NO124545B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til rensing av et mikroorganisme-

holdig produkt.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til rensing av et mikroorganismeholdig produkt fremstilt ved dyrking av en mikroorganisme i en hydrokarbonblanding i nærvær av et vandig næringsmedium inneholdende mineralsalter samt en gass inneholdende fritt oksygen, ved hvilken fremgangsmåte det eventuelt skjer en utvasking av en fraksjon bestående av mikroorganismen og hydrokarboner i nærvær av et overflateaktivt middel, og den oppnådde mikroorganismefraksjon underkastes en ekstraksjon med et organisk oppløsningsmiddel, hvoretter opp-løsningsmidlet avdampes.

Det har vist seg at det ved inndampingen av en således fremstilt blanding av en mikroorganisme og et oppløsningsmiddel under visse betingelser dannes et mikroorganismeholdig produkt, hvortil det er bun-det oppløsningsmiddel og at denne binding har en slik karakter at opp-løsningsmidlet ikke kan fjernes ved hjelp av alminnelig anvendte me-toder slik som oppvarming eller ytterligere oppløsningsmiddelekstrak-s jon.

Formålet med oppfinnelsen er å fjerne de resterende mengder oppløsningsmiddel som er knyttet til mikroorganismen.

Det har nå vist seg at mikroorganismen i nærvær av en bestemt mengde vann ikke danner den nevnte binding med oppløsningsmidlet (i det minste ikke på en slik måte at fjerningen av oppløsningsmidlet hindres).

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte som er kjennetegnet ved at det i blandingen av oppløsningsmiddel og mikroorganisme opprettholdes et vanninnhold på minst 20 vektprosent under fjerning av oppløsningsmidlet. Det er klart at det kreves spe-siell omhu for å sikre at det organiske oppløsningsmiddel fjernes fra forbindelse med mikroorganismen, mens det bibeholdes minst 20 vektprosent vann i forbindelse med mikroorganismen.

Fjerning av det organiske oppløsningsmiddel kan foretas ved tilføring av varme og/eller redusert trykk under slike betingelser at (a) fjerning av det organiske oppløsningsmiddel finner sted før fjerning av vann eller (b) under slike betingelser at det organiske oppløs-ningsmiddel og vann fjernes samtidig med erstatning av i det minste en del av den væske som således er fjernet, ved tilsetning av vann til mikroorganismen.

Ovennevnte metode (a) kan utføres ved flertrinns, fortrinnsvis totrinns, fordampning eller ved å anvende et avdrivningsmiddel for selektivt å fjerne det organiske oppløsningsmiddel.

Som organisk oppløsningsmiddel kan det ved foreliggende fremgangsmåte anvendes et oppløsningsmiddel som har et kokepunkt like ved eller over vannets kokepunkt, idet ovennevnte metode (b) da benyttes. Om ønsket kan et avdrivningsmiddel anvendes.

Avdrivningsmidlet kan utgjøres av en inert gass som føres

til de tilstedeværende materialer, og kan således f.eks. være nitrogen eller vanndamp, som virker fremmende på fordampningen og fjerningen av det fordampede materialet fra fordampningssonen. Vanndamp er spesielt foretrukket fordi det hjelper til å holde mikroorganismen i fuktig tilstand under fordampningen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet ved anvendelse av et organisk oppløsningsmiddel som har et kokepunkt under kokepunktet for vann, og et slikt middel vil i det følgende bli betegnet som et "flyktig stoff".

Ved avdampningens begynnelse kan en del av det tilstedeværende vann fjernes fra mikroorganismen ved hurtige fjerningsbeting-elser, f.eks. ved å benytte en spraytørker, som betjenes slik at det oppnåes et .produkt som inneholder minst 20 vektprosent vann i forbindelse méd mikroorganismen.

Det organiske oppløsningsmiddel fjernes fortrinnsvis ved å holde mikroorganismen i nærheten av en oppvarmet overflate. Mikroorganismen holdes fortrinnsvis i en bevegelse som er relativ i forhold til overflaten.

