NO120558B - - Google Patents

Description

Absorpsj onskj øleanlegg.

Foreliggende oppfinnelse angår absorpsj onskjøleanlegg. Den tar særlig sikte på i høy grad å redusere den støy som under driften frem-bringes i slike anlegg samt på å redusere den drivkraft som liknende anlegg for tiden krever for å sirkulere oppløsning gjennom anlegget.

U. S. patent nr. 2 565 943 går ut på et ab-sorpsjonskjøleanlegg som har fått en utstrakt anvendelse. Dette anlegg omfatter en pumpe til å føre svak oppløsning fra absorbatoren til kokeren og en ejektor til å føre sterk oppløsning fra kokeren til absorbatoren. Denne anordning frembringer ofte støy under driften på grunn av at kjølemiddel ofte fordamper i sugeledningen og i ejektorens diffusor og i ledningen for opp-løsningen fra ejektoren til absorbatoren. Den krever også svært meget energi for å kunne drives, da det er nødvendig å bruke en pumpe med tilstrekkelig kapasitet til såvel å drive ejektoren som å føre oppløsning til kokeren.

Det vil si at all den oppløsning som befordres av pumpen må bringes opp på et trykk som er tilstrekkelig høyt til å drive ejektoren selv om ca.

40 % av væskestrømmen (den som går til kokeren) kan klare seg med et trykk som bare ligger en smule over atmosfæretrykket, og dette tilleggstrykk må brukes opp før det kommer til kokeren, f. eks. ved hjelp av en med hull forsynt plate. Hertil kommer at en ejektor ikke kan konstrueres slik at den virker tilfredsstillende under alle belastningsforhold. Oppløsningens mettede tilstand gjennom det meste av krets-løpet bevirker at en svak forstyrrelse i strømm-

ing eller trykk er tilstrekkelig til å forårsake plutselig fordampning og dermed støy. Selv om det er mulig å konstruere en ejektor som gir stille drift, så er hertil å bemerke at sådan stille drift bare kan oppnåes hvis fremdrifts-, utløps-

og sugetrykkene, fremdriftsstrømmen, den med-

drevne strøm samt alle andre driftsforhold er i nøyaktig samsvar med beregningene. I praksis vil slike forhold aldri være tilstede, hvorfor det er nødvendig å bruke en overdimensjonert ejektor for å møte alle eventualiteter. Men slike ejektorer vil uvegerlig arbeide støyende. Selv om det derfor kan konstrueres anlegg av denne type med tilfredsstillende driftsresultater, så vil de frembringe en støy som ofte er meget ube-hagelig.

U. S. patent nr. 2 502 104 omhandler et absorpsj onskj øleanlegg for små ytelser og er utstyrt med en pumpe som leverer oppløsning fra absorbatoren til kokeren og med en forbiledning fra pumpens utløp til munnstykker i absorbatoren for i absorbatoren å sprøyte ut en oppløsning av samme styrke som den der leveres til kokeren. Dette er særlig uheldig i anlegg for større ytelser da det krever kontinuerlig tilbake-føring av svak oppløsning gjennom hele absorbatoren. Svak oppløsning har selvsagt mindre absorpsjonsevne enn sterk oppløsning. Herav følger at behovet for ytelse må tilgodesees i en utstrekning som vil være umulig i et anlegg med så stor vekt. Under drift vil et anlegg av denne type være tilbøyelig til å arbeide med stigende oppløsningskonsentrasjon og derved øke mulig-hetene for at oppløsningen kan krystallisere eller størkne.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnel-

se er- å skaffe et absorpsj onskj øleanlegg uten disse mangler og ulemper ved kjente anlegg.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et absorpsjonskjøleanlegg som arbeider forholdsvis stille, som har små driftsutgifter og som ikke har noen driftsvansker av betydning for sirkulasjon av oppløsningen.

Et absorpsjonskjøleanlegg omfattende en koker, en kondensator, en absorbator med rør og mantel, en fordamper plasert i mantelen, en innretning til å føre svak oppløsning fra absor-l i] kokeren, on anordning Kil å føre sterk oppløsning fra kokeren til absorbatoren uten at den blandes med svak oppløsning før den tøm-mes ut i absorbatoren og en innretning til å føre en oppløsning ut av absorbatoren og føre den tilbake til et annet sted i absorbatoren, er i henhold til oppfinnelsen karakterisert ved at den sistnevnte oppløsning har en konsentrasjon som ligger mellom den sterke og den svake opp-løsnings konsentrasjon.

