NO144309B - Indikator i form av en matriks av gassutladningselementer - Google Patents

Description

Maskin til fremstilling av glassgjenstander.

Denne oppfinnelse vedrører forbedrin-

ger i forbindelse med fremstilling av glassgjenstander, særlig en maskin til formning av glassgjenstander, av den art hvor en porsjon smeltet glass ved en presseopera-sjon først på et bestemt operasjonssted formes til et emne og deretter overføres til et annet bestemt operasjonssted og gis en endelig form ved blåsing.

Som det vil fremgå av den etterføl-gende beskrivelse, er maskinens presse-operasjonssted og blåseoperasjonsstedet anordnet i horisontal avstand, men i det vesentlige i det samme horisontale plan med presseoperasjonsstedet beliggende bak blåseoperasjonsstedet. Maskinen er utført slik at emnet i det vesentlige beveges rettlinjet og horisontalt fra presseoperasjonsstedet til blåseoperasjonsstedet, og den ferdige gjenstand føres rettlinjet bort fra blåseoperasj onsstedet.

Maskinen er fortrinnsvis utført slik at

to emner presses og blåses samtidig. Derfor er maskinen utstyrt med to enkeltformer som samvirker med to pressestempler ved det bakerste operasjonssted, og formene til formning av emner og pressestemplene forskyves vertikalt i forhold til hverandre, slik at stemplene kan føres inn i emneformene. Dessuten er det ved det fremste operasjonssted anordnet to blåsef ormer som fortrinnsvis er av den art som kan deles i to, hvor formenes adskillbare halvdeler hver er anbragt på to horisontale armer som strekker seg forover på de to

emneformers motsatt vendende sider og som kan svinges om en akse som er beliggende bakenfor emneformene. De to emneformer (presseformer) er anordnet i innbyrdes horisontal avstand langs maskinens senterlinje og det samme er tilfelle for de to blåsef ormer ved det fremste operasjonssted eller blåsested.

Dessuten er det anordnet to holdere med dobbelte ringflenser, som hver kan bære to emner på de respektive operasjons-steder og kan føre to og to emner fra presseoperasjonsstedet frem til blåsestedet. Hver holder med dobbelt flensring kan åpnes og lukkes og hver holder lukkes først ved pressestedet, slik at den kan gripe to tilformede emner. Hver holder overfører emnene til blåsestedet, og de adskillbare deler av blåsef ormene lukkes om emnene, slik at disse kan blåses opp til sin endelige form. Etter blåsingen frigjør holderen den tilformede glassgjenstand og holderen løf-

tes og føres tilbake til pressestedet.

Hver holder understøttes på begge sider av holderens bevegelsesbane og støtte-innretningene styres slik at en holder samtidig plasseres ved hver av de opera-sjonssteder, hvoretter holderne veksler ved en samtidig foregående bevegelse, idet den tomme holder passerer over den holder som fører to emner frem til blåsestedet.

Hver gang et par emner er blåst ut til endelig form og etter at blåseformene er åpnet og de tilhørende holdere løftet, beveger en uttagningsinnretning seg over de utformede glassgjenstander bakover og to sett tunger senkes ned til anlegg med glassgjenstandene som deretter føres av ut-tagningsinnretningen fremover og anbringes på en bortføringstransportør.

Av ovenstående vil fremgå at hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en forme-maskin av presse- og blåsetypen til formning av glassgjenstander til finere bruk, hvor produksjonshastigheten kan holdes høy og hvor maskinen opptar liten plass i forhold til sin produksjonsevne samtidig som maskinens form og mekanisme er mere driftssikker enn ved de tidligere kjente maskiner av lignende art. Andre hensik-ter med og fordeler ved maskinen i henhold til oppfinnelsen vil fremgå av den ne-denstående beskrivelse.