Det anvendes hensiktsmessig en transportskrue som drives med tilførsel av varme til skruen. Transportøren kan om ønsket være kappeoppvarmet. Ved hensiktsmessig tilførsel av varme til transportskruen og/ellér til en kappe, hvis en slik anvendes, kan transportøren tjene en dobbelt funksjon ved å fjerne organisk oppløsningsmiddel mens den bibeholder et ønsket nivå av vann i mikroorganismen og deretter ved å fjerne alt eller en del av det gjenværende vann.

Det mikroorganismeholdige stoff holdes passende i bevegelse relativt transportørens overflate, ved tilveiebringelse av faste lede-plater som samvirker med en transportskrue i transportørsystemet ved hjelp av hvilken materialet drives frem gjennom et omgivende rør. Skruen har hensiktsmessig en hul aksel og er dampoppvarmet. Transpor-tøren vil normalt bli drevet kontinuerlig idet nytt materiale tilføres fra en traktformet beholder. Systemet er fortrinnsvis omgitt av og bragt under trykk av en inaktiv gass for å utelukke, i det minste for en stor del, atmosfærisk oksygen.

Det fordampbare materialet og deretter i det minste en del av det resterende vann kan om ønsket fjernes fra mikroorganismen ved hjelp av en trautørker som har en oppvarmet overflate feiet av skrape-fordelere, idet trautørkeren vanligvis drives porsjonsvis.

Det er ikke på noe tidspunkt tillatt at mengden av vann i forbindelse med mikroorganismen faller til under 20 vektprosent, basert på mikroorganismens vekt i tørr tilstand, mens mikroorganismen er i forbindelse med det organiske oppløsningsmiddel. Med betegnelsen "mikroorganisme i tørr tilstand" forståes en mikroorganisme i den tilstand som oppnåes ved tørking ved 120°C. Ved "en mikroorganismes tørr-vekt" forståes vekten av en mikroorganisme i denne tilstand.

Produktet som således oppnåes kan om ønsket behandles ytterligere for å fjerne alt eller en del av det gjenværende vann som er for-bundet med mikroorganismen. Dette kan hensiktsmessig oppnåes ved spraytørking eller ved passasje i kontakt med en oppvarmet transportør.

Fremgangsmåten anvendes fortrinnsvis overfor et mikroorganismeholdig stoff i hvilket den totale mengde organisk oppløsnings-middel ikke er større enn 50 vektprosent av det vann som er i forbindelse med mikroorganismen (idet det nevnte vann er det vann utover det som er tilstede i mikroorganismen i den tørre tilstand).

Fremgangsmåten er spesielt egnet til fjerning av n-heksan eller isopropanol eller blandinger av disse fra forbindelse med et mikroorganismemateriale.

Som nevnt er det mikroorganismeholdige produkt fremstilt

ved å dyrke en hydrokarbonforbrukende mikroorganisme aerobt i nærvær av et substrat som omfatter e.t hydrokarbon, som kan forbrukes av mikroorganismen.

Vanligvis vil de uforgrenede hydrokarboner være tilstede i utgangsmaterialet for dyrkingstrinnet som parafiner; uforgrenede hydrokarboner kan dog være tilstede som olefiner; det kan også anvendes en blanding som inneholder uforgrenede parafiner og olefiner. Egnede utgangsmaterialer ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter petro-leum, gassoljer og smøreoljer; disse utgangsmaterialer kan være uraffi-nert eller de kan ha gjennomgått en viss raffineringsbehandling, men skal inneholde en del uforgrenede hydrokarboner for å kunne anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Råoljefraksjonen inneholder hensiktsmessig 3 - ^5 vektprosent uforgrenede hydrokarboner.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er av særlig verdi ved behandling av rå igassoljef raks joner, som inneholder uforgrenede hydrokarboner i form av voksarter, da det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppnåes en gassolje med forbedret flytepunkt, mens voks-artene omdannes til et verdifult produkt.

Ved anvendelse av denne fremgangsmåten under betingelser

som begrenser metaboliseringen av de uforgrenede hydrokarboner, er det mulig å operere med fjerning av kun en ønsket del av disse hydrokarboner.

