NO123780B - - Google Patents

Description

Hælstrammer for sikkerhetsbindinger-

Foreliggende oppfinnelse vedrører én hælstrammer for -sikkerhetsskibindinger med en fremskyvningsdel for skistøvelen, hvilken fremskyvningsdel i det vesentlige er anordnet mellom benene til en U- eller V-formet holderamme og holdes svingbart i denne om en på tvers av skiens lengdeakse og parallelt med skiens løpeflate forløpende akse, hvorhos de frie benender tjener som føringer for to strekkorgån hvormed hælstrammeren holdes til skien, og som virker på fremskyvningsdelen via minst én fjær, hvilken fjær eller hvilke fjærer tilveiebringer bå-de haelnedholdingskraften og trykkraften mot en holdeinnretning for ski-støveltåen, og hvorhos det mellom fremskyvningsdelen og holderammen er anordnet en sikkerhetskobling som i kjøreklar tilstand av hælstrammeren Kfr. kl. 77b-9/08 hindrer en relativ svinging av de to deler, men frikobler dem ved en overbelastning;

Ved slike kjente hælstrammere er svinge-aksen. for•fremskyv-ningsdelen anordnet ved den enden som ikke skal bringes i kontakt med støvelhælen, dvs. i nærheten av holderammens ytre ende. Videre er strekkorganenes indre ender ført i eller på holderammen.

I praksis har det vist seg at denne hva angår arbeidsprinsipp i og for seg gode og lett betjenbare hælstrammer er beheftet med forskjellige mangler. For det første er sikkerhetskoblingen underkastet en sterk slitasje og er ikke helt pålitelig, særlig over lengre tidsrom og uten riktig stell. For det andre foreligger det en fare for at støvelhælen ikke skal komme helt fri når fremskyvningsdelen åpnes, dvs. når sikkerhetsmekanismen virker, hvilken fare særlig foreligger når man har store trykkrefter.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å forbedre en hælstrammer av den'innledningsvis nevnte type slik at man unngår de nevnte ulemper uten at dette fører med seg nevneverdige ekstra omkostnin-ger.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en hælstrammer av den innledningsvis nevnte type, ved at fremskyvningsdelen strekker seg bakover forbi sin leddakse med holderammen og danner en toarmet vektstang, hvis foroverrettede arm med sin frie ende kan bringes i kontakt med støvelhælen og hvis andre arm i vektstangens lengderetning danner en føring for en glidedel hvortil strekkorganene er tilknyttet, ved at hver fjær med sin ene ende trykker på glidedelen og med sin andre ende avstøtter seg mot en fast del på fremskyvningsdelen, og ved at som på fremskyvningsdelen anordnet koblingsdel tjener en i glidedelen lagret stift og som på holderammen anordnet koblingsdel tjener en løsbar sperredel.

Ved en åpning av en slik utformet hælstrammer vil avstanden mellom glidedelen og holderammens frie benender bli mindre når fremskyvningsdelen svinger, slik at hele hælstrammeren kan forskyve seg videre utover på strekkorganene. På den måten unngår man med sikkerhet at støvelhælen skal kunne bli hengende i fremskyvningsdelen.

Hensiktsmessig er den som koblingsdel tjenende stift fastholdt slik i glidedelen at den kan bevege seg i lengderetningen. På denne måten er det tilveiebragt en enkel reguleringsmulighet for ut-løsehårdheten. Fordelaktig kan stiften være utformet som en gjengestift og være lagret i et gjengehull i glidedelen.

Det har vist seg hensiktsmessig å la de to strekkorgan dannes av benene til en i U-form lagt wire, hvis stég er lagret i en utsparing i glidedelen. En slik utformet hælstrammer kan fremstilles på en forholdsmessig enkel og billig måte.

Ifølge oppfinnelsen kan stiften være udreibart lagret i glidedelen og på ét med gjenger forsynt parti bære en riflet mutter, hvilken mutter ligger mellom glidedelen og den mot glidedelen virkende en-de av fjæren.

Da utløsehårdheten for de forskjellige skiløpere må være for-skjellig, vil man få behov for et altfor stort lagerhold av hælstrammere med forskjellige utløsehårdheter, dersom utløsehårdheten ikke lot seg regulere.

