NO123193B

NO123193B -

Info

Publication number: NO123193B
Application number: NO157071A
Authority: NO
Inventors: P Wood
Original assignee: Fmc Corp
Priority date: 1964-10-12
Filing date: 1965-03-05
Publication date: 1971-10-11
Also published as: ES311091A1; NL147969B; GB1071454A; US3368323A; FR1425216A; CH428544A; IL23007A; BE660954A; NL6502748A; AT273818B; DE1285384B

Description

Varmeisolerende foring for sylindriske beholdere samt beholdere som er forsynt med sådan foring.

Balsatre fremstillet i sagbruk vil alltid foreligge i forholdsvis små dimensjoner. En balsastokk er alltid liten med kvae-holdig kjerne og varierende egenvekt som tiltar fra utsiden og innover. Forlanges et lett balsatremateriale, vil de stykker som fremstilles være meget små fordi de bare kan skjæres ut fra balsastokkens ytre lag. Av økonomiske grunner er det derfor nød-vendig å kunne anvende stykker av vilkår-lige størrelser med tverrsnittsareal helt ned til f. eks. 13 cm2 og lengde ned til 60 cm.

Der er et behov for varmeisolerende

foringer av lettvektig balsatre for beholdere og særlig for tanker bestemt til lagring og transport av gasser, f. eks. natur-gasser, som er overført i flytende tilstand.

Slike tanker er som oftest sylindriske

så at de enkelte deler som balsatreforingen består av må ha tilsvarende form. Da som ovenfor nevnt balsatre i alminnelighet ba-re fåes i form av mindre stykker og også har lett for å sprekke når stykkene bøyes hver for seg, foreligger der to problemer, nemlig fremstilling av tilfredsstillende sylindriske balsatre-elementer med tilstrek-kelig styrke, og utnyttelse av balsatreet på økonomisk måte i den form det i alminnelighet er tilgjengelig.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse skaffes der varmeisolerende foringer av balsatre for sylindriske beholdere som f. eks. tanker bestemt for lagring og transport av materialer som f. eks. naturgass og andre gasser som er overført i flytende tilstand. Disse foringer tilfredsstiller fullt ut de krav som stilles til foringer av denne art.

De karakteristiske hovedtrekk ved foringen ifølge oppfinnelsen er at den omfatter to koaksialt anbragte sirkulære sylindriske hylser av balsatre, hver hylse bestående av en rekke på hverandre lagte ringer av balsatre, hvilke ringer består av flere i samme grad buede segmenter av balsatre, hvilke segmenter er oppbygget av flere like, laminerte deler bestående av to skikt balsatre som er fast forbundet med hverandre flate mot flate, idet treet i hvert skikt er anordnet slik at årene (fibrene) i samme løper i én og samme retning i skiktets plan, mens de to skikt er anordnet slik at retningene av årene i det ene skikt danner en rett vinkel mer årenes retning i det annet skikt, hvilke laminerte deler er lagt på hverandre med mellomlag av klebestoff slik at årene i treet danner en rett vinkel med hverandre i til hverandre støtende skikt, hvorhos de sammen monterte laminerte deler er bøyet på slik måte at krumningsaksen er parallell med treets årer (fibre) i det innerste skikt.

Fortrinsvis er i foringene ifølge oppfinnelsen hylsene og ringene anordnet slik at hverken de rundt omkretsen forløpende eller de i lengderetningen forløpende forbindelser i de to hylser ligger i flukt med hverandre.

I en utførelsesform for oppfinnelsen er segmentene forsynt med not og fjær i de endeflater som skal støte til hverandre i ringen slik at der dannes not- og fjærforbindelser rundt hver ring.

For sammenliming av en av to lag bestående plate kan man bruke syntetiske harpikser eller klebestoffer på basis | av gummi. For fremstilling av tykkere plater brukes et flytende klebestoff som kan være en varmeherdende syntetisk harpiks, f. eks. en resorzinolharpiks. Sådanne klebestoffer kan bringes til å herde med varme ut-viklet ved høyfrekvensbestråling.

Ved fremstilling av de nevnte ring-segmenter må balsatreplater bøyes uteluk-kende ved mekaniske midler. Hvis balsa-tre bøyes etter å være dampbehandlet, 'vil det trekke seg ujevnt sammen og også være vanskelig å tørke fullstendig. Buede balsatreplater som er bøyet etter behandling med damp kan derfor ikke brukes i nøy-aktig dimensjonerte konstruksjoner da deres form og dimensjoner ikke kan kontrolleres.

