NO119508B - - Google Patents

Description

Apparat til termokjemisk avretting av metallegemer.

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat til termokjemisk avretting av metallegemer, omfattende minst en avrettingsenhet som er bevegelig ved hjelp av pneumatiske anordninger med en trykksylinder og en stempelstang, og med bevegelse i en retning omtrent perpendikulært på den overflate som skal avrettes.

Ved fremstilling av stålblokker i et valseverk er det

vanlig å behandle overflatene i et mellomtrinn mellom valseopera-sjonene. Formålet med denne behandling er å eliminere overflate-defekter såsom sprekker, sømmer og slagginneslutninger som ville føre til mangler ved de ferdige produkter hvis de ikke ble fjernet. Det har vist seg økonomisk gjennomførlig å eliminere slike defekter

ved ad termokjemisk vei å fjerne et helt overflatelag på en eller flere sider av blokken som skal behandles ved hjelp av en passende maskin som fortrinsvis er innskutt mellom valsestolene i en rekke slike stoler. På denne måte kan stålblokkene behandles mens de er varme og uten å avbryte den sammenhengende produksjon av stål.

I mange tilfelle valser en stålvalsestol ikke bare blokker av én størrelse og ofte valses mange forskjellige størrelser i samme stolen. Det er da vanlig praksis å forandre størrelser fra blokk til blokk i noen valsestoler og det er derfor også ønselig å ha en avrettingsmaskin som automatisk vil stille seg inn til de på hverandre følgende blokkstørrelser selv om de nøyaktige dimensjoner på slike blokker ikke er kjent for den som betjener avrettingsmaskinen når blokken kommer inn i denne. Omtrent samtlige av de tidligere kjente avrettingsmaskiner må innstilles på forhånd, slik at man får en bestemt åpning som tilsvarer dimensjonene på det arbeidsstykke som innføres. For å kunne gjøre dette må den som betjener maskinen kjenne nøyaktig dimensjonene på arbeidsstykket før dette kommer til maskinen slik at denne kan justeres. Først deretter blir arbeidsstykket ført gjennom den på forhånd innstilte åpning og selve avrettingen kan påbegynnes.

Denne arbeidsmåte byr på en rekke tydelige ulemper som man ikke ville ha hvis maskinen var helautomatisk. Hvis f.eks. valsestolen arbeider med store produksjonshastigheter vil den tid som er nødvendig for forhåndsinnstilling av maskinen resultere i en flaske-hals i produksjonsgangen. Det store antall innstillinger som må foretas vil dessuten også lett føre til at den som betjener maskinen,-innstiller denne uriktig. Noen ganger kan feilene til og med være resultat av uriktige opplysninger som maskinføreren får, vedrørende blokkens størrelse, hvilke informasjoner kan komme fra selve' valsestolen eller fra folk som betjener dette. I alle tilfelle vil feil i innstillingen av maskinen til en gal størrelse kunne resultere i skader på avrettingsenhetene, i et dårlig avrettet produkt eller til faremomentet når det gjelder sikkerheten på grunn av uriktig innstilling av gassvelgerventilene i hver avrettingsenhet.

I fransk patent nr. 1.351.180 er det f.eks. beskrevet en avrettingsmaskin som er selvjusterende. Den krever ikke noe perso-nale for innstilling av maskinen på forhånd og derfor behøver man ikke kjenne til den nøyaktige størrelse av det arbeidsstykke som skal avrettes. Slike maskiner er særlig vel egnet for avretting av barrer og blokker. I stedet for forhåndsinnstilling mates arbeids-stykker rett inn i maskinens munning og en hovedbryter slås på. I maskinen vil avrettingsenhetene fra sin utgangsstilling bevege seg mot blokken eller barren inntil den kommer i berøring med arbeidsstykket. På dette tidspunkt blir gassvelgerventilene i hver enhet stillet inn slik at de passer til arbeidsstykkets dimensjoner, som resultat av avrettingsenhetenes lukkebevegelse rundt barren, og avrettingen begynner.

Selv om denne kjente maskin er vel egnet for avretting

av barrer har den en rekke ulemper som gjør den lite hensiktsmessig for avretting av blokker av alle størrelser man støter på i en valsestol. Por eksempel ville avretting av blokker med tverrsnitt der bredden er stor i en maskin av den ovennevnte type, nødvendiggjøre bruk av tilsvarende stort og vesentlig tyngre utstyr for bestemmelse av dimensjonene. Dette på sin side gjør det meget vanskelig å styre bevegelsen nøyaktig og å rette inn utstyret bare ved hjelp av store luftsylindre som anvendes i den nevnte maskin. Det vil også på grunn av den store vekt, være vanskelig å hindre hver av de horisontale avrettingsenheter fra å komme ut av linje fra riktig stilling til enhver tid i forhold til den overflate som skal avrettes.

Videre må de på forhånd bestemte og nødvendige trykk som

utøves i hver luftsylinder for å føre avrettingsenhetene under bestemmelse av blokkens størrelse, endres på grunn av skitt og smuss som kommer inn i sylindrene og fører til at disse svikter. Smuss kan påvirke systemet i ganske stor utstrekning på grunn av at man ikke har noen direkte virkende mekanisme som kopler bevegelsen av en avrettingsenhet sammen med bevegelsen av en annen.

En annen faktor som vil gjøre en slik maskin upraktisk

for avretting av store blokker er størrelsen av de skyvestenger for gassyelgerventilen som man måte ha for innstilling av gasspassasjens arbeidsbredde i de øvre og nedre avrettingsenheter. I den tidligere kjente anordning styres gassvelgermekanismen som er tilsluttet de øvre og nedre avrettingsenheter av en arm som er festet til den bære-plate som bærer hver av avrettingsenhetene på sidene. Det er ikke uvanlig at man i en valsestol behandler blokker med en bredde på 2 m eller mer, og under slike forhold må de øvre og nedre avrettings-

enheter være minst 2 m lange. Da skyvearmene dessuten må være lange nok til å føre gassvelgermekanismen som er tilsluttet hver av en-

hetene fra helt åpen stilling til helt lukket stilling,måtte man ha

en skyvearm som er rundt fire meter lang. Det er klart at dette ville gjøre utstyret plundrete og upraktisk, og man ville støte på store vanskeligheter når det gjelder understøttelse og opplagring av hver av disse skyvearmer som dessuten krever ekstra gulvplass i valsestolen.

Tidligere kjente avrettingsmaskiner, innbefattende den tidligere, i det franske patent beskrevne utførelse, er dessuten ikke i stand til å fjerne et overflatelag over hele arbeidsstykkets lengde. Hovedårsaken til dette er at avrettingsenhetene må holdes bevegelige eller "flytende" under avrettingen for å kunne gi etter overfor uregelmessigheter og skjevheter i arbeidsstykkets overflate. Imidlertid er riktig innstilling av avrettingsenhetene for å kunne starte reaksjonen i de forreste hjørner av arbeidsstykket kritisk,

og man kan ikke utføre dette i kommersiell målestokk med "flytende" avrettingsenheter. Problemet blir dessuten større når det gjelder selvinnstillende utstyr, som f.eks. i den type som er nevnt ovenfor.

