning 286 er også koblet til en ende av spolen på relé 278 og den andre enden av spole 278 er koblet til tilførselsledning 185. En av kontaktene 280 er koblet til tilførselsledning 186 og den andre kontakten er koblet til en ledning 288 som i sin tur er koblet til en ende av solenoidvéntil 289's spole. Bryter 284 har et annet kontaktpar 290, en av disse er koblet til tilførselsledning 186, den andre er koblet til en ledning 288, og ved å slutte bryter 284 på kontaktene 290 opprettes en krets som omgår bryter 283 og reléet 278 slik at solenoidvéntil 289 blir strømførende. Bryter 284 er en manuelt betjent bryter og kan sluttes hvis en ønsker å dreie tvinnehjulet til en passende posisjon.

Solenoidvéntil 289 er normalt strømløs og i dette tilfellet er et rør 292, som fører inn i forenden av sylinder 86, forbundet med en vesketrykk-kilde, og et rør 293 fører fra den andre enden av sylinder 86 og er koblet til uttømningen. Når derfor ventilen er strømløs, vil vesketrykket i forenden av sylinder 86 presse stempelstangen 88 til den inntrukne posisjon; når ventil 289 blir strømførende, dvs. ved at enten bryter 154 sluttes eller ved at bryter 284 beveges inn mot kontaktene 290, blir røret 293 vesketilførselsrør og rør 292 blir veske-uttømningsrør slik at stempelstang 88 drives utover og dreier sperrehjul 92 som driver tannhjulsrekken til tvinnehjulet. I operasjonen av tvinnehjulet under en ombindingsoperasjon, er kretsen gjennom bryter 283 og kontaktene 279 på relé 278 en holdekrets for reléet og bryter 283 er en begrenserbryter som hører til tvinnehjulets drivsylinder og som åpnes når tvinneoperasjonen er fullført.

Griperne G 1 og G 2 drives av sylindre 297 og 298 under kontroll av de respektive solenoidventiler 300 og 301. Solenoidven-tilene er fjærpåvirket og slipper inn veske gjennom rørene 302 og 303 i den ene ende av gripesylindrene henholdsvis 297 og 298 for å holde griperne lukket når solenoidven-tilene er strømløse. Rørene 304 og 305 er forbundet med motsatte ender av de respektive sylindre 297 og 298 for uttømming av veske fra sylindrene. Når solenoidven-tilene er strømførende, reverseres vesketrykket og slippes inn i forenden av de respektive sylindre 297 og 298, slik at stempelstengene trekkes inn og åpner griperne, rørene 304 og 305 er da tilførselsrør og rørene 302 og 303 veskeuttømningsrør.

Den ene ende av spolene på reléene 300

og 301 er henholdsvis koblet til ledningene 307 og 308, den andre ende av disse spoler er koblet til tilførselsledning 185. Ledning 307 fører til tilførselsledning 186 via bryter 156 og ledning 308 fører til tilførsels-ledning 186 via bryter 155. Begge de to gri-perkretser har en manuelt betjent bryter 301 koblet mellom tilførselsledning 186 og ledningene 307 og 308; denne bryterkrets omgår bryterne 155 og 156 slik at en ved å slutte bryterne 310, kan betjene griperne mens maskinen står.

Virkemåte.

Fig. 13 representerer den omtrentlige hvileposisjon for ringen R etter at ombindingsoperasjonen er fullført i retning mot urviseren. Kamløfter på bryter 158 er i en fordypning på sitt kamhjul 150 slik at solenoid 174, i neste ombindingsoperasjon vil bli strømførende og forårsake rotasjon av ringmotoren med urviseren. Slagbryter 153 for tråden er åpen fordi dens kamløfter ligger på et fremspring på sitt kamhjul og

derved er det veske på bunnen av sylinder

97 som svinger slagarm 93 til dens nedsen-kede og inntrukne posisjon. Tvinnebryter

