NO122509B - - Google Patents

Description

Strålemølle.

Oppfinnelsen angår en strålemølle av den typen som har

et flatt malekammer hvis krummede omkretsvegg er utstyrt med dy-

ser som minst delvis påvirkes av et drivmiddel og bevirker en sirkulerende strøm, i hvilket kammer det roterer et med skovler anordnet løpehjul, idet innføringen av malegodset er anordnet på en frontside av malekammeret, og bortføringen av malegodset fra en med malekammeret direkte forbundet sentrifugal siktinnretning skjer pnevmatisk. Ved slike strålemøller tjener det med skovler anordnete løpehjul til å øke sirkulasjonshastigheten av malegodset.

Man møter vanskeligheter ved anordningen av skovler i løpehjulet. Således er løpehjulet ved en kjent strålemølle anordnet slik at skovlene treffes av drivmiddeldysenes stråler utenfor

strålemalesoneii" og derved vanskeliggjør virkningen av strålene,

da løpehjulet ikke kan rotere så hurtig at dets vinkelhastighet er i overensstemmelse med strømningshastigheten av strålene. Dessuten er skovlene utsatt for en sterk og hurtig slitasje under virkningen av drivmidlet som ved slike strålemøller vanligvis består av høyt opphetet luft eller av overhetet damp.

Oppfinnelsen har som formål å eliminere disse ulemper.Oppfinnelsen består i at skovlene på løpehjulet er således utformet og anordnet at de hverken rager inn i den av drivmidler påvirkete strålemalesonen eller i sentrifugalsiktens siktsone,

og heller ikke inn i malegodsstrømmens vei mellom disse soner. Derved kan skovlene på løpehjulet oppfylle sin oppgave uten å forstyrres av det fra dysene uttredende drivmiddel og uten å forstyrre den av drivmiddelstråler tilveiebrakte sirkulerende strømning.

Hva angår konstruksjonen av strålemøllen ifølge oppfinnelsen, finnes det forskjellige muligheter. Strålemøllen kan på kjent måte oppvise et flatsylindrisk malekammer, hvor jevnt fordelte drivmiddeldyser på omkretsveggen danner en periferisk malesone som omgir_| siktsonen av en spiralvindsiktinnretning, i hvis midte rager aksialt inn en utløpsstuss for den pneumatiske bort-føring av malegodset. For å oppnå den ønskete virkning er i dette tilfelle løpehjulet således anordnet at skovlene oppviser en aksial avstand fra strålekammerets drivmiddeldyser.

Det er også mulig å anordne skovlene av løpehjulet bare

i dets ytre område og la dem strekke seg til innerveggen av malekammerets omkretsvegg.

Ved en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen består løpehjulet av en plan, full skive som bærer skovlene, på hvis bort fra strålemale- og spiralsiktsonen vendende side likeledes er anordnet tilnærmet radialt forløpende skovler.

For å øke malevirkningen kan umiddelbart foran den med

et løpehjul anordnete strålemølle innkoples aksialt en løpehjulfri spirala^rålemølle. Herved kan den forankoplete løpehjulfrie spiralstrålemølle ha en mindre diameter.

Hva angår konstruksjonen av malekammerhuset anbefales å utforme den del av malekammerets omkretsvegg som bestrykes av skovlene konisk utvidet i retning av dysemalesonen og å utforme tilsvarende skovlenes periferiske kanter på tilsvarende måte. Ved en slik utforming av strålemøllen er det særlig fordelaktig hvis den del av malekammerets omkretsvegg som bestrykes av skovlene er opp-

ruetfriflet, tannformet eller anordnet med tagger.

Ved de hittil nevnte utførelsesmuligheter gikk man ut fra et flat-sylindrisk malekammer, hvis jevnt på omkretsveggen fordelte drivmiddeldyser danner en periferisk malesone som omgir siktsonen av en spiralvindsiktinnretning i hvis midte rager aksialt inn utløpsstussen for den pnevmatiske bortføring av malegodset. Det er imidlertid også mulig å utforme strålemøllen således at omkretsveggen av malekammeret forløper spiralaktig minst på en del av dens aksiale utstrekning og at drivmiddeldysene er anordnet ba-re i den del av omkretsveggen hvor den oppviser et til en tangen-tiell utløpsstuss stadig bredere mellomrom med omkretsen av løpe-hjulet. I dette tilfelle er fortrinnsvis til den tangentielle utløpsstuss tilsluttet en sentrifugal-omløpssiktinnretning, hvis grovgodsutløp munner i strålemøllens matningsinnretning.