I en selvjusterende maskin vil avrettingsenhetene fortsette å bevege seg fra sine utgangsstillinger inntil de stanser ved berøring med arbeidsstykkets overflater. Dette gjør det nødvendig for arbeidsstykket å oppholde seg i maskinen under selve målingen før avrettingsoperasjonen. I denne stilling er det ikke mulig å rette avrettings-gassene mot de forreste hjørner av arbeidsstykket. Hvis arbeidsstykket, etter dimensjonsmålingen, ble rygget ut av maskinen, ville avrettingsenhetene fortsette å bevege seg sammen mot helt lukket stilling. På den annen side ville, hvis et svakt trykk ble utøvet på luftsylindrene som styrer bevegelsen av avrettingsenhetene, for å hindre disse fra å gå ytterligere sammen, resultere i at enhetene beveget seg tilbake til helt tilbaketrukket stilling, slik at den tidligere måling ikke ble fulgt.

Hovedhensikten med oppfinnelsen er å oppheve de ovennevnte ulemper, noe som er oppnådd ved at apparatet til avretting av metall-legemene utstyres med en låseanordning, omfattende innretninger for låsing av anordningen til stempelstangen for den pneumatiske anordning som er tilsluttet avrettingsenheten, stoppanordninger som er festet til trykksylinderen for den pneumatiske anordning til begrensning av avstanden mellom låseanordningen og sylinderen og derved begrensning av tilbaketrekningen av avrettingsenheten, og fjæranordninger beregnet på å drive låseanordningen bort fra stoppanordningene mot sylinderen når låseanordningen er frigjort fra stempelstangen.

Et annet trekk ved oppfinnelsen består i at den omstillbare innretning for låsing av låseanordningen til stempelstangen omfatter pneumatisk styrte bremsesko som ligger an mot stempelstangen i den pneumatiske anordning som er tilsluttet avrettingsenheten, og dessuten er det hensiktsmessig at stoppanordningene er stillbare når det gjelder deres avstand fra trykksylinderen.

Andre hensikter og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser en avrettingsmaskin utført i henhold til oppfinnelsen sett forfra, og med avrettingsenhetene i helt tilbaketrukket stilling ved begynnelsen av en avrettingsoperasjon,

fig. 2 viser maskinen sett fra siden og delvis i snitt, fig. 3 viser maskinen på fig. 1 setb forfra, men med avrettingsenhetene beveget ut fra utgangsstilling til en stilling for avretting av en blokk med et tverrsnitt av den maksåmumsstørrelse som maskinen i det hele tatt kan håndtere,

fig. 4 viser isometrisk en horisontal sleidanordning og

en vertikal sleidanordning som er glidbart anbrakt på den øvre flytende del av maskinen som er vist på fig. 1-3, med enkelte deler fjernet for oversiktens skyld,

fig. 5 viser en del av maskinen sett forfra, med avrettingsenhetene som er vist på fig. 1 i endelig stilling og lukket rundt arbeidsstykket, og

fig. 6 viser, i forstørret målestokk, et snitt gjennom en låseanordning som finnes på fig. 1 og 3>for anvendelse ved avretting av arbeidsstykket over hele dets lengde.

I henhold til den viste utførelsesform for oppfinnelsen

er det tilveiebrakt et avrettingsapparat som er forsynt med auto-matiske innstillingsinnretninger slik at på hverandre følgende metallegemer med forskjellige tverrsnittsdimensjoner hurtig kan rettes av selv om de nøyaktige dimensjoner på hver blokk ikke kjennes av den person som betjener avrettingsmaskinen. Apparatet består av en hovedramme som bærer øvre, nedre, høyre og venstre avrettingsenheter der hver av enhetene er beregnet på å rette av den tilstøtende side av metallegemet. Hver avrettingsenhet har en anordning for styring av en gassvelgerventil tilsluttet enheten for åpning og lukning av gassåpninger over avrettingsenhetens arbeids-flate, slik at bredden av den gasstrøm som kommer ut fra avrettings-

enheten under avrettingsoperasjonen så nær som mulig tilsvarer overflaten av det metallegeme som derved rettes av. Det .finnes innretninger for føring av hver avrettingsenhet fra tilbaketrukket utgangsstilling til en stilling hvori de er i berøring med sideflatene av det metallegeme som skal rettes av. Det finnes også innretninger for samtidig justering av gassvelgerventiléne synkront med bevegelsen av avrettingsenhetene. Ser man på anordningen mer i detalj vil man finne at velgerventilen som er tilsluttet avrettingsenheten på venstre side progressivt lukkes igjen synkront med bevegelsen oppad av den nedre avrettingsenhet når denne bringes i kontakt med under-siden av metallegemet. På samme måte finnes det innretninger for justering av den velgerventil som er tilsluttet den høyre avrettingsenhet, synkront med bevegelsen av den øvre avrettingsenhet, slik at gassåpningene i den høyre avrettingsenhet progressivt lukkes når den øvre avrettingsenhet beveger seg ned i kontakt med metallegemets overside. Samtidig finnes det liknende innretninger for regulering av velgerventilen som er tilsluttet den øvre avrettingsenhet, synkronisert med bevegelsen av den venstre avrettingsenhet slik at gassåpningene i den øvre enhet progressivt stenges igjen når den venstre avrettingsenhet føres inn i kontakt med venstre side av metallegemet. På samme måte finnes det innretninger for justering av velgerventilen som hører til den nedre avrettingsenhet, synkronisert med bevegelsen av den høyre avrettingsenhet slik at gassåpningene i den nedre enhet jevnt vil lukkes igjen når den høyre enhet føres i berøring med høyre side av metallegemet.

Avrettingsenhetene bæres i maskinens rammeverk, men er bevegelig vertikalt i forhold til dette. Enhetene oventil og på venstre side er montert på en øvre "flytende" del. Den nedre og den høyre enhet er montert på en nedre "flytende" del. Hver "flytende" del bæres på sin side av og er vertikalt bevegelig i hovedrammen.

