NO120140B - - Google Patents

Description

Innretning for å legge opp en veft.

Denne oppfinnelse vedrører en innretning for å legge

opp en veft som skal benyttes i forbindelse med en vevstol,

som er forsynt med en innretning for å trekke tråd fra en stasjonær trådpakke, hvilken innretning er forsynt med et skaft for midlertidig lagring av en avmålt trådlengde og hvor tråden klemmes fast av en første trådklemme når den er lagret i skaftet, hvilket skaft består av minst to avdelinger for oppfangning av en avmålt trådlengde, hvor tråden som skal tilføres skaftet,

først presenteres for den ene avdeling og videre for den annen avdeling av skaftet, og hvor det er anordnet en annen trådklemme i trådens bane, hvilken trådklemme er anbragt i et plan mellom begge avdelinger av skaftet og holdes lukket når tråden føres

fra inngangen av skaftets ene avdeling til inngangen av skaftets annen avdeling.

Slike innretninger er kjent og vanligvis benyttes et skaft i hvilket det blir tildannet en luftstrøm for å oppta den løkke som skal lagres inne i skaftet, idet den tråd som blir værende inne i dette skaft skal tilføres et veftinnføringsapparat.

Når en veft skal veves inn i stoffet med en hårnålslignende form, som i og for seg er kjent, blir først en part med bestemt lengde innført i faget og slått an mot stoffet, hvorefter faget blir forandret på bestemt måte i samsvar med den stoffkonstruk-sjon som veves, hvorefter den gjenværende part av veften, som har vært midlertidig lagret utenfor faget, blir innført i faget og videre slått inn i stoffet ved hjelp av vevskjeen.

Det må gjøres spesielle forholdsregler for å legge opp en veft, og i en kjent innretning beveger skaftet, som midlertidig lagrer en utmålt trådlengde, seg fra en stilling hvor løkken blir oppfanget av skaftet og beveger seg derefter til en stilling hvor tråden kan forlate skaftet for å innføres i faget. Videre beveger skaftet seg igjen til oppfangningsstilling for å motta den annen trådpart, som derefter skal innføres i faget.

Oppleggingen av veften er ikke bare nødvendig for å oppnå den riktige lengde av veft, men når en tråd eksempelvis skal inn-føres i faget ved hjelp av strålevirkningen av et fluidum, er det tilrådelig å anordne den veft som skal innføres, i en slik stilling at veften kan innskytes i faget med en meget høy begynnelseshastighet. En slik anordning av tråden er fordelaktig når vevstolen har en meget høy produksjonshastighet og risikoen for avslitning av tråden som et resultat av den høye begynnelseshastighet blir nedsatt. Muligheten for å avslite tråden er meget stor med vevstoler som benytter en griperskyttel for veft-innfØringen, fordi griperen som fanger opp tråden, har en meget høy begynnelseshastighet.

Innretninger av kjent type som har interesse i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, og som er angitt i det innledende avsnitt ovenfor, er bl.a. beskrevet i belgiske patentskrifter nr. 671.449 og 671.451.

Det er oppfinnelsens formål å tilveiebringe en forenklet innretning for å legge opp en veft og videre å avpasse innretningen på en slik måte at veften blir anordnet i stoffet i form av en hårnål.

Dette blir oppnådd ifølge oppfinnelsen ved at det på i

og for seg kjent måte er anordnet en trådtilførselsinnretning som kan foreta en frem- og tilbakegående bevegelse mellom to endestillinger, og at denne trådtilførselsinnretningen styres synkront med driften av trådklemmene.

En tilsvarende innretning kan være plasert på den annen side av faget hvorved det på begge sider av faget kan legges opp en veft og en del av veften samtidig innskytes.

Oppfinnelsen samt ytterligere trekk og fordeler ved denne vil bli nærmere forklart i den følgende beskrivelse, hvor en utførelsesform av oppfinnelsen nå skal beskrives med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av en del av en innretning ifølge oppfinnelsen for å legge opp en veft, hvor en del av innretningen er bortskåret for å vise innretningens indre,

fig. 2-9 er tverrsnitt av innretningen ifølge fig. 1, hvor suksessive trinn ved oppleggingen av en veft er angitt, og fig. 10 viser en detalj på fig. 1 noe forstørret.