En reguleringsmulighet for utløsehårdheten forutsetter imid-lertid en anviserinnretning, slik at man kan unngå gale innstillinger. Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor at det på i og for seg kjent måte for dreiesikring av stiften i glidestykket anvendes en bolt som har føring i et langhull i glidestykket og hvis frie ende tjener som viser, og ved at langhullet i glidestykket i det minste ved én kant har en skala for utløsehårdheten, a"t det i holderammen er anordnet et langhull som i hælstrammerens kjøreklare tilstand ligger over langhullet i glidestykket og muliggjør en betraktning av den frie boltende, og ved at i det minste én lengdekant av langhullet i holderammen har en skala for en utrykking forover.

Ved en slik utforming av hælstrammeren kan man med én viser avlese to forskjellige innstillingsverdier for bindingen på to over hverandre liggende skalaer. Dette betyr en vesentlig forenkling av anviserinnretningen. Man unngår gale innstillinger også for de tilfel-ler hvor fastspenningskraften er en funksjon av hælnedholdingskraften, slik det er om ikke bestandig nødvendig, så dog ønskelig for hælstrammerens samvirke med en bestemt type holdeinnretninger for skistøvel-slissen, hvilke holdeinnretninger virker på en trykkavhengig måte.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til teg-ningene som viser endel utførelseseksempler av oppfinnelsen.

I fig. 1 er det vist en hælstrammer ifølge et første utførel-seseksempel, og hælstrammeren er vist i kjøreklar tilstand og i side-ris s.

Fig. 2 viser-hælstrammeren.i fig. 1 i lengdesnitt.

Fig. 3 viser hælstrammeren i fig".. 1 i delvis gjennomskåret grunnriss. Fig. 4 viser en som sperredel tjenende krok sett bakfra. Fig. 5 viser glidedelen i hælstrammeren i fig. 1-3» sett bakfra.

Fig. 6 viser et snitt gjennom hælstrammeren etter linjen

VI - VI i fig. 3, men med hælstrammeren i åpen tilstand.

Fig. 7 viser hælstrammeren i fig. 1, umiddelbart før en sik-ke rhet s ut lø sning . Fig. 8 viser en hælstrammer ifølge et andre utførelseseksem-pel, i kjøreklar.tilstand og i grunnriss. Fig. 9 viser et lengdesnitt gjennom hælstrammeren i fig. 8. Fig. 10. viser hælstrammeren i fig. 8 uten innsatt skistøvel, med den høyre ende av holderammen vekkskåret. Fig. 11 viser et snitt som i fig. 9, men med hælstrammeren i åpen stilling. Fig. 12 viser,et riss av hælstrammeren, sett i pilretningen XII i fig. 8.

Både ved hælstrammeren i fig. 1 - 7 og i fig. 8 - 12 er strekkorganene 3> henholdsvis 31» hvilke fortrinnsvis er fremstilt av kunststoffomhyllede wirer,, festet til skien via en egnet, i forskjellige utførelser kjent og derfor her ikke nærmere vist hælplate. Strekkorganene er lengderegulerbart fastholdt til hælplaten, eller hælplaten selv er f. eks. lengdeforskyvbart montert på en grunnplate på skien. Denne lengderegulering tjener for tilpassing av hælstrammeren til ulik store skistøvler og for regulering av skistøvelens trykk mot en holdeinnretning for skistøveltåen.

Hælstrammeren i fig- 1-7 har en fremskyvningsdel 6 som ved hjelp av sideveis utragende akseltapper 7 er svingbart lagret i benene til en i det vesentlige U-formet holderamme 4. De frie benendene 5 til holderammen tjener som føringer for de to strekkorgan 3. På den i fig. 3 venstre ende bærer fremskyvningsdelen 6 en rulle 1, hvilken rulle kan dreie seg om en akse 2, og denne rulle er beregnet for inngrep i hælrillen til den i fig.. 1,. 6 og 7 med strekpunkterte linjer antydede skistøvel. Fremskyvningsdelen er utformet som en ramme og opptar en skruetrykkfjær 9. Denne skruetrykkfjær avstøtter seg med sin ene ende mot en fjærtallerken 8, sont har en sentreringstapp 10. Med sin andre ende virker skruetrykkfjæren mot en glidedel 11 som med sideveis rettede ansatser 20, 21 er forsky<y>bart lagret i langhull 23 utformet i sidevangene til fremskyvningsdelen 6. En på glidedelen anordnet sentreringstapp tjener for stillingssikring av fjærenden.