Den øvre og venstre avrettingsenhet sitter på den øvre "flytende"

del på en slik måte at de kan gli på denne sammen.og horisontalt, mens den venstre del samtidig kan bevege seg vertikalt uavhengig av den øvre enhet. På samme måte er den nedre og den høyre enhet montert slik at de er glidbare sammen på den nedre "flytende" del i horisontalretningen, men slik at den høyre side kan bevege seg vertikalt uavhengig av den nedre enhet. Avrettingsenheten på venstre side er ved hjelp av tannhjulsanordninger forbundet med den nedre flytende

del, slik at vertikal bevegelse av den nedre avrettingsenhet resulterer i en tilsvarende vertikal bevegelse i den samme retning av den venstre avrettingsenhet. På samme måte er den høyre avrettingsenhet ved hjelp av tannhjulsmekanisme forbundet med den øvre "flytende" del, slik at en vertikalbevegelse av den øvre avrettingsenhet fører til en tilsvarende vertikal bevegelse i samme retning av den høyre avrettingsenhet. Sluttelig finnes det innretninger for vertikal hevning og senkning av de flytende deler og for horisontal føring av den øvre og venstre enhet resp. den nedre og den høyre enhet samtidig.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen kan med fordel anvendes sammen med avrettingsmaskiner av den type som er selvjusterende. Avrettingsenhetene låses på plass etterat de har stilt seg inn i forhold til metallegemet slik at enhetene ikke kan fortsette å bevege seg helt sammen når arbeidsstykket rygges ut av maskinen. Etterat arbeidsstykket er rygget ut av maskinen, kommer dette i en stilling der de forvarmende gasser og de avrettende surstoff strømmer , når disse settes på, vil treffe overflaten som skal avrettes like ved den forreste ende av arbeidsstykket. Forvarmingsgassene blir så tilført og rettet mot arbeidsstykket inntil man får en termokjemisk reaksjon på dettes sideflater. Deretter rettes en teppeliknende strøm av surstoff direkte mot hver av de forvarmende flater, mens arbeidsstykket føres mot avrettingsenhetene med normal avrettingshastighet. Med en gang arbeidsstykket kommer inn i maskinens åpning som begrenses av de fire avrettingsenheter, fri-gjøres disse fra låst stilling slik at de vil rette av resten av arbeidsstykket, mens de glir langs og har kontakt med dette.

Avrettingsenhetene kan med fordel trekkes et på forhånd bestemt stykke tilbake og låses for å hindre ytterligere tilbaketrekning før forvarmingen foregår. Dette er hensiktsmessig fordi man da får tilstrekkelig klaring til at metallegemet lett kan føres inn i maskinens åpning uten å skade avrettingsenhetene hvis f.eks. metallegemet har en råegg eller en ribbe som stikker ut ved dets forreste ende.

Ser man på fig. 1 og 2 på tegningene vil man finne at av-rettingsapparatet består av en hovedramme 10 med en nedre tverrdel 11, bæresøyler 12 og en øvre tverrdel 13. Rammen 10 bærer en øvre "flytende" del 14 og en nedre "flytende" del 15 som hver kan beveges vertikalt på søylene 12 ved hjelp av styreruller 16 og 17» Vertikal bevegelse av de flytende deler 14 og 15 frembringes av luftsylindre 18 og 19 som er montert på den øvre tverrdel 13 og har sine stempler

20 og 21 fast forbundet med de "flytende" deler 14 og 15.

En øvre avrettingsenhet 22 med en anordning 23 for styring av en gassvelgerventil, samt en venstre avrettingsenhet 24 med en styreanordning 25 for gassvelgerventilen, er indirekte montert på den øvre "flytende" del 14 på en slik måte at de kan gli horisontalt sammen, mens den venstre avrettingsenhet 24 kan bevege seg vertikalt uavhengig av den øvre enhet 22. Dette oppnås ved at man anbringer den øvre avrettingsenhet 22 med styreanordning 23 for velgerventilen fast på en horisontal glideplate 30, som på sin side er glidbar på den øvre "flytende" del 14, slik at hele den horisontale glideflate 30 er bevegelig i horisontalretningen på den øvre "flytende" del 14. Den venstre avrettingsenhet 24 med tilhørende ventilstyreanordning 25, er fast montert på en vertikal glideplate 26 som på sin side er glidbart festet til den horisontale glideplate 30. På denne måte kan den venstre avrettingsenhet 24 bevege seg vertikalt uavhengig av den øvre avrettingsenhet 22, men vil bevege seg horisontalt sammen med denne enhet når den horisontale glideplate 30 beveges i horisontalretningen på den øvre "flytende" del 14.

På samme måte er den nedre avrettingsenhet 27 med til-hørende ventilstyring 28 og vertikal glideplate 31 med den høyre avrettingsenhet 32 og ventilstyreanordning 33 montert på en horisontal glideplate 34, som på sin side er glidbart anbrakt på den nedre flytende del 15- Som tydeligere vist på fig. 4 kan den horisontale glideplate 34 bevege seg horisontalt over den nedre "flytende" del 15 på kamfølgere 29 som er festet til denne del, mens den vertikale glideplate 31 beveger seg vertikalt over den horisontale glideplate 34 på kamfølgere 35 som er festet til denne. På denne måte vil den nedre og høyre avrettingsenhet bevege seg sammen i horisontalretningen, mens den høyere avrettingsenhet kan bevege seg i vertikalretningen uavhengig av den nedre avrettingsenhet.

Hele den horisontale glideplate 30 er bevegelig horisontalt ved hjelp av en luftsylinder 36 som sitter på glideplaten og har stempelstangen 37 fast forbundet ved 38, med den øvre flytende del 14. På samme måte er hele den horisontale glideplate 34 bevegelig i horisontalretningen, men i en retning motsatt bevegelsen av platen 30, ved hjelp av en luftsylinder 40 som sitter på platen og har sin stempelstang 39 ved 4l fast forbundet med den nedre flytende del 15.

Som vist på fig. 1, 3 og 5 er styreanordningen for gassvelgerventilen som er tilsluttet den venstre og høyre avrettingsenhet, bygget opp av faste stempler 41 og 42 som åpner og lukker gassåpningene for hver av avrettingsenhetene etterhvert som fordelings-rørene 43 og 44 beveger seg vertikalt sammen med de tilhørende avrettingsenheter. Velgerventilanordningene kan være av den type som har hult stempel og som er beskrevet i U.S. patent nr. 3.016.947.

Gassvelgerventilene 28 og 23 som er tilsluttet den øvre avrettingsenhet 22 og den nedre avrettingsenhet 27 er også fortrinsvis av den type som er beskrevet i det nevnte U.S. patent, men stemplene 45 og 46 er her bevegelige i forhold til hvert forgrenings-rør 47 og 48 for å åpne og lukke gassåpningene til hver av de til-sluttede avrettingsenheter.