Når en veft skal veves inn i et stoff i en hårnålslignende form for å oppnå en jarekant, blir først en del av en trådlengde innskutt, hvilken del skal benevnes trådens A-del. Når faget har skiftet, vil på et bestemt senere tidspunkt den annen part av tråden skytes inn i faget, hvilken annen part skal kalles trådens B-part.

Trådens A-part og B-part er i ett med hverandre og bukten mellom A-parten og B-parten danner stoffets jarekant.

I en innretning for å legge opp en veft blir en tråd 1 trukket fra en stasjonær trådpakke 3 ved hjelp av ruller 2. Videre løper tråden til en innretning for å legge opp veften, hvilken innretning generelt er angitt med henvisningstallet 4. Tråden løper fra innretningen 4 til veftinnføringsmekanismen

som er generelt angitt med henvisningstallet 5. Når innretningen for å legge opp veften er montert på en vevstol hvor veften innføres i faget ved hjelp av strålevirkningen av et fluidum, kan veftinnføringsinnretningen være formet som en stråledyse

(jet nozzle). Veftinnføringsinnretningen 5 kan være avpasset som et lade (lay) når vevstolen er forsynt med en griperskyttel, slike vevstoler er også generelt kjent.

En innretning 4 for å legge opp en veft består av et skaft 6 -for midlertidig lagring av en av-målt trådlengde. Skaftet 6 består av to adskilte avdelinger 6a og 6b, avdelingene 6a og 6b munner ut i et kammer 7 som er formet som en overgangsdel mellom skaftet 6 og veftinnføringsinnretningen 5. Skaftets avdelinger 6a og 6b er således forsynt med en inngangsåpning inne i kammeret 7. Det er anordnet innretninger for å tilveiebringe en luftstrøm i kamrenes 6a og 6b lengderetning for at det skal bli mulig å plasere en tråd i form av en løkke inne i avdelingene. På hvilken måte en slik luftstrøm tildannes skal ikke beskrives da slike innretninger er generelt kjent.

Det kan f.eks. være anordnet stråledyser i en vegg av skaftet eller enden av skaftet kan være forbundet med en sugeinnretning. I den siste konstruksjon er hvert av rommene 6a og 6b forsynt med ventiler 8a og 8b (fig. 2) for å avbryte luft-strømmen.

Selv om formen av avdelingene 6a og 6b i skaftet ikke er av vesentlig betydning, blir fortrinnsvis benyttet et indre rom for tråden med bredere sidehjørner.

En annen form for avdelingene 6a og 6b kan også benyttes eksempelvis når tråden trekkes inn i avdelingene ved hjelp av mekaniske innretninger, noe som er i og for seg kjent.

En trådføring 9 i form av et rør beveger seg foran inngangs-åpningene for avdelingene 6a og 6b. En tråd 1 er anordnet inne i den rørformede trådføring 9 som vist på fig. 1. Enden av tråd-føringen 9, som beveger seg foran avdelingene 6a og 6b, har en avbøyet del 10.

Trådføringen 9 kan bevege seg frem og tilbake mellom to endestillinger, og trådføringen drives ved hjelp av en arm 11 som styres av en kamaksel (ikke vist). Når trådføringens 9 endestilling er slik som vist på fig. 3 og en annen endestilling for trådføringen slik som vist på fig. 6, kan en vinkelforskyvning gis til trådføringen 9 ved hjelp av en støtstang 12 og en arm 13 for et formål som skal gjøres rede for nedenfor.

En trådklemme 14 er anbragt i kammeret 7 i et plan mellom avdelingene 6a og 6b. Den bevegelige del av trådklemmen 14 kan betjenes ved hjelp av en arm 15.