En foretrukken fremgangsmåte for bøyning av de sammenlagte plater yed fremstilling av de tykkere, buede plater består i at man anbringer de sammenlagte plater på en mal, hvis øvre plate er konveks med praktisk talt samme radius som den buede plate skal ha, legger stropper over platene, strekker stroppene så den sammenlagte plate på undersiden formes etter malens overside. Etter at platen ^r bøyet til den ønskede radius, holdes den i denne stilling mens limet herdner, ved hjelp av en annen mal med konkav underside med passende radius som presses mot platen. i

Oppfinnelsen omfatter også beholdere med hvelvede endeflater og som er forsynt med varmeisolerende foring ifølge oppfinnelsen. De karakteristiske trekk ved slike beholdere er at de hvelvede ender innvendig er fylt med balsatre som er anordnet i skikt som danner en vinkel på 90° med beholderens lengdeakse, og ved at årene i balsatreet i nevnte skikt danner en vinkel på 90° med hverandre i til hverandre stø-tende skikt. l

Med uttrykket «bøyning» menes her bare en mekanisk bøyning av balsatreet uten annen behandling. Særlig må damp-behandling unngås. Hvis balsatreet bøyes etter å være dampbehandlet vil det trekke seg ujevnt sammen og også være vanskelig å tørke fullstendig. Buede balsatreplater, som er bøyet etter å være behandlet med damp kan derfor ikke. brukes i nøyaktig dimensjonerte konstruksjoner, da deres form og dimensjoner ikke kan kontrolleres.

En foretrukken fremgangsmåte for bøyning av de sammenlagte plater ved fremstilling, av de tykkere, buede plater, består i at man anbringer de sammenr lagte plater på en mal, hvis øvre plate er konveks med praktisk talt samme redius som den buede plate skal ha, legger stropper over platene, strekker stroppene så den sammenlagte plate på undersiden formes etter malens overside. Etter at platen er bøyd til den ønskede radius, holdes den i denne stilling, mens limet herdner, ved hjelp av en annen mal med konkav underside med passende radius som presses mot platen.

Oppfinnelsen omfatter også en varmeisolerende foring for en beholder for flytende gass, bestående av flere buede balsatreplater, som er fremstilt på den ovenfor beskrevne måte. Hvis beholderen er en sylindrisk metalltank, f. eks. av stål kan foringen bestå av to sylindriske lag eller vegger av balsatre, den ene inne i den andre.

Det for fremstilling av buede plater og herav fremstilte konstruksjoner anvendte balsatre har fortrinsvis en spesifikk vekt som ikke overstiger 0,1.

Et eksempel på fremstilling av buede balsatreplater og en varmeisolerende foring bestående av slike plater vil bli gitt 1 det følgende under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 viser et snitt gjennom en buet

plate,

fig. 2 et perspektivriss av en plate under fremstillingen,

fig. 3 et perspektivriss som viser fremstilling av en foring i en lagertank for flytende gass, og

fig. 4 et lengdesnitt gjennom foringen. Den i fig. 1 viste buede plate består av to sammenlimte like tykke plater 1 og 2 av balsatre. I laget 2 forløper treets fibre

i bøyningens akseretning (fibrene er vist med punkter i det indre lag 2) og i det ytre lag 2 forløper fibrene i retning loddrett på fibrene i det indre lag (slik som vist med

de langsgående linjer i fig. 1). De to flate

sammenlimte lag 1 og 2 bøyes over en mal inntil ønsket radius med fibrene i laget 2 parallelle med bøyningsaksen 3. De to lag

1 og 2 kan f. eks. limes sammen med et syntetisk harpiksmateriale, men man kan også anvende et bindemiddel på gummibasis, forutsatt at en forskyvning av de to lag når platen bøyes ikke finner sted. Etter bøyningen kan platens ender trim-mes, f. eks. med en sag, så endekantene 4 blir radielle. Da balsa-tre er mere motstandsdyktig mot deformering ved på-kjenningen i retning parallelt med fibrene enn loddrett på disse, vil den bøyede plates nøytrale sone a—a ligge nærmere dennes utside enn innsiden. Hele det indre lag 2 vil derfor være utsatt for en trykkpå-kjenning loddrett mot fibrene, hvilken det med letthet tåler uten brudd, skjønt det er lite motstandsdyktig like over for strekk-påkjenninger i denne retning, mens det ytre lag 1 opptar både strekk- og trykkpåkjenninger i fiberretningen. Det vil sees at disse påkjenninger er mindre enn når platen er i ett stykke med samme tykkelse som de to lag tilsammen og bøyet på samme måte som det ytre lag 1. Det er derfor mulig å bøye dobbeltplaten til en meget mindre radius enn en enkelt plate.