Vertikal bevegelse av den .nedre avrettingsenhet 27 resulterer i en tilsvarende vertikal bevegelse i samme retning av den høyre avrettingsenhet 24 ved hjelp av tannhjulsmekanismer som forbinder den venstre avrettingsenhet med den nedre flytende del 15, hvorpå den nedre avrettingsenhet er montert. Tannhjulsmekanismen består av en målesylinder 50 med et stempel 51 og stempelstang 52 som er festet til stemplet 51 ved en ende, en tannstang 53 festet i den motstående ende av stempelstangen 51>tannhjul 54 som er bevegelig i inngrep med tennene på tannstangen 53j teleskopisk kilesporaksel 55 ved en ende forbundet med tannhjulet 54 og ved den annen ende med et tannhjul 56, og en tannstang 57 som er bevegelig i inngrep med tennene på hjulet 56. Tannstangen 57 er festet til den vertikale sleid 26 som bærer den venstre avrettingsenhet 24. Ved hjelp av denne tannhjulsoverføring vil bevegelsen av den nedre avrettingsenhet i vertikalretningen bli overført til den venstre avrettingsenhet, slik at den også beveger seg vertikalt i samme retning.

Når den venstre enhet beveger seg vertikalt oppad, synkront med oppadrettet bevegelse av den nedre avrettingsenhet, får man en

tilsvarende avstengning av gassåpningen ved at forgreningsrøret 43 beveger seg over de faste stempler 4l i dette.

På samme måte vil vertikalbevegelse av den øvre avrettingsenhet 22 resultere i en tilsvarende vertikal bevegelse i samme retning for den høyre avrettingsenhet 32, ved hjelp av tannhjuls mekanismen som forbinder den høyre avrettingsenhet 32 med den øvre flytende del 14, som den øvre avrettingsenhet sitter på. Tannhjuls-overføringen består likeledes av en målesylinder eller om man vil, en følesylinder 60 som inneholder et stempel 61, en stempelstang 62 som ved en ende er festet til stemplet 61, en tannstang 63 festet til den annen ende av stempelstangen 62, tannhjul 64 som kan bevege seg i inngrep med tennene på tannstangen 63, en teleskopisk kilesporaksel 65 som ved en ende er forbundet med et tannhjul 64 og ved den annen ende med et tannhjul 66, og en tannstang 67 som kan beveges i inngrep med tennene på tannhjulet 66. Tannstangen 67 er fast montert på den vertikale sleid 31 som bærer den høyre avrettingsenhet 32. Ved hjelp av denne tannhjulsoverføring vil bevegelse av den øvre avrettingsenhet bli overført til den høyre avrettingsenhet og få denne til å bevege seg vertikalt i samme retning synkront med tilsvarende bevegelse av den øvre avrettingsenhet.

Når den høyre avrettingsenhet beveger seg vertikalt ned

ved nedadrettet bevegelse av den øvre avrettingsenhet, resulterer dette i en tilsvarende avlukning av gassåpningen som hører til ved at fordelingsrøret 44 beveger seg over de faste stempler 42 i dette.

Den nedre avrettingsenhet 27 har også innretninger som forbinder denne med velgerventilanordningen 23 som er tilsluttet den øvre avrettingsenhet 22 slik at horisontalbevegelsen av den nedre avrettingsenhet under målingen av blokkens dimensjoner vil resultere i en tilsvarende avstengning av gassåpningene i den øvre avrettingsenhet. De foretrukne innretninger for sammenkopling av de øvre og nedre enheter for oppnåelse av dette omfatter en målesylinder 70, inneholdende et stempel 71 og en stempelstang 72 med den ende som vender fra stemplet 71 forbundet med en mellomstang 73 som på sin side er fast forbundet med kjedet 74. Kjedet 74 er bevegelig i inngrep med kjedehjulet 75, og dette er på sin side forbundet med en ende av en teleskopisk kilesporaksel 76. Den annen ende av kilesporakselen 76 er festet til et annet kjedehjul 77 som roterer sammen med kilesporakselen for å bevege kjedet 78, mellomdelen 79 som er festet til dette, og stempelstangen 68 som er fast forbundet med mellomstykket 79. Ved hjelp av de ovenfor beskrevne sammerikoplings-innretninger vil horisontal bevegelse av den nedre avrettingsenhet under bestemmelse av blokkens dimensjoner bli overført slik at man får en tilsvarende bevegelse i samme retning av gassvelgerstemplene 45 inn i fordelingsrøret 47, som er tilsluttet den øvre avrettingsenhet.

På samme måte har den øvre avrettingsenhet 22 innretninger for sammenkopling av denne enhet med velgerventilanordninger 28 som er tilsluttet den nedre avrettingsenhet 27, slik at horisontal bevegelse av den øvre avrettingsenhet under måling av blokkens dimensjoner vil føre til en tilsvarende avstengning av gassporten i den nedre avrettingsenhet. Den foretrukne sammenkoplingsinnretning omfatter en målesylinder 80 med et stempel 8l og en stempelstang 82 som har den ende som vender fra stemplet forbundet med et mellom-stykke 83, og dette er på.sin side festet til et kjede 84.

Kjedet 84 er bevegelig i inngrep med kjedehjulet 85 som

er forbundet med en ende av den teleskopiske kilesporaksel 86. Den annen ende av kilesporakselen 86 er festet til og kan drive et kjedehjul 87 ved inngrep med et kjede 88 som mellomstykket 89 og dermed velgerstempelstangen 69 er forbundet med. Ved hjelp av denne sammenkopling vil horisontal bevegelse av den øvre avrettingsenhet under måling av blokkens dimensjoner bli overført slik at man får en tilsvarende bevegelse i samme retning av gassvelgerstemplene 46 inn i fordelingsrøret 48, som er tilsluttet den øvre avrettingsenhet slik at man får en jevn avstengning av eller begrensning av gassporten i den øvre enhet.

Når maskinen, før hovedbryteren som ikke er vist, slås

inn for start av dimensjonsbestemmelsen av arbeidsstykket W, er enhetene i helt tilbaketrukket stilling, som vist på fig. 1. I

disse stillinger er den nedre "flytende" del 15 i sin nederste stilling som den inntar under påvirkning av sin egen vekt. Om det ønskes vil imidlertid trykkluft kunne tilføres åpningene 90 for luftsylindre 19 slik at vekten av den nedre "flytende" del bare blir svakt større enn de oppadrettede krefter som frembringes av trykkluften. Derved vil maskinen hurtigere kunne bestemme blokkens dimensjoner og være mer følsom overfor forholdsvis små forandringer i lufttrykket. Den øvre "flytende" del 14 holdes trukket tilbake i sin øvre stilling ved hjelp av trykkluft som tilføres gjennom åpningene 91 i luftsylindrene 18. Sideavretningsenhetene 24 og 32 holdes stille i ytterstillinger ved hjelp av trykkluft som tilføres gjennom åpninger 92 og 93 i tilhørende luftsylindre 36 og 40.