Ved alle utførelsesformer av strålemøllen munner matningsinnretningen i møllehuset hensiktsmessig i området fra skovlene av løpehjulet.

Endelig er det mulig å koble umiddelbart etter strålemøl-len aksialt en blåseinnretning, idet utløpsstussen i siktkammeret av strålevindsiktinnretningen utgjør sugestussen av blåseinnretningen. Formålet med blåseinnretningen forklares i det følgende ved hjelp av de illustrerte utførelseseksempler.

Noen eksempler på møller konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen er vist i de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 er et lengdesnitt gjennom en utførelsesform for møllen.

Fig. 2 er et snitt langs II - II i fig. 1.

Fig. 3 er et lengdesnitt gjennom en annen utførelsesform for

møllen.

Fig, 4 er et snitt langs IV - IV i fig. 3.

Fig. 5 er et lengdesnitt gjennom en ytterligere utførelses-form for møllen.

Fig. 6 er et snitt langs VI - VI i fig. 5.

Fig. 7 er et snitt av ennu en annen mølle.

Fig. 8 er et snitt langs VIII - VIII i fig. 7.

Fig. 9 er et snitt av ennu en ytterligere mølle.

Fig. 10 er et snitt av ytterligere en form for møllen.

Fig. 11 er et snitt av en modifikasjon av møllen vist i fig. 1,

tatt langs XI - XI i fig. 1.

Møllen vist i fig. 1 og 2 omfatter et male- og klassifi seringskammer 56 med i det vesentlige sirkulært tverrsnitt utformet av sideplatene 58 og 60 montert på omkretsveggen 62. Et flertall dyser 64 er med mellomrom plasert rundt omkretsveggen 62 og kommuniserer med samlerøret 66. En ledning 68 forbinder samlerø-ret 66 med en gasstilførselsanordning gjennom hvilken luft eller damp blir ført inn i samlerøret og gjennom dysene 64. Dysene 64 er skråttstillet slik at strålestrømmene derfra er rettet tangen-sialt til en sirkel med mindre diameter enn den indre omkrets av veggen 62. En åpning 70 er sentralt plasert i platen 60 og har tilstrekkelig størrelse til å tillate uttømning av forstøvet produkt sammen med den sirkulerende gass. En oppsamlingsanordning (ikke vist) kan være forbundet med ledningen 72 montert i åpningen 70.

Materialet som skal forstøves, blir innført i kammeret 56 ved hjelp av mateinnretningen 74 som omfatter en dyse 76, et venturirør 78 og en trakt 80. Tilført gass gjennom dysen 76 passerer gjennom venturirøret 78 og medbringer materiale fra trakten 80 inn i kammeret 56. Materialet blir tømt ut mot en skive 94.

En aksling 82 er roterbart anordnet i lagre 84 og 86

og strekker seg gjennom piaten 58 inn i klassifiserings- og malekammeret 56. En pakkboks 88 tetter kammeret ved det sted hvor akslingen 82 passerer gjennom platen 58. Skivelignende finner 89 er festet til akslingen 82 for å spre varmen og holde lageret 84 kaBt., Dette er spesielt nødvendig når det anvendes overhetet damp av høy temperatur. I det tilfelle er det også nødvendig å pakke pakkboksen 88 med et høytemperatur-motstandsdyktig materiale. En remskive 90 og rem 92 bevirker at akslingen 82 roterer når skiven blir drevet av en motor (ikke vist).

En skive 94 er skrudd på enden av akslingen 82 og roterer med denne. Et flertall vinger 96 er festet til omkretsen av skiven 94. Rotasjon av akslingen 82 bevirker således rotasjon av skiven 94 og vingene 96 i kammeret 56.

Når materiale presses inn i kammeret 56, slår det an mot den roterende skive 94 og blir dispergert. Vingene 96 fanger så opp det dispergerte materiale og akselererer det sentrifugalt, radialt slik at det slår an mot omkretsveggen 62. Stillingen av vingene 96 i1 forhold til omkretsveggen 62 bevirker en øket sirkulasjon av gassen og materialet deri og rent generelt en strømming mot og inn i strålene. Materialet blir øyeblikkelig oppfanget av strålene og slynget skrått innover bort fra veggen. De partikler som allerede er små nok til å bli klassifisert i den forønskede produktstørrelse, blir av gassene som forlater kammeret, revet med ut gjennom utløpet 70. På den annen side vil den vesentlige mengde av materialet som ennu ikke er blitt klassifisert til den forønskede produktstørrelse, bli sentrifugalt returnert til peri-feriområdet.