I den følgende del av fremstillingen er, under henvisning til tegningene, beskrevet eksempler på utførelse av oppfinnelsen. Fig. 1 er et skjema av absorpsjonskjølean-legget etter oppfinnelsen. Fig. 2 viser skjematisk den måte hvorpå oppløsning fordeles i absorbatoren. Fig. 3 er et bruddstykke av et snitt gjennom absorbatormantelen. Fig. 4 viser skjematisk beliggenheten av ut-løpene i absorpsjonsmantelen. Fig. 5 er et bruddstykke av et lengesnitt gjennom absorbatormantelen av en endret ut-førelse av oppfinnelsen. Fig. 6 er et bruddstykke av et snitt i likhet med fig. 3 av en endret utførelse av oppfinnelsen. Fig. 7 og 8 er bruddstykker av snitt svarende til fig. 3 og 6 av endrede utførelser av oppfinnelsen. Fig. 9 er et skjema i likhet med fig. 1, men viser en endret utførelse av oppfinnelsen. Som vist i fig. 1 omfatter anlegget en mantel 2 som inneholder en rekke rør 3 som sammen med mantelen danner en absorbator. I mantelen 2 er det over rørene 3 anbrakt en skål 4 som sammen med mantelen 2 danner en fordamper. En annen mantel 5 er anbrakt fortrinsvis over den første mantel 2. I det nedre parti av mantelen 5 er det anbrakt en rekke rør 6 som sammen med mantelen 5 danner en koker. I det øvre parti av mantelen er det også anbrakt en rekke rør 7 for sammen med mantelen og en skål 8 å danne en kondensator.

Anlegget omfatter to pumper hvorav den ene 9 fører svak oppløsning fra absorbatoren til kokeren og den annen 10 tjener som en absorba-torpumpe. Pumpene 9 og 10 drives av en felles motor 11, men det er klart at de kan drives av særskilte motorer.

Pumpen 9 suger gjennom utløpet 12 og ledningen 13 svak oppløsning fra absorbatoren 3 og trykker den gjennom ledningen 14, varmeutveksleren 15 og ledningen 16 til kokeren 6. Sterk oppløsning tas ut fra kokeren 6 gjennom en ledning 17 til et overløp 18, som vedlikeholder det forønskede nivå av oppløsningen i kokeren 6, og føres tilbake til absorbatoren gjennom ledningen 19, varmeutveksleren 15, ledningen 20 og innløpet 21 ved hjelp av tyngdekraften. Den sterke oppløsning kan som vist i fig. 3 tømmes ni: i absorbatoren over rørene eller innersiden på mantelen 2.

Pumpen 10 er absorpsjonspumpen og brukes til å suge en oppløsning av middels konsentrasjon fra absorbatoren 3 gjennom utløpet 22 og ledningen 23 og trykke denne oppløsning gjennom ledningen 24 til sprøyteinnretningen 25 i absorbatoren. Denne innretning tjener til å fordele den tilbakeførte oppløsning over hele lengden på rørene i absorbatoren. Som det vil forståes blander den sterke oppløsning seg i noen grad med oppløsning i absorbatoren og en ytterligere blanding vil finne sted når pumpen 10 leverer den blandede oppløsning, slik at en opp-løsning, hvis konsentrasjon ligger mellom den som den sterke og svake oppløsning har, vil sirkulere. Det er viktig at den sterke oppløsning tømmes ut i absorbatoren på et sted hvor den ikke kan gripe inn i klaringsprosessen. Den sterke oppløsning er overhetet i forhold til det trykk som hersker i absorbatoren, slik at den plutselig blir kold når den tømmes i absorbatoren og frigir en betraktelig mengde vanndamp. Det er viktig at denne damp frigis på en sådan måte at den ikke kommer i veien for samlingen av det som er ukondenserbart på et bestemt sted under rørene. Plutselig kjøling av den sterke oppløsning straks den tømmes ut i absorbatoren er ønskelig. Men denne kan selvsagt ikke være følgen av bruken av en ytre varmeutveksler, på grunn av faren for mulig størkning og øket trykkfall i oppløsningens kretsløp. Tyngdekraften pluss den lille trykkforskjell er alt som står til disposisjon for å returnere den sterke opp-løsning fra kokeren til absorbatoren.