154 er åpen. Griperkontrollbryterne 155 og 156 er begge åpne for å holde griperne i <!>ukket posisjon, griper G 1 lukker om tråddel W 1, og griper G 2 lukker tom. Stoppebryter 157 for ringmotoren er sluttet, og

ringretningsbryter 158 er slik plasert at den gjør spolen på relé 174 strømførende, som

beskrevet ovenfor. Spolen på solenoidvéntil 230 gjøres strømløs hvorved veske slippes inn på toppen av ringens bremsesylin-der 76 og bremseklossene 75 presser mot beltene på ring R. Veske slippes inn i sylindrene 34 og 41 i gripemekanismen for å trekke inn trykkskinne 38 og nedre kjever 32. De øvre kjever 45 holdes inntrukket av

fjærene 56. Bryter 254, som kontrollerer driften av kutterne 101, er åpne og derved er solenoidvéntil 251 strømløs og forårsaker at sylinderen 250 holder kutterne i tilbaketrukket posisjon. Bryterne 135 og 136, som setter igang driften av kontrollsammenstilling C, er åpne og bryter 160, som stopper kontroUsammenstilling C, er sluttet. Stempelstang 141 i kontrollsammenstillingssy-linder 140 holdes derved i tilbaketrukket posisjon. Bryter 154 i kretsen for drivsylin-deren for tvinneren er åpen og stempelstang 88 holdes også i tilbaketrukket posisjon. Trådinnleggsbryter 153 er åpen og trådutkasterbryter 163 er sluttet i krets med ledning 238, derved vil en holdekrets for relé 217 bli opprettet så snart spolen på dette relé blir strømførende.

Tråden er under strekk av fjær 126 som beveges til en delvis utstrukket posisjon i den foregående ombindingsoperasjon og denne fjærkraft søker å bevege ringen i motsatt retning, men motsatt rotasjon for-hindres av friksjonen av bremseklossene 75 mot beltene 64. Før en ombindingsoperasjon begynner, beveges bundten i ønsket posisjon i bundtpassasjen ved hjelp av transportør 20. Hvis en ønsker å bevege transportøren forover sluttes trykk-knappbryter 212 manuelt og holdes sluttet til bundten har kommet i ønsket posisjon på vikleplaten. Rotasjon av transportøren i motsatt retning oppnås ved å slutte trykk-knappbryter 213 manuelt.

En ombindingsoperasjon startes ved et øyeblikk å slutte gangbryter 214 som slutter kretsen til solenoidviklingen 174 og forårsaker rotasjon av ringen R med urviseren. Når bryter 214 sluttes holder holdekretsen gjennom ledning 198 solenoidspo-len 174 strømførende selv om bryter 214 slippes. Når bryter 214 et øyeblikk sluttes, blir relé 224 strømførende og slutter kretsen til spolen på solenoidventilen 230 og derved forårsaker sylindrene 41 at trykkskinnen 38 beveges ned mot bundten, at sylinder 47 beveger kjevene 45 mot bundten og at sylinder 34 beveger kjevene 32 inn mot bundten. Samtidig løsnes bremsekloss 75 fra beltene 64. Bevegelse av ankeret på relé 224 inn mot kontaktene 223 oppretter en krets gjennom ledningene 221 og 220 som gjør spolen på relé 217 strømførende. Relé 224 forblir strømførende i hele det tidsrom som spolen på relé 174 er strøm-førende, i tillegg til dette forsinkes dets åpning noe for å motvirke at bremsene settes brått på og at gripeanordningene brått trekkes tilbake.

Idet ringen roterer til den posisjon som er vist på fig. 14, legges tråden i slissen på tvinnehjulet utenfor den lukkede griper G 2. I denne posisjon har kamhjul 130 grepet inn i og beveget seg forbi kamløfter 133 på bryter 135 hvoretter spolen på relé 262 blir strømførende og beveger reléankeret inn mot begge kontaktpar 263 og 264 for å gjøre spolen på solenoidvéntil 271 strøm-førende slik at den slipper veske under trykk inn i øvre ende av sylinder 140 for drift av aksel 143 på kontrollsammenstillingen. Sylinder 140's operasjon bevirker en 45 graders rotasjon av aksel 143 og når bevegelsen når den ønskede grense, griper armen 161 på bryter 160 inn i armen 142 og bryteren åpnes. Ettersom bryter 160 befinner seg i en holdekrets for relé 262, vil dette relé og solenoidvéntil 271 bli strøm-løse når nevnte bryter åpnes.

Under aksel 143's 45 graders rotasjon har kamløfter 151, tilhørende bryter 153, beveget seg over et hakk i kamhjulet og stoppet på en forhøyning. Kamløfterens bevegelse ned i og opp av hakket, slutter et øyeblikk trådinleggsbryter 153 så spolen på relé 242 blir strømførende. Spolen på solenoidvéntil 243 blir i sin tur strømførende og slipper inn veske på toppen av sylinder 97 som så svinger slagarmen inn mot tråden som er lagt inn i tvinnehjulet. Reléet

242 forblir strømførende et øyeblikk på

grunn av forsinkelsesmekanismen, men blir

strømløst før det tidspunkt hvor ringen legger tråden i tvinnehjulet for annen gang.

