NO128530B - - Google Patents

Description

Tørr blanding basert på en hydraulisk

sement og en i vann redispergerbar polymer.

Denne oppfinnelse angår sementkomposisjoner inneholdende

en tørr, i vann dispergerbar polymer.

Det er tidligere blitt foreslått å innlemme forskjellige vinyl-addisjonspolymerer i sementkomposisjoner for å modifisere de-

res egenskaper. Flere slags polymerer er blitt foreslått som tilsetning, og naturlig nok er en av dem som det mest alminnelig hen-

vises til, polyvinylacetat (se US-patent 2 733 995), fordi stoffet er billig og lett tilgjengelig. De forbedringer som kan oppnås ved innføring av denne polymertype er imidlertid temmelig begrenset. Bruk av akrylpolymerer i form av vandige dispersjoner er også blitt foreslått, med eller uten slike myknere som dibutylftalat og tri-kresylfosfat. Disse preparater viser bedre resultater sammenlignet

med polyvinylacetat, men de har mangler derved at brukeren nødes til å blande den vandige dispersjon med sementen og dessuten ved at det kreves separat pakning av de to komponenter, nemlig,en papirsekk eller kartong for den tørre sement og en flaske til den vandige polymerdispersjon.

F.eks. bruker US-patent 3 196 122 latekser av akrylemul-sjonspolymerer med en glass-transisjonstemperatur eller en annen ordens transisjonstemperatur under romtemperatur. Dette patent an-fører: "Det er ikke praktisk å bruke en polyakrylatpolymer med en glasstransisjonstemperatur over omgivelsenes temperatur i for-bindelse med en mykner for en slik polymer i et forsøk på å forbedre pelymerens adhesjonsegenskaper, fordi myknere reduserer bindingen av lateksen til sementen og dermed reduserer styrken av de herdete sementkomposisjoner både med hensyn til strekkstyrke og trykkstyrke, og dessuten reduserer de adhesiv-styrken." (Spalte 14, linje 4-12.)

Polyakryl-emulsjonspolymerer ble blandet med sementmaterialer, men en slik polymer ble i alminnelighet innblandet som en vandig dispersjon under fremstilling av mørtelen eller lignende til øyeblikkelig bruk for å sikre en fullstendig fordeling av polymerpartiklene blant de øvrige materialer som utgjør sementkomposisjo-nen. Hvis akrylpolymerdispersjonen ble tørret, ville polymerpartiklene løpe sammen på grunn av deres annen-ordens transisjonstemperatur , som ville få dem til å danne en film ved tørring selv ved romtemperatur. Dette ville forstyrre fordelingen av polymeren i de tørre, pulverformige sementmaterialer, og den koagulerte polymer ville ikke påny kunne dispergeres til små partikler når blandingen senere blandes med vann på den tid da den skal brukes.» Hvis der brukes en vandig dispersjon av en hårdere akrylpolymer med en annen ordens transisjonstemperatur over romtemperatur sammen med slike myknere som tidligere er anbefalt, f.eks. dibutylftalat eller tri-kresylfosfat, så ville tørringen igjen føre til sammenløping og forstyrre distribusjon og redispersjon når man ønsker å bruke se-mentkomposis jonen .

Britisk patent 1 045 596 beskriver fremstilling av en fer-digblandet, tørr, sementholdig komposisjon som er modifisert med en akrylpolymer, men ved herdningen vil slike komposisjoner krympe og utvikle små sprekker eller rifter igjennom legemet av herdet sement.. Dette bevirker lett gjennomtrengning av vann, og sprekkene bevirker en langsom, men fremskridende nedbrytning av sementen. Man har nå oppdaget at det kan lages en meget praktisk og tilfredsstillende tørr komposisjon i én pakning som er stabil i lange tider under normale lagringsbetingelser, og som gir herdete, formete legemer uten sprekkdannelse, idet man går ut fra en blanding av hydraulisk sement, 3-20 vektprosent i forhold til sementens vekt av et tørt, flerverdig metallsalt av en i vann redispergerbar polymer av monoetylen-umettede molekyler omfattende 1-10 vektprosent av minst én a,/3-mono-etylen-umettet syre, hvor nevnte polymer har en annen-ordens transisjonstemperatur på minst 30°C, 5-20 vektprosent i forhold til polymerens vekt av et alkalimetallsalt av en alifatisk hyroksykarboksylsyre, samt 1-50 vektprosent i forhold til polymerens vekt av trimetyloletan eller trimetylolpropan eller blandin-

ger herav. Trimetylolalkan-komponenten i den ovennevnte komposisjon skal i det følgende betegnes som TMA.