En maskin ifølge oppfinnelsen til fremstilling av glassgjenstander omfatter således et første operasjonssted til en fore-løpig formning av glassemner ved pressing og et annet operasjonssted til endelig formning av glassgjenstander ved blåsing, som i innbyrdes avstand er anordnet etter hverandre, omfattende et pressehode med en emneform som kan betjenes på det første operasjonssted til formning av emne eller emner, innretninger omfattende et på det annet operasjonssted anordnet blåsehode og en form til fremstilling av ferdige gjenstander av emner, innretninger som bærer emner på hvert operasjonssted og som fører emnene fra det første til det annet operasjonssted og som omfatter en første og en annen delbar halsringholder, og maskinen utmerker seg i det vesentlige ved at den omfatter en overføringsmeka-nisme som samvirker med hver holder for å føre denne vesentlig horisontalt og rett-linjeformet fra det første til det annet operasjonssted og deretter føre vedkommende holder oppover og så bakover og nedover tilbake til det første operasjonssted, innretninger for åpning og lukning av de delbare halsringholdere, og styreinnretninger som samvirker med overførings-mekanismen og bevirker at holderne anbringes på vedkommende operasjonssted og skifter plass under sin bevegelse mellom operasjonsstedene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 er et sideriss av maskinen i henhold til oppfinnelsen, hvor fremstillings-innretningen for glassgjenstander er fra høyre mot venstre.

Fig. 2, 3, 4 og 5 viser alle vertikalsnitt gjennom emne- eller presseformer og blå-

seformer samt holdere, hvor snittplanet er lagt i det vesentlige langs maskinens sym-metrilinje. På fig. 2 er også vist to ferdige glassgjenstander som nettopp er fjernet fra de åpne blåseformer, og figuren viser også den ene holder med halsringen som fører to emner til arbeidsstillingen i de åpne blåseformer, mens den annen holder føres tilbake til emneformene som er senket ned for innføring av to nye porsjoner smeltet glass. Ifølge fig. 3 er emneformene løftet, dvs. befinner seg i stilling for pressing, mens blåseformene er lukket for blåsing. Fig. 4 viser formningen av emnene i emneformene og formningen av to glassgjenstander i blåseformene. Fig. 5 viser to ferdige glassgjenstander mens de fjernes fra blåseformene samtidig som to emner overføres fra emneformene.

Fig. 6 viser i større målestokk og sett ovenfra to holdere med halsringer av den art som brukes i maskinen. Fig. 7 er et sideriss av holderen ifølge fig. 6. Fig. 8 viser et vertikalsnitt langs linjen 8—8 på fig. 6 og fig. 9 et annet vertikalsnitt langs linjen 9—9 på fig. 7. Fig. 10 er et grunnriss av blåseformene med armer og innretninger for armenes bevegelse og fig. 11 er et tverrsnitt langs linjen 11—11 på fig. 10. Fig. 12 viser et ytterligere tverrsnitt

gjennom en av blåseformene.

Fig. 13 er et sideriss av uttagnings-innretningen med noen deler vist 1 vertikalsnitt og fig. 14 et vertikalsnitt langs linjen 14—14 på fig. 13. Fig. 15 er et koblingsskjema for det hydrauliske og pneumatiske system som er brukt i maskinen i henhold til oppfinnelsen.

Maskinens konstruksjon.

Ifølge fig. 1 omfatter maskinen et rammestativ F av vanlig type. Stativet består av en nedre rammedel 20 og en del eller bord 22 samt en bakre rammedel 24 som strekker seg oppover og understøtter en renne som tjener til føring av glass-porsjoner fra en over maskinen anordnet glasstilførselsinnretning. En støttedel 26 er anordnet foran rammestativet F og un-derstøtter en vanlig transportør som fører de ferdige glassgjenstander bort fra maskinen.

Som tidligere nevnt er maskinen fortrinnsvis innrettet til å presse to glassemner samtidig på et pressested og trans-portere to og to emner i en holder til et blåsested for endelig utformning for deretter å ta ut og føre to og to fremstilte glassgjenstander bort fra blåseformene. Den vertikale midtlinje for pressestedet hvor emner fremstilles, er på fig. 1 anty-det med A og blåsestedets vertikale midtlinje er vist ved B. Disse to midtlinjer skjærer maskinens langsgående midtlinje.

Det apparat som virker ved pressestedet A omfatter to enkeltformer til fremstilling av emner som er anordnet i avstand fra hverandre og hvis senter-linjer skjærer maskinens langsgående midtlinje. Emneformene understøttes av en emneformholder 28 (fig. 1—5, 10—11). Formholderen 28 kan forskyves vertikalt ved pressestedet A og beveges oppover og nedover ved hjelp av en pneumatisk eller hydraulisk motor 30 i form av en pneumatisk sylinder med stempel, som vist på fig. 1. Motoren 30 er reverserbar og styres av en styretrommel 32.