Pumpen 30 leverer gjennom ledningen 31 kjølevann til rørene 3 i absorbatoren. Etter at kjølevannet har passert rørene 3 går det gjennom ledningen 32 til rørene 7 i kondensatoren. Derfra ledes det gjennom ledningen 33 til et kjøletårn eller et avløp. Fortrinsvis er det mellom ledningene 32 og 33 anordnet en forbiledning 34 forbi kondensatoren.

Pumpen 36 suger gjennom ledningen 35 ned-kjølt vann fra fordamperen 4 og fører det gjennom ledningen 37 til et forbrukssted, f. eks. en sentral for luftkondisjonering. Det kolde vann kommer tilbake til fordamperen gjennom ledningen 38 og avkjøles ved plutselig fordampning i fordamperen idet den frigjorte damp strømmer til absorbatoren.

Kondensatet forlater kondensatoren gjennom ledningen 39 og føres tilbake til fordamperen, hvor det avkjøles ved plutselig fordampning og den frigjorte damp føres til absorbatoren som foran beskrevet. En beholder 40 er anbrakt i ledningen 39 i en hensikt som vil bli forklart senere.

En passende renseinnretning 41 er anordnet for å fjerne ikke kondenserbare gasser fra absorbatoren. Denne innretning er forbundet med absorbatoren ved hjelp av ledningen 42 som er forbundet med ledningene 43 og 44 som går på langs inne i absorbatoren. Ledningen 43 ligger over ledningen 44 like under midten av rør-satsen.

Gjennom ledningen 45 føres det damp til rørene 6 i kokeren. Den vanlige trykkregulerings-ventil 46 er anordnet i ledningen 45 for å sikre det forønskede damptrykk i kokeren. Ventilen 45 sikrer at trykket på den damp som føres til kokeren holdes konstant. Hvis så ønskes kan det anvendes en dampkjelregulator.

Dampkondensatet forlater rørene 6 i kokeren gjennom en ledning 47 og det er anordnet en kondenspotte 48 i ledningen 47 for å sikre at det bare er kondensat som forlater kokeren.

En pneumatisk påvirket ventil 50, som nor-malt er stengt, er anbrakt i ledningen 33 mellom rørene 7 i kondensatoren og forbindelsen av forbiledningen 34 med ledningen 33. Forbiledningen 34 sikrer at strømmen av kjølevann holdes omtrent konstant, mens strømmen av kjølevann gjennom rørene 7 kan variere.

En termostat 52 regulerer trykket av luften som gjennom en grenledning 53 går til en annen termostat 54, som på sin side regulerer trykket på den luft som går til ventilen 50. Termostaten 52 påvirkes ved hjelp av et termometer som er anbrakt støtende opp til koldtvannsledningen 35. Termometeret 55 gjengir temperaturen på koldtvannet som på sin side angir belastningen på anlegget. Termostaten 54 påvirkes ved hjelp av termometeret 56 som gjengir den metningstemperatur som svarer til trykket i mantelen 5. Termometeret 56 anbringes fortrinsvis i beholderen 40 i ledningen 39.

Termostatene 52 og 54 er like. Hver enkelt av dem omfatter en luftåpning 57 som kan lukkes ved hjelp av en klaff 58 som bæres av en arm 59 som er forbundet med en ved 61 svingbar arm 60. Den motsatte ende av armen 60 er festet til en belg 62 som utgjør en del av den for varmen reagerende innretning som omfatter termometeret 55 og det forbindende kapillarrør 63.

Trykk tilføres termostatene gjennom hoved-luftledningen 64, i hvilken der av sikkerhets-hensyn er anbrakt en solenoidventil eller et rele. Fra ledningen 64 går trykkluft til ledningen 53. Termostaten 52 er med en grenledning 66 forbundet med ledningen 53. Trykket i ledningen 53 reguleres således av termostaten 52 ved at en del av luften i den slippes ut i atmosfæren i samsvar med det kolde vanns temperatur som angir belastningen på anlegget.

Lufttrykket i termostaten 54 tilføres gjennom ledningen 53 hvorfra det gjennom åpningen 57 slippes luft ut i atmosfæren, hvilket bestem-mes av den metningstemperatur som svarer til trykket i mantelen 5. Grenledningen 53 er med en ledning 70 forbundet med ventilen 50. Termostatene 52 og 54 regulerer således det luft-trykk som membranen i ventilen 50 utsettes for.