Polymeren er fortrinnsvis en som inneholder et flerverdig metallsalt av en sampolymer av monoetylen-umettede molekyler omfattende minst én ester av akryl- eller metakrylsyre og 1-10 vektprosent av minst én a,0-monoetylen-umettet karboksyl syre. <p>olymeren inneholder fortrinnsvis minst 50 vektprosent akryl- og/eller metakryl-syreester. Denne ester kan være enhver ester av akrylsyre eller metakrylsyre med en alkohol som har 1-8 eller endog 10-12 karbonatomer. Hvis det brukes en bløt monomer, såsom en akrylsyreester av en alkohol med ett eller flere karbonatomer, eller en metakryl-syreester av en alkohol med mer enn 3 karbonatomer, så er det ofte ønskelig, og undertiden endog nødvendig, å innlemme i syrepolyme-

ren enheter av en herdende monomer, dvs. en som når den polymeri-seres alene, danner en hård polymer med en T . over 30°C. Eksempler på slike monomerer er (C^-C^)alkylmetakrylatene, særlig metylmetakrylat, også vinylacetat, akrylnitril, styren, vinyltoluen, vinylklorid og vinylidenklorid. Det brukes tilstrekkelig av de sistnevnte herdende polymerer til å sikre at for den fremkomne syre - polymer er minst 30°C og opptil 50°C, fortrinnsvis i området 30-35 C. I alminnelighet bør totalmengden av slike herdende monomerer, bort-sett fra metakrylatene, ikke overskride 40 vektprosent. Generelt kan akrylpolymeren inneholde mer enn 50 vektprosent akrylat og/eller metakrylatpolymerer.

Den syre som finnes i polymeren kan være enhver syre som

er nevnt i det britiske ovennevnte patent. Men akrylsyre eller metakrylsyre foretrekkes i alminnelighet.

Den T^-verdi som det er henvist til, er den annen-ordens transisjonstemperatur eller infleksjonstemperatur som finnes ved å tegne opp fasthetsmodulen mot temperaturen. En bekvem metode til å bestemme fasthetsmodulen og transisjonstemperaturen er beskrevet av I.Williamson, British Plastics 23,87-90,102 (september 1950). Den T\-verdi som her brukes er den som er bestemt ved 300 kg/cm 2.

Polymeren tørres så den danner et pulver som er redisper-sibelt i vann eller i en vandig oppløsning av et sekvesteringsmiddel, så at det dannes en dispersjon av polymerpartikler som hovedsakelig er av samme størrelsesorden som partiklene i den opprinnelige dispersjon som dannes ved emulsjonspolymerisering. Tørringen kan gjennomføres ved et sprøyte-tørresystem og kan utføres i omgivelsenes atmosfære med en temperatur godt under polymerens T^, så at tørringen fører til produk-sjon av fine partikler med lite eller ingen sammenløping eller agglomerering mellom partiklene. Hvis den opprinnelige dispersjon inneholder en emulgator med sure grupper eller en sampolymer inneholdende sure grupper, kan disse grupper nøytraliseres med de polyvalente metallioner i den opprinnelige dispersjon, slik som beskrevet i det ovennevnte britiske patent. Alternativt kan man isteden-for å nøytralisere med de polyvalente ioner før sprøytingen av den sure sampolymer-dispersjon sprøyte denne og blande dusjen med en dusj av en vandig oppløsning av et hydroksyd eller et basisk salt av det polyvalente metall, for dannelse av den tørre bestanddel. Sammenblandingen av den forstøvete eller sprøytete polymeroppløsning og den alkaliske oppløsning nøytraliserer polymeren når denne inneholder syre, og eventuelt tilstedeværende surt dispergeringsmiddel, og hindrer sammenløping av polymerpartiklene selv om sprøytingen ut-føres i en atmosfære som er så varm som 180-200°C eller deromkring. Man kan bruke ethvert flerverdig metall som er nevnt i det ovenstå-ende britiske patent, især de fra gruppe IIA, Ub, HIA og IVB i elementenes periodiske system (Handbook of Chemistry and Physics, publisert av Chemical Rubber Publishing Co., 1953, s.392-393). Kal.^ sium, magnesium, barium, strontium, aluminium, sink og zirkonium foretrekkes i alminnelighet.