Por å avlaste det meste av påkjenningen på tannhjulene 56 og 66 og de tilhørende tannstenger 57 og 67 holdes den høyre vertikale sleid 31 i sin øvre stilling ved hjelp av en luftdrevet hjelpe- sylinder 95 som sitter på en horisontal sleidplate 34, som tydeligere vist på fig. 4. Trykkluften som tilføres gjennom åpningen 96

er tilstrekkelig til å balansere vekten av den vertikale sleid 31, innbefattende vekten av avrettingsenheten og den velgerventilanord-ning som sleiden bærer. Selv om man lar den venstre vertikale sleid 26 være i sin laveste vertikale stilling i forhold til den øvre flytende del 14 når sleiden er trukket tilbake, vil vekten av sleiden 26 i det minste delvis bli opphevet av trykkluften som tilføres gjennom åpningen 98 til hjelpeluftsylinderen 97• Selv om de forskjellige deler av maskinen har ganske betydelig vekt vil maskinen på denne måte være hurtigvirkende og lett innstille seg styrt av de ovenfor nevnte overføringsinnretninger. Skitt vil normalt komme inn i de forskjellige luftsylindre i løpet av en vanlig arbeidsperiode i et stålverk, og selv om dette vil påvirke luftsylindrene vil de mekaniske overføringer som er beskrevet allikevel sørge for at maskinen arbeider på en tilfredsstillende måte over lange perioder uten at det er nødvendig å endre lufttrykket. Dette er en meget viktig fordel fordi slike endringer i lufttrykket må bestemmes ut fra erfaring og forsøk i valseverket for å oppheve den virkning den oppsamlede skitt kan ha i de forskjellige luftsylindre. s

Selve avrettingsoperasjonen begynner med at avrettingsenhetene er i helt tilbaketrukket stilling. Så snart et rektangulært metallegeme W, f.eks. en stålblokk, med en eller annen tverrsnitts-form som er mindre enn den maksimumstørrelse maskinen kan håndtere, kommer inn i maskinens munning, settes alle operasjoner i gang ved påvirkning av en ikke vist hovedbryter som styrer de nødvendige luft-reguleringsinnretninger for tilførsel av trykkluft til lyftsylinder-åpningene, slik det vil bli forklart mer i detalj i det følgende.

Trykkluft tilføres åpningene 90 i luftsylindrene 19, og dette vil føre til at den nedre "flytende" del løftes inntil avret-tingsanheten 27 kommer i berøring med bunnflaten av arbeidsstykket W. Ved dette beveger målesylinderen 50 seg opp rundt sitt stempel 51 inntil stemplet er i berøring med bunnen av sylinderen. Ved dette punkt ligger den forreste flate av den nedre avrettingsenhet 27 i den stilling som er vist på fig. 3»der enheten er innstilt for avretting av et arbeidsstykke med maksimum størrelse. Gassvelgerstemplet i fordelingsrøret 48 er i helt åpen stilling. Ser man på fig. 3 vil man finne at ytterligere oppadrettet bevegelse av målesylinderen 50 sammen med den nedre flytende del 15, overføres til stempel-

stangen 52 som på sin side får tannstangen 53 til å bevege seg oppad. Denne oppadrettede bevegelse av tannstangen 53 frembringer en tilsvarende dreiebevegelse av tannhjulet 54, og denne bevegelse over-

føres via deri teleskopiske kilesporaksel 55 til tannhjulet 56 som derved roterer tilsvarende. Rotasjonen av tannhjulet 56 fører til en bevegelse oppad av tannstangen 57 og den vertikale sleidplate 26

som tannstangen 57 er festet til. Denne på sin side sørger for en oppadrettet bevegelse av den venstre avrettingsenhet 24 og tilhør-

ende fordelingsrør 43, hvorved tilsvarende avstengning av gassutløps-åpningene i fordelingsrøret foregår ved hjelp av stemplene 41. På

denne måte vil den nedre venstre sidekant av avrettingsenheten 24

alltid komme klar av den forreste kant av den nedre avrettingsenhet

27.

Likeledes vil trykkluft som tilføres åpningene 91 i luftsylindrene 18 tillate den øvre flytende del 14 og den øvre avrettingsenhet 22 som sitter på denne, å bevege seg ned inntil den øvre avrettingsenhet 22 er i berøring med oversiden av blokken W. Ved dette beveger målesylinderen 60 seg ned rundt sitt stempel 61 inntil stemplet er i berøring med toppen av sylinderen. På dette punkt vil avrettingsenheten være i den stilling som er vist på fig. 3, der enheten kan rette av hele bredden av den bredeste blokk maskinen kan håndtere. Gassvelgerstemplene 45 i fordelingsrøret 47 er således i helt åpen stilling. Videre bevegelse nedad av den øvre avrettingsenhet 22 i berøring med oversiden av blokken W overføres til stempelstangen 62 som på sin side sørger for at tannstangen 63 beveger seg ned. Denne nedadrettede bevegelse av tannstangen 63 frembringer en tilsvarende rotasjonsbevegelse av hjulet 64, og denne bevegelse overføres,ved hjelp av den teleskopiske kilesporaksel 65,slik at man får en tilsvarende rotasjon av tannhjulet 66. Rotasjonen av tannhjulet 66 fører til en nedadrettet bevegelse av tannstangen 67 og den vertikale sleidplate 31 som tannstangen 67 er festet til. På

den annen side fører den nedadrettede bevegelse av den høyre avrettingsenhet 32 og fordelingsrøret 44 til en tilsvarende avstengning av gassutløpsåpningene i fordelingsrøret ved hjelp av stemplene 42.

På denne måte vil den øvre høyre kant av avrettingsenheten 32 alltid komme klar av den f&rreste kant av den øvre avrettingsenhet 22.

Omtrent samtidig med at de øvre og nedre flytende deler beveger seg vertikalt mot hverandre slik at de øvre og nedre avrettingsenheter 22 og 27 kommer i berøring med blokken W, tilføres trykkluft til luftsylindrene 40 og 36 gjennom tilhørende åpninger 100 og 101 slik at avrettingsenhetene 32 og 24 beveger seg horisontalt i motsatte retninger og mot hverandre slik at de kommer i be-røring med sidene av blokken W. Som nevnt er den venstre side avrettingsenheten 24 ved hjelp av platen 26 indirekte forbundet med den horisontale sleidplate 30. På samme måte er den venstre avrettingsenhet indirekte forbundet med sleidplaten 34 ved hjelp av platen 31. Når trykkluft tilføres gjennom åpningen 101 for luftsylinderen 36, vil dette føre til at hele den horisontale sleidplate 30 glir til høyre inntil den venstre avrettingsenhet 24 kommer i berøring med sideflaten på blokken W. Denne bevegelse kommer i stand fordi stempelstangen 37 ved 38 er festet til den øvre flytende del 14. På samme måte vil trykkluft som tilføres gjennom åpningen 100 i luftsylinderen 40 resultere i at hele den horisontale sleidplate 34 beveger seg til venstre inntil den høyre avrettingsenhet 32 kommer i berøring med sideflaten av blokken W. Når avrettingsenhetene 24

og 32 beveger seg fremover, vil kilesporakslene 55 og 65 bli skjøvet sammen.