De to lag 1 og 2 fremstilles vanligvis av mere eller mindre brede klosser, så de små og lette balsatrestykker kan brukes. Klossene i et lag må være like tykke og fibrene må forløpe i samme retning i alle klosser i laget. Ved fremstilling av lagene som skal sammenlimes bør klossenes lengde i fiberretningen være lik lagets lengde i fibrenes retning i vedkommende plate. Dette er f. eks. vist i fig. 2 som viser et perspektivriss av en av to lag bestående plate før den bøyes, hvor hvert lag 1 og 2 består av flere klosser la og 2a av forskjellig bredde, hvor fibrene forløper parallelt med klossenes lengdekanter. Skjøter i klossenes la lengderetning i laget 1, altså det ytre lag, vil svekke laget når det bøyes, men skjøter i laget 2 i klossenes 2a lengderetning, altså det indre lag, kan være til-stede. Men disse skjøter bør dog ikke be-finne seg like overfor en skjøt i det ytre lag 1.

Det er videre ikke nødvendig at de to lag 1 og 2 er like tykke, når bare den nøy-trale sone ved bøyningen ligger i det ytre lag 2 eller i det minste ved de to lags fel-les berøringsflate, så hele det indre lag utsettes for trykkpåkjenninger.

Som et eksempel kan nevnes at man har fremstilt plater med en bøyningsradius av 1,95 m, hvor hvert lag hadde en tykkelse av 1,25 cm, altså tilsammen 2,5 cm.

Tykkere buede plater fremstilles ved først å fremstille like av to lag bestående flate plater, f. eks. som vist i fig. 2 og legge disse ovenpå hverandre med flytende lim imellom, på slik måte at fibrene i et lag danner en rett vinkel med fibrene i de nærmeste plater. De sammenlagte plater bøyes derpå samtidig slik at fibrene i den innerste plate er parallelle med ombøy-ningsaksen, idet platene glir mot hverandre, hvoretter platene holdes bøyet mens limet herdner. Som lim for dette formål kan man anvende et termoherdende, syntetisk harpiksmateriale som bringes til å herdne etter bøyning av de sammenlagte plater ved oppvarmning ved høyfrekvens bestråling.

En termoherdende resorsinolharpiks har vist seg særlig hensiktsmessig for dette formål. De av to lag bestående plater dek-kes med dette materiale, legges sammen og anbringes på en mal, hvis øvre kon-vekse overflate har samme radius som den ferdige tykkere plate skal ha. Derpå legges to brede, bøyelige stropper over platene i retning på tvers av bøyningsaksen og stroppene festes til en hydraulisk meka-nisme for utøvelse av nedadrettet trekk i begge ender av platene bøyes til den ønskede radius, dvs. inntil den sammenlagte plates underside overalt er i kontakt med malen. Stroppene holdes strukket mens en annen mal med konkav underside er ført nedover i kontakt med de sammenlagte platers overside under utøvelse av et til-strekkelig stort trykk til at platene holdes bøyet.

Derpå herdes harpiksen ved oppvarmning ved høyfrekvensbestråling. I denne hensikt består malenes overflater av elek-trisk isolerende materiale og mellom disse overflater og de sammenlagte plater anbringes tynne aluminiumark før bøynin-gen. Aluminiumarkene forbindes med en høyfrekvensoscillators strømkrets. Når oscillatoren innkobles, vil platene oppvarmes ved høyfrekvensbestråling og med derav følgende oppvarmning og herdning av harpiksen. Etter en passende tids forløp utkobles oscillatoren og trykket avlastes.

For å gjøre de sammenlimte bøyede plater ferdig til bruk, må deres to ende-kanter bearbeides, så deres overflater er radielle i forhold til de buede overflater og overskuddet av lim, som er presset ut under oppvarmningen, må fjernes fra side-kantene. Bearbeidningen kan f. eks. fore-tas med to sirkelsager med passende vin-kelinnstilling.

Man har på denne måte fremstilt tykkere buede plater med en ytre radius av 1,95 m og 1,8 m, en bredde 60 cm, en lengde av noe over 60 cm og en tykkelse av 15 cm ved å lime sammen og bøye seks av to lag bestående plater, hvor hvert lag har en tykkelse av 1,25 cm.