Dé to strekkorgari 3 dannes ved denne utførelsen av benene til en U-formet wire, hvis steg er .fastholdt i en utsparing 19 i glidedelen 11. Under påvirkning av skruetrykkfjæren 9 holdes glidedelen 11 normalt i den i fig. 3 viste ytre grensestillihg. Glidedelen 11 har et sentralt, i fremskyvningsdelens 6 lengderetning forløpende gjengehull 22 (se fig. 5), og i dette gjengéhull er det innskrudd en gjengestift 12. Por gjennomføring av gjengestiften er det i fremskyvningsdelens 6 bakre vange anordnet en boring 24 (se fig. 3).

Gjengestiften 12 danner en del av en sikkérhetskobling, hvis andre del dannes av en krok 15. Denne krok er ved hjelp av en -skrue 17 dreibart festet til holderammens 4 steg 13. Under påvirkning av en torsjonsfjær 16 holdes kroken normalt i sin sperrestilling. Et avbøyet ben 18 på kroken tjener som håndtak for svinging av kroken mot kraften til torsjonsfjæren 16, ved åpning av,koblingen. Por at de to koblingsdeler skal kunne kobles sammen automatisk når hælstrammeren settes i bruksstilling, har krokens frie ende en skråkant 25. På denne skråkant vil gjengestiften 12 løpe opp når fremskyvningsdelen 6 svinges inn på plass, og kroken svinges da ut mot kraften til fjæren 16. Etter at stiften er ført forbi krokens nese 26, vil kroken påvir-kes av sin holdefjær og gå tilbake til sperrestilling, i hvilken sperrestilling stiften hviler inne i kroken. Fremskyvningsdelen 6 og hol-derammen 4 er da låst sammen.

Holderammen 4 har parallelt med steget 13 en travers 14 som forbinder de to ben med hverandre..

I fig. 1 er hælstrammeren vist i. kjøreklar tilstand. Den forspente skruetrykkfjær 9 tilveiebringer på grunn av skråstillingen av fremskyvningsdelen 6 og holderammen 4 både den nødvendige hælned-holdingskraft og trykkraften for trykk mot en ikke vist holdeinnretning for skistøveltåen. Vil skiløperen gå ut av bindingen igjen, så behø-ver han bare å betjene håndtaket lS, f. eks. ved hjelp.av en skistav-spiss, hvorved kroken 15 svinges mot kraften til holdef jæren 16, slik at gjengestiften 12 frigjøres. Etter at koblingen mellom holderammen 4 og fremskyvningsdelen 6 på denne måten er. åpnet, vil skistøvelhælen kunne frigjøres ved helt enkelt å løftes ut av hælstrammeren, slik det er vist i fig. 6.

Når bindingen skal påsettes, befinner den seg i den i fig. 6 åpne tilstand. Skiløperen fører da først skistøveltåen inn i den der-til beregnede holdeinnretning og stiller deg deretter med skistøvelen på skien. Deretter legger hån fremskyvningsdelen 6 med rullen 1 inn i hælrillen og løfter fremskyvningsdelens i fig. 6 høyre ende, hvorved fremskyvningsdelen svinges inn i. holderammen og-låses til denne ved at gjengestiften 12 glir inn til samvirke med kroken 15-

Dersom det på skiløperens ben virker en omtrent loddrett opp-overrettet strekkraft, så overføres denne gjennom støvelen til fremskyvningsdelen, og skruetrykkfjæren 9 spennes da ytterligere, idet nem-lig glidedelen 11 holdes på plass av strekkorganene 3. Samtidig med fremskyvningsdelen forskyves også holderammen 4, slik at kroken 15 be-veger seg relativt gjengestiften 12, dvs. i denne stifts lengderetning. Dersom det nu på skiløperens ben virker en .for skiløperen farlig strekkraft, så vil fjæren 9 trykkes så meget sammen med en tilsvarende stor bevegelse av holderammen 4 relativt glidedelen 11, at kroken 15 frigjøres fra gjengestiften 12. Tilstanden umiddelbart før frigjøring av gjengestiften 12 er vist i fig. 7- I det øyeblikk gjengestiften 12 frigjøres, kan fremskyvningsdelen 6 svinge seg uavhengig av holderammen 4, dvs. at fremskyvningsdelens på tegningen venstre ende kan bevege seg i retning oppover, og skistøvelen kommer da fri fra rullen 1. Denne frigjøringstilstand er vist i fig. 6.