Når den høyre avrettingsenhet 32 beveger seg horisontalt mot blokken W, beveger målesylinderen 70 seg horisontalt mot venstre inntil dens høyre ende kommer i berøring med stemplet 71. På dette punkt vil den høyre avrettingsenhet ha inntatt den stilling som er vist på fig. 3, der enheten står slik at den kan rette av den største blokk som maskinen er beregnet på å bearbeide. Her vil gassvelgerstemplene 45 som er tilsluttet den øvre avrettingsenhet 22 være i helt åpen stilling. Ytterligere horisontal bevegelse av den høyre avrettingsenhet inntil den kommer i berøring med blokken W, overføres via stempelstangen 72 og mellomdelen 73 slik at kjedet 74 beveger seg horisontalt. Kjedebevegelsen resulterer i en tilsvarende rotasjonsbevegelse av kjedehjulene 75 og 77 ved hjelp av teleskopiske kilesporaksler 76, og disse vil på sin side bevege kjedet 78 og stemplene 45 slik at man jevnt stenger av gassportene som er tilsluttet den øvre avrettingsenhet 22.

På samme måte vil horisontal bevegelse av den venstre avrettingsenhet mot blokken W føre til at målesylinderen 80 beveger seg horisontalt sammen med denne enhet mot høyre inntil dens venstre ende berører stemplet 81. Da vil den venstre avrettingsenhet ha den stilling som er vist på fig. 3>der avrettingsenheten står slik at den kan rette av den største blokk som maskinen er beregnet på å bearbeide. Gassvelgerstemplene 46 som er tilsluttet den nedre avrettingsenhet 27, vil i denne stilling stå i helt åpen tilstand. Ytterligere bevegelse horisontalt av den venstre avrettingsenhet slik at den kommer i berøring med blokken W, overføres ved hjelp av stempelstangen 82 og mellomdelen 83 for horisontal bevegelse av kjedet 84. Kjedets bevegelser resulterer i en tilsvarende dreining av kjedehjulene 85 og 87 ved hjelp av den teleskopiske kilesporaksel 86 som på sin side vil trekke kjedet 88 og stemplene 46 slik at disse jevnt lukker åpningene som er tilsluttet den nedre avrettingsenhet 27.

Kilesporakslene 76 og 86 er utført teleskopiske slik at de kan skyves sammen når den øvre og nedre avrettingsenhet beveger seg vertikalt mot hverandre for å komme i berøring med blokken W.

Den endelige stilling av hver avrettingsenhet med de til-hørende gassvelgerstempler for enhetene i stilling, helt samlet rundt blokken W er vist på fig. 5. Man skal her merke seg at enhetene overlapper hverandre noe når de er helt sammen rundt blokken med gassvelgerstemplene delvis lukket for å tilføre arbeidsflaten på hver avrettingsenhet en tilstrekkelig gassmengde.

Ved enden av hver avrettingsoperasjon, etter avretting av en blokk, betjener man hovedbryteren som ikke er vist, og enhetene trekker seg tilbake igjen til utgangsstilling som er vist på fig. 1. Ved riktig styring av gasstilførselen i systemet vil brytning av hovedbryteren føre til at trykkluft slipperut fra åpningene 90 i luftsylindrene 19. Dette resulterer i at den nedre flytende del 15 som den nedre avrettingsenhet 27 er montert på, senker seg selv ned til den stilling som er vist på fig. 1. Samtidig vil luft med høyere trykk tilføres luftsylindrene 18 gjennom åpningene 91 slik at den øvre flytende del 14 som den øvre avrettingsenhet 22 hviler på løftes til øvre utgangsstilling, som vist på fig. 1. Sideavretningsenhetene beveger seg også helt ut til sidene som vist på fig. 1, nårhoved-bryteren betjenes, idet trykkluft da tilføres luftsylindrene 36 og 40 .-.gjennom de respektive porter 92 og 93 slik at sleidplatene 30 og 34 føres til de stillinger som fig. 1 viser.

Gassen for den egentlige avrettingsoperasjon kan tilføres automatisk av en elektrisk styrt ventil som står i parallell med hovedbryteren, slik at avrettingsprosessen kan begynne, f.eks. en bestemt tid etterat avrettingsenhetene har lukket seg rundt blokken W. Ved hjelp av riktig styring av gassventilene ved hjelp av den elektriske krets kan dessuten gassene avstenges fullstendig når hovedbryteren åpnes eller brytes.

Det er viktig at de øvre og nedre avrettingsenheter

beveges mot arbeidsstykket i flukt med hverandre, slik at arbeids-flatene på hver enhet holder seg parallelle med de øvre og nedre flater. På grunn av den store vekt og de store lengder på de flytende deler som de øvre og nedre avrettingsenheter er montert på,

kan det lett oppstå skjevstillinger, og man har derfor måttet benytte innretninger som skal sørge for at avrettingsenhetene er i flukt med hverandre. Som vist på fig. 2 er den øvre flytende del 14 og den nedre flytende del 15 tilsluttet en aksel 110 resp. 112. Hver av disse aksler bæres av lagerblokker 111 og 113 på en slik måte at akslene kan rotere. Lagerblokkene står på baksiden av søylene K. Tannstenger 114 og 115 er anbrakt på baksiden av de flytende deler 14 og 15 nær deres ender. Et drev som er dreibart lagret på endene av akslene 110 og 112 har tennene i inngrep med tannstengene 114 og 115 slik at når hver flytende del beveger seg vertikalt vil de til-hørende tannstenger samtidig bevege seg i samme retning, men de kan ikke komme ut av riktig stilling, med den flytende del parallelt med arbeidsstykkets øvre og nedre flater fordi drevene i hver ende av akslene 110 og 112 står i inngrep med tannstengene.

Som vist på fig. 1 og 3 har luftsylindrene 36 og 40 for

de horisontale sleidplater en låseanordning som er betegnet med 120 og 130. På samme måte finnes det for de vertikale luftsylindre 18

og 19 låseanordninger 140 og 150 som er av samme utførelse. Hver av disse låseanordninger benyttes når det er ønskelig å rette av hele overflaten av et arbeidsstykke som skal ha like endeflater, f.eks. materiale som fremstilles ved den prosess som i fagverdenen betegnes som kontinuerlig støpning,. Det er også ønskelig, som forklart i det følgende, å anvende disse låseanordninger som en del av den normale dimensjonsbestemmelse for blokkene selv når de blokker som skal avrettes har uregelmessige ender og det ikke er nødvendig å rette av overflatene i sin helhet.

Formålet med hver av låseanordningene som er nevnt ovenfor er, som forklart mer i detalj i det følgende, å låse stempelstangen for hver luftsylinder etterat avrettingsenhetene har samlet seg rundt et gitt metallarbeidsstykke, slik at avrettingsenhetene ikke.

vil fortsette å bevege seg mot hverandre når man rygger arbeidsstykket ut av maskinen. Etterat disse anordninger har trådt i virksomhet for låsning, vendes lufttrykket i hver luftsylinder slik at avrettingsenhetene vil begynne å bevege seg mot sine utgangsstillinger.

