NO121255B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for kontinuerlig fremstilling av

koniske poser eller begre.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en anordning for kontinuerlig fremstilling av koniske poser eller- begre fra papirbanemateriale eller liknende. Det dreier seg her forst og fremst om sådanne koniske poser eller begre som anvendes som beholdere eller ompakning for et spiselig kremmerhus, som inneholder spise-is eller andre kon-fektyrer.

Ved fremstillingen går man som nevnt ut fra et papirbanemateriale eller liknende, hvor en papirstrimmel med to parallelle sidekanter oppdeles i like seksjoner, som skjæres for vikling omkring en konisk spindel eller dor, og som er forsynt med et klebemiddel i det minste over en del av de flater som overlapper hverandre etter påviklingen omkring spindelen, og som skjæres etter viklingen på spindelen ved hjelp av en kantskjæreanordning ved den ovre kant av den koniske pose og sammenklemmes etter tildannelsen av posekjeglen i området for kjeglespissen, og hvor bredden av strimmelseksjonen svarer til lengden av spindelen.

Oppfinnelsen har til formål å anvise en. fremgangsmåte og en anordning for kontinuerlig fremstilling av posene eller begrene på en slik måte at det lides et mindre tap ved spill av materiale enn ved hittil kjente fremgangsmåter. Spillet holdes nede på grunn av den anvendte form for det arbeidsemne hvorav posen eller begeret formes samt ved den måte hvorpå strimmelen avskjæres, opprulles og sammen-limes i konisk form.

Dette formål oppnås ved å gå frem på den i hovedkravets karakter-istikk angitte måte.

Anordningen for utforelse av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen erkarakterisert vedde i patentkrav 5 angitte trekk.

Oppfinnelsen vil bedre forstås i forbindelse med den på tegningene viste utforelsesform, som skal forklares i det folgende. Fig. 1 viser skjematisk apparatet sett fra siden; Fig. 2 viser samme sett ovenfra; Fig. 3 viser apparatet sett i pilens 3 retning i fig. 2; Fig. h er et snitt etter linjen h- h i fig. 3; Fig. 5 viser i storre målestokk et snitt etter linjen 5-5 i fig. M Fig. 6 - 10A viser tilsvarende snitt i fig. 2 vekselvis på tvers av maskinen og sett ovenfra; Fig. 11 viser en vikledor, sett ovenfra; Fig. 12 viser samme med delene i en noe endret stilling; Fig. 13 viser det til fremstilling av begeret tjenende arbeidsemne; Fig. 1<*>+ viser en oppvikledor; Fig. 15 viser det ferdige beger ifolge en utfbringsform, sett i per-spektivriss; og Fig. 15A er et aksialsnitt i en del av et beger ifolge en endret utfbringsform. -

Oppfinnelsen dreier seg om fremstilling av koniske begre, som vist i fig. 15 og 15A. Begrene kan fortrinnsvis fremstilles av papir, men det kan også anvendes annet liknende materiale, så som plast. -

Det koniske beger er formet med hverandre overlappende kanter, som danner en som S, hvis flatedeler holdes sammen av klister. Ved sommen finnes et par svekningslinjer W, som er fremstillet ved perforering eller rissing av arbeidsemnet og strekker seg innad fra dettes rettlinjete frie kant 0 og begrenser en avrivningsstrimmel T. r Den innvendig i begeret liggende kant I på arbeidsemnet er også rett linjet. Ved sin bverste ende i nærheten av begerets bverste rand er den forsynt med en fremspringende flik P, som ender ved en avskåret kant E, og som nedentil begrenses av et rettlinjet snitt L, mens den oventil ligger i flukt med begerets bverste kant U. Som vist i fig. 15A kan begeret langs denne kant ha en fals U]_. -

Til formning av et slik beger går man ut fra en rull av et material 20, som er lagret på en aksel 21, som er dreibart understbttet på apparatets ramme. Papiret har form av en strimmel, som har til-strekkelig bredde til frembringelse av det koniske beger C. Papirstrimmelen har på langs gående parallelle sidekanter 0, og det er et vesentlig trekk ved den foreliggende oppfinnelse at det ved anvendelse av denne kun skal brukes mindre utgangsemnemateriale til form-ing av begeret enn ved kjente fremgangsmåter. Dette oppnås særlig ved at utgangsemnet avskjæres fra strimmelen ved snitt vinkelrett på strimmelens kanter, således at man kan nytte like kniver, og man kan nbye seg med et minimum av utgangsmateriale. Enn videre unngås spill ved at. avrivningsstrimmelen ikke som ellers vanlig rager frem fra begerets kant, men er utformet innenfor denne kant. -