Ved det foran beskrevne utførelseseksempel av hælstrammeren ifølge oppfinnelsen tjener den ut av fremskyvningsdelen 6 ragende ende av gjengestiften 12 som anvisning for den innstilte utløsehårdhet. Lengden av denne enden er proporsjonal med utløsekraften. Trykket av skistøvelen mot holdeinnretningen for skistøveltåen anvises ved for-skyvningen av ansatsene 20, 21 på glidedelen 11 i langhullene 23 i fremskyvningsdelen 6. En bedre anvisningsinnretning er vist ved den utførelsen som er vist i fig. 8-12.

Oppbyggingen og virkemåten til denne andre utførelse tilsvarer i det vesentlige den første utførelse. Det anvendes to strekkorgan 31, som ved hjelp av ører er montert på en tapp 32 på glidedelen 33. Glidedelen 33 er på samme måten som glidedelen 11 lagret i en fremskyvningsdel 34 og kan med sine tapper forskyves- i langhull i sidevangene i fremskyvningsdelen. Fremskyvningsdelen har også en akse 35 hvorpå det er montert en rulle 36 beregnet for inngrep med hælrillen til den i fig. 8 og 9 med strekpunkterte linjer antydede skistøvel. På samme måte som ved den først beskrevne utførelse har hælstrammeren en holderamme 37> som i det vesentlige har U-form. Hol.derammens steg er betegnet med 38, og benene er betegnet med 39 og 40. Begge ben er dessuten innbyrdes forbundet ved hjelp av en ekstra travers 41. Også ved denne utførelsen tjener holderammens frie benender som føringer forede to strekkorgan 31- Ved hjelp av sideveis anordnede akseltapper 42 er fremskyvningsdelen 34 svingbart lagret i benene 39, 40. Fremskyvningsdelen opptar videre en skruetrykkfjær 43. Denne skruetrykkfjær avstytter seg.mot en fjærtallerken 44, hvilken fjærtallerken for sentrering av fjæren har en hul tapp 45. Med sin andre ende trykker fjæren via en riflet mutter 46 mot glidedelen 33. I glidedelen er en stift 47 lengdeforskyvbart lagret, og stiften har et parti som er forsynt med gjenger, og på dette parti er den riflede mutter påskrudd. For dreiesikring av stiften i glidedelen er det anordnet en bolt 48, hvilken bolt har en føring i et langhull 49 i glidedelen.

Stiften 47 danner eri del av en sikkerhetskobling, hvis andre del dannes av en krok 50. Kroken 50 er dreibart festet på steget 38 på holderammen 37 ved hjelp av en skrue 51. Kroken står under påvirkning av en torsjonsfjær 52 som holder kroken i sperrestilling (se fig. 12). I holderammens steg 38 er det et langhull 53, og dette langhull ligger i kjøreklar tilstand av hælstrammeren over langhullet 49 i glidedelen 33 (se fig. 9).

På samme måte som kroken 15 i det først beskrevne utførel-seseksempel av hælstrammeren har også kroken 50 et avbøyet ben 54 som tjener som håndtak for åpning av koblingen. For å muliggjøre en automatisk sammenkobling av de -to koblingsdeler når hælstrammeren bringes til bruksstilling, har krokens frie ende en skråkant 55- I låst stilling ligger stiften 47 inne i kroken, dvs. bak krokens nese 56 (se fig. 12).

Fig. 8 og 9 viser hælstrammeren i kjøreklar tilstand. Når skiløperen skal gå ut av bindingen, må han løsgjøre koblingen, og han trykker da på krokens ben 54, slik at kroken bringes ut av inngrep med stiften 47. Deretter kan skistøvelhælen løftes, og skistøvelen frigjøres fra hælstrammeren, slik det er vist i fig. 11. Både ved denne utførelse såvel som ved den i forbindelse med fig. 1-7 beskrevne utførelse vil avstanden mellom glidedelen og holderammens frie ben-ende bli mindre ved en svinging av fremskyvningsdelen når hælstrammeren åpnes, slik at altså hele hælstrammeren kan forskyves, lengre ut på strekkorganene. På den måten unngår man med sikkerhet at støvel-hælen blir hengende i fremskyvningsdelen.

Påsettingen av bindingen samt sikkerhetsutløsningen skjer

på samme måte som forklart foran i forbindelse med utførelsesformen i fig, 1-7.

