NO121570B - - Google Patents

Description

Rammeelement av plast for vindu, dør eller liknende.

Oppfinnelsen angår rammeelementer av plast for vindu, dør eller liknende, nærmere bestemt hule rammeelementer av plast som er sammensatt av to eller flere profilelementer.

Det er kjent flere typer slike rammeelementer, se

eksempelvis britiske patentskrifter nr. 464 385 og 664 089.

Hovedformålet for oppfinnelsen har vært å komme frem til en forbedret konstruksjon for slike rammeelementer slik at man med bibehold av tilstrekkelig styrke kan redusere vekten av rammeelementene, noe som såvel byggeteknisk som bruksmessig er en stor fordel. Et videre formål for oppfinnelsen er å komme frem til en konstruksjon hvorved de enkelte profilelementer kan settes sammen på en enklere og bedre måte.

Kfr. kl. 37g<1->3/26

I

Rammeelementet ifølge oppfinnelsen karakteriseres generelt ved at det omfatter en hoveddel med hult tverrsnitt samt en hul, lukket kantdel som strekker seg i det minste langs en av rammens sidekanter, og at rammeelementet er satt sammen av to komponenter som innbefatter en første komponent med en flens som strekker seg tilnærmet vinkelrett i forhold til et parti av denne komponenten, hvilket parti utgjør en side av rammeelementets hoveddel, samt en annen komponent med en flens som strekker seg tilnærmet vinkelrett i forhold til en forlengelse på et parti av den andre komponenten, hvilket parti ligger utenfor og i til-støtning med hoveddelen med hult tverrsnitt, og at den hule kantdelen dannes ved sammensetning av de to komponentene ved at enden av flensen på den første komponenten legges butt an mot flensen på den andre komponenten, samt videre ved at den andre komponenten er anordnet med minst ett fremspring som kommer i inngrep med hjørnet på den første komponenten og det andre par-

tiet av den første komponenten som utgjør nevnte side av hoveddelen med hult tverrsnitt når de to komponentene føres sammen idet enden av flensen på den første komponenten styres til buttende stillingsforhold med flensen på den andre komponenten.

Rammeelementer ifølge oppfinnelsen fremstilles hensiktsmessig med profilkomponenter som i tverrsnittsform enten har form av en "L" eller "U".

Det er å foretrekke at det hule tverrsnittet av rammen i det vesentlige er rektangulært. I uttrykket "i det vesentlige rektangulært" er innbefattet tilfeller hvor i det minste én side, og" muligvis også mer enn en side av en del er gjort svakt ikke-perpendikulære på sin tilstøtende side, d.v.s. fra ^° til 3°. Det er spesielt fordelaktig å anvende denne grad av ikke-perpendikulæritet ved komponenter som er formet ved støpning fordi dette letter uttakningen av den støpte komponent av formen.

Kantdelen foretrekkes også gitt hult tverrsnitt,

skjønt den ikke behøver å være hul, men kan være kompakt.

Flensens på den første og andre komponent er foretrukket anordnet "i det vesentlige perpendikulært" på nevnte del på den første komponent og danner i det minste en av sidene av det hule tverrsnitt og av fremspringet på den andre komponenten.

Den utstående del foretrekkes utformet på den andre komponenten for å lette fremstillingen av komponenten, spesielt når dette gjøres ved press-støping av et delvis herdet stykke av varmeherdende plast, og foretrekkes plassert i overgangen mellom fremspringet og den del av den andre komponenten som er forlenget av fremspringet. Det er også ønskelig å gjøre hovedplanet av den utstående del perpendikulær på den del av den andre komponenten som danner i det minste en del av nevnte tilstøtende side og til dens forlengelse, og å forbinde den utstående delen til denne del og dette fremspring. Det er ikke nødvendig at den utstående delen strekker seg i hele lengden av hver komponent som den er utformet på. I virkeligheten trenger den bare å strekke seg langs et mindre parti av denne lengden eller den kan være av-brutt av et større antall mellomrom. Den utstående delen kan danne en støtte- og lokaliseringsanordning for å holde flensen på den første komponent på plass i avstand fra fremspringet på den andre komponent når rammen er hul.