Oscillatorens frekvens er avgjørende for å oppnå en effektiv herdning av den hele mengde harpiksmateriale, og den op-timale verdi må bestemmes ved forsøk og avhenger av lagenes tykkelse og antall, materialets art, den omgivende tempera-tur etc. I det ovenstående eksempel an-vendtes en frekvens i området (10 000— 12 000 svingninger pr. sek) og behandlin-gen varte i ca. 15 min. Disse verdier må avpasses innenfor de angitte grenser fra dag til dag av hensyn til temperaturfor-andringer, varierende fuktighet og de forskjellige limsatser. Større forandringer i av frekvensen kan bevirke at noen oppvarmning overhodet ikke finner sted eller j at balsatreet antennes på grunn av for sterk oppvarmning. I

De buede balsatreplater kan f. eks. anvendes til fremstilling av varmeisolerenlde foringer i tanker for lagring og transport av flytende gass, f. eks. flytende naturgass. En foring for en sylindrisk ståltank med utbuede ender og med en innvendig diameter av 3,9 m kan f. eks. bestå av jto fullstendige, sylindriske lag, som er byg-get opp av 15 cm tykke buede balsaplatér, som hver som ovenfor nevnt består av 1,25 cm tykke balsaklosser. Foringens samlede tykkelse er 30 cm. j

Fig. 3 viser et perspektivriss av en slik foring. Hvert av lagene 10 og 11 er opp-delt etter lengden i flere sylindriske ringer 12 (tegningen viser bare tre ringsek-sjoner i hvert lag), som selv består av 12 like, buede balsatresektorer 13 (bare noen av dem har henvisningstall i fig. 3). Ringene 12 har en lengde av 60 cm, unntatt, en eller to kortere ringer i lagene 10 og il ene ende, hvis hensikt vil bli nærmere angitt i forbindelse med fig. 4. Den ytre radius til sektorene 13 er lik 1,95 m i laget 11 og lik 1,8 m i laget 10. I begge lag 10 og

11 er de etter hverandre følgende sylindriske ringer 12 dreid ca. 12° i forhold tiil hverandre omkring lengdeaksen, så hver rings 12 langsgående skjøtforbindelse 11 befinner seg omtrent ved midten av de nærmeste ringers 12 sektorer 13, så man unngår sammenhengende, langsgående skjøtforbindelser i begge lag 10 og 11. Det indre lag 10 er på lignende måte dreid ca. 6° omkring lengdeaksen i forhold til det ytre lag 11, så de langsgående skjøtfor-bindelser 14 i lagene 10 og 11 ikke kommer over hverandre. Det er også sørget for at de sirkulære skjøtforbindelser 15 mellom det indre lags 10 sylindriske ringer 12 befinner seg omtrent på midten av ringene 12 i det ytre lag 11, så de sirkulære skjøt-forbindelser 15 ikke faller sammen. j

Sektorene 13 i hver ring 12 er forsynt med not og fjær for avstivning. Noten og fjæren danner fortrinsvis en svalehalefor-bindelse, slik som vist i fig. 3. For innføring av den siste sektor 13 i en ring 12, holdes seksjonens ender fra hverandre ved njelp av en jekk, som trykker mot klossen, som foreløpig er festet til innsiden av seksjo-nen på begge sider av åpningen. Endene presses fra hverandre med jekken, såle-des at den siste sektor 13 uten vanskelighet, kan skyves inn på plass parallelt med ringens 12 akseretning. Samtidig vil jekken presse balsatreringen 12 utover til tett anlegg mot den omsluttende tanks innside hvis den tilhører det ytre lag 11, eller mot dette lag 11, hvis den tilhører det indre lag 10, så det blir mulig å oppnå en tett limforbindelse mellom sektorene 13 og mellom tanken og/eller det ytre lag 11 og det indre lag 10. Det bemerkes at det er tre-klossenes kryssvise anordning i balsatre-platene, med 50 pst. av disses tverrsnitt både i tankens lengderetning og sirkulære retning i form av endeved, hvis trykk-styrke er mange ganger større enn trykk-styrken på tvers av endeveden, som gjør det mulig å anvende jekker til dette formål. Man anvender fortrinsvis hydrauliske jekker og det har vist seg at en kraftvirk-ning av 1 ton uten fare kan anvendes, hvilket forøvrig er nødvendig for oppnåelse av god limforbindelse.