Armen 15 kan samvirke med kamakselen, som også betjener eller driver armen 11 og støtstangen 12. Styringen av trådklemmen 14 vil således være synkront med styringen av tråd- føringen 9. Videre er anordnet en annen trådklemme 16 i kammeret 7, hvilken trådklemme kan påvirkes ved hjelp av en arm 17. Videre er trådklemmen 16 forsynt med knivkanter 18 som er slik avpasset at når en tråd fastklemmes av klemmen 16, vil den skjæ-res over. Funksjonen av trådklemmen 16 med knivkantene 18 skal beskrives senere.

Tilførselsnåler 19a og 19b samvirker med avdelingene hen-holdsvis 6a og 6b, og disse nåler kan gå inn i kammeret 7 gjennom åpninger 20 ved inngangene.for avdelingene 6a og 6b, for å støte en tråd som er anordnet foran inngangene til avdelingene mot veftinnføringsinnretningen 5. Funksjonen av disse nåler foran skaftets inngang for å oppnå en midlertidig lagring av en avmålt trådlengde, er allerede kjent. Hver nål 19 er montert i en sleide 21, som er bevegelig i en føring 22. Bare sleiden 21 og føringen 22 for nålen 19b har blitt angitt på fig. 1 og en tilsvarende sleide og føring er anordnet for nålen 19a. Sleiden 21 kan drives av en arm 23 som styres av en kam-aksel, som kan være den samme kamaksel som benyttes for å drive de andre bevegelige deler nevnt ovenfor. En riktig tilformning av kammene og deres stilling i forhold til hverandre når det gjelder deres fasevinkel, kan muliggjøre en god drift av de deler som er nevnt ovenfor i forhold til hverandre og en beskrivelse av hvordan disse deler drives, vil være overflødig da slike drevne deler er generelt kjent.

Efter å ha beskrevet delene i innretningen, skal nå beskrives virkemåten av delene i forhold til hverandre for å illu-strere hvordan innretningen for å legge opp en veft funksjonerer.

Det vises nå til fig. 2 hvor de angjeldende deler er vist skjematisk og det er forutsatt at en tråd allerede er anbragt i trådklemmen 16. Trådføringen 9 er ved virkningen av armen 13 og støtstangen 12 bragt i en slik stilling at tråden som forlater den avbøyede del 10 blir værende ved siden av veftinnføringsinn-retningen 5.. Trådføringen beveger seg nå i retning av pilen A og samtidig foretar trådføringen en vinkelforskyvning rundt sin langsgående akse hvorved den tråd som forlater den avbøyde del 10, av trådføringen kommer på siden av skaftet for midlertidig lagring av tråden. Videre kommer trådføringen til sin endestilling som vist på fig. 3. Videre beveger trådføringen seg i retning av pilen B (fig. 4). Når nå trådføringen beveger seg fra

sin stilling ifølge fig. 3 til sin stilling ifølge fig. 4,

blir en ventil 8a åpnet for å lede en luftstrøm inn i avdelingen 6a. For å danne luftstrøm kan f.eks. enden av avdelingen 6a hvor ventilen 8a har blitt anordnet, være forbundet med en sugeinnretning. På grunn av den luftstrøm som er dannet i avdelingen 6a, vil den tråd som forlater trådføringen 9 og dens avbøyde del 10, bli trukket inn i avdelingen 6a. Når trådføringen samtidig beveger seg, vil tråden holdes i sporet 24 som har blitt anbragt ved avdelingens 6a inngangsåpning slik som vist på fig. 1 på tegningen.

På grunn av den luftstrøm som er dannet i avdelingen 6a, vil en bukt av tråden komme inn i avdelingen i form av en løkke. En lengde av løkken er begrenset ved virkningen av rullene 2 (fig. 1). Den løkke som kommer inn i avdelingen 6a, er på fig.

5 angitt med henvisningstallet la. Videre beveger trådføringen

9 seg i retning av pilen B og kommer foran inngangen til avdelingen 6b av skaftet. Den tråd som forlater trådføringen 9, kommer under en trådklemme 14 som lukkes umiddelbart efter at trådføringens avbøyde del 10 har passert trådklemmen 16. Denne stilling er vist på fig. 6.