Den utstående delen er fortrinnsvis avkuttet for å danne en tapp som har leie i et spor i den første komponenten, idet tappen og sporet er beliggende like langs fra tilsvarende ender av de komponenter de tilhører og tjener derved til å lokalisere komponentene i forhold til hverandre i lengderetningen.

Rammen fremstilles av de to komponenter ved sammenhefting av de mot hverandre støtende flater av flensene og sammenhefting av den utstående delen på den ene komponenten med den flate på den andre komponenten som den støter sammen med.

Rammen kan fremstilles ved sammensetning av de to komponenter med flensene og den utstående delen ubearbeidet. Alter-nativt kan den ene eller begge flensene og/eller den utstående delen bearbeides for å lette sammensetningen. For eksempel kan det utformes kanaler i begge flensene eller den utstående delen som samsvarer med den motstående delen, eller de sammenstøtende flater, på flensene og den utstående delen kan være faset eller tildannet med i hverandre gripende tenner eller tapper og groper.

Det er hensiktsmessig under støpingen av rammedelene

å tildanne de funksjonellé trekk som måtte være ønskelige. For eksempel kan det støpes en langsgående kanal i kantdelen som kan oppta en tetningslist.

Forskjellige utførelsesformer for oppfinnelsen skal

i det følgende beskrives under henvisning til tegningene, hvor:

i

Fig. 1 er et tverrsnitt av deler av de to komponenter

av en ramme i nærheten av en sammenføyning av komponentene.

Fig. 2 er et detaljert snitt av to komponenter vist

med komponentene i noen avstand fra hverandre, og som kan settes sammen til en ramme,

Fig. 3 er et snitt av to komponenter i noen avstand

fra hverandre, og som kan settes sammen til en ramme.

Fig. 4 er et snitt av en foretrukket sammenføyning

av to komponenter av en ramme, idet bare deler av rammen er vist,

Fig. 5 er et snitt av en sammenføyning av to kompo-

nenter av en ramme med en kompakt flens, og idet bare en del av rammen er vist.

Fig. 6 er et snitt av en asymmetrisk ramme.

Fig. 7 er et utspilt perspektivisk bilde av deler av

to rammekomponenter som kan settes sammen for å danne en vindus-

ramme.

Figurene 8 - 12 er sideriss av deler av sammensatte

rammer hvor hver enkelt viser en spesiell og alternativ måte å

danne kantdelen på.

Figurene 13 og 14 er sideriss av deler av rammer

atskilt og hvor begge viser ytterligere måter å danne kantdelen på.

Fig. 15 er et snitt etter linjen 15-15 i fig. 14, og

Fig. 16 er et snitt gjennom rammene.

I fig. 1 er en side av den i snitt stort sett rektangulære ramme som er vist med de strekete linjene dannet av en del 1 på en første komponent som danner del av en side av det hule rammetverrsnitt. Delen 1 har en flens 2 som strekker seg perpendikulært til denne. Den andre rammekomponent har en del 3 som danner en tilstøtende side av det stort sett rektangulære tverr-

snitt, og en flens 4 strekker seg stort sett perpendikulært på

en forlengelse 3a av delen 3. Et fremspring 5 med skråflate 6

strekker seg oppover fra det punkt hvor delen 3 og forlengelsen 3a støter sammen, og slik at når den ene komponenten beveges mot den andre komponenten i pilretningen, vil hjørnet 7 på den første komponenten mellom delen 1 og flensen 2 komme i kontakt med skråflaten 6 på fremspringet 5 for å styre endedelen 8 på flensen 2

til anlegg mot flensen 4 og hvorved det dannes en boksliknende kantdel.

Stort sett vil begge sammenføyningene mellom de to komponenter være av samme type, og selv om dette på ingen måte er nødvendig,

så er det sterkt å foretrekke.