Ethvert av de tørrete polymerprodukter som er beskrevet i det britiske patent 1 045 596 kan her brukes, forutsatt at det også er tilstede et alkalimetallsalt av en alifatisk hydroksykarboksylsyre. Dette siste tjener til å forsinke herdingen av sementen, og det tjener også som sekvesteringsmiddel for metallionene i den redispergerbare polymer, hva enten de er en- eller flerverdige metallioner. Det er viktig at et slikt forsinkende middel brukes. Eksempler på slike midler er natriumlaktat, natriumglykolat, natriumglukonat, nat-riumtartrat og natriumsitrat, eller de tilsvarende kalium- eller li-tiumsalter. Man foretrekker sitratet fordi det er lett tilgjengelig, billig og effektivt. Den forsinkede herdning av sementen er viktig for å gi tid til at det tørre herdemetallholdige polymermateriale kan redispergeres og det ovennevnte TMA medvirke og lette spennin-ger ettersom de utvikles under herdingen, så at sprekkdannelser herunder unngås. Slike velkjente sekvesteringsmidler som natrium-saltene av polyaminopolyeddiksyrer er uvirksomme til å fremkalle den ønskete sementmodifiserende virkning hos polymeren, tydeligvis fordi de ikke forsinker herdningen av sementen.

Hvis den redispergerbare. polymer er et salt av herdnende polyvalente metallioner, kan den mengde alkalimetall-hydroksyalifa-tisk karboksylsyre som trenges til å sekvestere disse metallioner undertiden føre til overdreven forsinkelse av herdningen av sementen. I slike tilfeller kan det tilsettes en aksellerator for herdningen. Egnede midler er f.eks. alkalimetallhydroksyd eller -kar-bonater, såsom natrium- eller kaliumkarbonat.

Den forholdsvise mengde polymer bør være fra ca. 3 - ca. 20 vektprosent, i forhold til selve sementen, enten det er en enkel eller sammensatt sementblanding.

Mengden av sekvesterings/forsinkende middel er 5-20 vektprosent i forhold til vekten av polymer. Mengden av sekvesteringsmiddel, når dette brukes, er helst tilnærmet den støkiometriske ekvivalent til metallionene, fortrinnsvis med en margin på mindre enn 10%. Hvis det brukes en herdningsaksellerator for å motvirke for stor fasinkelse grunnet sekvesteringsmidlet, foretrekkes i alminnelighet natriumkarbonat, og dette brukes i mengder på 5-25 vektprosent i forhold til polymervekten.

Mengden av TMAt som er nevnt ovenfor, er 1-50 vektprosent

i forhold til polymervekten. Mengden bør ikke overskride grensen for forenlighet av TMA med polymeren, og i de fleste tilfeller overstiger den ikke ca. 20 vektprosent av polymerene, mens den fortrinnsvis utgjør fra 10 - 15 vektprosent av disse.

Uttrykket "hydraulisk sement" menes å skulle omfatte alle slike kjemiske kombinasjoner av kalk,,kisel og aluminium, eller av kalk og magnesia, kisel og aluminium og jernoksyd (magnesia kan f. eks. erstatte en del av kalken,og jernoksyd en del av aluminium) , slik som det er alminnelig kjent fra hydrauliske natursementer. Hydrauliske natursementer omfatter grappiersementer, pozzolansemen-ter, natursementer, Pbrtland-sementer, hvite sementer og aluminium-sementer. Pozzolansementer omfatter slaggsementer laget av lesket kalk og granulert høyovnsslagg. på grunn av dens overlegne styrke foretrekkes Portlandsementen blant den naturlige hydrauliske sement. I tillegg til de vanlige konstruksjonskvaliteter av Portland-sement eller andre hydrauliske, naturlige sementer kan man bruke modifiserte, hydrauliske natursementer og Portland-sementer, betegnet som sementer med tidlig høy styrke, varmebestandig sement eller langsomt bindende sement, i den foreliggende oppfinnelse. Blant Portland-sementene kan det bemerkes at alle ASTM-typer I,

II, III, IV og V kan brukes.

Rekkefølgen for tilsetningen av de forskjellige bestanddeler er ikke avgjørende, idet flere vanlige blanderesepter er brukbare til oppfinnelsens formål.

