NO123242B - - Google Patents

Description

Gulvkonstruks jon.

Oppfinnelsen vedrdrer en lydisolerende gulvkonstruksjon bestående av trykkfordelende plater, som f.eks. lamelltre, sponplater, parkett, finer e.l., som er anbragt over et sammenhengende eller tilnærmet sammenhengende isolasjonssjikt. Ved slike gulvkon-struksjoner som skal være lydisolerende, har man hittil som re-gel anvendt et system av tilfarere, fortrinnsvis av .tre, som har delt gulvkonstruksjonen opp i passende ruter, og mellom tilfarerne har man så lagt inn plater eller matter av et lydisolerende materiale. Oppå tilfarerne har man så lagt et trykkfordelende sjikt, f.eks. av tre i form av bord. Isolasjonsmaterialet har derfor i lydteknisk henseende hatt til formål å skaffe

. lydisolering, men i rent konstruktivt henseende har man bare foclangt av lydisolasjonsmaterialet at det skulle slutte seg

godt til såvel underlaget, som danner taket i den underliggende etasje, som til tilfarerne og det trykkfordelende bæresjikt.

Denne konstruksjon har vist seg lite formålstjenlig som lydisolerende konstruksjon i og med at lyd i forstyrrende hoy grad kan overfores gjennom den faste konstruksjon av tilfarerne, som på sin overside står i forbindelse med dekksjiktet og på sin under-side i forbindelse med underlaget. For å overvinne denne ulempe har man foreslått at man over tilfarerne, enten oppe på dekksjiktet eller istedenfor dekksjiktet legger et nytt sjikt av lydisolerende materiale, som således vil komme til å strekke seg ubrutt over hele gulvet.

Som slikt ubrutt isolasjonssjikt har fortrinnsvis matter av mineralull kommet i betraktning. Erfaringen har imidlertid vist at heller ikke denne konstruksjon er formålstjenlig. For at man skal få et fast plan på oversiden av gulvkonstruksjonen, har men i dette tilfelle vært nodt til å stope på et tynt sjikt av betong over mineralullmattene. Av bygningstekniske hensyn er det imidlertid mindre onskelig å arbeide med et vått materiale som betong efter at bygningens mellomvegger og tak er reist. Forsok på å erstatte betongsjiktet med andre hårde materialer har heller ikke fort til vellykkede konstruksjoner, da disse hårde materialer enten har vært for tunge, slik at de i utilla-telig grad har presset sammen isolasjonsmaterialet, og dette har da mer eller mindre mistet sin lydisolerende effekt, eller også har de hårde materialer vært altfor tynne slik at de har gitt efter for punktvise belastninger, og man har da mistet den store betongskakens trykkfordelende evne. Riktignok kan man unngå denne ulempe, iallfall i noen grad, ved at man som isolasjonssjikt anvender et materiale som er så kompakt at det gir tilstrekkelig hoy trykkmotstand, men denne utvei har heller ikke vist seg fordelaktig, dels fordi et sådant kompakt materiale har dårlige lydisolasjonsevner, dels fordi det ikke fremviser tilstrekkelig elastisitet for de ujevnheter i underlaget som ikke er til å unngå.

Samtlige av disse ulemper unngås ifolge foreliggende oppfinnelse, ifolge hvilken isolasjonssjiktet består av lamellformede plater av mineralull, idet lamellene i platene er anordnet vinkelrett på de trykkfordelende plater.

Mineralull fremstilles i praksis ved at smeltet mineral spinnes til ull som slynges ned på et lopende bånd hvor mineralullen av-setter seg. Herved fremkommer en typisk sjiktning som kan være temmelig uregelmessig, men som dog i hovedsaken ligger i den fremstilte mineralullmattens plan eller parallelt med dette.