Betegnelsen "mikroorganisme" omfatter, slik den her er be-nyttet, også blandinger av mikroorganismer.

Mikroorganismer som dyrkes som beskrevet, kan være gjærsopp, muggsopp eller bakterier.

Gjærsopper i foreliggende beskrivelse klassifiseres ifølge det klassifikasjonssystem som er angitt i "The Yeasts, a Taxonomic

Study" av J. Lodder og W.J.W. Kreger-Van Rij, North Holland Publishing Co. (Amsterdam) (1952).

Bakteriene, som er nevnt i beskrivelsen, klassifiseres ifølge det klassifikasjonssystem som er angitt i "Bergey's Manual of Determi-native Bacteriology" av R.S. Breed, E.G.D. Murray og N.R. Smith, Bailliere,.Tindall and Cox (London) 7th Edition (1957).

Når en gjærsopp anvendes er denne fortrinnsvis av familien Cryptococcaceae og spesielt av underfamilien Cryptococcoideae, om ønsket kan det imidlertid anvendes f.eks. ascosporogene gjærsopper av underfamilien Saccharomycoideae. Foretrukne slekter av Crypto.coccoideae-underfamilien er Torulopsis (også kjent som Torula) og Candida. Foretrukne gjærsopparter er anført i det følgende. Det er spesielt foretrukket å benytte de spesifikke stammer med angitt referansenummer; disse referansenummere henviser til CBS stammen som oppbevares av Centraal Bureau vor Schimmelculture, Baarn, Holland og til INRA stammen som oppbevares av Institut National de la Recherche Agronomique, Paris, Frankrike.

Av de ovenfor anførte foretrekkes spesielt Candida lipolytica og Candida tropicalis.

Mikroorganismen kan om ønsket være en muggsopp. Egnede muggsopper tilhører slekten Penicillium og fortrinnsvis anvendes det Penicillium expansum. En annen egnet slekt er Aspergillus.

Mikroorganismen kan om ønsket være en bakterie. Bakteriene kommer hensiktsmessig fra en av ordnene: Pseudomonadales, Eubacteri-ales og Actinomycetales. Bakteriene som anvendes er fortrinnsvis fra familiene: Corynebacteriaceae, Micrococcaceae, Achromobacteraceae, Actino mycetaceae, Rhizobiaceae, Bacillaceae og Pseudomonadaceae. Foretrukne arter er Bacillus megaterium, Bacillus subtilis og Pseudomonas aeruginosa. Andre arter som kan nevnes omfatter:

Bacillus amylobacter

Pseudomonas natriegens

Arthrobacter sp.

Micrococcus sp.

Corynebacterium sp.

Pseudomonas syringae

Xanthomonas begoniae

Flavobacterium devorans

Acetobacter sp.

Actinomyces sp.

Disse bakterier dyrkes i nærvær av følgende vandige næringsmedium:

Dette mediums pH holdes fortrinnsvis på 7. Et annet vandig næringsmedium er:

Et egnet næringsmedium for gjærsopper og muggsopper har sammensetningen:

Veksten av den mikroorganisme som benyttes understøttes ved tilsetning til kulturmediet av en meget liten mengde gjærekstrakt (et industrielt produkt som er rikt på essensielle vekststoffer, dvs. vekst-faktorer som er oppnådd ved hydrolyse av en gjær) eller mer alminnelig av de essensielle vekststoffer. De essensielle vekststoffer omfatter biotin, pantothensyre, nikotinsyre, thiamin, inositol og pyridoksin. Mengden av gjærekstrakt som tilsettes er fortrinnsvis av størrelses-orden 25 milliontedeler. Den mengde av hvert vekststoff som er nød-vendig varierer mellom omkring 0.1 milliontedel, for biotin til omkring 10 milliontedeler for inositol.