Det bør bemerkes at- vingene 96 strekker seg på begge sider av skiven 94. En del 97 av vingene 96 på utløpssiden av skiven 94 vil understøtte den sirkulerende gasstrøm og øke sent-rifugalkraften til de gjeninnførte materialer som skal dirigeres tilbake til strålestrømmen. Vingedelen 97 oppfanger og akselererer således en betraktelig del av materialet som blir returnert til strålestrømmene for videre formaling.

Delen 97 er anordnet på den ytre omkrets av skiven 94 og påvirker således ikke den spiralformede klassifiseringsstrøm, men understøtter den mekanisk ved å akselerere partiklene inn i strå-lestrømmene. Strålestrømmene oppfanger både det resirkulerte ma-, teriale og det innmatede materiale og slynger det tilbake inn i den sirkulerende gasstrøm hvori det slår an mot andre partikler og bryter dem opp i finere partikler.

Ved konstruksjon av vingene 96 bør det bemerkes at de strekker seg radialt innover fra en moderat trang klaring med den indre omkrets av veggen 62 til et punkt omtrent halvveis mot akslingen 82. Det er blitt funnet at denne avstand er tilstrekkelig, ikke bare til å hjelpe til med innføring av matet materiale ved hjelp av vifteverkningen frembragt av vingene 96, men også i å akselerere materialet langs omkretsveggen 62 i radiell retning. Denne virkning er til hjelp ved redusering av noen av partiklene som kan ha en uønsket stor størrelse.

Den indre diameter til den indre omkrets av veggen 62

er 533 mm hvor strålene er plasert og 508 mm hvor den skjærer platen 58. Skiven 94 er 470 mm i diameter slik at det er en klaring mellom omkretsen av skiven 94 og den indre omkrets av veggen 62 på 19 mm. Disse dimensjoner er imidlertid ikke kritiske.

Klaringen mellom endene av vingene 96 - 97 og den indre omkrets av veggen 62 er 3,2 mm. Vingene er 19 mm brede målt mellom platen 94 og 58 og tyve stykker i antall.

Delen 97 på vingene som strekker seg hen mot strålesiden av skiven 94, behøver ikke å være en integrerende del av vingene 96, men en slik konstruksjon er funnet å være den enkleste. Det er innerdelene 97 av vingene 96 som oppfanger og akselererer en betraktelig del av materialet som blir returnert inn i strålestrøm-men for ytterligere formaling som et resultat av sentrifugalkraf-ten fra klassifikasjonsavdelingen.

Det skulle være klart forståelig at rotasjonshastigheten til skiven 94 og vingene 96 vil skape en forsert sirkulasjon av gassene inne i kammeret 56. Forskjellige grader av hastighet kan tilpasses for nøyaktig lading av strålene for den mest effektive drift med en lang rekke forskjellige materialer. Den valgte hastighet kan tilveiebringes ad mekanisk vei ved hjelp av en motor koblet til remmen 92 og remskiven 90 og behøver ikke være avhen-gig av den lavere energigrad i de sirkulerende gasser frembragt av strålene som strømmer ut fra dysene 64.

Virkningen av vingene 96 som oppfanger det innmatede, dispergerte materiale og dirigerer det langs den indre omkrets av veggen 62 og inn i strålestrømmene som strømmer ut fra dysene 64, medvirker også til ,å forhindre opphoping av materiale mellom strå-lestrømmene.

Rotasjonshastigheten til vingene 96 er av spesiell betyd-ning. Forsøk har vist at det ikke er noen måte til å forutsi den optimale hastighet foren lang rekke produkter av forskjellig formalbarhet for å produsere forskjellig ønsket lav partikkelstør-relse. Det er imidlertid mulig som et resultat av forsøk utført over et betydelig antall materialer av forskjellig spesifikk vekt og formalbarhet såvel som avvikelser i partikkelstørrelsen under anvendelse både av trykkluft og overhetet damp som formalingsmedi-um, for å gi tilstrekkelig informasjon slik at en fagmann på området kan oppnå fordel av oppfinnelsen. Ut fra en rekke forsøk kan det rent generelt fastslåes at en høyere rotasjonshastighet kan in-dikeres i en gitt mølle når materiale med lav spesifikk vekt og lett formalbarhet blir behandlet.