Strimmelen 20 avtrekkes fra rullen og fores gjennom et sett av forskjellige valser, som er lagret i maskinens stativ etter hverandre. De fbrste valser er strammevalser 22 og 23. Herfra passerer strimmelen mellom et par driwalser 2h og 25>som trekker strimmelen av fra rullen. Deretter fores strimmelen mellom et par drevne snitte-valser 26 og 27 og herfra mellom et par driwalser 28 og 29. Mellom de siste to par valser er anbragt en klisterpotte 30, som tilforer klister på undersiden av valsen. Strimmelen fores videre mellom et par snittvalser 31 og 32 og herfra videre gjennom et ytterligere sett snittvalser 33 og 3h og tilslutt gjennom et par driwalser 35 og 36, som lbper med noe stbrre hastighet enn de andre. En annen klisterpotte 37 er anbragt underveis mellom valseparene 31>32 og 33 53*+•

Til slutt fores strimmelen inn i formemekanismen ^-0. - Drivmekanismen for de forskjellige valser og f ormemekanismen h- 0 kan være utfort på mange forskjellige måter, men i den i fig. 2 viste utfbringsform anvendes på den ene side av apparatet en elektrisk motor ^1 med utvekslingsmekanisme ^2, som driver et i en kasse ^3 anbragt hjulsystem, som driver en tverraksel ¥+, som strekker seg igjennom til apparatets motsatte side" og driver her en transmisjon ^-5, som igjen driver valsene 2h og 2 5 mot hverandre, slik at de kan trekke i strimmelen 20, som er fort frem imellom disse. Akselen hh står og-så i drivende forbindelse med valseparene 33>3^ og 35*36. På den annen side av apparatet er akselen hh i forbindelse med de andre valsepar. Fra girkassen h- 3 drives ikke alene akselen hh, men også f ormemekanismen hO gjennom en mellomaksel V3b, som vist i fig. 2. - Klisterpottene 30 og 37 er konstruert på vanlig kjent måte og styres således synkront med apparatets gang at de avgir klister på undersiden av papirstrimmelen på forutbestemte steder av denne, således som det nærmere skal beskrives nedenfor. -

Den fbrste operasjon som papistrimmelen underkastes er anskuelig-gjort i fig. 6 og 6A. Her innskjæres en liten sliss S i papirstrimmelen. Denne sliss S utgjor kanten L av fliken P på den ferdige papirkjegle C. Slissen frembringes av en kniv ^-6, som bæres av den bverste valse 26, og som har en buet egg, som rager frem fra valsen og strekker seg i dennes omkretsretning i beroring med undervalsen 27. Slissene S frembringes med visse mellomrom langs en linje som befinner seg i noen avstand fra den ene sidekant 0 av strimmelen, og som er parallelle hermed. -

Dernest påfores klister fra klisterpotten 30, således som vist i fig.

7 og 7A. Det påforte klister er et kaldt, langsomt herdende klister, f.eks. kaldt harpiksklister, som imidlertid er meget kraftig kleb-ende, når det er herdet, og motstandsdyktig selv overfor oljer i et spiselig kremmerhus som papirkjeglen senere skal tjene til å omslutte. Som vist på tegningen påfores klisteret langs en kort, smal strimmel A og en lang smal strimmel B, som er anbragt i noen innbyrdes avstand parallelt med nabokanten 0 på papirstrimmelen, således at det finnes et klisterfritt mellomrom mellom disse. -

Heretter foretas fremstilling av svekningslinjer W, således som vist i fig. 8 og 8A. Disse svekningslinjer anbringes i mellomrommet D mellom klisterarealene A og B. Svekningslinjene W kan fremstilles ved perforering eller ved rissing og begrenser en avrivningsstrimmel T i den ferdige kjegle C. Svekningslinjene anbringes med innbyrdes mellomrom og strekker seg innad fra sidekanten 0 av papirstrimmelen. Svekningslinjene frembringes av et par kniver h7 som er anbragt i valsen 31 ved siden av hverandre, og således at de rager frem for valsens periferi, og således at de etter hverandre kommer i beroring med undervalsen 32. -