Det fremgår av fig. 6 at en løkke la blir værende i avdelingen 6. Trådløkkens lengde er begrenset fordi tråden er fastklemt av trådklemmene 14 og 16. Trådføringen 9 har blitt beveget mellom trådklemmene 14 og 16. Tråden 1 som er værende

i avdelingen 6a, er klar for utskytning og ventilen 8a er lukket. Tilførselsnålen 19a beveger seg ut av åpningen 20 og støter tråddelen lb, som løper i retning av trådklemmen 16, mot tilførsels-innretningen som vist på fig. 7. Videre blir trådklemmen 16 fri-gitt og tråden kan innskytes i faget når innføringsinnretningen 5 blir operativ. Veftinnføringsinnretningen 5 er fortrinnsvis i form av en stråledyse og tråden kan utskytes ved hjelp av en trykkluftstråle.

Driften og virkemåten for veftinnføringsinnretningen 5' utgjør ingen del av oppfinnelsen og skal ikke omtales da slike innretninger er generelt kjent. Når tråddelen lb tilføres veft-innføringsinnretningen 5, er en trådløkke dannet i avdelingen 6b, hvilken løkke er angitt med henvisningstallet lc.

Denne situasjon er vist på fig. 7. Dannelsen av løkken

lc i avdelingen 6b av skaftet er mulig fordi trådføringen 9 be-

veger seg foran avdelingens 6b inngang slik som beskrevet oven-

for under henvisning til fig. 6. En ende av løkken 6 er fast-spent av trådklemmen 14, mens tråden fremdeles kan løpe gjennom trådføringen 9, hvilken tråd ytterligere tilføres ved virkningen av rullene 2. Dannelsen av løkken i tråden er forårsaken av en luftstrøm som suges inn i avdelingen 6b, fordi ventilen 8b åpner, når ventilen 8a åpner, blir avdelingen 6b forbundet med en sugeinnretning.

Efter at delen lb er presentert eller tilført veftinn-føringsinnretningen 5 ved virkningen av tilførselsnålen 19a,

blir denne igjen trukket tilbake i åpningen 20 og tråddelen la trukket ut av avdelingen 6a ved virkningen av veftinnføringsinn-retningen. Trådklemmen 16 holdes åpen under denne operasjon. Tråden og nålen 19a kan passere under trådføringen 9. Enden av tråddelen la løper fra veftinnføringsinnretningen 5 til trådklemmen 14 som vist på fig. 8. Når trådføringen kommer i endestilling som vist på fig. 6, 7 og 8, utfører trådføringen 9 en vinkelforskyvning hvorved den tråd som kommer ut av den avbøyde del 10, vil bli plasert ved siden av veftinnføringsinnretningen 5, slik som vist på fig. 9. Videre beveger trådføringen 9 seg tilbake til aksial retning, altså i retning av pilen A. Når tråd-føringen beveger seg tilbake, vil den tråd som forlater tråd-føringen, passere trådklemmen 16 som da blir operativ og fast-klemmer tråden.

Løkken lc i avdelingen 6b på skaftet blir fastholdt fordi tråden vil fastklemmes i et spor 25 (fig. 1) ved avdelingens 6b inngang. Når trådklemmen er lukket, vil tråden bli overskåret på en slik måte at enden lb av løkken lc vil bli værende i trådklemmen. Den overskårne ende av tråden, som løper til tråd-føringen, blir også fastklemt av trådklemmen 16 til tross for det faktum at tråden har blitt overskåret. Tråddelen la, som løper mellom veftinnføringsinnretningen 5 og trådklemmen 14, løper til side for trådklemmen 16, hvorved denne del ikke kan fastklemmes av trådklemmen 16.

Efter at enden lb er fastklemt av trådklemmen 16, blir tilførselsnålen 19 b operativ og vil stikke frem fra åpningen 20 ved inngangen til avdelingen 6b, hvorved et spor ved spissen av tilførselsnålen kommer i berøring med tråddelen ld, hvilken del blir beveget inn i veftinnføringsinnretningen 5. Under denne operasjon er ventilen 8b lukket og ingen luftstrøm er til stede i skaf-

tets avdeling 6b.