Det vandige vekstmedium holdes fortrinnsvis ved en ønsket pH-verdi ved den trinnvise eller kontinuerlige tilsetning av et vandig medium med stor pH-verdi. Når muggsopper eller gjærsopper benyttes og særlig når Candida lipolytica anvendes, vil vekstmédiets pH-verdi vanligvis holdes' i området 3 - 6 og fortrinnsvis i området 4-5. (Bakterier krever en høyere pH vanligvis 6.5 - 8). Egnede alkaliske stoffer for tilsetning til vekstblandingen omfatter natriumhydroksyd, ka-liumhydroksyd, dinatriumhydrogenfosfat og ammoniakk, enten i fri form eller i vandig oppløsning.

Den optimale temperatur i vekstblandingen vil variere alt etter den type av mikroorganisme som benyttes, og vil vanligvis ligge i området 25°- 35°C. Når Candida lipolytica benyttes er det foretrukne temperaturområdet 28° - 32°C.

Opptaket av oksygen er essensielt for mikroorganismens vekst. Oksygenet vil i alminnelighet bli tilført som luft. Por å bibeholde en hurtig veksthastighet skal luften som anvendes for tilførsel av oksygen, være tilstede i form av fine bobler under omrøring. Luften kan innføres gjennom en sintret overflate. Det kan imidlertid anvendes det system med intim gjennomluftning som er kjent som "vortex gjennomluftning".

Dyrkingen vil i alminnelighet bli utført kontinuerlig; porsjonsvis drift kan imidlertid om ønsket benyttes. Etter vekattrinnet vil det vanligvis være mulig å adskille mikroorganismen som er for-urenset med noe umetabolisert utgangsmateriale og vandig vekstmedium fra størstedelen av den umetaboliserte utgangsfraksjon. Adskillelsen utføres fortrinnsvis ved en dekantering, idet det ytterligere eller som alternativ kan anvendes sentrifugering. Fraksjonen som inneholder mikroorganismen utsettes nå for behandling med et vandig behandlings-medium, som inneholder et overflateaktivt stoff. Mikroorganismefraksjonen blandes kraftig fortrinnsvis med det vandige overflateaktive stoff og underkastes, uten en ytterligere vekstperiode for mikroorganismen, ytterligere adskillelse, fortrinnsvis ved sentrifugering, for å innvinne en mikroorganismefraksjon og en brukt vandig fase, som inneholder hydrokarbonurenheter som er fjernet fra mikroorganismen. Vaske- og adskillelsestrinnene kan om nød-vendig gjentas en eller flere ganger, idet det anvendes et vandig overflateaktivt stoff i vasketrinnet. Etter vasking med overflateaktivt stoff er det nødvendig å vaske med et vandig medium som er fritt for overflateaktivt stoff, og dette medium vil fortrinnsvis være vann. En rekke vaske- og adskillelsestrinn kan igjen om ønsket anvendes. Vaske-trinnene utføres fortrinnsvis til hydrokarboninnholdet av mikroorganismen er mindre enn 7 % av mikroorganismens vekt (tørr tilstand). Inn-holdet av hydrokarboner vil fortrinnsvis være mindre enn 5 %.

Som overflateaktivt stoff ved vaskingen kan det benyttes kationiske overflateaktive stoffer slik som stearyltrimetylammonium-klorid, ikke-ioniske overflateaktive stoffer, f.eks. kondensatene av oljesyre og etylenoksyd, eller anioniske overflateaktive stoffer, f. eks. natriumalkylsulfater.

Fraksjonen som inneholder mikroorganismen utsettes deretter for oppløsningsmiddelekstraksjon. I et første ekstraksjonstrinn, som består av ett eller flere ekstraksjonsetapper, ekstraheres det for-urensede faste stoff fortrinnsvis med en blanding av en alkohol og et hydrokarbon, med hvilken det danner en azeotrop som i det følgende er betegnet som det "azeotropdannende hydrokarbon", idet alkohol og azeotropdannende hydrokarbon hver for seg anvendes i et volumforhold i området 30:70 til 70:30.