Heretter påfores ytterligere klister fra klisterpotten 37»slik som vist i fig. 9 og 9A. Det annet klisterlag påfores over de samme om-råder A og B, som for. Denne gang anvendes et hurtig herdende klister, fortrinnsvis varmt termoplastisk harpiksklister, som herder-hurtig, og som holder kjeglen i den koniske form, inntil det langsomt herdende klister har fått anledning til å herdne. Man oppnår her-ved å kunne forme papirkjeglen med en ganske smal overlappingssom. Det annet klisterlag påfores i striper a og b på de forst anbragte klisterstriper A og B, men klisterstripene kan også anbringes på andre måter. -

Heretter foretas oppskjæring av strimmelen i lbsskårne arbeidsemner, slik som vist i fig. 10 og 10A. Valsen 33 frembringer et par snittlinjer tvers over strimmelen, slik at de loper sammen med de tidligere anbragte lengdeslisser S, hvorved det friskjæres et arbeidsemne c, av hvilket papirkjeglen fremstilles. Valsen 33 har to kniver *+8 og )+9} som er anbragt ved siden av hverandre og som rager frem fra valsens overflate og samvirker med valsen 38. Den ene kniv h8

er lang og strekker seg over det meste av valsens 33 lengde, mens den annen kniv h- 9 er kort og overdekker resten av valsens bredde. Knivene er enkle rettlinjete kniver, som rettvinklet strekker seg på tvers av kantene 0 av strimmelen 20. Kniven h8 overskjærer strimmelen langs kanten I og kniven h- 9 langs kanten E. Den tidligere frembragte sliss S danner kanten L på forlengelsesfliken P. -

På denne måte er arbeidsemnet c, som vist i fig. 10A, formet full-stendig og er atskilt fra resten av papirstrimmelen. -

Det skal bemerkes at dette arbeidsemne c er fremstillet uten spill

av papir, samt at de snitt, som danner kantene I,L og E, er rettlinjete samt at fliken P er utskåret av det foregående arbeidsemne,idet den i dette etterlater et innsnitt N. Da snittene ligger vinkelrett på strimmelkantene 0, og det fremkomne arbeidsemne i hovedsaken er kvadratisk eller rektangulært, kreves kun anvendelse av et minimum av strimmelareal til fremstilling av arbeidsemnet. Det kreves ikke anvendelse av innviklete kniver, fordi snittlinjene er rettlinjete. Dette nedsetter ikke alene knivenes fremstlllingspris, men nedsetter også omkostningene ved å holde dem skarpe. -

Arbeidsemnet c er nå klart til formning av kjeglen C i mekanismen

<*>+0, slik som vist i fig. 11. Den ledende kant I av arbeidsemnet c fores inn mellom et par koniske dorer 50 og 51 og fastholdes på den ene av disse ved sugevirkning, slik at arbeidsemnet vikles omkring doren i konisk form. Dorene 50 og 51 drives rundt i motsatte ret-ninger på en slik måte at det utoves trekk i arbeidsemnet c, samtidig med at arbeidsemnet atskilles fra strimmelen 20. Atskillelsen oppnås ved å drive valsene 35 og 36 med storre hastighet enn valsene 33 og 3l+. Dorene er innrettet til å rotere mot hverandre omkring konvergerende akser. Ved oppvikling av arbeidsemnet c på doren 51

vil arbeidsemnet c dreie seg, således som antydet med strekpunkt-linjer i fig. 11. Innsnittet N vil befinne seg utenfor den ene ende av doren, mens hjbrnet v ved den annen ende av snittlinjen vil befinne seg ved spissen av doren. Samtidig med at doren beveger arbeidsemnet, påvirkes dette av en avskjæringsknivskive 52, som samvirker med den store flate endeflate 53 på doren 51. Knivskiven 52 er således anbragt at den roterer omkring en akse som er parallell med aksen for doren 51. -