Oppfinnelsen er anvendbar for to spesielle konstruk-sjonsformer som i det følgende skal behandles hver for seg.

Ved den første formen settes rammen sammen av to like-dannede komponenter som begge i hovedsaken har tverrsnittsform som en "L" med en liten flens som strekker seg ut fra enden av en gren av L-en og stort sett perpendikulært på denne gren og bort fra den andre gren.

I fig. 2 har komponenten A et stort sett L-formet tverrsnitt dannet av grenene 9a og 10a som danner to av sidene av rammens hule tverrsnitt. Grenen 9a er forlenget med en forlen-

gelse 9'. En flens 12a strekker seg stort sett perpendikulært ut fra enden av forlengelsen og en flens lia strekker seg stort sett perpendikulært fra enden av grenen 10a og bort fra grenen 9a. Fremspringet eller leppen 13a er anbrakt slik at det strekker seg

ut fra grenen 9a mellom grenen 10a og flensen 12a. Dette fremspringet 13a har en skråflate 14a. Komponenten B er oppbygget på tilsvarende måte. De tilsvarende deler til delene av komponent A

er gitt samme tallhenvisning med indeks "b" i stedet for "a",

unntatt forlengelsen 9' som er betegnet 9". Når komponentene A

og B skal settes sammen for å danne de boksliknende kantdeler med enden av flensen lia på komponent A støtende an mot flensen 12b på komponent B, og enden av flensen 11b på komponent B støtende mot flensen 12a på komponent A, vil fremspringet 13a på komponent A komme i kontakt med hjørnet av komponent B mellom grenen 10b og flensen 11b, mens fremspringet 13b på komponent B kommer i kontakt med hjørnet av komponent A mellom grenen 10a og flensen lia, idet kontakten mellom fremspringene og hjørnene styrer flensene lia,11b slik at disse støter sammen med flensene 12b og 12a respektive.

Når de to komponentene er sammenføyd vil hjørnet 15a

mellom flensen lia og grenen 10a på komponent A støte mot skrå-

flaten 14b på fremspringet 13b. På samme måte vil hjørnet 15b på komponent B støte mot skråflaten 14a på fremspringet 13a.

Idet komponentene beveges mot hverandre, d.v.s. når avstanden mel-

lom grenene 9a og 9b minskes, vil hjørnene 15a og 15b bli styrt av skråflatene 14b og 14a inntil endene 16a og 16b på flensene lia, 11b støter mot flensene 12b og 12 a respektive.Rammen som

er fremstilt av disse komponentene har et hult, tilnærmet rektangulært tverrsnitt, med kantdeler som strekker seg i motsatte ret-ninger fra to motsatte sider av rektangelet.

Den andre konstruksjonsform hvor prinsippet for oppfinnelsen kan anvendes, er hvor rammen er bygget opp på en i hovedtrekkene U-formet komponent.

En utførelse av denne andre type konstruksjonsform

er vist i fig. 3 hvor delene til venstre for senterlinjen x-x har indeks "a" i forbindelse med tallhenvisningene og delene til høyre på tilsvarende måte har indeks "b".

Den i hovedtrekk U-formete komponent har en basisdel 17a, 17b og sider 18a,18b hvor det fra endene rager ut flenser 19a, 19b. Den dekselformete komponent er i hovedtrekk oppdelt i kanaler og har en basisdel 20a, 20b og flenser 21a, 21b som strekker seg stort sett perpendikulært på forlengelsene 34a, 34b fra begge ender av basisdelen 20a, 20b. Fremspringet 22a, 22b er anordnet mellom basisdel 20a og forlengelse 34a og mellom basisdel 20b og forlengelse 34b respektive og disse har skrå-flater 23a, 23b.