For ethvert gitt materiale er det funnet ønskelig å mate det samme kvantum i forhold til gassenergien, slik som det vanligvis gjøres i en konvensjonell mølle, mens vingene roterer med en relativt lav hastighet. Etter at prosessen er begynt, kan matningshastigheten økes inntil et produkt sammenlignbart med et ty-pisk produksjonsprodukt fra en konvensjonell mølle oppnås. Når dette punkt er nådd, økes hastigheten til vingene 96,97. Hvis et finere produkt ønskes oppnådd, økes hastigheten ytterligere. Denne rekkefølge først å øke vingehastigheten og så matehastigheten fortsetter inntil maksimal produksjon av forønsket partikkelstør-relse oppnås med et minimum av energi, inklusiv energien som med-går til rotasjon av vingene.

Det er klart forståelig for fagfolk på dette område at den eneste måte å forandre produktstørrelsen på for et gitt materiale og en gitt mølle med en gitt fluidumsenergi,, er å forandre rotasjonshastigheten eller alternativt for ethvert matningsforhold i en gitt mølle å forandre tilførselen av gassenergi til møllen. Som et resultat av den foreliggende oppfinnelse er det innført en ny variabel, hvorved sirkulasjonshastigheten av en stor porsjon gass og materiale ved eller i nærheten av omkretsen i det alt vesentlige kan opprettholdes uten hensyn til betraktelige variasjo-ner i matningshastigheten. For bedre å kunne illustrere dette vises til følgende forsøk ved møllen vist i fig»1 og 2 under anvendelse av både luft og damp som energikilde.

I dette første forsøk ble anvendt luft med 7 kg's trykk og mating av 272 kg pr. time kromgrønt og rotasjon av skiven 94 slik at vingene 96-97 hadde en topphastighet av omtrent 85 m/sek. Et ampermeter koblet til motoren som drev remmen 92 viste 22 amper. Den nødvendige strømstyrke for drift av motoren ble betraktet som indikasjon på energi tilført den sirkulerende gasstrøm. Når rotasjonshastigheten til skiven 94 ble øket slik at topphastigheten til vingene var litt over 151 m/sek (mens alle andre faktorer var de samme) viste ampermeteret 60 amper. Hvis imidlertid matingen ble nedsatt til det halve, falt ampermeteret til 28 amper.

I et annet forsøk under anvendelse av damp med 10,5 kg's trykk og 260°C, ble et glimmerholdig silikat matet inn i møllen med en hastighet av 285 kr pr. time med en topprotasjonshastighet på vingene 96 av litt over 61 m/sek. Under disse forhold var av-lesningen på ampermeteret 32 amper. Når topphastigheten ble øket til 110 m/sek. viste ampermeteret 100 amper. Som i det foregående forsøk når matningshastigheten ble redusert til omtrent det halve eller til omkring 159 kg pr. time, falt ampermeteret til 45 amper.

Ved hjelp av eksempler ble det gjort adskillige prøver

på hvert av de følgende raterialer: barytt, glimmerholdig kvarts, jernoksyd ("gulf red oxide"), kritt og spanskrødt ("Spanish oxide"). Ved sammenligning av disse forsøk med vanlig kommersiell produksjon i 76 cm's forstøver under anvendelse av samme trykk og temperatur på dampen var den prosentvise tilførte energi som følgert

I hvert av de ovenfor beskrevne eksempler var der tyve vinger med omtrent 9,5 mm's tykkelse, hvilket ga omtrent 64 mm mellom vingene ved periferien av skiven 94. Flere eller færre vinger av større eller mindre tykkelse hadde bare en ubetydelig innvirkning på prosessen. Som vist, skråner omkretsveggen 62 og vingene 96 utover mot stråleåpningene. En større eller mindre skråning kan endre resultatene, men det viktige er at utformningen er slik at mate- og resirkuleringsmateriale må bli mekanisk diri-gert inn i strålene ved deres utstrømningspunkter.

I illustrasjonen vist og beskrevet i fig. 1 strekker vingene 97 seg 19 mm fra fronten av skiven 94 mot dysenes 64åpning. Den radiale lengde av kanten på vingene 96 nærmest dysene 64 er 12,7 mm, skrånende til 19 mm ved frontplanet av skiven 94.

Det skal bemerkes at vingene 97 ikke strekker seg meget langt radielt innover mot sentrum av skiven 94 på den side som er nenne st| åpningen 70. Turbulensen i sentrum av klassifiseringsso-nen 56 blir således ikke nevneverdig påvirket av vingene 97. Vingene er bredest nær omkretsen av veggen 62 for derved å utøve den største virkning av sirkulasjonen på gassen og materialet nærmest strålene.