Det er ofte fordelaktig å blande inn sand i blandingen. Sandens natur bestemmes av hva sementen skal brukes til. Til mur-malinger eller puss er det mulig å bruke enhver slags sand med li-ten partikkelstørrelse, fortrinnsvis med diameter 1 mm eller mindre. På den annen side, hvor produktet skal møte krevende anvendelser, slik som når en sementflikk skal legges i et eksisterende betong-gulv, er det fordelaktigere å bruke gradert sand med middels partik-kelstørrelse, såsom "Ottawa"-sand eller "Best"-sand, eller en blanding av disse. "Ottawa"-sand er en kvartssand av en type som betegnes som "rund". "Best"-sand er av den type som kalles "skarp".

I begge tilfeller er finpartikler fjernet. I alminnelighet kan

dog siktestørrelsen for sanden variere over et ganske vidt område.

Istedenfor eller i tillegg til sand er det mulig å bruke malt glass,emaljepulver, diatomé-jord, malt slagg, fin grus, "trap rock" og lignende tilslag.

Det er ofte fordelaktig å tilsette til blandingen, med eller uten sand, en mindre del leirjord. I så fall kan leirjorden være kaolin, porselens jord, ildfast leire, pipeleire, bentonit og faktisk nesten alle kjente leire-sorter. På grunn av at leiretypen noen ganger har innvirkning på sementens vannbehov, kan det undertiden være fordelaktig å unngå bruk av leirer som merkbart øker vannbehovet. Hvis man f.eks. ønsker en pastaaktig blanding (i mot-setning til tynne, flytende produkter), bør kaolin og lignende leirer foretrekkes fremfor bentonit, selv om det sistnevnte kan brukes med stor fordel hvor lavt vanninnhold ikke er en regule-rende faktor. Som regel er bruk av leire ønskelig i en stiv pas-ta, slik som det brukes til arbeide med sementflikking, fordi lei-ren gjør blandingen lettere å bearbeide. I noen tilfeller virker den også til å redusere herdetiden.

Forskjellige andre substanser.kan tilsettes til sementma-terialet, især i dets mer konsentrerte former, f.eks. natriumsili-kat, type GD, som hjelper til å fremme tørr og våt-adhesjon. Men slike stoffer som karboksymetyl-cellulose, metyl-cellulose, etyl-cellulose, ammoniumpolyakrylat osv. kan innføres som tyknere eller for å bedre bearbeidningsevnen, overflaten eller begge deler. F. eks. kan tørre preparater ifølge oppfinnelsen som inneholder metyl-cellulose, brukes til mørtel for keramiske fliser. Komposisjoner ifølge US-patent 2 990 382 kan lages hvor polyvinylacetatet erstat-tes med en polymer ifølge den foreliggende oppfinnelse sammen med TMA som ovenfor og den alifatiske hydroksykarboksylsyre. Komposisjoner ifølge US-patenter 2 820 713 og 2 934 932 kan også modifi-seres ved tilsetning av en polymer ifølge oppfinnelsen sammen med TMA cg hvis så ønskes, den alifatiske hydroksykarboksylsyre» Selv om de er av organisk natur, er de forskjellige tyknere og cellulo-sederivater ikke skadelige, dvs. de vil ikke, så vidt man vet, forringe den syreresistente karakteristikk av det ferdige produkt. Uorganiske forsterkermaterialer som jerninnlegg, asbestfiber, glass-fiber osv. kan innlemmes eller utelates etter behag. Mange andre materialer kan innføres i blandingen til disse og lignende formål, heri innbefattet antimyotika, skumhindrende midler, vannreduseren-de stoffer og lignende.

Når man skal lage betongkonstruksjoner eller gulvbelegg ifølge den foreliggende oppfinnelse, og komposisjonene inneholder store mengder knust singel eller annet tilslag og vesentlige mengder sand, har man oppdaget at man får usedvanlig gode våtstyrker sammen med god tørrstyrke hvis mengden av hydraulisk sement er vesentlig større enn sandmengden, fortrinnsvis 1,5-2 eller 3 ganger sandmengden. Man får gode resultater med betongkomposisjoner som består av én del sand, 1,5 - 2,5 deler hydraulisk sement og en mengde pukk eller tilslag som overstiger nevnte sementmengder, men fortrinnsvis ikke ut over 4 deler, alt på vektbasis.

Når det skal lages puss eller murmaling, må naturligvis de grove tilslag utelates. Hvis man ønsker å lage relativt tykke lag av veggpuss, er det ønskelig å tilsette en tykner, såsom poly-akrylsyre. Av en eller annen grunn kan pusskomposisjoner ifølge oppfinnelsen gi veggpuss så tykt som 1,27 cm, mens det forut for denne oppfinnelse ikke var mulig å lage sementpuss tykkere enn 0,63-0,66 cm.