Ved fremstilling av lamellskiver av mineralull kapper man den opprinnelige matte av mineralull opp i strimler som vendes på kant og anbringes ved siden av hverandre. Strimlene limes vanligvis sammen slik at sjiktningen kommer til å ligge i et plan som er vinkelrett eller nesten vinkelrett på den fremstilte lamellplatens plan. Slike lamellplater har folgelig stor boyelighet som er fremkommet ved at mellomrommene mellom sjiktene lett kan sammentrykkes eller utvides. Man har derfor hittil hovedsakelig anvendt lamellplater av mineralull som materiale for isolasjon omkring ror og lignende elementer hvor platens store boyelighet kommer til sin rett. Folgen er imidlertid at man hittil ikke har utnyttet visse andre verdifulle egenskaper for lamellplaten, men disse egenskaper kommer til utnyttelse ved anordningen ifolge foreliggende oppfinnelse.

Blant de egenskaper for en lamellplate som er av betydning i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, kan nevnes folgende: Lamellskiven har betraktlig hoyere motstand mot deformasjon ved påforing av trykk vinkelrett mot platens plan enn den opprinnelige mineralullmatten. Dette henger sammen med at mineralullmatten lett kan komprimeres ved trykk som er vinkelrett mot sjiktplanet, mens derimot mineralullfibrene i hvert sådant mer eller mindre ufullstendig dannet og uregelmessig sjikt, er inn-byrdes forbundet ved hjelp av den plast som vanligvis sproytes på mineralullen ved spinning, for ullen slås ned på det lopende båndet, således at det dannes en fagverkslignende konstruksjon i miniatyr. Dette "fagverk" består av de utallige små lengder av mineralullfibre mellom de knutepunkter som utgjores av de forbindelsespunkter mellom kryssende fibre som dannes ved hjelp av plasten. Denne fagverkslignende konstruksjon kommer da til å ha sin fasthet i retning vinkelrett mot lamellplatens plan, mens den derimot faller i den opprinnelige mineralullplatens plan, hvor den ikke er til nytte, så lenge sjiktplanet ikke blir dreiet slik som det blir ved lamellplaten.

Lamellskiven har p.g.a. den måte som den er fremstillet på, en særlig plan overflate på begge sider. De ujevnheter som ikke var til å unngå ved de tidligere mineralullmattene, foreligger derfor ikke hos en lamellplate. Den jevne og slette trykkopp-tagende overflaten i forbindelse med den hoyere fasthet forer derfor til at en lamellplate kan oppta betydelig meget sterkere trykk vinkelrett mot sitt plan enn den tidligere mineralullmatten, og den kan derfor overta en del av de fasthetskrav som ved de tidligere anordninger helt måtte dekkes av det trykkfordelende dekksjikt.

Lamellplaten er lydisolerende i betydelig hoyere grad enn den tidligere mineralullmatten. Begge er riktignok porose, og man har lenge forestilt seg at den egenskap at materialet er porost, burde medfore god lydisolasjonsevne. Forklaringen på den hoyere lydisolasjonsevne for en lamellplate henger sannsynligvis sammen med et fenomen som man allerede tidligere har iakttatt ved andre typer lydisolasjonsmateriale. Det er således kjent at man får en usedvanlig god lydisolasjon hvis man kan oppdele det lydisolerende materiale i tynne ror hvis aksialretning faller sammen med lydens innfallsretning. Dette antas å bero på at lydfronten som treffer munningen på et slikt ror, fremkaller et momentant lydtrykk i roret. Den lydbolge som derved dannes, dempes imidlertid meget sterkt og raskt ned til praktisk talt null-verdi p.g.a. friksjonen mellom de bevegelige luftpartikler i lydbolgen og rorets vegger. ,En effekt som er meget lik den som fremkommer i slikt rormateriale, fremkommer i en lamellullplate p.g.a. at sjiktene strekker seg i en retning som faller sammen med lydbol-gens innfallsretning.