Det benyttes hensiktsmessig et flertrinnssystem; i et annet ekstraksjonstrinn som består av en eller flere ekstraksjonsetapper, kan det behandlede faste stoff fra det første trinn således ekstraheres med en azeotropblanding av alkohol og det azeotropdannende hydrokarbon idet det behandlede faste stoff deretter gjenvinnes. Ekstraksjonsfrak-sjonene fra det første og det andre ekstraksjonstrinn kan hver for seg eller etter blanding mates til et destillasjonstrinn som består av en eller flere destillasjonsetapper, for den adskilte gjenvinning av (a) en azeotrop blanding av alkoholen og det azeotropdannende hydrokarbon, (b) en azeotrop blanding av alkoholen og vann og (c) en restfraksjon, idet i det vesentlig hele den azeotrope blanding av alkoholen og vannet deretter blandes med en del av den azeotrope blanding av alkoholen og det azeotropdannende hydrokarbon, og man velger så mye av den sistnevnte blanding at det oppnåes en blanding av alkoholen og det azeotropdannende hydrokarbon hvor volumforholdet mellom disse to stoffer vil være i området 30:70 til 70:30, hvoretter denne blanding resirkuleres til det første ekstraksjonstrinn.

Ekstraksjonsetappenes temperatur ligger hensiktsmessig i området 30° — 60°C.

Det azeotropdannende hydrokarbon er hensiktsmessig n-heksan. Alkoholen er hensiktsmessig etanol, propanol, isopropanol eller en bu-tanol.

Mikroorganismen inneholder fortrinnsvis, når den utsettes for oppløsningsmiddelekstraksjonen, minst 20 vektprosent og mer spesielt 100 - 200 vektprosent vann (basert på vekten av tørr ren gjær).

Gjæren kan om nødvendig blandes med vann før ekstraksjonen.

Vektforholdet mellom vann og den totale mengde alkohol og azeotropdannende hydrokarbon i ekstraksjonstrinnets etappe eller etap-per eller fra det første ekstraksjonstrinn ligger fortrinnsvis i området 1:4 til 1:10.

Den ovenfor beskrevne ekstraksjon kan om ønsket gjentaes og fortrinnsvis etter tilsetning av vann til gjæren for å gi et vanninnhold som i det første trinn.

Hydrokarbonene som gjenvinnes i ekstraktfasen ved oppløs-ningsmiddelekstraksjon, kan, hvis de er metaboliserbare, resirkuleres til mikroorganismedyrkningstrinnet.

Det mikroorganismeholdige stoff som gjenvinnes etter oppløs-ningsmiddelekstraksjon og som inneholder vann og et fordampbart stoff, som består av eller omfatter oppløsningsmidlet, behandles ytterligere som beskrevet ovenfor for å fjerne en del av eller alt fordampbart stoff.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen illustreres ytterligere av følgende eksempler.

Eksempel 1

40 liter vandig mineralsk vekstmedium som har en sammensetning som er angitt nedenfor, ble innført i en rustfri stålgjæringsbeholder som har en effektiv kapasitet på 60 liter.

Sammensetningen av det vandige vekstmedium var følgende:

20 liter av en 24 timers podning av Candida lipolytica på blandede n-hydrokarboner med fra 10 - 20 karbonatomer, ble deretter tilsatt slik at celletettheten var omkring 1 g tørrstoff per liter.

1.030 liter tung gassolje, dette tilsvarer 15 g/l, ble deretter tilsatt idet denne mengde er tilstrekkelig til at celletettheten blir 2 g/l.

Kulturens temperatur ble holdt ved 30-l°C ved hjelp av vann som ble sirkulert i en ring dannet av rommet mellom to konsentriske sylindere, hvor.den minste var selve gjæringsbeholderen.

Gjennomlufting og omrøring ble ut;ført således at hastigheten av gjennomluftningen var 3 millimol Cu per liter medium per minutt.

pH-verdien ble holdt på 4 ved tilsetning av ammoniakkoppløs-ning som ble innført gjennom et automatisk pH-kontrollsystem. Da strøm-men av ammoniakk hadde nådd 20 ml ble tilsetningen av gassolje påbegynt. Gassoljen hadde følgende spesifikasjon:

Tilsetningshastigheten ble bestemt ut fra kulturens teore-tiske behov, idet man gikk ut fra et utbytte på gassolje fcørr gjær produsert) & vektprosent og en celledelingstid på

(gassoljeutgangsmatemale) * r ....&.... &. f 3 timer. Denne tilsetning ble utført hver time inntil den totale mengde av gassolje nådde 200 g/l, dva. 13.8 liter. Man startet med en celletetthet på 2 g/l og celletettheten var etter 25 timers forløp (slutten av den eksponentielle vekstfase) 15 g/l.