Når den i hovedtrekk U-formete komponent føres mot den dekselformete komponent, d.v.s. når avstanden mellom basisdelen 17a, 17b og basisdelen 20a, 20b forminskes, vil hjørnene 24a, 24b på den U-formete komponent mellom sidene 18a, 18b og flensene 19a, 19b støte mot skråflatene 23a, 23b på fremspringene 22a, 22b for å styre endene 25a, 25b på flensene 19a, 19b til anlegg mot flensene 21a, 21b. De to komponentene heftes sammen med et plastlim.

Det vil ses at ved begge de spesielle utførelser av op.pfinnelsen som foran er beskrevet er sammenføyningen av samme type som vist i fig. 1.

I fig. 4 som viser en boksliknende kantdel på en ramme er flensen 26 på den ene komponenten forsynt med en liten, ned-overrettet leppe 27 som er rettet mot forlengelsen 33 på den andre komponenten, og som når den første komponenten er i kontakt med flensen 28 på den andre komponenten har sete i en utsparing 28a i flensen 28. Også fremspringet 2 9 på den andre komponenten er utstyrt med en skråflate 30 som hjørnet 31 på den første komponenten kommer i kontakt med ved sammenføyningen. Et anslag 32 er anordnet på hvilket en del av undersiden av flensen 26 ved hjørnet 31 bæres for å holde flensen 26 i avstand fra forlengelsen 33.Fremspringet 29 tjener også til å styre flensen 26 i forhold til flensen 28. Komponentene heftes sammen med plastlim.

Ved utførelsene som er beskrevet foran danner komponentene en boksliknende kantdel på rammen, d.v.s. i fig. 4 at flensen 26 holdes i avstand fra forlengelsen 33 på den andre komponenten.

Mens en boksliknende kantdel er å foretrekke, er dette

på ingen måte avgjørende. En alternativ kompakt kantdel er vist i fig. 5 hvor flensen 36 på den første komponenten har sete direkte på forlengelsen 37 på den andre komponenten og støtter seg mot en liten flens 38 på enden av forlengelsen 37. Den første komponenten styres til anlegg ved hjelp av et fremspring 39 som hjørnet 40

på den første komponenten er i kontakt med under sammenføyningen.Fremspringet 39 tjener til å holde flensen 36 på plass mot flen-

sen 38.

Fremspringene som kommer i kontakt med hjørnene på

den andre komponenten kan ha form av en rekke små fremspring i avstand fra hverandre langs komponentens lengde, eller de kan ha form av en sammenhengende kant langs komponenten. Høyden av fremspringet over forlengelsen på den andre komponenten er fortrinnsvis større enn for flensen på den andre komponenten og som ender av flensen på den første komponenten støter mot.Fremspringet be-

høver ikke ha en skråflate, skjønt dette er å foretrekke. Hell-ningsvinkelen på skråflaten, d.v.s. vinkelen °C i fig. 4 kan være relativt liten, for eksempel 3° - 10° på perpendikulæren på forlengelsen 37. Skråflaten kan også være buet.

Oppfinnelsen er særlig anvendelig ved konstruksjon av rammer, d.v.s. vindusrammer, fremstilt av plastmaterialer, fortrinnsvis armerte polyesterplaster. En spesiell hensiktsmessig fremstillingsmåte er å press-støpe et delvis herdet stykke varm-herdende, glassfiberarmert polyesterplast som for eksempel det som er i handelen under varemerket "Flomat". Under en slik støpe-prosess kan flenser og fremspring støpes i ett med komponenten.

Når komponenten fremstilles ved en slik støpeteknikk

blir for å sikre lettvint fjerning av den støpte del fra formen, rammen laget sl ik at det stort sett rektangulære tverrsnitt er svakt ikke-rektangulært, d.v.s. at en side av en komponent er laget

svakt ikke-perpendikulær, for eksempel 0,5° til 3° i forhold til en tilstøtende side av komponenten.

For noen utførelser kan det også være ønskelig å lage rammen asymmetrisk. For eksempel kan en boksliknende kantdel på den ene siden av rammen være av en annen størrelse enn en boksliknende kantdel på den andre siden av rammen.