Som tidligere antydet kan det i de tilfeller hvor store kvanta lett formalbare materialer skal behandles og i andre tilfeller av andre grunner, være ønskelig å innføre matematerialet på annen måte enn med et injektorventurirør. Som tidligere nevnt, er skruemating i og for seg ikke nytt, nen det har hittil i stor utstrekning vært unngått i kommersielt utstyr av grunner som tidligere antydet. I møllen vist i fig. 3 og 4 er imidlertid vist en mekanisk skruematingsinnretning i kombinasjon med en gjeninnføren-de, sirkulasjonsmlle i hvilken ingen av de forannevnte uheldige forhold er tilstede.

Som vist er der anordnet en skruematningsinnretning 100

•••""r

i stedet for venturimateanordningen vist i fig. 1. Skruemateren består av en trakt 102 og en mekanisk skruetransportør 104 bereg-

net på å transportere pulverformig materiale langs røret 106 i et klassifiserings- og malekammer 110. Som vist er klassifiserings-

og malekammeret 110 i det alt vesentlige identisk med det i møllen vist i fig. 1 og 2. Som følge herav er samme tall forsynt med apostrof blitt brukt for å betegne like elementer og for å identi-fisere like elementer som har en funksjon som er den samme som den som er beskrevet med henblikk på møllen vist i fig. 1 og 2.

I dette eksempel strekker akslingen 82" seg gjennom kam-' meret 56', gjennom utløpet 1Z' for møllen såvel som gjennom et vif-

tehus 112. Et lager 115 tilveiebringer ytterligere understørrel-

se av den forlengede aksling 82<*>.;Inne i viftehuset 112 er der montert en skive 114 på akslingen 82' og som roterer med denne. Et flertall vifteblader i form av skovler 116 er montert omkring periferien av skiven 114. Viftehuset 112 kommuniserer med klassifiseringskammeret 56<*>gjennom utløpsåpningen 70'. Gassene som sirkulerer inne i viftehuset, strømmer ut gjennom utløpet 118.

Viftehuset 112 og skovlene 116 har slike dimensjoner at

de er i stand til å behandle all den gass som strømmer ut fra kammeret 56' og i tillegg hertil tilstrekkelig kapasitetsoverskudd til å foranledige at gass strømmer fra yttersiden av møllen og inn i kammeret hvorved åpningen 120 eliminerer pakkboksen.88 vist i fig. 1. På denne måte er det tilveiebragt innretninger for å un-derstøtte dispergeringen og strømningen av materiale fra skruema-teinnretningen 100 henimot vingene 96 som dispergerer materialet og slynger det mot omkretsveggen 62'. Denne ytterligere disperge-ring av det pulverformete materiale som innføres av skruetranspor-tøren, sammen med dispergeringseffekten av viftebladene 96' er tilstrekkelig til å overvinne enhver av de tidligere nevnte ulemper i forbindelse med skruemateinnretninger.

I fig. 5 og 6 er der vist en modifikasjon hvori et lite antall usedvanlige kraftige stråler kan anvendes eller hvor stråle-vinkelen i forhold til den sirkulerende strøm er gjort meget spiss. Forstøvningsmøller av denne type er av og til ønskelig når vanskelig formalbart materiale skal behandles.

Som vist i fig. 6 er strålene 122 fordelt bare over omtrent en tredjedel av omkretsen av kammerveggen 124. Dette arran-

gement er mulig fordi, som tidligere beskrevet, de gjeninnføren-

de gasser blir assistert i sirkuleringen av vingene 126 i stedet for bare av strålestrømmene fra dysene 122. Gass presses gjennom dysene 122 ved hjelp av trykk frembragt i en samleledning 128 som er koplet til en gasstilførselsinnretning (ikke vist). Vingene 126 er montert på skiven 130 som roterer ved hjelp av akslingen 132 på samme måte som akslingen 82. Materiale som skal forstøves, mates inn i klassifiserings- og malekammeret 134 ved hjelp av hvilke som helst vanlige innretninger som f.eks. et venturirør som vist i fig. 1 og 2.

Utløpsledningen 138 stikker inn i klassifiseringskammeret 134;som vist strekker den del av utløpsledningen 138, som står radialt overfor dysene 122, seg helt hen mot skiven 130 med bare en minimal klaring. Den radiale del av utløpsledningen 138 som er lengst borte fra dysene 122, strekker seg bare delvis inn i kammeret 134. På denne måte vil ikke tilfeldige store partikler som reflekteres ved anslag mot strålene fra dysene 122, komme inn i utløpet. Istedenfor vil de bli slynget tilbake fra ut-løpsrøret og inn i den sirkulerende strøm. Ellers er driften av forstøveren vist i fig. 5 og 6 hovedsakelig den samme som beskre- , vet i de tidligere nevnte møller, med unntagelse av at det anvendes et begrenset antall dyser 122 plasert på den øvre del av malekammeret samt anvendelsen av en spesielt konstruert utløpsled-ning 138.