De sylindriske ringer 13 kan også forbindes med not og fjær på de ringformede endeflater, for å oppnå en bedre forbindelse. Dette er ikke vist i fig. 3.

Anordningen av foringen i de utbuede endevegger 20 er vist i fig. 4. Hver endevegg er utfylt med en balsatre blokk 21 av tilsvarende form, bestående av tre 15 cm tykke seksjoner 21a. Hver seksjon 21a består av 6 av de i fig. 2 viste av to lag bestående 2,5 cm tykke plater, som er limet sammen slik at fibrene i de tilsvarende lag danner en rett vinkel med hverandre. De rektangulære plater er forsynt med not og fjær og limet sammen idet hver seksjon 21a først er firkantet og deretter skå-ret til sirkelform før sammenlimingen med de andre to seksjoner. Deretter gis blokken den til endeveggen svarende form og glattslipes. De rektangulære plater er anordnet på slik måte i seksjonene 21a, at balsatreets fibre overalt er parallelle med seksjonens plan og danner en rett vinkel med hverandre i de tilstøtende lag.

Som vist på venstre side av fig. 4, avsluttes det ytre lag 11 15 cm innenfor sylinderens utbuede endevegg 20, og en sylindrisk del av balsatre med en tykkelse av 15 cm og en diameter av 3,9 m og fremstilt på lignende måte som blokkens 21 seksjoner 21a anbringes mellom blokken 21 og lagets 12 ende. I samme ende avsluttes det indre lag 15 cm innenfor lagets 11 ytre ende, og en lignende sylindrisk del 23 som delen 22, men med en diameter av 3,6 m, anbringes innenfor det ytre lags 12 ende med anlegg mot lagets 10 ende. Tilslutt anbringes en del 24 med en diameter av 3,3 m innenfor lagets 10 ende. Da ringene 12 i lagene 10 og 11 er anordnet slik at de sirkulære skjøtforbindelser i laget 10 befinner seg omtrent midt imellom skjøtfor-bindelsen i laget 11, er den nestsiste ring i det ytre lag 11 bare 45 cm lang, så lagets 11 ende befinner seg 15 cm utenfor lagets 10 ende.

Ved foringens annen ende er anordningen den samme bortsett fra at den sylindriske del 23a har en diameter av 3,9 m og har et avskrånet randparti på den innadvendte side, som strekker seg 15 cm innover fra kanten, mens den sylindriske del 24a er avskrånet på tilsvarende måte. Skråningsvinkelen er i begge tilfelle 10°. Den nestsiste ring 12b i laget 11 har også her en lengde av 45 cm mens de siste ringer 12c i begge lag 11 og 10 er korte like lange ringer, som begge er avskrånet for anlegg mot avskråningene på delene 23a og 24a.

Når foringen skal anbringes i tanken begynner man ved dennes venstre ende (fig. 4), idet man først presser inn og fastlimer den ferdige blokk 21 og deretter delen 22. Deretter monteres den første ring 12 i laget 11, idet sektorene 13 limes sammen innbyrdes og til delen 22. Ringens siste sektor 13 innskytes på den ovenfor beskrevne måte. Deretter setter man sammen og fastlimer delen 23, hvoretter føl-ger den annen, kortere ring 12a i laget 11, den første ring 12 i laget 10, delen 24 og deretter de andre ringer 12 i begge lag 10 og 11 i tur og orden.

Når man har nådd tankens annen ende, oppnås det for god limforbindelse nødvendige trykk ved å presse delenes 23a og 24a periferiske seksjoner utover, såle-des at de avskrånede kanters kilevirkning frembringer det nødvendige trykk.

Ved alle disse operasjoner hamres de forskjellige balsatredeler på plass ved hjelp av en klubbe, og man anvender en hydraulisk jekk for å utøve et med sylinderens akse parallelt trykk mot blokkene, mens limet herdner. Som bindemiddel foretrek-kes et lim på gummibasis, fordi de med lim dekkede flater kan gli i forhold til hverandre en kort tid etter påstrykningen, hvilket letter monteringen på den beskrevne måte. Man har anvendt trykk på opptil 2 ton for å oppnå god limforbindelse. Det er klart at grunnen til at balsatreet tåler de forskjellige påkjenninger som de utsettes for ved fremstilling av de buede deler og monteringen av foringen er den kryssvise anordning av lagene i alle deler.