Denne bevegelse stanser imidlertid etterat, avrettingsenhetene har beveget seg en på forhånd bestemt avstand fra de stillinger de hadde da de var i berøring med arbeidsstykket slik at avrettingsenhetene ikke kan gå helt tilbake til utgangsstillingen. Det har vist seg at en på forhånd innstilt avstand på mellom 6 mm og 25 mm vanligvis er tilstrekkelig for låsing av avrettingsenhetene i slike delvis tilbaketrukne stillinger under forvarming. På dette trinn foregår da den relative bevegelse mellom arbeidsstykket og avrettingsenhetene i retninger som er motsatte i normale retninger under avretting av arbeidsstykket, og arbeidsstykket trekkes så langt tilbake at når forvarmingsgassene og avrettingsoksygenet når disse gasser slippes til, vil treffe den overflate som skal rettes av i punkter like ved den forreste ende av arbeidsstykket. I maskiner av den type der avrettingsenhetene normalt står stille under avrettingen og der arbeidsstykket beveger seg forbi enhetene, vil man således rygge arbeidsstykket ut av maskinen til riktig forvarmestilling. I maskiner av den type der arbeidsstykket ligger stille under avrettingen, mens avrettingsenhetene beveger seg fra den ene av arbeidsstykket til den andre, ville man rygge avrettingsenhetene tilbake til riktig forvarmestilling.

Med avrettingsenhetene låst i den nevnte, noe tilbaketrukne stilling vil strømmer av oksygen og forvarmegass bli sluppet til og tent slik at det dannes forvarmeflammer som rettes mot de overflater som skal behandles i punkter like ved den forreste ende av arbeidsstykket. Flammene fortsetter med avrettingsenhetene i tilbaketrukket stilling inntil en termokjemisk reaksjon finner sted i overflaten. Deretter blir en teppeliknende strøm av avrettingsoksygen rettet mot overflatene samtidig med at man frembringer en relativ bevegelse mellom avrettingsenhetene og arbeidsstykket i de retninger som nor-

malt anvendes under avrettingen. I maskiner av den type der avrettingsenhetene står stille gjøres dette ved å føre arbeidsstykket mot avrettingsenhetene, mens man i maskiner av den type der arbeidsstykket ligger stille må forflytte avrettingsenhetene mot arbeidsstykket.

Så snart arbeidsstykket kommer inn i maskinens innførings-åpning frigjøres avrettingsenhetene fra deres delvis tilbaketrukne låste stilling og kommer igjen i berøring med arbeidsstykket og glir langs dette for avretting av resten av arbeidsstykket. Dette gjøres ved tilførsel av luft med det rette trykk til luftsylindrene 18, 19, 36 og 40.

På fig. 6 er det vist en foretrukken låseanordning 130

for utøvelse av foreliggende oppfinnelse. Låseanordningen 130 er her vist i tilslutning til en luftsylinder 40 for en horisontal sleidplate fordi denne låseanordning er-representativ for de låseanordninger som anvendes sammen med luftsylindrene 36, 39 og 19. Låseanordningen består av et par samvirkende luftsylindre 131 med stempelstenger 132. Luftsylindrene 131 er fast forbundet med en monteringsplate 133. Stempelstengene 132 har et par bremsesko 134

som med friksjon kan ligge an mot stempelstangen 39 når luftsylindrene 131 trer i virksomhet. Bremsesko av tre har vist seg å være godt egnet for dette formål.

Før hver låseanordning trer i virksomhet tjrekkes stemplene 132 inn i hver luftsylinder 131 slik at bremseskoene 134 ikke be-rører stempelstangen 39. Da vil den høyre avrettingsenhet 32 kunne

i

bevege seg fritt enten helt mot arbeidsstykket eller helt tilbake. Når låseanordningen trer i virksomhet, vil imidlertid stemplene 132 føre bremseskoene mot stempelstangen 39 og derved med kraft hindre sylinderen 40 fra å bevege seg og dermed sperrer man også for avrettingsenheten 32 slik at denne ikke kan bevege ség ytterligere mot lukkestilling. Metallegemet kan da rygges ut av det "grep" som de fire avrettingsenheter har om dette er ønskelig. For at hver avrettingsenhet skal trekke seg noe tilbake en bestemt avstand D, finnes det stillbare stoppanordninger 135 på stenger 136, og innstillingen av stoppanordningene 135 kan varieres ved hjelp av en stillmutter 137- Når trykk utøves på sylinderen 40i for å trekke den høyre avrettingsenhet 32 noe tilbake, beveger stoppanordningen 135 seg sammen med luftsylinderen 40 inntil den kommeri i.anlegg mot platen 133, hvorved den hindrer luftsylinderen 40 fra å trekke seg ytterligere tilbake til utgangsstilling.

Den på forhånd innstilte avstand D holdes konstant av en fjær 138 som er trykket sammen mot platen 133 av stoppanordningene 139 og mutteren l4l.

i

i

Etterat avrettingsreaksjonen er satt igang nær den for-

reste ende av arbeidsstykket og låseanordningen er klar til å bli utløst, trekkes stemplene 132 og bremseskoene 134 tilbake slik at hele låseanordningen kan bevege seg sammen med luftsylindrene 40

inntil den høyre avrettingsenhet 32 igjen kommer i berøring med arbeidsstykket for avretting av resten av dette.

Summerer man dette opp vil man finne at hele låseanord-

ningen 130 beveger seg sammen med luftsylinderen 40 under den normale dimensjonsbestemmelse og tilbaketrekningsdeler av operasjonen bort-

sett fra i den korte periode da bremseskoene 134 er i anlegg mot stempelstangen 39- Låseanordningen 120 virker på samme måte ved at den beveger seg sammen med luftsylinderen 36 bare i den periode da ingen bremsing eller låsing skal finne sted. Låseanordningene 140

og 150 beveger seg imidlertid ikke i det hele tatt fordi luft-

sylindrene 18 og 19 som de er tilsluttet, står stille. Bremseskoene i hver av disse enheter tilsvarer bremseskoene 134 i låseanordningen 130 og hindrer stempelstengene 20 og 21 i å bevege seg når bremse-

skoene er i anlegg mot disse stenger under låsedelen av den operasjon som er beskrevet ovenfor.

I henhold til to andre utførelsesformer for oppfinnelsen

anvendes det låseanordninger også under den normale dimensjonsbestem-

melse uansett om det er ønskelig eller ikke å reversere arbeids-

stykkets bevegelse, det vil si rygge arbeidsstykket ut av maskinen for avretting av arbeidsstykket i hele dets lengde. '

En slik utførelsesform omfatter anordninger for forsinkelse

av bevegelsen av sideavrettingsenhetene 24 og 32 i horisontalret-

ningen inntil etterat de øvre og nedre avrettingsenheter er kommet i berøring med blokken og er låst i delvis tilbaketrukket stilling.