En slik asymmetrisk ramme er vist i snitt i fig. 6

som er et snitt av en sammensatt, asymmetrisk ramme med kantdeler 41, 42 av forskjellig størrelse.

Vindusrammekomponentene 43, 44 i fig. 7 er fremstilt ved press-støping av en delvis herdet matte av glassfiberarmert polyesterplast, og komponenten 44 har en flens 45 på den ene enden av en forlengelse 46 på en gren 47 og perpendikulært på denne.

En annen gren 48 forbundet med grenen 47 strekker seg perpendikulært på denne og i samme retning som flensen 45. Flensen 45 har en langsgående utsparing 49 slik at når komponentene 43, 44

settes sammen vil en leppe 50 på flensen 51 på enden av grenen 48 legge seg i utsparingen 49. Et fremspring 52 som strekker seg parallelt med flensen 45 og er beliggende mellom forlengelsen 46

og grenen 47 har et anslag 53 og en list 54. På komponenten 44

er listen 54 avkuttet i den ene enden slik at det dannes en tapp 55. En hylse som er vist ved strekete linjer 56 er innstøpt i en kant 57 i den korresponderende ende av komponentene 43 og i en avstand fra enden av denne som tilsvarer den avstand tappen 55 har .fra enden av komponenten 44.

For at endene av de to komponenter 43, 44 skal kunne komme i flukt med hverandre for å danne endeflater i begge ender av vindusrammen brukes tappen 55 og hylsen 56 for styring i lengderetningen av komponentene, og derfor er tappen 55 og hylsen 56

også anbrakt i avstand fra endene av komponentene 43, 44. Tappen 55 og hylsen 56 har samme lengde i komponentenes lengderetning,

som vist i fig. 7, slik at ved sammenføyningen av komponentene vil tappen 55 passe tett, men glidende i hylsen 56.

Det er ønskelig å sikre at den sammenføyde vindusramme har plane endeflater for å lette tilpasningen av rammen med andre rammer som har plane endeflater, når det skal lages en komplett vindusramme.

Komponentene som sammenføyes til en vindusramme heftes sammen med et passende klebemiddel, slik som plastlim, langs sammenstøtende flater, som mellom leppene 50 og utsparingene 49 og listene 54 og ansatsene 53. Det er funnet at den mest til-fredsstillende sammenhefting oppnås dersom de sammenstøtende flater ikke passer helt' tett mot hverandre, men er slik at det blir en liten spalte mellom dem for opptakelse av limet slik at dette ikke presses ut av spalten under sammenføyningen av komponentene.

De i figurene 8-16 viste komponenter ble alle fremstilt ved press-støping av et stykke delvis herdet glassfiberarmert plast.

Fig. 8 viser en kantdel 110 med hult tverrsnitt som strekker seg langs lengden av en ramme med helt tverrsnitt (ikke vist helt). En første komponent 111 har en flens 112 perpendikulært på og i ett stykke med en del 113 som danner en av sidene av rammens hule tverrsnitt. En annen komponent 114 har en flens 115 som strekker seg perpendikulært på og er i ett stykke med en forlengelse 116 på siden 117 av det hule tverrsnitt som støter mot delen 113 på den første komponent 111. Et fremspring 118 perpendikulært på og i ett med forlengelsen 116 og siden 117

på den annen komponent 114 strekker seg på langs på komponenten 114 for å støtte den første komponenten 111 i området mellom flensen 112 og delen 113. Kantdelen 110 sammenføyes ved sammen-liming av de tilstøtende flater på flensene 112 og 115 og liming av fremspringet 118 til den første komponenten i området hvor flensen og delen 113 møtes, idet disse deler er i en ubearbeidet tilstand. Limet er en polyesterplast.

Figurene 9-15 atskiller seg fra fig. 8 bare i måten å sammenføye den første komponenten til flensen og fremspringet på den andre komponenten. Samsvarende like deler vist i figurene 9 - 15 er gitt de samme henvisningstall og for forståelsen av de senere figurer henvises til beskrivelsen av fig. 8 når det ses bort fra beskrivelsen av den første komponenten som følger.