Ved en dreiing av den.riflede mutter 46 beveges stiften 47,

som strekker seg gjennom et hull i fremskyvningsdelens bakre vange,

ut eller inn i fremskyvningsdelen 34-. På- denne måten kan man med hælstrammeren i. åpen stilling, som vist i fig. 11, innstille den ønske-

de utløsehårdhet. Boltens 48 frie ende tjener som viser, idet det langs lengdekantene til langhullet 49 i glidedelen 33 er anordnet en skala, som angir innstillingsområdet, i dette tilfelle et innstillings-

område oppdelt i fire trinn (fig. 10).. Etter at skiløperen har inn-

stilt hælstrammeren til den for ham riktige utløsehårdhet, kan han ved innstigningen i bindingen prøve om hælstrammerens trykkraft er riktig.

Det skjer ved hjelp av en anvisningsinnretning som dannes av boltens

48 frie ende og en langs lengdekantene til langhullet 53 i steget 38

anordnet skala. Denne skala tilsvarer skalaen på glidedelen 33, men er motsatt rettet. Har skiløperen nu f. eks. innstilt en utløséhård-

het tilsvarende skalaverdien 3, så må viseren stå overfor skalaverdien 3 på skalaen 38 når hælstrammeren er i kjøreklar tilstand (se fig. 8),

dersom trykkraften skal ha den riktige størrelse. For.innstilling av trykkraften reguleres lengden av strekkorganene 31, eller plaseringen av strekkorganenes festepunkter på skien, på samme måte som forklart foran i forbindelse med den første utførelsesform.

Claims (6)

1. Hælstrammer for sikkerhetsskibindinger med en fremskyvnings-

del for skistøvelen, hvilken fremskyvningsdel i det vesentlige er anordnet mellom benene til en U- eller V-formet holderamme og holdes svingbart i denne om en på tvers av skiens lengdeakse og parallelt med skiens løpeflate forløpende akse, hvorhos de frie benender tjener som føringer for to strekkorgan, hvormed hælstrammeren holdes til skien og som virker på fremskyvningsdelen via minst én fjær, hvilken fjær eller fjærer tilveiebringer både hælnedholdingskraften og trykkraften mot en holdeinnretning for skistøveltåen, og hvorhos det mellom fremskyvningsdelen og holderammen er anordnet en sikkerhetskobling som i kjøreklar tilstand av hælstrammeren hindrer en relativ svinging av de to deler, men frikobler dem ved en overbelastning, karakterisertved at fremskyvningsdelen (6, 34) strekker seg. bakover forbi sin leddakse (7> 42) med holderammen (4, 37) og danner en toarmet vektstang, hvis foroverrettede arm med sin frie ende (rulle 1, 36) kan bringes i kontakt med støvelhælen og hvis andre arm i vektstangens lengderetning danner en føring (23) for en glidedel (11, 33) hvortil strekkorganene (3, 31) er tilknyttet, at hver fjær (9, 43) med sin ene ende trykker på glidedelen (11, 33) og med sin andre ende avstøtter seg mot en fast del (8, 44) på fremskyvningsdelen (6, 34) og ved at som på fremskyvningsdelen (6, 34) anordnet koblingsdel tjener en i glidedelen (11, 33) lagret stift (12, 47) og som på holderammen (4, 37) anordnet koblingsdel tjener en løsbar sperredel (15, 50).

2. Hælstrammer ifølge krav 1,karakterisert ved at den som koblingsdel tjenende stift (12, 47) er lengdebevegbart lagret i glidedelen (11, 33).

3. Hælstrammer ifølge krav 2,karakterisert ved at stiften er utformet som en gjengestift (12) og er innskrudd i et gjengehull (22) i glidedelen (11).

4. Hælstrammer ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de to strekkorgan (3) dannes av benene til en i U-formlagt wire, hvis steg er lagret i en utsparing (19) i glidedelen (11).

5. Hælstrammer ifølge krav 2,karakterisert ved at stiften (47) er udreibart lagret i glidedelen (33) og på et med gjenger forsynt parti bærer en riflet mutter (46), hvilken mutter ligger mellom glidedelen og den mot glidedelen virkende ende av fjæren (43).

6. Hælstrammer ifølge krav 5,karakterisert ved at det på i og for seg kjent måte for dreiesikring av stiften (47) i glidestykket (33) anvendes en bolt (48) som har føring i et langhull (49) i glidestykket (33) og hvis frie ende tjener som viser, ved at langhullet (49) i glidestykket (33) har en skala for utløsehårdheten i det minste ved én kant, ved at det i holderammen (37) er anordnet et langhull (53) som i hælstrammerens kjøreklare tilstand ligger over langhullet (49) i glidestykket (33) og muliggjør en betraktning av den frie boltende, og ved at i det minste én lengdekant av langhullet (53) i holderammen (37) har en skala for utrykkingen forover.