Med de øvre og nedre avrettingsenheter i denne delvis tilbaketrukne

stilling tilføres trykkluft til luftsylindrene 36 og 40 for å bevege sideavrettingsenhetene i berøring med blokken og samtidig forflytte de øvre og nedre avrettingsenheter horisontalt i forhold til blokken.

Så snart sideavrettingsenhetene er kommet i berøring med blokkens

sider utløses låseanordningene 140 og 150, og de Øvre og nedre avrettingsenheter beveges i kontakt med blokken for avretting av denne.

I denne utførelsesform behøver låseanordningene 120 og 130 ikke tre

i virksomhet uten at det er ønskelig å rette av blokken i hele dens lengde, som beskrevet ovenfor. De fordeler man har i denne utførelses-

form ansees som meget vesentlige fordi de tunge øvre og nedre avrettingsenheter kan beveges horisontalt under bestemmelse av blokkens dimensjoner uten å bli trukket over blokkens overflate. Uavrettede stållegemer har vanligvis ru og ujevne overflater med fastbrente oksyder som de øvre og nedre avrettingsenheter normalt trekkes langs. Dette er en av hovedårsakene til slitasje på avrettingsenhetene og

et hovedproblem når det gjelder vedlikehold.

De ujevne ru flater hindrer også de øvre og nedre avrettingsenheter fra å bevege seg jevnt, det vil si med en i det vesentlige konstant hastighet. Man kan også ofte oppleve at en avrettingsenhet henger seg opp på en ujevnhet inntil man får tilført ytterligere trykkluft til luftsylinderen til at den nødvendige bevegelses-kifcaft kan frembringes. Når kraften er tilstrekkelig til å overvinne friksjonen mot blokken, vil avrettingsenheten rykke fremover, og dette fører ofte til at sideavrettingsenheten som beveger seg sammen med den øvre eller nedre avrettingsenhet slår mot siden av arbeidsstykket slik at man også får urimelig stor slitasje på denne enhet. Videre må trykkene deretter innstilles pånytt på sine optimalverdiler. Ved foreliggende oppfinnelse overvinner man disse vanskeligheter,

og en maskin utført i henhold til oppfinnelsen kan lettere tilpasses automatisk arbeidende, selvinnstillende avrettingsoperasjoner fordi de øvre og nedre avrettingsenheter ikke er i kontakt med blokkens flater når det finner sted relativ horisontal bevegelse.

Hvis det er ønskelig å rette av blokken i hele lengden

som beskrevet ovenfor, må låseanordningene 120 og 130 tre i virksomhet og sideavrettingsenhetene delvis trekkes tilbake før låseanordningene 140 og 150 frigjøres, hvoretter arbeidsstykket rygges ut av maskinen som beskrevet ovenfor,for start av avrettingsreaksjonen nær ved blokkens ende. Etter dette frigjøres eller utløses alle låseanordninger og avrettingsenhetene beveger seg tilbake til den stilling hvori de glir langs blokken, som beskrevet ovenfor.

Den annen utførelsesform som her er nevnt omfatter, fast-låsing av alle låseanordninger og delvis tilbaketrekning av alle avrettingsenheter under den normale forvarmingsperiode i de tilfelle da det ikke er ønskelig å rette av blokken i hele dens lengde, f.eks. når blokken har uregelmessige ender som allikevel skal skjæres av og vrakes på et senere tidspunkt i valseprosessen. I denne utførelses-form begynner avrettingsreaksjonen mens alle avrettingsenheter såvidt er ute av berøring med sideflatene av blokken, og de beveges ikke i berøring med denne før blokken allerede har begynt å bevege seg forbi avrettingsenhetene. Fordelen ved denne arbeidsmåte er at man opphever alle friksjonskrefter som normalt virker på valseverkborets drivsystem ved at avrettingsenhetene ligger an mot blokken når et slikt system må overvinne den høye belastning ved igangsetting, belastning som man ikke kan unngå når den tunge blokk skal startes opp fra stillstand under forvarmeperioden. Det er klart at dette er fordelaktig for valseverkdriften.

Selv om det her er beskrevet foretrukne utførelsesformer

for oppfinnelsen skal det påpekes at man godt kan gjøre modifikasjoner og endringer, og at noen deler kan anvendes uten andre, uten at man derved går utenom oppfinnelsens ramme.

For eksempel kan den øvre avrettingsenhet og den høyre avrettingsenhet monteres på den øvre flytende del mens den nedre og venstre avrettingsenhet monteres på den nedre flytende del med de da nærliggende modifikasjoner som er nødvendige i det overføringssystem som er vist. Fremgangsmåten og apparatet for avretting av et arbeidsstykke i hele dets lengde kan anvendes sammen med avrettingsmaskiner av forskjellige utførelser og andre enn den som her er vist. Selve bestemmelsen av blokkens dimensjoner, der de øvre og nedre avrettingsenheter ikke trekkes langs arbeidsstykkets overflate under dimensjonsbestemmelsen, såvel som den utførelsesform der samtlige avrettingsenheter er ute av berøring med arbeidsstykket under forvarmeperioden kan også benyttes sammen med mange maskiner av forskjellige utførel-ser. Avrettingsenhetene som anvendes er fortrinsvis av den type der gassene blandes sent, men kan også være av den type der de blandes tidlig.

Claims (3)

1. Apparat til termokjemisk avretting av metallegemer, omfattende minst en avrettingsenhet som er bevegelig ved hjelp av pneumatiske anordninger som omfatter en trykksylinder og en stempelstang, med bevegelse i en retning omtrent perpendikulært på den overflate som skal avrettes, karakterisert ved en låseanordning (130) omfattende stillbare innretninger for låsing av anordningen til stempelstangen (39) for den pneumatiske anordning som er tilsluttet avrettingsenheten, stoppanordninger (135-137) som er festet til trykksylinderen (40) for den pneumatiske anordning til begrensning av avstandén mellom låseanordningen (130) og sylind-

eren (40) og derved begrensning av tilbaketrekningen av avrettingsenheten, og fjæranordninger (138) beregnet på å drive låseanordningen (130) bort fra stoppanordningene (135-137) mot sylinderen (40) når låseanordningen (130) er frigjort fra stempelstangen (39)'

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert v e d at den omstillbare innretning for låsning av låseanordningen (130) til stempelstangen (39) omfatter pneumatisk styrte bremsesko (134) som ligger an mot stempelstangen (39) i den pneumatiske anordning som er tilsluttet avrettingsenheten.

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at stoppanordningene (135-137) er stillbare når det gjelder deres avstand fra trykksylinderen (40).