Styretrommelen 32 er dreibart anordnet i rammestativet F på en aksel 34 som drives fra en på figuren ikke vist motor. En flerhet av medbringere 36 er i om-kretsretningen innstillbart anordnet i innbyrdes avstand i lengderetningen på trommelen 32 og er innrettet til å komme til anlegg med og betjene styreorganer, såsom ventiler som styrer strømningen av ar-beidsmediet til og fra motoren 30 og alle andre hydrauliske eller pneumatiske motorer (nedenfor kalt fluidumdrevne) som finnes i maskinen. Ved hjelp av styretrommelen 32 og de hensiktsmessig anordnede medbringere 36 styres maskinens mekanisme slik at de forskjellige operasjoner er innbyrdes avstemt i tid. De forskjellige ledningsforbindelser for arbeidsfluidet, ventiler og andre styreinnretninger utgjør ikke endel av oppfinnelsen og er derfor heller ikke vist. På fig. 15 er imidlertid vist et skjematisk koblingsskjema for disse elementer.

Foruten formen til fremstilling av emnet har maskinen ved operasjonsstedet A et pressehode som er betegnet med 38. Dette pressehode 38 omfatter to fluidumdrevne motorer 40, som fortrinnsvis består av sylindre og stempler for hydraulisk betjening. Stemplene er anordnet på stempelstenger 42 (fig. 4) som strekker seg nedover og bærer tilspissede formestempler 44, som vist på fig. 1 og 4. Ifølge fig. 3, 4 og 11 kan pressehodets formestempler føres vertikalt inn i emneformene 46 som under-støttes i emneformholderen 28.

Bruken av pressehodestempler som kan føres inn i emneformer for fremstilling av emner fra porsjoner av smeltet glass er

tidligere kjent. I forbindelse med fig. 2— 4 skal nevnes at en porsjon smeltet glass

G anbringes i hver emneform 46, mens formestemplene 44 befinner seg i løftet stilling. Når formestemplene samtidig fø-res nedover inn i emneformene, vil de presse glasset G i formene til den ønskede form, nemlig emnene P. Hvert formestem-pel 44 føres inn i sin emneform 46 gjennom en halsring som skal beskrives nærmere nedenfor og som er innrettet til å legge seg an mot og gripe om den øvre åpne ende av hvert emne som er formet i emneformen.

Ifølge fig. 1 omfatter innretningen som fører glassporsj onene til emneformene, to av flere seksjoner bestående tilførings-renner 50. Hver renneseksjon er innstillbar ved hjelp av en innretning 52. Hver rennes 50 nederste seksjon 54 er dessuten anbragt på en innretning som kan svinge begge de nederste seksjoner 54 til og fra en stilling over de til disse seksjoner tilhør-ende emneformer 46. De nederste seksjoner 54 er nemlig anordnet slik at de bare kan anbringes over emneformene 46 når formestemplene 44 er i løftet stilling og emneformholderen 28 befinner seg i sin nederste stilling som vist til høyre på fig. 2. I denne stilling vil glassporsj onene G føres inn i emneformene. Ellers befinner renneseksj onene 54 seg i sin bakerste stilling som vist på fig. 1, 3, 4 og 5.

Innretningen som understøtter de nederste renneseksjoner 54 og som svinger dem til og fra stillingen over emneformene, omfatter en innstillbar knekt 56 som er drivforbundet med et tannhjulsegment 58 og kan svinges ved hjelp av dette. Tann-hjulsegmentet 58 er anbragt på en aksel

60 som strekker seg i maskinens tverret-ning og segmentets tenner er i inngrep med en tannstang som er anordnet ved enden av en stempelstang 62 som utgjør en del av en fluidumdrevet motor 64 som fortrinnsvis betjenes pneumatisk. Motoren 64 styres ved dreining av styretrommelen

32, slik at renneseksjonene 54 bare vil svinges til stillingen over emneformene når formholderen 28 er i sin nederste stilling og mens pressehodet 38 befinner seg i løf-tet stilling.

Som det skal forklares nærmere nedenfor, strekker pressehodets formestempler 44 seg gjennom halsringer som tilhører en holder 66a (fig. 3—5) og stikker inn i emneformene 46, når emner P skal formes av glassporsj onene G. På samme tidspunkt befinner en lignende ringholder 66b seg ved blåsestedet B, på hvilket sted der på dette tidspunkt finnes to ferdige emner P som skal blåses ut til sin endelige form.