Som vist i fig. 12 vil arbeidsemnet c bli avskåret langs et buet snitt u, som på den ferdige kjegle danner overkanten, som ligger i et plan vinkelrett på doraksen. Det materiale Y, som fraskjæres ved snittet u, er det eneste spillmateriale ved fremstillingen av kjeglen C. Det bemerkes at dette spillmateriale inneholder innskjæring-en N. -

Utgangsemnet c er vist utfoldet i fig. 13?men under selve fremstillingen vikles det omkring doren 51 samtidig med at spillmaterialet Y fraskilles. Ved avslutningen av omviklingen vil de med klister for-synte kanter være fort i beroring med kjeglens annen kant. I den spisse ende V av kjeglen foretas en sammenklemning for å hjelpe til med å vikle kjeglen glatt opp. Denne sammenklemning foretas med et klemverktoy 55?som beveges aksialt innover, slik som vist med en pil i fig. 1^-, og på en måte som skal beskrives nærmere nedenfor. -

På grunn av anvendelsen av det hurtig herdende klister kan arbeidsemnet rulle sammen i den koniske form umiddelbart etter fraskillelsen, og klisteret vil holde kjeglen sammen med en flat som, som har minst mulig overlegg. Hvis det ikke ble anvendt et sådant hurtig herdende klister, ville det være nodvendig å anvende en spiralformet over-lappingssbm, og fremstillingen av en sådan ville kreve bruk av krum-me kanter på arbeidsemnet, hvilket igjen ville medfbre okt tap av utgangsmateriale samt kreve anvendelse av innviklete og dyre kniver til oppskjæringen. -

Detaljer ved viklemekanismen ^-0 er vist i fig. 1,3»^ og 5« -

Doren 50 bæres av en aksel 60, som er understbttet i maskinstativet

i et lager 61 og drives av et kjededrev 62. Dette driver også ét kjedehjul 63, som gjennom en girkasse 6^f er forbundet med en driv-aksel 65, som ved en bevegelsesoverfbrende mekanisme 66 driver både doren 51 og avskjæringskniven 52. Doren 51 bæres av en aksel 69 som er lagret i et lager 68 og en stbtte 70 på maskinrammen. Aksen er parallell med spindelen 59. Kjededrevet 62 omfatter et drivhjul 71»som er anbragt på en aksel 72, som drives av et kjededrev 73, som -

som omtalt ovenfor - drives av en aksel h3~ b fra girkassen V}. -

Det anvendes vakuum i forbindelse med doren 51 for å holde arbeidsemnet c på plass under oppviklingen. Enn videre anvendes trykkluft til borttagning av den dannede kjegle fra doren. Til dette formål er dorens overflate som vist i fig. k forsynt med i én rett linje langs doren anbragte åpninger 75 ved ytterenden av radiale kanaler på det sted, hvor kanten I kommer i beroring med doren. En ytterligere åpning kan være anbragt i doren ved siden av det område som fliken P vil komme i beroring med. Disse kanaler står innvendig i forbindelse med en aksial kanal 76, som vist i fig. 5«Doren er avtagbart anbragt på enden av spindelen, som er hul og har en midt-boring, som strekker seg helt igjennom den, og i hvilken det er anbragt en sleideventil 78. I sleiden er anbragt en ventilstang 79?som i sin ytterste ende har en luftkanal 80, som er åpen ved ytterenden og lukket ved innerenden, men som i nærheten av denne har radiale luftkanaler 8l, som er innrettet til å settes i forbindelse méd ringformete kanaler 82 og 83 ved aksial forskyvning av stangen 79. Kanalene 82 og 83 er anbragt i forskjellige aksiale stillinger i sleiden 78. Kanalene 82 er forbundet med en trykkilde gjennom en radial utboring 8U- i spindelen 59?og kanalene 83 er forbundet med en vakuumkilde gjennom en radial utboring 85. Forbindelser til disse kilder finnes i et fordelingsstykke 86, som er anbragt rundt om spindelen 595og til hvilket det er fort tilforselsledninger 87 og 88 for trykk og vakuum. Stangen 79 forskyves synkront frem og tilbake av en svingarm 90 som er forbundet med stangen 79 ved et ledd 89. -