Hvis sementkomposisjonene skal brukes til å danne meget tynne lag, kan sandmengden reduseres eller elimineres, og det er ofte ønskelig å bruke et flytemiddel som ammoniumkaseinat eller et annet alkalisk kaseinat. Man kan øke vannmengden for å bedre flyteevnen, men overskudd av vann reduserer styrken i det endelige produkt.

Den foreliggende oppfinnelse er særlig viktig i forbindel-se med veggpuss på grunn av evnen til å danne tykke lag. Oppfinnelsen er også viktig innen murerhåndverket på grunn av de store hef-te- og strekkstyrker.

Avhengig av det tilstrebte produkts natur kan den vann-mengde som brukes til sementen variere over et meget bredt område. Hvis f.eks. produktet skal brukes til murmaling eller puss, kan

man bruke store vannmengder til å dispergere sementen. Er det tale om tynn mørtel, som gjerne er noe tykkere enn maling, men ennå ganske flytende, kan det brukes en mindre mengde vann. Skal man ha en klebende masse, kan vannmengden reduseres ytterligere. i alminnelighet vil \xannmengden være på minimum hvis produktet tenkes brukt til konstruksjon av nye vegger, tak, gulv eller lignende til bruk som mørtel, lappesement og lignende. i alminnelighet vil man fore-trekke de minste vannmengder som er forenlige med gode bearbeidnings-egenskaper, fordi overskudd av vann i alminnelighet vil forringe de fysiske egenskaper hos hydrauliske sementer.

Polymermengden kan velges så den gir optimale egenskaper

i særlige situasjoner. F.eks. i en glatt, tynn mørtel,, dvs. en mørtel som det vesentlige består av sement, vann og polymer, utgjør polymermengden, fortrinnsvis fra 5-10% av sementens vekt. Denne særlige art av komposisjoner er spesielt nyttig ved oljeveggsemen-tering for å hindre inntrengen av vann og for å få god adhesjon av sementen til det omsluttende rør.

Skal man lage en avbindende glatt, tynn mørtel som man vil la flomme ut over et gammelt underlag , såsom mur, betong eller puss, som en oppslemning for et bindelag som den nye betong eller mørtel skal legges oppå, kan polymermengden være fra 5-20 vektprosent av sementen, og fortrinnsvis fra 5-10 vektprosent.

I sementer med tilslag av sand, grus og så videre som skal brukes til overdekking, bør polymermengden fortrinnsvis være fra 10-20 vektprosent beregnet av sementen i komposisjonen.

De tørre komposisjoner ifølge oppfinnelsen blandes omhyg-gelig og pakkes så i en beholder som passer, f.eks. en papirsekk eller kartong. Når blandingen skal brukes, blander man den bare med vann, og den legges så på som mørtel, tynnmørtel, klebemiddel, lappemasse eller som betongaktig masse.

Sementkomposisjoner overensstemmende med oppfinnelsen kan bringes til å herdne enten ved (1) å utsette dem for atmosfæ-ren i flere døgn, f.eks. 2-7 døgn eller mer, eller (2) de herdes ved at de først utsettes for den omgivende atmosfære og deretter behandles med rikelige mengder vann. Selv om de bare herdes ved å utsettes for luften, fører preparatene ifølge oppfinnelsen til sement- eller betongprodukter med forbedret adhesjon til ethvert substrat som-brukes, særlig gammel betong, og man får tilfredsstillende trykk-, strekk- og bøyestyrker. Når man skal dekke eller legge ny overflate på gamle sement- eller betongflater, kan komposisjonen ifølge oppfinnelsen legges på i enhver ønsket tyk-kelse, og den kan til og med være så tynn som 1,6 mm med skikkelig adhesjon til den gamle overflate. Selv ved luftherding får slike overflatebelegg brukbar seighet på ganske kort tid, og de kan tas i bruk fra 8-24 timer etter at de er lagt, selv om belegget un-derkastes så store påkjenninger som man kan vente på et gulv eller en gangvei. Komposisjoner ifølge oppfinnelsen gir i alminnelighet bedre mekaniske egenskaper såsom strekkstyrke, trykkstyrke og/eller bøyestyrke og bedre binding til gamle overflater, sammenlignet med tidligere sementkomposisjoner med polyvinylacetat og en butadien/styren-sampolymer.

I de følgende eksempler er deler og prosentdeler vektde-ler, hvis intet annet uttrykkelig er sagt.