Det er anordnet en roterende bryter 71 som er forbundet med en kvikksølvbryter 72. Denne påvirkes ved hjelp av en belg 73 og et opp til koldtvannsledningen 35 anbrakt termometer 74. Kvikksølvbryteren 72 virker som en sikkerhets-bryter. En stigning av temperaturen i det kolde vann over et forut bestemt punkt åpner denne bryter hvorved solenoidventilen 65 stenges for å hindre tilførsel av luft til termostatene 52, 54 og ventilen 50. Starterne 75 og 76 igangsetter motoren 11 for pumpene 9 og 10, resp. den ikke viste motor for pumpen 36 for det nedkjølte vann. En starter for kjølevannspumpen 30 er ikke vist da denne pumpe i alminnelighet leveres av installatøren.

Den her omhandlede styre- og regulerings-anordning er i sin helhet vist og beskrevet i U. S. patent nr. 2 722 805 og det henvises derfor til dette for nærmere forklaring.

Betegnelsen «svak oppløsning» er her brukt for å angi en oppløsning som er lite absorberende, mens betegnelsen «sterk oppløsning» angir en oppløsning med stor absorbsjonsevne.

Den absorbsjonsoppløsning som foretrekkes er en oppløsning av litiumbromid i vann, og det foretrukne kjølemiddel er vann. Den maksimalt tillatelige konsentrasjon av denne oppløsning når den forlater kokeren er 66 %. En sterkere konsentrasjon kan krystallisere og derved frembringe størkning i varmeutveksleren og kanskje også i andre deler av anlegget.

Av flg. 2 fremgår det tydelig på hvilken måte de forskjellige oppløsninger strømmer til og fra kokeren og fordeles inn i absorbatoren. Sterk oppløsning går fra kokeren 6 gjennom ledningen 19 til varmeutveksleren 15, hvor varmeutveks-ling finner sted med den svake oppløsning som føres til kokeren. Etter å ha strømmet gjennom varmeutveksleren 15 går den sterke oppløsning gjennom ledningen 20 og en ventil 80, som er anbrakt på siden av mantelen 2, til det inne i mantelen 2 beliggende innløp 21 som tømmer den sterke oppløsning ut over rørene i absorbatoren. Den sterke oppløsning hurtigkjøles i noen grad når den tømmes ut i absorbatoren. Den tømmes ut på et sted over rørene for å hindre at den for-styrrer rensingen eller utskillingen. Hvis det finnes hensiktsmessig kan den sterke oppløsning, som vist i fig. 5, tømmes ut mot en innervegg i mantelen. Svak oppløsning suges av pumpen 9 ut gjennom utløpet 12 og ledningen 13 og føres gjennom ledningen 14 til varmeutveksleren 15 og derfra gjennom ledningen 16 til kokeren i mantelen 5. Pumpen 10 suger oppløsning av middels konsentrasjon ut gjennom utløpet 22 og ledningen 23 og leverer gjennom ledningen 24 denne oppløsning til en kasse 81 som fordeler oppløsningen til en spreder 25 som fordeler den middels sterke oppløsning over rørene i absorbatorens hele lengde og bredde.

For at driften skal være stille er det viktig at de to pumper 9 og 10 har tilstrekkelig suge-nivå, dvs. sugesiden på begge pumpene må stadig være fylt. Da den sterke oppløsning føres tilbake til absorbatoren ved hjelp av tyngdekraften, inntar oppløsningen i absorbatoren sitt eget nivå. Pumpene 9 og 10 kan aldri løpe tomme så lenge det er oppløsning tilstede i absorbatoren, selv om strømmen gjennom de to pumper kan variere betraktelig fra beregningene, på grunn av unøy-aktig fabrikasjon, tilstoppede sprøytemunn-stykker og varmeutvekslere for oppløsningene osv., slik at støynivået blir ytterst lavt.