Når oppviklingen av arbeidsemnet c på doren 51 er tilendebragt, sammenklemmes spissen V av kjeglen C av et klemverktby 55 på enden av en stang 91?som er således anbragt at det kan beveges frem og tilbake med sin akse liggende i forlengelsen av aksen for doren 51. Verktbyet 55 har en uthulet ende, som kan gripe om spissen på kjeglen C. Stangen 91 vippes frem og tilbake synkront med formningen av kjeglen under anvendelse av stenger og ledd, deriblant en arm 93, som er dreibart lagret på en tapp 9^ på maskinrammen. En stang 95 er sammenhengslet med armen 93 for svingning av denne på de riktige tidspunkter. Stangen 95 svinges som vist i fig. 3 frem og tilbake av en kam, som samvirker med stangens innerste ende. Stangen 95 er sammenhengslet med en stbttearm 97 ved en tapp 96. Armen 97 er lagret på en tapp 98, slik at den kan vippes frem og tilbake. Enden av stangen 95 bærer en kamrulle 99?som folger en kambane 100, slik at stangen skyves frem og tilbake synkront med fremstillingen av kjeglen på dorene 50 og 51. Kammen 100 er fastgjort på akselen 72, som dreies rundt av hjulet 71. Klemverktbyet 55 trykkes innad til sammenklemning av spissen V på kjeglen like for denne avblåses fra doren. -

Under oppvikling av utgangsemnet c på doren 51 beveges ventilen med ventilstangen 79 til en sådan stilling, at vakuum kommer til å virke, og når oppviklingen er tilendebragt beveges stangen til en slik stilling at trykkluft kommer til å virke inn gjennom åpningene 75 på overflaten av doren. Synkronisering av bevegelsen oppnås ved kammer, som samvirker .med svingarmen 90, som beveger ventilstangen. Armen 90 er. en vinkelarm, som er dreibart lagret på tappen 98, og som har en stiv arm 101 med en kamrulle 102, som glir i et spor i en på akselen 72 fastkilt kamskive 103. -

Klisterpottene 30 og 37 styres av ventiler 106 og 107?som settes i funksjon med passende tidsmellomrom av en kamskive 105?som er vist i fig. 3. -

Kamskivene 103, 100, 105 har hver for seg en sådan form og er således innstilt i forhold til hverandre at de forskjellige bevegelser som de styrer, synkroniseres på riktig måte. -

Oppfinnelsen anviser en ny fremgangsmåte samt et apparat til fremstilling av et papirbeger, som også har nye egenskaper. Dette beger formes trinnvis i på hverandre fblgende operasjoner, idet det gås ut fra en papirstrimmel. Begeret formes med et minimum av materialfor-bruk. Det fremstillede arbeidsemne er kvadratisk eller rektangulært og fraskilles med snittlinjer, som står vinkelrett på strimmelens kanter, hvilket gjor det mulig å anvende rettlinjete kniver, som er billige å anskaffe og å holde skarpe. Det fremkommer intet tap av materiale ved dannelsen av avrivningsstrimmelen T, fordi denne dannes ut fra selve utgangsemnet ved svekningslinjene W som strekker seg ut fra strimmelens kant. -

I den viste utforingsform har begeret en fremragende flik P, som gir en ytterligere overlapping ved sommen. Dette er viktig når det skal dannes en fals eller ombertling U]_ på den overste kant TJ av begeret, for at dette på kjent måte skal kunne motta og fastholde et lokk, eller av rent styrkemessige hensyn. Det materiale som ombertles har samme hbyde som fliken P, og det vil på denne måte frembringes en bredere som langs falsen enn i resten av kjeglen. -

Hvis begeret ikke skal ha noen fals oventil, kan overkanten ligge i bredde med underkanten L av fliken P. I så fall skal det kun an vendes en enkelt kniv h8 til fraskillelse av arbeidsemnet fra strimmelen, og denne kniv skal strekke seg helt bort over strimmelen. -

Anvendelsen av to slag klister er av betydning, da den medfbrer at maskinens arbeidskapasitet ikke reduseres, fordi man skal avvente herdning av det forst anvendte klister. Det hurtigherdende klister holder sommen sammen, selv om overlappingene av arbeidsemnets kanter kun er små. -

Det skal bemerkes at kantene 0 og I i arbeidsemnet står vinkelrett på hverandre. -