Slagarmen skyver således enkelttråden inn i tvinnehjulet og beveges nedover og ut av

veien før det tidspunkt hvor tråden vikles

helt rundt bundten. Den kamløfter som til-hører tvinnestartbryter 154 forblir på den

samme forhøyning på kamhjul 15 under

hele denne første rotasjon av aksel 143 og går ikke ned i noen forhøyning på dette tidspunkt og tvinnemekanismen forblir uvirksom.

I den posisjon kontrollaksel 143 har stoppet etter de første 45 graders rotasjon, går den kamløfter som tilhører bryter 155 og som kontrollerer griper G 2's operasjon, ned i et av hakkene på kamhjulet så bryter

155 holdes sluttet og griper G 2 åpnes. Åp-ningen av griper G 2 skjer umiddelbart etter at tråddelen er lagt utenfor denne <g>riper. Kamløfteren som hører til bryter

156 forblir på den samme forhøyning på ■ntt kamhjul under det nevnte kamhjuls delvise rotasjon, uten å gå ned i noe hakk og bryter 154 forblir derved åpen slik at griper G 1 holdes lukket. Kamløfterne for begge brytere 157 og 158 forblir i de fordypninger på sine kamhjul som de startet fra og ingen bryterfunksjoner finner sted. Ringmotor 65 forblir i drift og velgerbryter

158 er enda ikke skiftet over til sin andre posisjon.

Det vises nå til fig. 15 hvor en legger merke til at ringen R har gjort en omdreining fra posisjonen på fig. 14 og dermed kam 130 grepet inn i løfteren 133 på bryter

135 for å slutte denne et øyeblikk. Sluttin-gen av bryter 135 vil ha til følge at sylinder 140 virker for annen gang og beveger kontrollaksel 143 nok 45 grader. Før de forskjellige deler virker som følge av denne andre påvirkning av kontrollsammenstilling C, har ringen lagt en tråddel til utenfor den lukkede griper G 1, i tvinnehjulet og i griper G 2. Bryter 153's kamløfter forblir på en forhøyning på sin kam og forårsaker ikke noen påvirkning av slagarm 93

på dette tidspunkt. Kamløfteren for bryter 154 beveges ned i og opp av et hakk i kamhjulet så bryter 154 sluttes et øyeblikk og gjør spolen på relé 278 strømførende. Når ankeret på relé 278 går mot de ytre kontakter 279 sluttes holdekretsen gjennom ledningene 282 og 286, og solenoidvéntil 289 blir strømførende og slipper veske under trykk inn i bakre del av sylinder 86 for å bevege stempelstand 88 utover. Tvinnehjul-sylinderen fortsetter å virke til stempelet går mot begrenserbryter 283 i holdekretsen for relé 278, mens tvinnehjulet roteres fire og trekvart omdreininger.

Når spolen på relé 278 igjen blir strøm-løs blir vesketrykket i sylinder 86 reversert og drivmekanismen for tvinnehjulet retur-nerer og driver tannhjulsrekken i motsatt retning til sperrehake 85 griper inn i hakket 84 på tannhjul 82 for å gi tvinnehjulet en kvart omdreining bakover. Under denne returbevegelse går drivmekanismen for tvinneren mot og slutter bryteren 254. Når bryter 254 sluttes, sluttes kretsen til spolen på solenoidvéntil 251 og dette gjør at veske under trykk slippes inn i den bakre del av sylinder 250 for å drive stempelstangen utover så kutterne 101 virker. Kut-ternes tilbakebevegelse slutter trådutkasterbryter 163 og har til følge at slagarmen virker og kaster ut knuten fra tvinnehjulet.

Idet kamløfteren for bryter 157 beveges til kontrollaksel 143's andre posisjon, har den beveget seg over en av forhøynin-gene på sitt kamhjul, derved blir bryter 157 åpnet et øyeblikk og forårsaker at spolen på relé 174 blir strømløs og ringmotor 65 stoppes. Ankeret 176 beveges bort fra sine faste kontakter og strømmen gjennom spolen på relé 224 opphører. Etter at ringmotoren 65 er slått av fortsetter ringen å rotere på grunn av sin treghet til den når reverseringspunktet, som vist på fig. 16. På det tidspunkt ringen når reverseringspunktet, eller kort etter, er skjøten fullført og kutterne har kappet de tråddeler som er fastklemt i griperne; og slagarmen har kastet ut skjøten fra tvinnehjulet for å frigjøre bundten fra tvinnehjul og gripere. Som beskrevet ovenfor har reléet 224 en forsinket åpning slik at ringbremsen ikke blir satt på og bundtholdeanordningene ikke blir trukket tilbake før strekket i tråden har dratt ringen en delvis omdreining tilbake; bremsen settes på for å stoppe ringens bevegelse bakover etter at tråden er klar av bundtpassasjen og helst når lede-rullene 71 er i sin laveste posisjon, for dette er utgangspunktet for neste syklus.

