NO124542B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å hindre varmgang i animalsk marint formel,

særlig sildemel og hvalmel.

Det er i norsk patent nr. 37 155 fore-slått å tilsette tørr pulverisert tang, det vil si tangmel, til fiskeavfall for å redusere blandingens klebrighet. Fiskemelet ifølge dette patent har et innhold på omtrent 40 % tangmel.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører derimot en fremgangsmåte til å bedre lag-ringsbestandigheten for animalsk marint formel, særlig sildemel og hvalmel. Det er kjent at denslags mel som inneholder en ikke ubetydelig mengde lett oksyderbare fettarter, ved lagring vil underkastes aut-oksydasjon, og derved vil bli oppvarmet. Denne oppvarming kan i alvorlige tilfelle endog føre til at sekkene som melet lagres i, tar fyr. I allfall vil en viss grad av varmgang føre til at melet mørkner og derved blir vesentlig kvalitetsforringet.

Det har ved oppfinnelsen overraskende vist seg, at dersom man i melet har en tilsetning av en mindre mengde, det vil si 1—4 %, finmalt tangmel, vil man kunne unngå varmgangen.

Det finmalte tangmel tilsettes det ferdig fremstilte, men ennu ikke malte mel foran møllen, og males sammen med melet i denne.

Alternativt kan fremgangsmåten end-res på den måte at det finmalte tangmel tilsettes limvannet innen dette blandes inn i presskaken for slutt-tørking.

Oppfinnelsen vil bli illustrert ved de følgende eksempler.

Eksempel 1:

Vanlig heimel fremstillet i normal ar- beidsgang ut fra storsild ble tilblandet 2

% finmalt tangmel straks foran møllen, og ble etter maling pakket i impregnerte papirsekker. Disse sekker ble stablet direk-te opp fra sekkevektene etterhvert som de kom fra produksjonen. En viss mengde av melet ble ikke tilblandet tangmel, og ble på tilsvarende måte pakket i sekker og lagret.

Mens sekkene med tangmelinnbland-ing bare viste en ubetydelig grad av oppvarming, uten omstuing av sekkene, ble kontrollsekkene temmelig snart sterkt oppvarmet ved selvoppvarming, så at de måtte stues om. Forskjellen i varmgang var således frapperende. Selv ikke etter en måneds lagring kunne man finne noen temperaturøkning hos sekkene inneholdende tangmeltilsetning. Tvertom viste en temperaturkontroll at melet nå var blitt «dødt».

En ikke ubetydelig del av kontroll-partiet var mørknet adskillig på grunn av varmgangen.

Eksempel 2:

Til limvannet på limvannstanken ble det tilsatt 2 % finmalt tangmel, beregnet på vekten av ferdigmel. På vanlig måte ble dette tangmeltilsatte limvann innblan-de i presskaken og tørket. En viss mengde limvann ble ikke tilsatt tangmel, men tilsatt i samme mengdeforhold til presskake og deretter tørket på nøyaktig tilsvarende måte. Man fikk således en viss mengde mel inneholdende tangmel, og en annen del ikke inneholdende tangmel. Sammenset-ningen for begge mel svarte til kravene for heimel.

Ved sildemelet inneholdende tangmeltilsetning var det en liten temperaturøk-ning over værelsestemperaturen, som dog ikke overskred 30° C. Etter noen døgns lagring begynte imidlertid denne temperatur atter å synke, og viste etter en måned at melet var blitt «dødt». Det tangmelfrie heimel viste imidlertid straks etter lagring temmelig sterk varmgang, som steg opp til 50 til 60° C. Dette mel ble derfor omstuet på vanlig måte.

Også her var forskjellen frapperende, og kunne så å si utelukkende tilskrives tangmeltilsetningen.

Det viser seg således at denne enkle forholdsregel på en overraskende måte av-hjelper de store ulemper man har hatt med varmgang i sildemel.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til å hindre varmgang i animalsk marint formel, særlig sildemel og hvalmel, karakterisert ved at melet tilsettes 1 til 4 % finmalt tangmel.

2. Fremgangsmåte i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at det finmalte tangmel tilsettes det ferdig fremstilte, men ennu ikke malte mel foran møllen, og males sammen med melet i denne.

3. Endring av fremgangsmåte i hen-hold til påstand 1, karakterisert ved at det finmalte tangmel tilsettes limvannet innen dette blandes inn i presskaken for slutt-tørking.