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til kontinuerlig fremstilling av koniske poser eller begre (C) fra papirbanemateriale eller liknende, hvor en papirstrimmel (20) med to parallelle sidekanter (0) oppdeles i like seksjoner (c), som skjæres for vikling omkring en konisk spindel eller dor»(50), og som er forsynt med et klebemiddel (A,B,a,b) i det minste over en del av de flater som overlapper hverandre etter påviklingen omkring spindelen, og som skjæres etter viklingen på spindelen ved hjelp av en kantskjæreanordning (52) ved den ovre kant av den koniske pose (C) og sammenklemmes etter tildannelse av posekjeglen i området for kjeglespissen (V), og hvor bredden av strimmelseksjonen (c) svarer til lengden av spindelen (50), karakterisert ved at det stort sett rektangulære poseemne som tildannes ved hjelp av snitt utfort rektangulært og parallelt med sidekantene av strimmelseksjonen, anordnes parallelt med generatri-sen med en sidekant (1,0) som i lengde svarer til spindelgeneratri-sen og vikles på den koniske spindel (50) inntil to rektangulært be-rorende sidekanter (1,0) av poseemnet (c) overlapper hverandre i stort sett parallell plassering på flaten av spindelen, hvor poseemnet ved avviklingen er en kvadrant, hvis sidekant (I) som over-lappes i viklet tilstand på sin til posekjeglens åpning sluttende ende har en rektangulært formet flik (P} som strekker seg stort sett parallelt med randen (U) av posekjegleåpningen.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at strimmelen forst forsynes med slisser (S) med innbyrdes mellomrom i strimmelens (20) lengderetning, hvoretter strimmelen overskjæres ved tversgående snitt (I) som strekker seg bare delvis over papirstrimmelen og faller sammen med den fremre og bakre ende av slissene (S) , slik at den rektangulære flik (P) dannes på den fremre kant av det atskilte emne på én av de motstående kanter (0) av strimmelen.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 2, karakterisert ved at strimmelen, etterat den ér forsynt med de langsgående slisser (S), forsynes med tversgående innsnitt (W) som bestemmer svekningslinjer for en rivestrimmel (T). h.

Fremgangsmåte ifolge krav 1,2 eller 3? karakterisert ved at emnet holdes på flaten av en spindel (50) ved sugevirkning mens det vikles på den koniske spindel.

5. Anordning for kontinuerlig fremstilling av koniske poser fra strimler av papir eller liknende, for utforelse av den i krav 1 - h angitte fremgangsmåte, karakterisert ved et forste par av motsatt roterende valser (26,27) med en kniv (U-6) for skjær-ing av langsgående slisser (S), anordnet parallelt med retningen av strimlene, og beliggende med mellomrom på strimmelen som styres gjennom valsene (26,27); et andre par motsatt roterende valser (33?3 ^) med to rette kniver (V8,V9) anordnet i den ene valse (33)? den ene bak den andre i omkretsretningen for valsen og anordnet parallelt med lengdeaksen av valsen og strekkende seg over en del av valselengden, hvorved de parallelle snitt (I,E) som frembringes i strimmelen strekker seg vinkelrett på kantene av strimmelen og ender i slissene (S); samt to motsatt roterende, koniske spindler (50,51) for vikling av de koniske poser.

6. Anordning ifolge krav 5?karakterisert ved et tredje par motsatt roterende valser (31,32) med to rette kniver (V7) anordnet i avstand den ene etter den annen over periferien av den ene valse (31) og parallelt med lengdeaksen av valsen for å frembringe innsnitt i form av svekningslinjer i strimmelen.

7. Anordning ifolge krav 5?karakterisert ved an-ordninger for å frembringe undertrykk ved overflaten av den ene spindel (51).

8. Anordning ifolge krav 7, karakterisert ved at spindelen (51) har åpninger (75) på sin overflate, idet en sentral ventilkanal (80) står i forbindelse med åpningene, idet der er anordnet forbindelser for tilforsel av under- og overtrykk til den sen-trale ventilkanal (80) samt en frem- og tilbake-bevegelig sleideventil (79) , som er forbundet med ventilkanalen og kan forbinde spindel-åpningene selektivt med under- og overtrykksforbindelsene.