I foreliggende oppfinnelse er den relative anordning av utløpene 12 og 22 av særlig vigtig-het. Disse utløp er anordnet i absorbatoren i samsvar med den mengde oppløsning som skal tilføres kokeren og den mengde som skal føres tilbake. Av fig. 4 fremgår at sterk oppløsning tømmes ut over rørene i absorbatoren overalt mellom mantelens ende og utløpet 22 hvis stilling er forut bestemt i samsvar med den beregnede mengde tilbakeført oppløsning. Forutsatt at volumet av den svake oppløsning er lik halv-parten av det totale volum oppløsning som leveres tilbake av pumpen 10, så ligger utløpet 12 en forut bestemt avstand fra den motsatte ende av mantelen. Settes avstanden fra utløpet 22 til senterlinjen for utløpet 12 lik x så er avstanden y fra denne senterlinje til den motsatte ende på mantelen lik x. Under forutsetning av at den mengde som strømmer til kokeren er omtrent en tredjedel av det totale volum oppløsning som føres tilbake av pumpen 10, så må beliggenheten av utløpet 12 forandres til 12'. Avstanden y' vil da være lik omtrent 2/3x', dvs. at utløpet 12' ligger et stykke som er ca. 2/3 av x' fra mantelens motsatte ende.

Ved denne anordning av utløpene 12 og 22 blir den sterke oppløsning tømt ut i absorbatoren på sådan måte at den blir beliggende slik at den bare kan forlate denne gjennom utløpet 22 blandet med oppløsningen i absorbatoren. Da den til absorbatoren tilførte oppløsning søker å innta sitt eget nivå må strømmen av sterk opp-løsning i absorbatoren foregå mot utløpet 22, idet en tilstrekkelig mengde oppløsning i absorbatoren vil strømme hen imot utløpet 22 for å danne en middels sterk oppløsning for å gi det volum som kreves for å tilfredsstille pumpen 10. Det ville være umulig for sterk oppløsning å strømme forbi utløpet 22 for å forlate absorbatoren gjennom utløpet 12, fordi retningen av opp-løsningsstrømmen mellom utløpene 12 og 22 er motsatt. Således er det bare svak oppløsning som gjennom utløpet 12 kan suges ut av absorbatoren.

Ved full belastning (100 %) av anlegget vil

trykket av den damp som tilføres kokeren bli bestemt av trykkreduksjonsventilen 46. Men når trykket er bestemt vil også temperaturen være bestemt. Ved full belastning vil temperaturen av den oppløsning som forlater absorbatoren være bestemt. Ved full belastning er forskjellen mellom temperaturen på den oppløsning som forlater kokeren og kondenseringstemperaturen lik 40°, når det som absorpsjonsmiddel brukes en oppløsning av litiumbromid i vann og vann som kjølemiddel i en konsentrasjon på 66 %. Hvis kjølevannets temperatur er lav er en

forskjell på mindre enn 40° tilfredsstillende hvis den gir den nødvendige kapasitet, fordi absorbatoren kan arbeide med en meget lavere oppløs-ningskonsentrasjon hvis temperaturen på kjøle-vannet er lav. Dvs. at den samme midlere effek-tive temperaturforskjell som kreves for å over-føre den samme varmemengde kan oppnåes ved meget lavere konsentrasjoner på oppløsningen.

Kjølevann med lav innløpstemperatur gjør det mulig for anlegget å arbeide med lavere opp-løsningskonsentrasjoner for de samme tempera-turer på det utgående, kjølte vann. Anlegget benytter seg med andre ord av å arbeide med de lavest mulige oppløsningskonseritrasjoner for å unngå tilfeldig størkning. Reguleringsanordnin-gen er beregnet på å opprettholde en forskjell mellom kondenseringstemperaturen og temperaturen på den oppløsning som forlater kokeren på ikke mindre enn 40°, hvilket sikrer en effektiv drift av anlegget og fjerner enhver mulighet for at oppløsningen skal krystallisere i varmeutveksleren eller andre deler av anlegget.

Trykkluft tilføres termostatenene 52 og 54 gjennom hovedledningen 64 og grenledningene 53 og 66. Termostaten 52 tjener til å endre trykket i ledningen 53 i samsvar med endringer i temperatur av det kjølte vann som forlater fordamperen, hvilket gir et uttrykk for belastningen på anlegget. Termostaten 54, som ved hjelp av termometeret 56 reagerer for endringer i metningstemperaturer svarende til trykket i mantelen 5, endrer lufttrykket på ventilen 50 som regulerer strømmen av kjølevann gjennom rørene 7 i kondensatoren.