Hvis sylinderen ikke er helt sirkulær,

bør man anbringe en pakning, slik at lagene 10 og 11 kan ha et absolutt sirkulært tverrsnitt. Hvis dette er tilfelle er det ve-sentlig at lagenes akse faller sammen med sylinderens akse når man begynner monteringen fra den ene ende. En slik pakning kan hensiktsmessig bestå av balsatrestrim-ler, som fastlimes til sylinderveggen.

Eventuelle mannhull øverst i sylinderen utfores også med balsatre. Hertil anvendes spesielt fremstilte av kryssvis an-ordnede balsatrelag, hvor fibrene i alle lag forløper horisontalt. Disse deler har når de er satt sammen i mannhullet, en ver-tikal sylindrisk midtboring, som munner ut i rommet innenfor sylinderens foring. Delene er sylindriske ved den øvre ende så de passer inn i den sylindriske åpning øverst i sylinderen, men ved den nedre ende er de tilskåret slik, at de danner plane flater, som er radielle i forhold til hoved-sylinderens akse, så de passer inn i de deler av lagene 10 og 11, som omgir mann-hullene. Disse flater kan være forsynt med not og fjær for å lette forbindelsen med delene som danner lagene 10 og 11. Mann-hullforingens enkelte deler limes på plass under trykk på samme måte som foringen forøvrig.

For transport og lagring av naturgass kan det være lagt inn aluminiumhud i foringen. Dette kan hensiktsmessig gjøres ved fastliming av atskilte aluminiumfolier til det ytre foringslags innside og til det indre lags utside, hvoretter de to folielag limes sammen. Dette har den fordel frem-for å anbringe en lignende hud på det indre lags innside, at temperaturfallet gjennom bare halvparten av foringen ikke blir så stort, så virkningene, som skyldes forskjellig utvidelse blir mindre. Samtidig vil limet som anvendes for sammenliming av aluminiumfoliene ikke utsettes for ek-stremt lave temperaturer, så man kan anvende det meget effektive gummilim, som ellers ikke ville kunne brukes, da det øde-legges ved lave temperaturer.

Man kan også anvende en sammenhengende tynn foring av metall, f. eks. av aluminium, kobber eller rustfritt stål eller et passende stivt plastmateriale inne i balsatreforingen.

Også andre transport- og lagerbehol-dere, som trenger varmeisolering kan iso-leres utvendig med buede plater fremstilt ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til fremstilling av plater, som skal utgjøre en del av en rett, sirkulær sylinder, da også deler med annen buet form kan fremstilles. Følgelig kan også de konstruksjoner som består av disse deler ha en annen form

enn den sirkulære. Disse kan f. eks. bestå

av flate, lagdelte balsatreplater, som har

den fordel at de er sterkere enn enkle ba-satreplater og også kan fremstilles av sniå

klosser.

Claims

i

1. Varmeisolerende indre foring for sylindriske beholdere, karakterisert ved at den omfatter to koaksialt anbragte sirkulære sylindriske hylser av balsatre, hver hylse bestående av en rekke på hverandre lagte ringer av balsatre, hvilke ringer består av flere i samme grad buede segmenter av balsatre, hvilke segmenter er oppbygget av flere like, laminerte deler bestående av to skikt balsatre som er fast forbundet med hverandre flate mot flate, idet treet i hvert skikt er anordnet slik at årene (fibrene) i samme løper i én og samme retning i skiktets plan, mens de to skikt er anordnet slik at retningene av årene' i det ene skikt danner en rett vinkel med årenes retning i det annet skikt, hvilke laminerte deler er lagt på hverandre med mellomlag av klebestoff slik at årene i treet danner en rett vinkel med hverandre i til hverandre støtende skikt, hvorhos de sammen monterte laminerte deler er bøyet på slik måte at krumningsaksen er parallell med treets årer (fibre) i det innerste skikt.

2. Varmeisolerende foring som angitt i påstand 1, karakterisert ved at hylsene og ringene er anordnet slik at hverken de rundt omkretsen forløpende eller de i lengderetningen forløpende forbindelser i de to hylser ligger i flukt med hverandre.

3. Varmeisolerende foring som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at segmentene er forsynt med not og fjær i sine endeflater slik at der dannes not- og fjærforbindelser rundt hver ring.

4. Beholder med hvelvede endeflater og forsynt med varmeisolerende foring som angitt i hvilkensomhelst av påstandene 1—3, karakterisert ved at de hvelvede ender innvendig er fylt med balsatre som er anordnet i skikt som danner en vinkel på 90° med beholderens lengdeakse, og ved at årene i balsatreet i nevnte skikt danner en vinkel på 90° med hverandre i til hverandre støtende skikt.