Fig. 7 viser en forstøver hvor oppfinnelsen er anvendt

1 en mølle som vist i fig. 6 i US-patent 2 219 011 eller

2 590 220. Konstruksjoner av den type som er vist i disse paten-ter, kan ikke klassifisere til en slik liten partikkelstørrelse som de foran beskrevne innretninger. De har imidlertid under bestemte forhold visse fordeler. Hvis det eksempelvis ønskes opprettholdt en lengere kontakttid mellom det behandlede materia-

le og det gassformige medium, er innretninger av den type som vist i fig. 7 spesielt anvendbare.

Møllen som vist i fig. 7, har en mateinnretning 140 som på tegningen viser at den kommuniserer med den bøyede del av en returmateledning 142 som kommuniserer med kammeret 146. En aksling 168 strekker seg gjennom veggene 148 og 150 i kammeret 146

og er forsynt med en nav 152.

Ledningen 153 er koplet til en gasskilde som mater

gass under trykk inn i grenrøret 154 og gjennom dyseåpninger som

er skråttstillet. Skråstillingen av dysene 156 tilveiebringer stråler med større skjære-, rive- og slagvirkning fordi de er skråttstillet i forhold til den sirkulerende materialstrøra. Det skal bemerkes at veggen 158 gjennom hvilken dysene 156 strekker seg, er buet og danner endeseksjonen av en ellipseutformning. Kammeret 146 kommuniserer med et rett rør 160, som igjen er forbundet med en halvsirkelformet del 162. Den halvsirkulære del 162 kommuniserer med en rett del 142 og utløpsåpningen 167.

I alle de her beskrevne innretninger bør man ha det klart for seg at det innmatede materiale kan innføres på forskjellige steder og fortsatt ha nytte av oppfinnelsen. Den største nytte oppnås imidlertid når matematerialet blir innført mer eller mindre aksialt i forhold til de roterende vinger slik at det be-høves minst energi for å innføre materialet i møllen ved å unngå viftevirkningen av vingene.Vingene har dessuten da en mulighet for å virke direkte på materialet.

Det pulverformige materiale som mates inn i kammeret 146, slår an mot skiven 164 hvor det blir radialt dispergert inn i vingene 166 og radialt akselerert utover til anslag mot omkrets-. veggen 158 i kammeret 146.Virkningen av dysene 156 er hovedsakelig den samme som beskrevet i US-patent 2 219 011. Det vil si at strålene som strømmer ut fra dysene 156, bevirker at det pulverformige materiale sirkulerer gjennom kammeret 146 og lednin-gene 160, 162 og 142 og kolliderer med seg selv hvorved det fin-males.

Møllen vist i fig. 9 er hovedsakelig den samme som den som vist i fig. 7 og 8. Kammeret 170 som svarer til kammeret 146, er imidlertid V-formet nærmest dysene 172 for å tilveiebrin-ge en mer effektiv lading av strålestrømmene fra dysene. Videre er vingene 174 montert på skiven 176 som igjen er festet til akslingen 178 ved hjelp av navet 180, spesielt utformet for å konsent-rere det pulverformede materiale omkring"strålestrømmene som strømmer ut fra dysene 172.Vingene 174 er således forsynt med forlengelser 174A som samarbeider med en innoverskrånende del 182 av kammerveggen for å bevirke at det pulverformige materiale drives mot strålestrømmene.

I spesielle tilfeller, spesielt hvor kombinasjonen av hammermaling og strålemaling er ønsket, kan omkretsveggene i innretningen vist i fig. 7, 8 og 9 være sagtakket på den del hvor vingene er nær opp til omkretsveggen. Således kan f.eks. i fig. 7 omkretsveggen 158 være sagtakket over det område som strekker seg fra punktet merket 180 til punktet merket 182. I virkeligheten kan sagtakkede vegger anordnes i alle de beskrevne møller.

I tillegg til å slynge materialet mot huset som nevnt ovenfor, blir det i eksemplet i henhold til fig. 7, 8 og 9 sirkulert i vingenes rotasjonsretning og den returnerende gass fra det rette rør 142 eller dets ekvivalent blir også sirkulert ved samvir-ke mellom vingene og huset. Strømmen av materiale går langs huset og inn i strålene som virker som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. 1, og så gjennom apparatet mot utløpet.