Ved full belastning er begge termostatene i virksomhet for styring av ventilen 50. Denne styres slik at det opprettholdes en temperaturforskjell på minst 40° avhengig av temperaturen på det innstrømmende kjølevann, den forøn-skede temperatur på det avkjølte vann osv. Små endringer i temperaturen på det avkjølte vann og på den til trykket i mantelen svarende metningstemperatur angis av følerne 55 og 56 og termostatene tjener således til å føre ventilen 50 mot åpen eller lukket stilling for å opprettholde den nødvendige forskjell.

Ved igangsetting av anlegget startes pumpene 9 og 10. Pumpen 9 suger gjennom utløpet 12 og ledningen 13 svak oppløsning fra absorbatoren 3 og leverer den gjennom ledningen 14, varmeutveksleren 15 og ledningen 16 til kokerén 6. Her kokes kjølemiddeldamp ut av oppløsning-en og sterk oppløsning forlater kokeren gjennom ledningen 17, overløpet 18, ledningen 19, varmeutveksleren 15, ledningen 20, og tømmes fra innløpet 21 ut over den ene ende av rørsatsen i absorbatoren. Den sterke oppløsning hurtig-kjøles i noen grad når den tømmes ut i absorbatoren. Den uttømte sterke oppløsning blander seg med oppløsning i absorbatoren og suges av pumpen 10 ut av denne gjennom utløpet 22 og ledningen 23, hvorpå denne oppløsning av middels konsentrasjon gjennom ledningen 24 føres tilbake til absorbatoren hvor den gjennom sprederen 25 sprøytes ut over rørsatsen. Det skal bemerkes at blandingen av sterk oppløsning og oppløsningen i absorbatoren, hvilken blanding danner den middels sterke oppløsning, blir ytterligere blandet og kjølt under tilbakeføringen til absorbatoren.

Denne anordning sikrer som foran nevnt, at bare svak oppløsning av pumpen 9 leveres til kokeren. Oppløsningens nivå i absorbatoren ved-likeholdes ved hjelp av tyngdekraften og herved fjernes alle problemer vedrørende oppretthol-delse av tilstrekkelig høyde for pumpene til å hindre at disse løper tørre og gjør det dermed også mulig at anlegget kan arbeide uten plutselig fordampning av absorpsjonsmidlet på noen steder i oppløsningens ledninger. På denne måte vil det ikke oppstå noen støy frembrakt ved plutselig fordampning.

Når anlegget arbeider med delvis belastning synker temperaturen av det kjølte vann som forlater fordamperen under kontrollpunktet for termostaten 54 og bevirker en proporsjonal trykksynking i grenledningen 53 fordi termostaten 52 føres til en stilling for utslipping av' luft. Under normale forhold ved delvis belastning er termostaten 54 uvirksom og ventilen 50 styres da direkte av termostaten 52.

Når temperaturen av det sterkt avkjølte vann synker styrer termostaten 52 ventilen 50 på sådan måte at mengden av det gjennom røre-ne i kondensatoren strømmende vann vil avta. Da mengden av kjølevann gjennom kondensa-torrørene er nedsatt blir kondensatoren mindre effektiv, slik at kondenseringstemperaturen stiger. Stigningen i kondenseringstemperaturen bevirker en tilsvarende stigning av trykket i mantelen 5. En synkning i kokerens effekt frem-bringes ved senkningen av kondensatorens kon-densasjonsevne, slik at den spesifikke belastning på kokeren reduseres, hvilket har til følge at hele varmeoverføringen reduseres tilsvarende og mindre kjølemiddel kokes ut. Da mindre kjølemiddel fjernes fra oppløsningen i kokeren blir den oppløsning som forlater denne mindre konsentrert.

Ved delvis behandling med økende konden-

seringstemperatur synker oppløsningens konsentrasjon og forskjellen mellom kondenseringstemperaturen og temperaturen på den oppløs-ning som forlater kokeren avtar også. Fordi kondensatoren er mindre effektiv blir forskjellen mellom temperaturen på den oppløsning som forlater kokeren og kondenseringstemperaturen mindre enn 40°. Hvis det f. eks. inntrer en uventet stigning i damptrykket eller et ditto fall i det inntredende vanns temperatur, så vil denne temperaturforskjell øke inntil et bestemt punkt hvor termostaten trer i virksomhet så ventilen 50 strupes automatisk og ytterligere reduserer mengden av kjølevann gjennom kondensatoren 7.