I fig. 9 har flensen 115 en langsgående kanal eller utsparing 120 på sin øvre kant og som strekker seg langs den indre flaten. På samme måte har fremspringet 118 en liknende utsparing 121 som vender mot utsparingen 120. Utsparingene 120 og 121 har dimensjoner tilpasset flensen 112 og understøtter denne i avstand fra forlengelsen 116. Utsparingen 121 tjener også til lokali-sering sideveis av flensen 112 mellom fremspringet 118 og flensen 115.

Kantdelen 110 som er vist i fig. 10 har også en utsparing 120 i flensen 115 på samme måte som vist i fig. 9. Fremspringet 118 har en avskrådd øvre kant 122 og den første komponenten har et tilsvarende avskrådd hjørne 123 mellom delen 113 og flensen 112. Arrangementet er slik at når den første og andre komponenten 111 og 114 settes sammen, vil det avskrådde hjørnet 123 komme i kontakt med den avskrådde kanten 122 og det avskrådde hjørnet 123 bringes til å gli langs den avskrådde kanten 122 for å styre enden av flensen 112 inn i stilling i utsparingen 120.

Konstruksjonen i fig. 11 tilsvarer den i fig. 10, men fremspringet 118 har en utsparing 125 som vender mot flensen 115, og flensen 112 har en avskrådd kant 126 og flensen 115 en avskrådd kant 127. Samarbeidet mellom de avskrådde kanter 126 og 127 under sammenføyningen av rammen har den virkning at et hjørne 128 på den første komponenten styres i stilling i utsparingen 125.

I rammen som er vist i fig. 12 har flensen 115 og fremspringet 118 på den andre komponenten mot hverandre vendende, avskrådde kanter 130 og 131. Det er en motsvarende avskrådd kant 132 på flensen 112 og et avskrådd hjørne 133 mellom flensen 112

og delen 113 på den første komponenten 111.

I fig. 13 har flensen 115 en utsparing 135 som mot-sverer enden av flensen 112. Langs kanten av fremspringet 118

er det anordnet et flertall tapper 136 som har leie i et tilsvarende antall hylser 137 (som er vist med strekete linjet) i komponenten 111.

I figurene 14 og 15 har flensen 115 en utsparing 140 som gir leie for enden av flensen 112. Fremspringet 118 har en borgliknende kant 141 som det fremgår av fig. 15, mens den første komponenten 111 har et antall tenner 142 som griper inn i den borgliknende kanten 141 når rammen sammenføyes.

Det vil forstås at en tilsvarende borgliknende kant kan utformes på flensen 115 for samvirke med tenner på flensen 112 og at dette kan tilpasses for en ramme hvor fremspringet 118 er tilknyttet den første komponenten 111 ved en hvilken som helst formålstjenlig måte som beskrevet i forbindelse med de foregående tegninger.

I fig. 16 er en ramme 145 for et hengslet vindu vist

i forbindelse med en vindusramme 146 og som er beregnet på å mon-

teres i en vindusåpning i veggen på en bygning. Både rammen 145

og rammen 146 er konstruert på en måte som tidligere er beskrevet, idet kantdelene er utformet i det vesentlige som beskrevet med henvisning til fig. 8. En langsgående kanal 151 er anordnet på

en flens 152 på komponenten 153 hvori med et plastlim er fast-

limt en gummitetningslist 154.

Det vil forstås at en hvilken som helst av forbindel-sene mellom flensene på den første og den andre komponenten som ovenfor beskrevet kan brukes for å forbinde fremspringet og hjørnet på den første komponenten mellom flensen 112 og delen 113 og vice versa.

Rammer som er fremstilt i henhold til oppfinnelsen

kan anvendes for en rekke formål, men er særlig hensiktsmessig ved konstruksjon av rammer for bygningsdeler slik som dørrammer og vindusrammer. Det vil forstås at det i hovedsak rektangulære tverrsnitt kan modifiseres, for eksempel ved anordning av ut-sparinger, flenser og liknende for spesielle formål.