Gjæringsbeholderen hadde kontinuerlig en fortynningshastighet på 0.02 volum/volum/time, idet celletettheten forble konstant på 15 g/l.

Ekstrakt ble uttatt kontinuerlig fra gjæringsbeholderen og underkastet dekantering, idet 65 % av brukt medium ble isolert og erstattet i det innvundne ekstrakt av 65 % ledningsvann.

Til den øverste fase ble tilsatt 0.5 g/1 ikke-ionisk rensemiddel ("NI 29"), og etter sentrifugering ble det hver for seg utvunnet:

Pastaen av mikroorganismer ble deretter skyllt med vann ved romtemperatur og sentrifugert, og den oppnådde gjær inneholdt deretter 65 - 70 % vann.

Vannet ble fjernet delvis for å frembringe en gjærpasta bestående av 50 vektprosent tørr gjær og 50 vektprosent vann.

Denne våte gjær ble deretter pumpet inn i en sentrifuge som hadde form av en filtreringstrommel, som ble rotert om dens vannrette akse. En oppløsningsmiddelblanding bestående av 50 % heksan og 50 % isopropanol ble tilsatt til den våte gjær i et forhold på 8 deler blanding per del tørr gjær. Hele blandingen, gjær + vann + oppløsningsmid-del, ble holdt ved 60°C i 30 minutter. Deretter ble oppløsningsmidlet, som inneholder størstedelen av gjærurenheter, fjernet.

Vann ble tilsatt til den resterende gjær for å oppnå en gjærpasta inneholdende 50 vektprosent tørr gjær. En frisk oppløsnings-middelblanding med 50 % n-heksan og 50 % isopropanol ble tilsatt til den våte gjær i et forhold på 8 deler blanding til 1 del tørr gjær.

Blandingen av gjær, vann og oppløsningsmiddel ble holdt ved 60°C i 30 minutter. Oppløsningsmidlet, som inneholder noen resterende deler av gjærurenheter, ble deretter fjernet.

Analytisk materiale for gjæren etter oppløsningsmiddelek-straksjon er gitt i nedenstående tabell 1.

De gjenvundne oppløsningsmidler ble etter blanding ført til et destillasjonstrinn for adskilt gjenvinning av en azeotrop blanding av isopropanolen og n-heksanen, en azeotrop blanding av alkoholen og vannet, og en rest, som inneholder alle lipidene og urenhetene. Disse azeotrope blandinger ble deretter blandet for å oppnå en ny porsjon oppløsningsmiddel til den neste ekstraksjon.

Den gjærpasta som ble oppnådd etter oppløsningsmiddelekstrak-sjonen, ble deretter sendt til en trautørker med en oppvarmet overflate feiet av fire rustfri stålskrapefordelere og drevet porsjonsvis ved atmosfærisk trykk. Fjerningen av resterende oppløsningsmidler og vann ble utført som vist i følgende tabell 2.

Som det fremgår av ovenstående tabell var gjærproduktet etter 1 time helt befridd for oppløsningsmiddel og nesten fullstendig tørket. Heksanen ble først fjernet fulgt av isopropanol og deretter ble vann fjernet.

Eksempel 2

Gjæren Candida lipolytica ble underkastet vekst, høsting og ekstraksjon som beskrevet, i eksempel 1, og som beskrevet ble det oppnådd en våt oppløsningsmiddelholdig gjærpasta:

Dette våte produkt ble sendt i en rekke passasjer gjennom en transportskruetørker, hvis trau var utstyrt med en varmekappe og dekket av et lokk, og dette produkt hadde følgende karakteristika:

Skruene var av dobbelt kappetype med sirkulasjon av damp ved 2.5 atmosfærer. De var av en diskontinuerlig type.