Det skal bemerkes at når den sterke opp-løsning tømmes ut i absorbatoren så vil den hurtigkjøle seg selv ned til den metningstemperatur som svarer til trykket i absorbatoren, hvorved anleggets effekt forbedres. En hvilken som helst sterk oppløsning som tilføres fra kokeren hindres i å føres tilbake til denne på grunn av beliggenheten av utløpene fra absorbatoren. For ytterligere å sikre at sterk oppløsning ikke skal føres tilbake til kokeren kan det, som vist i fig. 6, anbringes en liten skilleplate 85 inne i mantelen under rørsatsen og mellom ut-løpene. Herved hindres positivt at sterk opp-løsning kan strømme til utløpet 12.

En endring av oppfinnelsen er vist i fig. 7, hvor den sterke oppløsning fra kokeren véd hjelp av et rør 87 tømmes ut mot innersiden på mantelen 2 i dennes lengderetning. En demning 86 strekker seg langsetter bunnen i mantelen 2 og deler bunnpartiet i to brønner. Ellers er konstruksjonen den samme som foran beskrevet.

I fig. 8 er det vist en endring av den i fig. 7 viste utførelse. Her tømmer røret 88 sterk opp-løsning fra kokeren ut over rørene i absorbatoren.

I fig. 9 er det vist en endring av den i fig. 1 viste utførelse. Her suges sterk oppløsning fra kokeren 6 gjennom ledningen 17 til et overløp 18 som opprettholder det nødvendige oppløsnings-nivå i kokeren 6. Fra overløpet 18 strømmer sterk oppløsning gjennom ledningen 19 til varmeutveksleren 15, som den passerer under varme-utveksling med svak oppløsning til kokeren. Fra varmeutveksleren 15 strømmer sterk opp-løsning gjennom ledningen 20 til en brønn 17' i absorbatoren. Når den sterke oppløsning tøm-mes ut i brønnen blir den avkjølet plutselig og blandes med svak oppløsning som fra absorbatoren tømmes ut gjennom brønnen slik at det fåes en oppløsning av middels konsentrasjon. Den plutselig frembrakte damp strømmer opp-over i absorbatoren og absorberes av oppløs-ning som sprøytes inn i absorbatoren.

Det skal bemerkes at det er umulig for sterk oppløsning å forlate absorbatoren gjennom brønnen 12. Herved sikres at all sterk opp-løsning anvendes til å danne oppløsningen av middels konsentrasjon og i det minste en gang føres gjennom absorbatoren før det er mulig for denne oppløsning å renne ned i brønnen 12 slik at bare svak oppløsning leveres til kokeren.

Pumpen 10 er absorpsjonspumpen som suger

den middels sterke oppløsning fra brønnen 17.'

gjennom utløpet 22 og ledningen 23. Denne opp-

løsning leveres av pumpen 10 gjennom ledningen 24 til spredeinnretningen 25 i absorbatoren.

Sprederen 25 tømmer den middels sterke opp-

løsning ut over rørene i absorbatoren i dennes hele lengde. Den utsprøytede middels sterke oppløsning absorberer kjølemiddeldamp og går over til svak oppløsning. En del av denne opp-

løsning samles i brønnen 12 og leveres av pum-

pen 9 til kokeren 6, mens resten av den i brøn-

nen 17' blandes med den hurtigkjølte sterke oppløsning for å danne den middels sterke opp-

løsning. Det er klart at når den sterke oppløs-

ning tømmes ut i brønnen 17' vil den i noen grad blandes med svak oppløsning i denne og at ytterligere blanding vil foregå når pumpen 10

fører den blandede oppløsning til sprederinn-

retningen 25, slik at en oppløsning med en konsentrasjon som ligger mellom konsentrasjonen av den sterke og svake oppløsning blir levert til absorbatoren.

Etter foreliggende oppfinnelse får man et absorpsjonskjøleanlegg som er økonomisk i anskaffelse sammenliknet med hittil kjente an-

legg av denne type og i hvilket støyproblemet,

som skyldes plutselig fordampning av kjøle-

middel i oppløsningens ledninger, er fjernet helt eller redusert til et minimum. Anlegget gir en forøket ytelse på grunn av at det ikke fore-

kommer noen overheting i den sterke oppløsning som føres tilbake til absorbatoren.