Klemvirkningen av trådklemmen 16 er slik at enden ld kan mates ut gjennom trådklemmen av den kraft som virker på tråden gjennom tilførselsnålen 19b. Videre vil veftinnføringsinnret-ningen 5 bli operativ og tråddelen lc som er værende i avdelingen 6b, blir trukket ut av denne avdeling.

Videre vil tråden tilføres skaftets avdeling 6b på samme måte som beskrevet med henvisning til fig. 6 og 7. Under denne operasjon vil tråden fra avdelingen 6b bli tilført veftinn-føringsinnretningen.

Det vises igjen til fig. 2 hvor det forutsettes at det ikke var noen tråd til stede i avdelingen 6b. En slik situasjon finner eksempelvis sted når en ny tråd skal innsettes i innretningen for å legge opp en veft. I dette tilfelle blir den tråd som forlater trådtilførselsinnretningen 9, anordnet i trådklemmen for hånd. Det er sørget for innretninger for å innsette den nye tråd i trådklemmen for hånden, men disse innretninger ut-gjør imidlertid ingen deler av oppfinnelsen og skal ikke beskrives. Efter anordning av tråden for hånd, kan innretningen ifølge oppfinnelsen starte sin drift som beskrevet ovenfor.

Når en innretning ifølge oppfinnelsen har blitt anbragt på begge sider av faget i en vevstol, og en tråd fra avdelingen la har blitt innført i faget, slik som beskrevet, og hvilken del skal benevnes A-tråd, kan veft innføres i faget fra den annen side før tråddelen lc, som skal benevnes B-tråden, blir innført i faget.

A-tråden vil bli lagt opp når B-tråden skal innføres i faget. A-tråden og B-tråden danner benene i en veftløkke som veves inn i form av en hårnål.

Når innretningen ifølge oppfinnelsen benyttes, kan en vevstols produksjonshastighet økes i vesentlig grad.

Claims (4)

1. Innretning for å legge opp en veft som skal benyttes i forbindelse med en vevstol, som er forsynt med en innretning for å trekke tråd (1) fra en stasjonær trådpakke (3), hvilken innretning er forsynt med et skaft (6) for midlertidig lagring av en avmålt trådlengde og hvor tråden klemmes fast av en første trådklemme (14) når den er lagret i skaftet, hvilket skaft består av minst to avdelinger (6a,6b) for oppfangning av en av-målt trådlengde, hvor tråden (1) som skal tilføres skaftet (6), først presenteres for den ene avdeling (6a) og videre for den annen avdeling (6b) av skaftet, og hvor det er anordnet en annen trådklemme (16) i trådens bane, hvilken trådklemme er anbragt i et plan mellom begge avdelinger av skaftet (6), og holdes lukket når tråden føres fra inngangen av skaftets ene avdeling til inngangen av skaftets annen avdeling,karakterisert vedat det på i og for seg kjent måte er anordnet en trådtilførselsinnretning (9) som kan foreta en frem- og tilbakegående bevegelse mellom to endestillinger, og at denne trådtilførselsinnretningen styres synkront med driften av trådklemmene (14,16).

2. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved at tilførselsinnretningen (9) har form av et rør som tråden (1) løper gjennom.

3. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved at trådtilførselsinnretningen (9) ved den ende som rager inn i skaftet, er forsynt med en del (10) som er avbøyd fra den resterende del, og som løper foran skaftets avdelinger (6a,6b) i aksialretningen, og hvor den rørformede tilførselsinnretning i sine endestillinger er innrettet til å foreta en vinkelbevegelse.

4. Innretning ifølge krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat trådtilførselsinnretningen (9) er innrettet til å bevege seg mellom trådklemmene (14,16) som er styrt slik i forhold til hverandre at når den ene trådklemme skal åpnes, blir den andre trådklemme lukket.