Den resterende gass og utilstrekkelig malt materiale, tidligere kalt resirkulert materiale, returnerer gjennom returled-ningen 142.

Det skal bemerkes at topphastigheten til vingene kan væ-re større enn i innretningen vist i fig. 9 og 10 enn i innretningen vist i fig. 11.

Som nevnt ovenfor muliggjør anvendelsen av vingene at møllen kan ha en større aksialhøyde. Det er blitt funnet at slik tilleggshøyde er fordelaktig ved visse operasjoner ved at det kan anordnes en serie av operasjoner slik som det kan være ønskelig ved visse formalingsoperasjoner. Hittil har de fleste forsøk på

å anordne serieoperasjoner vært mislykket på grunn av den kjens-gjerning at strålene i det annet arbeidstrinn øder for meget av deres energi i akselerering eller kontinuerlig sirkulerine\< ay betraktelige gassmengder og pulverformig materiale fra første arbeidstrinn slik at det blir for lite energi igjen til klassifise-ringen. På dette tidspunkt kan det være heldig å erindre at etter som gassvolumet i en gitt mølle øker, vil det derav økede trykk mot utløpet bevirke at større partikler strømmer ut i^ad dét formal-te produkt. Økning av møllens høyde for å unngå dette har uheldige virkninger ved at ladingen av strålestrømmene minsker. På grunn av at det i henhold til foreliggende oppfinnelse er mulig mekanisk å akselerere gassen og materiale fra første arbeidstrinn før det nærmer seg en stråle i annet trinn og følgelig øke høyden av møl-len, er det nu mulig på en heldig måte å anordne flertrinnsopera-sjoner.

Fig. 10 viser et eksempel på en flertrinns-formalings-mølle som er blitt funnet å være spesielt effektiv ved formaling av visse materialer. Møllen omfatter et første trinn med et klasj sifiserings- og malekammer 200 gjennom hvilket strekker seg en aksling 202. En pakkboks 204 er anordnet på akslingen 202 og danner en forsegling mellom veggen 206 og akslingen. En gasstil-førselsledning 208 fører gass inn i en samleledning 210 og videre gjennom dyse 212 på samme måte som tidligere beskrevet. En mate-anordning 214 av venturitypen mater materiale inn i kammeret 200.

Operasjonen i første trinn av innretningen vist i fig. 10 er hovedsakelig den samme som i tidligere typer møller. Det vises således til US-patent 2 032 827 for en nærmere forklaring av maleoperasjonen i kammeret 200.

Det annet trinn av innretningen vist i fig. 10 består av et male- og klassifiseringskammer 220 som er hovedsakelig det samme som kammeret vist i fig. 1. Skiven 222 har således vinger 224 montert langs periferien og skiven roter,er ved hjelp av akslingen 202. En gasstilførselsledning fører gass gjennom samleled-ningen 228 og dysen 230. .Vingene 224 oppfanger gasspulverblandingen som strømmer ut gjennom utløpet 236 fra kammeret 200 og dirigerer blandingen mot omkretsveggen 2 38 på samme måte som beskrevet i forbindelse med møllen vist i fig. 1. Det pulverformige materiale blir tvun-get til å bevege seg langs omkretsveggen 238 inn i strålestrømme-ne som strømmer ut av dysene 2 30 og blir derved brutt opp i små partikler. Gassen og produktet blir innesluttet i den sirkulerende strømhvirvel og når produktet er formalt til den riktige størrelse, strømmer det ut gjennom ut3øPet 240.

Ved prøving viser det seg at totrinnsmøllen har den samme energitilførsel til strålene i hvert av de to trinn, skjønt for visse materialer alt etter forønsket partikkelstørrelse kan det være ønskelig med mer eller mindre energi til det ene eller det annet trinn.

Hvis det anvendes en mateinnretning av venturitypen, er det for mange materialers vedkommende funnet et forbedret resultat hvis injektorens retning danner en vinkel med planet hvori vingene roterer . Dette er vist i fig. 11 som i det vesentlige viser den samme mølle som den vist i fig. 1 med unntagelse av at injektoren 300 er anordnet for å mate materialet som skal males, inn i møllen i en spiss vinkel i forhold til skiven 394.

Tallene brukt for å beskrive møllen i fig. 11 er de samme som de i fig. 1 og 2, men med et 3-tall foran hvert tall. Operasjonen av møllen er den samme som den i fig. 1 og 2.