Disse egenskaper som tidligere var upåaktet eller bare lite på-aktet for lamellplater av mineralull, har fort til at man i forbindelse med nærværende oppfinnelse empirisk har undersokt nærmere kombinasjonen mellom lamellplater og forskjellige platefor-mede dekkmaterialer. Man har derved funnet at hvis man anvender lamellullplater som helt dekkende lydisolasjonsmateriale, og

som bærende eller trykkfordelende materiale anvender relativt lette plater, f.eks. av lamelltre, sponplater, e.l., så får man en total fasthet også overfor punktformig belastning som kan fullstendig sammenlignes med den fasthet som man kan oppnå ved de tidligere betongstopte gulv. Man får også en lettere konstruksjon og en konstruksjon som er bedre lydisolerende, og til slutt -hvilket kanskje er det viktigste - en konstruksjon som kan mon-teres i helt torr tilstand.

Et utforelseseksempel på oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet nedenfor i tilslutning til vedlagte tegning, men det er under-forstått at oppfinnelsen ikke er begrenset til dette utforelseseksempel, men at alle slags forskjellige modifikasjoner kan fore-komme innen oppfinnelsens ramme.

På tegningen betegner lo og 11 et par sponplater som er forbundet med en skjot som består av fjæren 12 og noten 13. På sin underste side er begge sponplatene skråkuttet slik at det opp-står et kileformet spor 14. Lamellullplatene 15 og 16 er fastklebet på undersiden av sponplatene. Man ser hvorledes hver og en av disse lamellullplatene består av et antall remseformede stykker som er skåret ut av en mineralullmatte og stillet på kant, slik at sjiktretningen ligger vinkelrett mot planet til platene lo og 11. De forskjellige remser av mineralull kan være fastklebet til hverandre, og den dannede lamellplate kan også være fastklebet til sponplatene lo og 11. På grunn av det kileformede spor 14 fremkommer et lite mellomrom eller en ekspansjonsfuge 17 mellom lamellullplatene 15 og 16. Denne fuge er fortrinnsvis like bred eller tilnærmet like bred som det kileformede spor 14.

Det er ikke absolutt nodvendig at platene skjotes med slik

skjot som er beskrevet ovenfor, og om man anvender skjot, så

kan den ha hvilken som helst formålstjenlig form i og med at den særskilte form på skjoten som er vist på tegningen, bare er valgt som et eksempel. Skråfasen 14 er en direkte folge av den form som er valgt på skjoten. Velger man en annen form på skjoten,

kan folgen bli at det kileformede spor unngås, likeledes mellom-rommet 17.

Lamellullplatene kan på det vis som vist på tegningen være fastklebet til dekkplatene, men det er også mulig å legge inn mine-ralullplatene i lamellform og anbringe dekkplatene lost ovenpå disse. Ved mange tilfeller er det til og med fordelaktig å anvende skjott materiale til dekksjiktet. Dette er da limt i skj oten.

Som dekksjikt kan man ikke bare anvende sponplater og lamelltre-plater, og dekksjiktet kan ha de mest forskjellige former. Blant andre materialer som kan brukes som dekksjikt ifolge oppfinnelsen, kan nevnes parkett, trefiberplater, finér osv.

Claims (3)

1. Lydisolerende gulvkonstruksjon bestående av trykkfordelende plater som f.eks. lamelltre, sponplater, parkett, finér e.l. som er anbragt over'et sammenhengende eller tilnærmet sammenhengende isolasjonssjikt, karakterisert ved at isolasjonssjiktet består av lamellformede plater (15,16) av mineralull, idet lamellene i platene (15,16) er anordnet vinkelrett på de trykkfordelende plater (lo,11).

2. Gulvkonstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved en ekspansjonsfuge (17) som er anordnet mellom to av lamellene i mineralullplaten (15,16), fortrinnsvis i tilslutning til en skjotfuge (12,13) mellom to trykkfordelende plater (lo,11).

3. Gulvkonstruksjon som angitt i krav 2, karakterisert ved at skjotfugen er utformet således at det dannes et kileformet spor (14) på undersiden av de trykkfordelende plater (lo,11), idet dette spor fortrinnsvis er i det minste tilnærmelsesvis like bredt som ekspansjonsfugen (17).