Hele den fremadvendende overflate av skruens spiral var utstyrt med teflonstrimler som virket som skrapere.

Alle overflater som var i kontakt med det produkt som ble behandlet, var av rustfritt stål.

Drift og analytisk materiale er gitt i nedenstående tabell 3.

Etter 5 passasjer var produktet helt fritt for oppløsnings-middel, men det var noe vann igjen.

Eksempel 3

Gjæren Candida lipolytica ble underkastet vekst, høsting og ekstraksjon som beskrevet i eksempel 1.

Det våte produkt, som inneholdt noe oppløsningsmiddel, ble ført kontinuerlig til en „Holoflite" transportskrue.

De oppvarmede overflater på transportskruen hadde en temperatur på l60°C, og omdreiningshastigheten av skruen var en omdreining per minutt. Andre karakteristika for tørkeren er: Sammensatt av et kappekledt trau med lokk, inneholdende to skruer med diameter på 130 mm, lengde 900 mm. Skruene ble tilført 2 - 5 kg damp. Trauets og lokkets kappe kunne tåle et trykk på 1 kg/cm 2.

Varmeveksleroverflate for skruer 0.9 nip

Tørkerens kapasitet 11 liter.

Gjennomstrømningshastighet av størrelsesorden 25 - 30 kg/ t ime.

Alle overflater på apparatet som var i kontakt med gjærpasta, var av rustfritt stål.

Produktet (våt ekstrahert gjær) ble ført flere ganger gjennom transportskruen, og resultatene var som vist i nedenstående tabell 4.

Heksan og isopropanol ble fullstendig fjernet mens vannet

ble fjernet langsomt.

Det oppnådde sluttprodukt var et konsentrat av protein som

var fritt for alt oppløsningsmiddel og med et lavt vanninnhold.

Det overflateaktive stoff "NI 29" er et ikke-ionisk overflateaktivt stoff, som fremstilles ved å kondensere etylenoksyd med laurylalkohol for oppnåelse av en etylenoksydkjede med et gjennomsnitt på 8.5 enheter per molekyl.

Andre overflateaktive stoffer som kan benyttes ved foreliggende fremgangsmåte omfatter (a) et anionisk overflateaktivt stoff som

fremstilles ved sulfatering av nevnte ikke-ioniske overflateaktive stoff (det oppnåes oksyetylert laurinalkoholsulfat) og (b) et ikke-ionisk overflateaktivt stoff som fremstilles ved å kondensere etylenoksyd med en blanding av laurylalkohol og myristinalkohol.

Eksempel 4

Gjæren Candida tropicalis ble underkastet vekst og høsting som beskrevet i eksempel 1. Etter utvinning ble denne gjær tørket i en spraytørker. Ved uttømmingen fra denne spraytørker var gjærens fuktighetsinnhold omkring 5 %.

Denne gjær ble deretter sendt til en kontinuerlig ekstraksjonsapparatrekke som var sammensatt av tre trinn drevet etter mot-strømsprinsippet. Det benyttede oppløsningsmiddel var en azeotrop blanding av isopropanol og vann (88 vektprosent isopropanol, 12 vektprosent vann), og det ble tilført friskt oppløsningsmiddel til slutt-trinnet med en hastighet på 8 vektdeler oppløsningsmiddel per del spraytørket gjær tilført det første trinn. I hvert trinn ble blandingen av gjær og oppløsningsmiddel omrørt ved 80°C. Gjæren som ble utvunnet ved slutten av den kontinuerlige ekstraksjonsapparatrekke hadde følgende sammensetning:

Denne gjærpasta ble deretter blandet med vann for oppnåelse av et materiale med et 25 vektprosent vanninnhold, som deretter ble sendt til en ,;Trappec" trautørker. Denne er sammensatt av 11 trau som er anbragt over hverandre og oppvarmet ved hjelp av innvendig sirkulasjon av varmt vann. Gjæren ble ført fra det øverste trau til det nederste trau; konglomerater som ble dannet under tørkingen, ble oppdelt ved hjelp av et valsesystem i forbindelse med trauet. Temperaturgradienten ble avpasset slik at den hadde en verdi på 100°C ved det nederste trau, 75°C for det midterste trau og 60°C for det øverste trau. Behandlingen ble gjennomført ved atmosfæretrykk.

