NO120151B

NO120151B -

Info

Publication number: NO120151B
Application number: NO164953A
Authority: NO
Inventors: J Winsor; J Carruthers
Original assignee: British Petroleum Co
Priority date: 1965-10-04
Filing date: 1966-09-30
Publication date: 1970-09-07
Also published as: BE687782A; DE1568189B2; SE346556B; IL26615A; DE1568189C3; NL6613968A; US3484496A; DE1568189A1; CH508563A; FR1498696A; ES332400A1; AT267026B; GB1141809A

Description

Pussmørtel og fremgangsmåte til å fremstille denne.

Fra årtusener tilbake er diet Kjent å

fremstille mur- og pussmørtel av kalk og sand for puss f. eks. av murverk. Ved å anbringe pussen i filere sjikt, såkalt påslag, kan det oppnåes en stadig høyere grad av overflatejevnhet. Hvor kravene til over-flatejevnheten er særlig høye, må den pussede vegg sparkles en eller flere ganger f. eks. med oljefargesparkel innen den en-delige maling foregår. I mange tilfeller

oppnår man allikevel med nye byggemeto-der, f. eks. ved betongstøpning med særlig godt byggete forskalinger, en så høy grad av jevnhet at vanlig pussing i flere lag ikke er nødvendig. Man har da forsøkt delt med en tynnere puss, dels å slå pussingen og sparklingen sammen ,til et eneste arbeids-trinn for derved å spare tid og redusere byggeomkostningene.

Den moderne kjemi har frembrakt nye

stoffer som åpner veien for nye arbeids-metoder og fremgangsmåter. Det er således kjent for innvendig puss av vegger å anvende en mørtel bestående av en vann-oppløsning av methyl- eller ethylceUuloise-ether og uorganiske fyllstoffer av forskjellige kornstørrelser. I praksis har det imid-lertid vist seg at pussmørtel av denne art er følsom overfor krymping. Dette har til følge déls at den ferdige overflate sprekker, dels at overflaten synker inn der hvor det påførte lag var tykkere. Ujevnheten i underlaget fremtrer derfor pånytt etter nioen tid, og overflaten kan ikke med sik-kerhet gis den nødvendige jevnhet bare ved maling, Det er videre kjent til en puss-mørtel som består av en vannoppløsminig av methyl- eller ethylcélluloseethar og uor-

ganiske fyllstoffer av forskjellig kornstør-relse, til å tilsette et hydraulisk bindemiddel, som f. eks. sement 'eller gips. Herved kan man visstnok unngå ettersynknlng av overflaten, men man får en pussmørtel som lider av den spesielt store praktiske ulempe at den herder på meget kort tid etter til-blandlngen, som, regel; innen moen timer, selv ved oppbevaring i lukket kar, hvorfor pussmørtelen må anvendes umiddelbart etter tilblandingen, og følgelig må tilblandes på arbeidsplassen.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å fjerne disse ulemper ved å fremstille en særlig for anvendelse innendørs hensiktsmessig pussmørtel, som kan oppbevares i lukkede kar- i praktisk talt ubegrenset tid uten å forandres, men etter å være anbragt på veggen herder (raskt uten å krympe, og som derfor hverken sprekker eller synker, og dette siste selv ikke ved dype påsetaiin-gier. For å oppnå en pussmørtel med disse eigenskaper har det vist seg at den må inneholde som vesentlig bestanddel et finkornet stenmateriale, hvis partikkelstørrelise fortrinnsvis ikke overstiger 0,5 mm, minst 0,4 vektprosent vannoppløselig cellulose-ethar, f. eks. ethylhydroxyethylcellulose, luftfcalk i ien mengde opp til 10 ganger vekten av den inngående cellulose-ether samt bentonit, i en mengde opp til 7,5 ganger vekten av inngående cellulose-ether.

Som kalkbestanddel i den nye puss-mørtel anvendes hensiktsmessig tørrlesket kalk, såkalt pudderkalk. Hermed menes en brent kalk, som er lesket med så meget vann' at kalken, faller sammen til et ytterst fint pulver. Dette pulver bør ved siktning, f. eks. blåsesiktning, være befridd for alle eventuelt gj enværende større korn. Pudderkalk utgjøres således av kalsiumhy--droxyd med eventuelt tilstedeværende ube-tydelige mengder av forurensninger. Som cellulose-ether anvendes hensiktsmessig-methyl- eller ethylce.llulose-ether (ethylhydroxyethylcellulose), f. eks. Modocoll E eller Modocoll M. Varinopplosningor av cellulose-etheire utmerker seg ved høy viskosi-tet og lav overflatespenning. Ved inntølrk-ing fåes gjennomskinnelige, smidige og meget holdbare filmer. Hverken vannoppløs-ningene eller de inntørkete filmer tar skade av frost.