Som nevnt formes emnene ved pressestedet A mens de tidligere fremstilte emner blåses til sin endelige form ved blåsestedet B, og når ringholderne 66a og 66b har skiftet stilling innbyrdes, føres ringholderen 66a til blåsestedet B med to ferdige emner, mens ringholderen 66b fø-res tom til pressestedet A.

Som vist på fig. 6 er holderen 66a festet på den høyre side av sin bevegelsesbane, slik at den kan beveges mellom operasjonsstedene A og B, mens holderen 66b er festet på bevegelsesbanens venstre side (sett i maskinens fremstillingsretning, dvs. mot venstre på fig. 6). Bæreinnretningen for ringholderen 66a omfatter en åpnings-og lukningsmekanisme for halsringen som er vist ved 68a og en overføringsmekanisme for halsringen, som er betegnet med 70a. En lignende åpnings- og lukkemekanisme 68b og en overføringsmekanisme 70b er anordnet for ringholderen 66b. Dette skal forklares nærmere nedenfor i forbindelse med fig. 6—9.

Når to emner P er ført til blåsestedet B, innføres de i de adskillbare former i den dobbelte blåseformenhet 72 (fig. 1). Denne dobbelte blåseformenhet 72 er delbar i to halvdeler i et vertikalplan, som i det vesentlige strekker seg gjennom maskinens langsgående midtlinje. Blåsef ormen omfatter således en høyre halvdel 74a og en venstre halvdel 74b (ifølge fig. 10), som når de er ført sammen samvirker med to vertikalt frem og tilbake forskyvbare bunnplater 76 (fig. 2—5) og begrenser med disse blåseformhulrom 78 for innføring av emnene P, hvilket skal forklares nærmere nedenfor. Formhalvdelene 74a og 74b har styrepinner 75 for nøyaktig plassering av ringholderne på blåseformene når ferdige produkter skal blåses ut av emnene P.

Et blåsehode som under ett er betegn net med 80 (fig. 1) er anordnet over blåsestedet B og omfatter en fluidumdreven motor 82 som kan forskyve frem og tilbake i vertikalretningen to blåsemunn-stykker 84. Motoren 82 består av en pneumatisk sylinder med stempel og stempelstang 86 som er utført hul og strekker seg nedover og som bærer lufttilførselsinn-retninger til blåsemunnstykkene 84. Når stempelstangen 86 forskyves, kan blåsemunnstykkene 84 føres gjennom begge ringholdere som da befinner seg ved operasjonsstedet B og inn i vedkommende hulrom 78 i blåseformene for utblåsing av emnene P til sin endelige form som er bestemt ved hulrommenes form.

Etter at emnene er blåst til ferdige glassgjenstander, løftes blåsemunnstykkene 84 og formens 72 halvdeler føres fra hverandre, hvoretter ringholderen åpnes for frigjøring av glassgjenstandene og løf-tes. Deretter betjenes en uttagningsmekanisme 88 som da beveges bakover fra sin på fig. 1 viste stilling til en stilling over blåsestedet, slik at den kan gripe glassgjenstandene som på dette tidspunkt bare undersøttes av bunnplatene 76 som tilhører blåseformen 72. Etter at uttagningsmekanismen har grepet fatt i gjenstandene, fø-res den til sin fremste stilling i hvilken den plasserer glassgjenstandene W på en bortføringstransportør 90. Uttagningsmekanismen 88 vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Presse- eller emnejormen

og dens bet j ening smekanisme.

Som best vist på fig. 10 understøtter emneformholderen 28 emneformene 46, idet de i innbyrdes avstand er anordnet langs maskinens midtlinje og bakenfor den dobbelte blåseformholder 72. Emneformholderen forskyves som nevnt frem og tilbake i vertikalretningen ved hjelp av en fluidumdreven motor 30 som har en stempelstang 100 (fig. 11) som strekker seg oppover gjennom den midtre del 22 av maskinens rammestativ F.