Det skal imidlertid bemerkes at injektoren 300 mater

materialet inn i møllen i en spiss vinkel i forhold til skiven 394

o,g i en retning motsatt rotasjonsretningen til skiven 394 og vingene 396.

Claims (12)

1. Strålemølle med et flatt malekammer hvis buete omkrets-

vegg i det minste delvis er utstyrt med dyser for innføring av et gassformet drivmiddel som bevirker en sirkulerende strøm i kammeret, i hvilket kammer roterer et med skovler forsynt løpe-hjul og som har en anordning for innføring av malegodset gjennom en sidevegg i malekammeret og hvor utføringen av malegodset skjer pneumatisk ved hjelp av- en med malekammeret direkte forbundet sentrifugal siktinnretning, karakterisert ved at skovlene (f.eks. 96,97) på løpehjulet (f.eks. 94) er således utformet og anordnet at de hverken rager inn i den av driv- midler påvirkete strålemalesonen eller i sentrifugalsiktens siktsone, og heller ikke inn i malegodsstrømmens vei mellom disse soner.

2. Strålemølle som angitt i krav 1 med flatsylindrisk malekammer, hvor jevnt på omkretsveggen fordelte drivmiddel- dyser danner en periferisk malesone som omgir siktsonen i en spiralvindsiktinnretning, sentralt i hvilken det rager aksialt inn en utløpsstuss for den pneumatiske malegods-bortføring, karakterisert ved at skovlene (f.eks. 96,97) av løpehjulet (f.eks. 94) oppviser en aksial avstand fra driv- middeldysene (f.eks. 64) i strålemalekammeret (f.eks. 56) (fig. 1,3,5 og 10).

3. Strålemølle som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at skovlene (f.eks. 97) på løpehjulet (f.eks. 94) er anordnet bare ved dets ytre område og strekker seg til innerveggen (f.eks. 62) av malekammerets omkretsvegg (fig. 1,3,5 og 10).

4. Strålemølle som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at løpehjulet består av en plan, massiv skive som bærer skovlene (f.eks. 94) på hvis bort fra strålemale- og spiralsiktsonen vendende side likeledes er anordnet vesent-lig radialt forløpende skovler (f.eks. 96) (fig. 1,3,5 og 10).

5. Strålemølle som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at umiddelbart foran den med et løpeajul (222) anordnete strålemølle er aksialt koplet en løpehjulfri spiral-strålemølle (200) (fig. 10).

6. Strålemølle som angitt i krav 5, karakterisert ved at den foran koplete løpehjulfrie spiralstrålemølle (200) har en mindre diameter (fig. 10) enn den etterfølgende mølle.

7. Strålemølle som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at den del av malekammerets omkretsvegg (f.eks. 62) som bestrykes av skovlene (f.eks. 96,97) på løpehjulet (f.eks. 94) er konisk utvidet i retning av strålemalesonen og at skovlenes periferiske kanter er tilsvarende formet (fig. 1,3,5 og 10).

8. Strålemølle som angitt i krav 1 - 6, og særlig som angitt i krav 1, karakterisert ved at den del av malekammerets omkretsvegg (f.eks. 62) som bestrykes av skovlene (f.eks. 96,97) er oppruet, riflet, tannformet eller taggformet.

9. Strålemølle som angitt i krav 1, 7 og 8, karakterisert ved at omkretsveggen (f.eks. 158) av malekammeret forløper spiralformet på minst en del av dens aksiale utstrekning til en utløpsstuss (160) og at drivmiddeldysene (f.eks. 156) er anordnet bare i den del av den spiralformete omkretsveggen hvor den slutter seg tangentielt til malekammerets sylindriske omkretsvegg (182), (fig. 7,8,9).

10. Strålemølle som angitt i krav 9, karakterisert ved at det til den tangentielt forløpende utløpsstuss (160) er tilsluttet en omløpssiktinnretning (162) medet grov-godsutløp som munner ut i strålemøllens matningsinnretning (140) (fig. 7 og 8) og med et fingodsutløp (167).

11. Strålemølle som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at matningsinnretningen (f.eks. 74) munner ut i møllehuset i området for skovlene (f.eks. 96) av løpehjulet (f.eks. 94), (fig. 1,3,5 og 9).

12. Strålemølle som angitt i krav 1 - 8, og 11, karakterisert ved at umiddelbart etter strålemøllen er aksielt koplet en blåseinnretning (112,116), idet utløpsstussen (72') fra siktkammeret utgjør sugestussen for blåseinnretningen (fig. 3 og 4) .