Den fordelaktige virkning av en blanding av luf tkalk og cellulose-ether som bindemiddel i pussmørtel kan vel henføres til disse stoffers evne til å binde på forskjellige måter og forskjellig hurtighet. Luftkalken går ved innvirkning av luftens kull-dioxyd forholdsvis langsomt under avspalt-ning av vann over til calciumcarboniat, som danner et stivt skjelett mellom de øvrige partikler som inngår i massen. Cellulose-etheroppløsningen, som oppfyller en stor del av mellomrommene mellom calciumhy-dlroxydpairtklene, binder raskere og hindrer ved sin binding at calsiumhydroxydpartik-lene ved vannets avdampning trekkes nær-mere hverandre. Ved passende avpasning av mengdene av de to bindemiddel-sorter kan man, som allerede antydet, oppnå en masse som ved anvendelsen hverken krym-per eller sprekker. Særlig gode resultater er oppnådd ved å anvende en del cellulose-ether til fem deler luftkalk, men gode resultater er oppnådd med pussmørtel hvor forholdet mellom mengden av cellulose-ether og luftkalk har variert mellom' girem-senie 1:3 og 1:10.

Som grunnmateriale anvendes ved pussmørtelen ifølge oppfinnelsen, likesom ved tidligere kjente pussmørtler, stenmateriale, f. eks. sand av forskjellige kornstør-relser. Med hensyn til evnen til bearbeidel-se og holdfastheten er det særdeles viktig at stenmaterialet får en hensiktsmessig sammensetning. I vanlig pussmørtel bør de største korn ikke være større enn 2 mm, men ved pussmørtel ifølge oppfinnelsen bør nevnte kornstørrelse ikke overstige 1 mm, fortrinnsvis ikke 0,5 mm. Vanlig pussmølrtel bør inneholde en mindre mengde finkornet materiale, såkalt filler, hvilket påvir-ker smidigheten; i pussmørtelen ifølge oppfinnelsen, bør derimot hovedparten av stenmaterialet, hensiktsmessig 94—98 % av stenmaterialets vekt, utgjøres av finkornet filler. Knust krystallinsk kalksteiner egnet, og særlig har marmor- og dolomitmel vist seg å være egnet. Resten av stenmaterialet bør være ennå mer finfordelt og helst bestå av jordartet kålksten, som regel kritt. Innholdet av kritt er av stor betydning. For meget kritt gir en klebrig masse, for lite kritt gir dårligere evne til bearbeidning og mindre holdfasthet. Krittet eller lignende bør utgjøre 2—6 % av marmormelets vekt, helst 3—5 %. Massen er også meget lite følsom overfor om mengden av tilsatt bindemiddel er riktig i forhold til mengden av stenmateriale. Kritt og luftkalk bør helst forekomme med hovedsakelig samme vekitismengde, men proporsjonen mellom kritt og luftkalk kan variere mellom 1:2 og 2:1.

Ved fremstilling av pussmørtelen ifølge oppfinnelsen går man slik frem at man først oppløser celluloseetheren i en del av vannet, blander inn de faste bestanddeler i den således fremstilte oppløsning, og under blandingen tilsetter man resten av vannet. Pussmørtelen kan enten fremstilles industrielt og leveres tappet på lukkete kar, eller også kan den fremstilles på arbeidsplassen.

En pussmørtel som er sammensatt ifølge oppfinnelsen gir en mere finkornet overflate enn tidligere kjente pussmørtler, slik at maling kan utføres direkte på den pussete overflaten uten forutgående sparkling med oljefargesparkel eller lignende. For malingen kan alle fJlags av de nu kjente farger anvendes. Ved tapetsering behøver den pussete overflaten ikke først limes, men tapetene kan klistres direkte på den pussete veggflaten.

Som følge av tilstedeværelse av betonit kan vannmengden reduseres og, hva som er viktigere, massen kan gjøres silik at den dels kleber til et verktøy, f. eks. en sparkel, og henger fast ved dette i hvSlken som helst stilling, dels glir fullstendig av samme verk-tøy når ma&sen ved hjelp av verktøyet med hånden trykkes mot en vegg. Dette turde bero dels på at veggen er tørrere enn spar-kelen,, dels på at trykkoverflaten mot spar-kelen blir mindre enn mot veggen. På spar-kelens overflate dannes derfor en vann-holdig glid, bestående av en tynn kollodial oppløsning av det geldannende stoff i vannet.

Bentonit er en generell betegnelse for leirarter, hvis egenskaper stemmer overens med en leire som dannet ved forvitring av vulkansk aske og som forekommer i Bilack Hills i USA. Betonit danner tixo-trope dispersjoner med vann, dvs. den har evnen til å absorbere vannmengder av flere ganger sin egen vekt, hvorved leiren sveller til flere ganger sitt eget volum i tørr tilstand. Svellingen er reversibel, slik at leiren kan tørkes og påny bringes til å sveT-ie. Ved anvendelsen av betonit i foreliggende spesielle pussmørtel har det vist seg at en for stor tilsetning av betonit gir en pussmørtel som sprekker, mens en for liten mengde raskt reduserer evnen til be-arbeidelse. De beste resultater eir oppnådd med en tilsetning av ca. 2 vektprosent betonit.