Gjærproduktét som ble utvunnet fra det nederste trau i

..Trappec" trautørkeren, hadde, følgende sammensetning:

Eksempel 5

40 liter vandig mineralsk vekstmedium som hadde nedenstående sammensetning, ble innført i en rustfri stålgjæringsbeholder med en effektiv kapasitet på 60 liter.

Sammensetningen av det vandige vekstmedium var følgende: 20 liter av en 24 timers podning av bakterien Micrococcus cerificans på blandede n-hydrokarboner med 7~20 karbonatomer ble deretter tilsatt slik at celletettheten var omkring 1 g tørrstoff per liter.

Kulturens temperatur ble holdt ved 36-l°C ved hjelp av vann som ble sirkulert i en ring dannet av rommet mellom to konsentriske sylindere hvorav den minste var selve gjæringsbeholderen.

pH-verdien ble holdt på 7 ved tilsetning av ammoniakkoppløs-ning som ble innført gjennom et automatisk pH-kontrollsystem.

En gassolje med følgende spesifikasjon:

ble tilsatt i en mengde på 180 g/l.

Da celletettheten var 15 g/l5 ble gjæringsbeholderen drevet kontinuerlig med en fortynningshastighet på 0.2 volum/volum/time. Celletettheten forble konstant 15 g/l under forsøket.

Det ble kontinuerlig uttatt ekstrakt fra gjæringsbeholderen og dette ble underkastet dekantering, idet 65 % av brukt medium ble isolert og erstattet i det utvundne ekstrakt med 65 % ledningsvann.

Et anionisk rensemiddel ("Laural 746") ble tilsatt i en mengde på 1.5 g/1» hele blandingen ble omrørt omhyggelig og etter sentrifugering ble det hver for seg utvunnet:

"Laural 746" er et rensemiddel av oksyetylert laurylalkohol-sulfattypen.

Pastaen av mikroorganismer ble deretter skyllt med friskt vann ved romtemperatur og sentrifugert, idet det således ble oppnådd en ny pasta av mikroorganismer som inneholdt 65 % vann.

Denne pasta ble deretter behandlet for å fjerne vann til et innhold på 50 % fuktighet.

Det fuktige produkt ble deretter underkastet den behandling som er omtalt i forbindelse med Candida lipolytica i eksempel 2, og de samme sluttresultater ble oppnådd.

Eksempel 6

Muggsoppen Penicillium notatum ble dyrket, innhøstet og ekstrahert som beskrevet i eksempel 1 for Candida lipolytica. Det våte produkt som ble oppnådd og som inneholdt noe restoppløsningsmiddel, ble behandlet kontinuerlig i en „Holoflite" transportskrue på samme måte som for gjæren Candida lipolytica i eksempel 3, idet driftsbetingelsene var de samme. Heksan og isopropylalkohol ble fjernet fullstendig mens vann bare ble fjernet i liten grad.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til rensing av et mikroorganismeholdig produkt fremstilt ved dyrking av en mikroorganisme i en hydrokarbonblanding i nærvær av et vandig næringsmedium inneholdende mineralsalter samt en gass inneholdende fritt oksygen, ved hvilken fremgangsmåte det om ønsket skjer en utvasking av en fraksjon bestående av mikroorganismen og hydrokarboner i nærvær av et overflateaktivt middel, og den oppnådde mikroorganismefraksjon underkastes en ekstraksjon med et organisk oppløs-ningsmiddel, hvoretter oppløsningsmidlet avdampes, karakterisert ved at det i blandingen av oppløsningsmiddel og mikroorganisme opprettholdes et vanninnhold på minst 20 vektprosent under fjerning av oppløsningsmidlet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes et avdrivningsmiddel ved fjerning av oppløs-ningsmidlet.