Claims (5)

1. Rammeelement av plast for vindu, dør eller liknende, karakterisert ved at det omfatter en hoveddel med hult tverrsnitt samt en hul, lukket kantdel (2,4,3a,5) som strek-

ker seg i det minste langs en av rammens sidekanter, og at rammeelementet er satt sammen av to komponenter som innbefatter en første komponent (A) med en flens (2,11a) som strekker seg tilnærmet vinkelrett i forhold til et parti (1) av denne komponenten, hvilket parti utgjør en side (1,10a) av rammeelementets hoveddel, samt en annen komponent (B) med en flens (4,12b) som strekker seg tilnærmet vinkelrett i forhold til en forlengelse (3a(9") på et parti (3( 9b)) av den andre komponenten (B), hvilket parti (3a) ligger utenfor og i tilstøtning med hoveddelen med hult tverrsnitt, og at den hule kantdelen dannes ved sammensetning av de to komponentene ved at enden (8v l6a)} av flensen (2;lla)] på den første komponenten (A) legges butt an mot flensen (4,12b) på den andre komponenten (B), samt videre ved atf den andre komponenten (B ) er anordnet med minst ett fremspring (5 (13b)"! som kommer i inngrep med hjørnet (7,15a) på den første komponenten (A) og det i andre partiet (2,11a) av den første komponenten som utgjør nevnte side (1,10a) av hoveddelen med hult tverrsnitt når de to komponentene føres sammen idet enden (8v l6a), av flensen på den første komponenten (A) styres til buttende stillingsforhold med flensen (4,12b) på den andre komponenten (B).

2. Rammeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver av de to komponentene tilnærmet har en tverr-snittsprofil i form av en "L", hvor den ene armen (9a henh. 9b) er anordnet med en forlengelse i en ende hvorfra strekker seg vinkelrett et fremspring (13a henh. 13b) samt en flens (12a henh. 12b), idet den andre armen (10a henh. 10b) ved sin frie ende har en annen flens (lia henh. 11b), idet de to komponentene i sammensatt stilling kommer i flukt med hverandre slik at de fire armene på de to "L"-formete komponentene danner de fire sidene i et hult tverrsnittsprofilelement, og at forlengelsen (9',9"), flensen (12a,12b) samt fremspringet (13a,13b) på hver av komponentene sammen med den tilstøtende andre flensen på respektive andre komponent (henh. Ila og 11b) danner veggene i et lukket kantparti, hvorved de to komponentene tilsammen danner to slike kantpartier som står diagonalt motstående hverandre i den hule tverrsnitts-profilen (fig. 2).

3. Rammeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at den første komponenten har et i hovedsaken "u"-formet tverrsnitt som danner tre sider (17a,17b, 18a,18b) av rammeelementets hovedtverrsnitt og at den andre komponenten utgjør en dekselformet komponent (20a,20b, o.s.v.) som danner den fjerde side av det hule tverrsnitt, idet denne komponenten har i hovedsaken kanalformet tverrsnitt med en basisdel (20a,20b) og flenser (19a,19b) som danner sidene i kanalen som strekker seg i det vesentlige perpendikulært ved hver av endene av basisdelen, hvilken også har fremspring (22a,22b) som strekker seg fra kanalseksjonen mellom basisdelen og forlengelsen av basisdelen (fig. 3).

4. Rammeelement som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at flensen (26) på den første komponenten (A) har en leppe (27) som er rettet mot forlengelsen (33) på den andre komponenten (B) og som har leie i en utsparing (28a) i flensen (28) som strekker seg fra forlengelsen (33) på den andre komponenten (fig. 4,6,7).

5. Rammeelement som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at fremspringet (29,118) har et anslag (32) som legger seg an mot hjørnet (31) av den første komponenten (fig. 4,6,11,16).