Ved anlegget etter oppfinnelsen er energifor-

bruket til sirkulasjon av oppløsning blitt redusert med opp til 70 %. Anleggets smidighet og til-pasningsevne blir forøket fordi pumpekretsene ikke er særlig følsomme like overfor uregelmes-

sigheter i strømmen av oppløsning. Pumpe-motorenes hastigheter er redusert, hvilket har tilfølge roligere gang av motorer og pumper.

Da pumpene arbeider med mindre hastigheter

får også pakningene lengre levetid. Fordi opp-løsningens strømhastighet ikke er kritisk så kan delvis tilstoppede spredemunnstykker kanskje resultere i nedsatt kapasitet uten dog å gjøre anlegget ubrukelig.

I anlegget etter oppfinnelsen vil anvendelsen

av pumper til å sirkulere oppløsningene i stedet for en ejektor gjøre det mulig å øke hastighetene på oppløsningene. Disse økede hastigheter gjør det mulig å bruke betraktelig mindre dimen-

sjoner på rørene for oppløsningene, hvilket på

sin side resulterer i en betraktelig mindre utgift ved utskiftningen av oppløsning da denne er ganske kostbar.

Claims (7)

1. Absorbsjonskjøleanlegg omfattende en koker, en kondensator, en absorbator med rør og mantel, en fordamper plasert i mantelen, en innretning til å føre svak oppløsning fra absorba-

toren til kokeren, en anordning til å føre sterk oppløsning fra kokeren til absorbatoren uten at den blandes med svak oppløsning før den tøm-mes ut i absorbatoren og en innretning til å føre en oppløsning ut av absorbatoren og føre den tilbake til et annet sted i absorbatoren, karakterisert ved at den sistnevnte oppløsning har en konsentrasjon som ligger mellom den sterke og den svake oppløsnings konsentrasjon.

2. Anlegg etter påstand 1, karakterisert ved at innløpet (21) for den sterke oppløsning er anbrakt slik at den sterke oppløsning tømmes enten mot mantelens (2) innerside eller ut over rørene (3) ved den ene ende av mantelen (2) og ved et utløp (22) for oppløsningen av middels konsentrasjon.

3. Anlegg etter påstand 1, karakterisert ved en demning (86) som strekker seg langsetter mantelens (2) bunn så det her dannes to brønner og at anordningen (21) for tilførsel av sterk opp-løsning tømmer denne ut i mantelens (2) lengderetning, enten mot mantelens (2) innerside eller over en rekke av rørene (3) og inn i den brønn som fører oppløsningen av middels konsentrasjon til et utløp (22).

4. Anlegg etter påstand 1 med et første utløp i mantelen hvorfra svak oppløsning tilføres kokeren, en pumpe som suger svak oppløsning ut gjennom utløpet og leverer den til kokeren, hvor anordningen for tilførsel av sterk opp-løsning omfatter rørledninger som sterk opp-løsning fra kokeren til absorbatoren føres gjennom ved hjelp av tyngdekraften uten å blandes med svak oppløsning før den tømmes i absorbatoren, samt et annet med tilbakeføringsinnret-ningen forbundet utløp, karakterisert ved at dc to utløp (12, 22) er slik beliggende i forhold til hverandre at svak oppløsning bare kan passere gjennom det førstnevnte utløp (12).

5. Anlegg etter påstand 1, karakterisert ved at absorbatoren (2, 3) omfatter et kammer eller en brønn (17') i hvilken sterk oppløsning ved sin inntreden blir avdampet plutselig og hvor den således hurtigkjølte sterke oppløsning blandes med svak oppløsning for å danne en oppløsning av middels sterk konsentrasjon, mens den frembrakte damp absorberes av oppløsning som tømmes ut i absorbatoren (2, 3).

6. Anlegg etter påstand 5, karakterisert ved at brønnen (17') tjener som en mot absorbatoren (2, 3) åpen pumpesump som ligger på under-siden av og er utført i ett med absorbatorens mantel (2).

7. Anlegg etter en av de foregående påstan- der, karakterisert ved en pumpe (9) til å føre svak oppløsning fra absorbatoren (2, 3) til kokeren (5, 6), en annen pumpe (10) som tjener til å I sirkulere oppløsningen av middels konsentrasjon og en felles motor (11) for drift av disse pumper (9, 10).