En pussmørtel som er sammensatt iføl-ge oppfinnelsen gir en mere finkornet overflate enn tidligere kjente pussmørtler, slik at maling kan utføres1 direkte på den pussede overflate uten forutgående sparkling med oljefargespairkel eller lignende. For malingen kan alle slags av de nu kjente farger anvendes. Ved tapetsering behøver den pussede overflate ikke først limes, men tapetene kan. klistres direkte på den pussede veggfflaten.

Spesielt hensiktsmessig har en puss-mørtel av følgende sammensetning vist seg å være.

Denne pussmørtel kan fremstilles ved å oppløse cellulbseetheren i adskilte kar resp. oppslemme bentoniten eller lignende. Cellulose-etheroppløsningen og bentonit-oppslemmingen innføres deretter i en blander, hvorpå kalken og de øvrige faste bei-stainddeiler umiddelbart tilsettes i vilkårlig rekkefølge. Den således oppnådde masse har en volumvekt av ca. 1,7. Ønskes en masse med mindre volumvekt og større smidighet, blandes cellulose-etheroppløs-ningen og bentonittopslemmingen i en viss tid, f. eks. i ca. 10 minutter, innen de øvrige bestanddeler tilsettes blanderen. På denne måte fåes en pussmørtel med en volumvekt av bare ca. 1,4.

Pussmørtelen ifølge oppfinnelsen har vist seg å ha en overordentlig god klebe-evne mot glatte betongoverflater. På slike overflater kan den derfor anbringes ved hjelp av en sparkel, og altså i meget tynne skikt, f. eks. med en tykkelse av 1 mm eller mindre. Pussmørtelen kan også med fordel anbringes ved påsprøyting. Særlig i de tilfeller hvor man ønsker å anbringe puss-mørtelen på veggen ved hjelp av en sparkel, er det av betydning av den inneholder en tilsetning av bentonit eller annet vann-magasinerende middel, da et slikt middel gir massen en for anbringelse med en sparkel hensiktsmessigere, mere stabil konsi-stens.

Claims

1. Pussmørtel, karakterisert ved at den som vesentlig bestanddel inneholder et finkornet stenmateriale, hvis par-tikkelstørrelse fortrinnsvis ikke overstiger 0,5 mm, minst 0,4 vektprosent vannopp-løselig cellulose-ether, f. eks. ethylhydroxyethylcellulose, luftkalk i en mengde opp til 10 ganger vekten av den inngående cellulose-ether, samt bentonit, i en mengde opp tiil 7,5 ganger vekten av inngående cel-luloseether.

2. Pussmørtel som angitt i påstand 1, karakterisert ved at luftkalken ut-gjøres av tørr lesket kalk, såkalt pudderkalk.

3. Pussmørtel som angitt i påstand 1—2, karakterisert ved at den inneholder 3—10 vektdeler cellulose-ether på 30 vektdeler luftkalk.

4. Pussmørtel som angitt i påstand 3, kaakterisert ved at 'den inneholder en vektdel cellulose-ether på 5 vektdeler luftkalk.

5. Pussmørtel som angitt i en av påstandene 1—4, karakterisert ved at hoveddelen av stenmaterialet utgjøres av finkornet såkalt filler-materiale, fortrinnsvis i en mengde av 94—98 % av stenmaterialets vekt.

6. Pussmørtel som angitt i påstand 1—5, karakterisert ved at stenmateia-let utgjøres av en blanding av knust, krystallinsk kalksten og finpulverisert, jordartet kalksten.

7. Pussmørtel som angitt i påstand 1—5, karakterisert ved at stenmaterialet utgjøres av en blanding av knust marmor (marmormel) og kritt.

8. Pussmørtel som angitt i påstand 7, karakterisert ved at krittets vekt utgjør 3—5 % av marmormelets vekt.

9. Pussmørtel som angitt 1 påstand 1—8, karakterisert ved at den inneholder 1,5—3,0 vektprosent bentonit.

10. Pussmørtel som angitt i påstand 1—9, 'karakterisert ved følgende sammensetning:

11. Fremgangsmåte til å fremstille en pussmørtel som angitt i en av påstandene 1—10, karakterisert ved atman først i adskilte kar, under anvendelse av en del av vannet, fremstiller en oppløsning av cellulose-etheren resp. en kolloida! oppløs-ning, resp. en oppslemming av bentonit en, deretter innføres celluløse-etheroppløsnin-gen, samt den nevnte kolloidale oppløsning eller oppsiemminigen i en blander, samt i umiddelbar tilslutning hertil innfører kalken og de øvrige faste bestanddeler, samt resten av vannet, og blander det hele mi-timt.

12. Modifikasjon av fremgangsmåten som angitt i påstand 11, karakterisert ved at celluTose-etheroppløsningen og den kollodiale oppløsning eller oppslemming av bentoniten blandes med hverandre i en viss tid, f. eks. i 10 minutter, innen de øvrige bestanddeler tilsettes blanderen.