Som før nevnt er rullene 73 anbrakt i slike posisjoner i forhold til hverandre og

til ringen R at tråden utsettes for like stor motstand i begge ringens rotasjonsretninger. Mer detaljert er det åpenbart at når ringen utfører en ombindingsoperasjon i retning med urviseren (figurene 13—16) og rullene 71 er beveget forbi deres øverste posisjon, ligger tråden an mot begge ruller 73. Under neste ombindingsoperasjon hvor

ringen roterer mot urviseren og rullene 71 har beveget seg forbi deres øvre posisjon, går tråden bare over en av rullene. Imidlertid er plaseringen av rullene slik at i begge ringens rotasjonsretninger har tråden samme kontaktbue på rullene enten den ligger an mot en eller begge. Disse kontakt-buer er naturligvis like bare i de posisjoner hvor ringen har beveget rullene 71 et godt stykke forbi deres øvre stilling. Idet ringen nærmer seg reverseringspunktet vil bøyningsfriksj onen på tråden være den samme i begge retninger. Når disse like motstander virker på ringen vil dennes treghet drive den omtrent samme omdrei-ningsvinkel i begge retninger etter at motor 65 er slått av.

I den annen posisjon av kontrollaksel 143 har kamløfteren på bryter 158 beveget seg opp på forhøyningen på kamhjulet og beveget velgerbryter inn i krets med spolen på relé 175 og dette forårsaker rotasjon av ringen i fortsatt retning når gangbryteren 214 igjen sluttes.

Den potensielle energi som er lagret i fjæren 126 hjelper til å akselerere ringen i neste syklus for å unngå høy startbelast-ning på motor 65. Selv om sleiden 116 beveges noe nedover når ringen roterer fra reverseringspunktet til stillstandsposisjo-nen mellom operasjonene, er den potensielle energi lagret i fjæren allikevel nok til å gi ringen en rotasjonskraft.

Etter fullført syklus kan en legge bundten til rette på vikleplaten ved hjelp

av transportørbryterne 212 og 213 hvis en

ønsker en ombinding til. For å starte neste

syklus sluttes gangbryter 214 et øyeblikk og

etter som bryter 158 ble lagt over ved slutten av siste ombindingsoperasjon, vil ringmotoren bli reversert og drive ringen i retning mot urviseren. I denne syklus påvirker

131 bryter 136 og driver kontrollaksel 143. Ved denne rotasjonsretning holder griper G 2 primærenden av tråden for neste operasjon, og griper G 1 virker på samme måte som griper G 2 gjorde i retning med urviseren.

Det elektriske system på den foreliggende maskin omfatter før nevnte brytere som kan betjenes manuelt for å få maskinens forskjellige deler til å virke eller ikke virke under en ombindingsoperasjon eller når maskinen står. Ringjoggebryter 202

kan sluttes på kontaktene 205 når maski-

nen står, slik at spolen på reléene 174 eller 175, avhengig av ringretningsbryter 158's posisjon, blir strømførende og starter ring-

motor 65 for å få ringen i riktig posisjon for opptræing av tråden. Bryter 203 kan åpnes mens maskinen går for å stoppe den i nødstilfelle. Bryter 227 er anbrakt i kret-

sen til spolen på solenoidvéntil 230 og ved å skru bryteren av, blir bundtholdeanord-

ningene gjort inoperative og ringbremsen forblir på. Hovedformålet med denne bry-

ter er å forhindre at klemmeanordningene opererer og at ringbremsen trekkes tilbake når ringen jogges ved hjelp av bryter 202.

Med bremsen på, kan ringen jogges, men

vil ikke fortsette å gå etter at joggebryte-

ren er sluppet og en nøyaktig innstilling for opptræingen kan oppnås.

Bryter 255 kan sluttes for å betjene

knivene 100 når dette er ønskelig. Tvinne-joggebryter 284 kan sluttes på kontaktene 290 for manuell betjening av tvinnemeka-

nismen. Og endelig kan de to manuelt be-

tjente brytere 310 anvendes til å åpne gri-

perne ved opptræingsoperasjonen.