Eksempel 1

Noen eller alle bestanddeler kan blandes sammen til en tørr komposisjon som er lagringsstabil og som kan selges og sen-des til brukeren som blander den med vann til den rette konsistens for bruk.

Den følgende tabell viser i de respektive spalter (a), (b), (c) og (d) sammenlignende data for de fysiske egenskaper hos herdete produkter av

(a) en ikke modifisert sementmørtel, den samme som i eksempel 1

ovenfor, men ingen polymer og ikke noe trimetylolpropan,

(b) mørtel som (a) pluss pulverisert polyvinylacetat,

(c) mørtel som (a) pluss lateks av filmdannende sampolymer, vesentlig av etylakrylat, metylmetakrylat og ca. 11% metakrylsyre (Ti = 12-13°C), (d) mørtel som i eksempel 1, men uten trimetylolpropan, og (e) mørtel som ovenfor beskrevet i eksempel 1.

I samtlige mørtler er forholdet sand/sement 2,5/1, og vanninnholdet er regulert til å gi mørtler med lik konsistens. I alle de mørtler som er modifisert med en polymer, er forholdet polymer/sement 1/10.

De prøvemålinger som er gjengitt i tabellen ble gjort på tørre, herdete produkter etter 7 dagers herding i luft ved 25°C og 50% relativ fuktighet, unntagen våtprøvemålingene som ble gjort på produkter herdet 7 dager ved 25°C og 50% relativ fuktighet, og derpå helt neddykket i vann ved 25°C i 7 dager, og derpå prøvet våte.

EGENSKAPER HOS SEMENTMØRTLER

Eksempel 2 MURMALING PÅ SEMENTBASIS.

Eksempel 3

MØRTEL FOR KERAMISKE FLISER

Eksempel 4

MØRTEL FOR KERAMISKE FLISER

Forts. ;

Det er overraskende at de herdete komposisjoner ifølge

oppfinnelsen både under våte og tørre forhold har gode fysiske egenskaper såsom strekkstyrke, trykkstyrke, bØyestyrke, klebe-

styrke og slitemotstand, siden TMA er vannoppløselig. Det er også overraskende at de herdete komposisjoner fra- de tørre prepa-

rater ifølge oppfinnelsen bevarer de gode fysiske egenskaper over lange tidsrom selv om de utsettes for regn og andre påvirkninger av været„

Claims (8)

1. Tørr blanding omfattende en hydraulisk sement og et tørt, flerverdig metallsalt av en i vann redispergerbar polymer av monoetylen-umettede molekyler omfattende 1-10 vektprosent av minst én a ,/3 -monoetylen-umettet syre, karakterisert ved at nevnte polymer har en annen orden transisjonstemperatur på minst 30°C og er tilstede i en mengde på 3-20 vektprosent basert på sementens vekt, og at blandingen også inneholder et alkalimetallsalt av en alifatisk hydroksykarboksylsyre i en mengde på 5 - 20 vektprosent basert på polymerens vekt, og 1 - 50 vektprosent, basert på polymerens vekt, av trimetyloletan og/eller trimetylolpropan.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at polymeren er et flerverdig metallsalt av en sampolymer av monoetylen-umettede molekyler omfattende minst en ester av akryl- eller metakrylsyre og 1 - 10 vektprosent av minst én monoetylen-umettet karboksylsyre.

3. Blanding ifølge krav 2, karakterisert ved at mengden av hydroksykarboksylsyresalt med en margin på

10 % støkiometrisk tilsvarer mengden av de flerverdige metall ioner .

4. Blanding ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at hydroksykarboksylsyresaltet er natriumsitrat.

5. Blanding ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den også inneholder 5 - 25 vektprosent, basert på polymerens vekt av et alkalimetallkarbonat.

6. Blanding ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at polymeren er en sampolymer av akrylsyre eller metakrylsyre.

7. Blanding ifølge et av kravene 2-6, karakterisert ved at polymeren er en sampolymer av (a) minst én ester utvalgt fra estere av akrylsyre med en alkohol med minst ett karbonatom, eller estere av metakrylsyre med en alkohol som har mer enn 3 karbonatomer; (b) minst én monomer utvalgt fra (C-^-C^)-alkylmetakrylater, vinylacetat, akrylnitril styren, vinyltoluen, vinylklorid og (c) omkring 1-10 vektprosent av minst én a,/ 3-monoetylen-umettet syre.

8. Blanding ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at polymeren inneholder minst 50 vektprosent av akrylsyre- eller metakrylsyre-ester„