Skjønt den foreliggende maskin kan

anta store dimensjoner, vil dens kontroll-

utstyr drive den jevnt og hurtig. Om bry-

terne 135 og 136 bare et øyeblikk tar bort i deres respektive kammer 130 og 131 på

ringen R, sluttes en holdekrets til relé 262

og får kontrollsammenstillingen C til å gjennomgå sin syklus. Selv om ringen R

derfor har en høy periferisk hastighet, vil kontrollsammenstilling C arbeide korrekt.

Videre er den foreliggende maskin spesielt anvendbar for tykkere tråd enn hittil brukt,

fordi det er fremskaffet anordninger for innlegging av tråden i tvinnehjulet og for utkasting av den ferdige knute derfra.

Claims (8)

1. Ombindingsmaskin, innbefattende en trådforlegningsring, en trådskjøtemeka-

nisme, en trådgripemekanisme samt en trådkuttemekanisme, hvis funksjoner sty-res av en kontrollenhet omfattende en kamaksel med et antall kamhjul med hen-siktsmessig konfigurasjon eller form og egnet for å drive eller betjene i avpasset rekkefølge et antall elektriske brytere for å kontrollere driften av nevnte mekanis-mer, karakterisert ved et fluidumsdrevet trykkstempel og en sylinderenhet (140— 141) for å betjene nevnte kamaksel (14S) og bryterinnretningene (135 eller 136) som påvirkes av nevnte trådforlegningsring (R) for derved å energisere stempel- og sylinderenheten fra en uavhengig kraft-kilde.

2. Ombindingsmaskin som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at bryterne omfatter et par brytere (135, 136), idet en av bryterne påvirkes ved rotasjonen av ringen i en retning, og den andre bryteren påvirkes ved rotasjonen av ringen i den motsatte retning.

3. Ombindingsmaskin som angitt i på-stand 1, karakterisert ved et forråd av hydraulisk trykkmedium for stemplet og sylinderenheten (140, 141), og en solenoid betjent ventil (271) energisert av nevnte par brytere (135, 136) for kontroll av driften av enheten.

4. Ombindingsmaskin som angitt i på-stand 3, karakterisert ved en begrensings-bryter (160) som påvirkes av stempel- og sylinderenheten (140, 141) og kontrollerer energiseringen av solenoiden på nevnte ventil (271) for å stoppe driften av enheten og plasere kamakselen (143) i forutbe-stemte kontrollstillinger.

5. Ombindingsmaskin som angitt i på-stand 3 eller 4, karakterisert ved at stempel- og sylinderenheten (140, 141) har en pal- eller sperrehjulsforbindelse (144—146) med kamakselen (143).

6. Ombindingsmaskin som angitt i på-stand 1, hvor trådskjøtemekanismen omfatter et slisset tvinnetannhjul (T), idet tråden utgjøres av metallwire, karakterisert ved en tannhjulsveksel (80, 82, 83) for drift av tvinnetannhjulet, en hydraulisk sylinder (86) som inneholder en stempelstang (88) med en sperrehjulsforbindelse (77, 78, 90, 91, 92) med tannhjuls-veskelen for drift av tannhjulsvekselen i en retning av stempelstangslaget, og en pal (85) som kan bringes i inngrep med tannhjulsvekselen for å begrense tvinne-tannhjulets reverserte rotasjon under stempelstangens returslag.

7. Ombindingsmaskin som angitt i på-stand 6, karakterisert ved at omsetnings-forholdet i tannhjulsvekselen (80, 82, 83) er slik at et spesielt mellomtannhjul (82c) roterer en Uten vinkel større enn en omdreining under hvert av nevnte stempel-drivslag idet nevnte pal (85) kommer i inngrep med nevnte spesielle tannhjul for å begrense reverseringsrotasjonen til dette til størrelsen av nevnte vinkel.

8. Ombindingsmaskin som angitt i på-stand 6, karakterisert ved trådinnkast-nings- og trådutkastnings- slagarm (94) som samvirker med nevnte tvinnetannhjul (T), fluidumsdrevne innretninger (96, 97, 88) for å svinge slagarmen mellom en tråd-innleggsstilling og en tilbaketrukket stilling, en forskyvbar trådholder (100) for å holde tråden i sporet i tvinnetannhjulet, tannstang (99) på nevnte holder, og et tannhjulsdrev (98) på nevnte slagarm (94) som er i inngrep med nevnte tannstang, idet en (153) av nevnte flertall brytere på- virket av drivinnretningen kontrollerer svinginnretningen for slagarmen.