Når emneformholderen 28 og emneformene er løftet til den på fig. 11 viste stilling, låses eller understøttes holderen i denne stilling, slik at den kan motstå den be-lastning og det støt som utøves mot emneformene 46 av pressehodet 38 når dette senkes for formning av emnene. En støtte-innretning omfatter fortrinnsvis to støtte-plater eller knekter 102 som kan forskyves fra venstre og høyre langs en horisontalt anordnet underplate 104 til anlegg med et tverrhode 106 som er forbundet med emneformholderens bunn og med stempelstangens 100 topp. Tverrhodets 106 venstre og

høyre (ifølge fig. 11) langsgående kanter

er avfaset slik at de vil legge seg an mot tilsvarende med komplementær form ut-førte kanter på de nevnte støtteplater eller knekter 102 med den følge at emneholde-ren 28 vil understøttes i sin løftede stilling.

Innretninger som tilveiebringer støtte-kraften omfatter fortrinnsvis to pneumatiske stempelsylinderenheter 108 som er forbundet med platene 102 og som hver er festet til venstre henholdsvis høyre for rammen F på vertikale rammesøyler 110 som strekker seg oppover og bærer pressehodet 38. En ventilenhet 112 er forbundet med hver luftsylinder 108 og betjenes av denne når støttene 102 er i virkestilling, slik at trykkluft vil strømme til og styre pressehodet 38 for pressing av emnene. Ventilens virkning skal forklares nedenfor.

Det er en kraft av betydelig størrelse som av pressehodet 38 tilføres formestemplene 44 når disse presses inn i emneformene 46 for dannelse av emner, som vist på fig. 4, hvor glassporsj onene er betegnet med G. Det skal også være klart at emneformene er utsatt for en forholdsvis høy tempe-ratur som skyldes heten fra det smeltede glass og det høye trykk. Det er derfor ønskelig å kjøle emneformene og dette utføres tildels ved at luft føres inn i formestemplene 44 gjennom de hule stempelstenger 40. Ytterligere ytre kjøling oppnåes ved inn-føring av luft i formholderen 28 slik at luften kan sirkulere rundt emneformene 46. Ved den viste utførelse føres luften fra rammestativkassen 22 inn og gjennom to bærearmer 114 som understøtter blåseformene (fig. 10 og 11), hvilket skal forklares nærmere nedenfor. Som vist på fig. 10 strekker blåsef ormens armer 114 seg langs emneformholderens 28 respektive sider ved holderens bunn og, som vist ved fig. 11, er armene utstyrt med flere hensiktsmessig anordnede åpninger 116 som kommuniserer med portene i formholderen 28. Således kan luften innføres nær form-holderens 28 bunn og blåses ut ved holderens topp etter at denne har passert og avkjølt emneformene 46.

De dobbelte halsringholdere og deres

betjening smekanisme.

Som best vist på fig. 2—5 omfatter hver holder 66a eller 66b to i ett stykke utførte innerringer 120, som hver har en ringformet flens 122 som er anordnet i et spor i en delt ring 124 som kan deles i vertikal-planet som faller sammen med maskinens midtplan. Den faste innerring 120 «flyter» derfor innenfor og bæres av den omgivende delte ring 124. Når en halsringholder er anordnet over emneformene 46, føres pressehodets formestempler 44 gjennom inner-ringene 120 for å tvinge glassporsj onen i hver emneform oppover slik at glasset vil komme til anlegg med vedkommende inner-rings 120 bunn som da vil forme emnets øvre kant. Den delte ring 124 som omgir hver fast ring 120 er utført med et pas-sende ringformet spor eller en rille 126 i sin innerflate og tjener til innføring av gjenger eller en vulst som er formet på emnet ved emnets øverste kant, og på denne måte bæres det tilformede emne av halsringen.

Mekanismene for åpning og lukking samt klemming av ringholdernes 66a og 66b delte ringer 124 er vist på fig. 6 og betegnet henholdsvis med 68a og 68b. Disse me-kanismer er utført identiske bortsett fra at den ene er anordnet på maskinens venstre og den annen på maskinens høyre side. Bare en av mekanismene skal beskrives. I forbindelse med mekanismen 68b skal nevnes at halvdelene av de delte ringer 124 bæres av indre knekter 128 og ytre knekter 130. Den indre knekt 128 er over en arm 132 forbundet med en tverrgående sleide 134 og den ytre knekt 130 er også forbundet med en tverrgående sleide 136. Sleidene 134 og 136 er bevegelige i tverretningen over en langsgående underplate som kan beveges i lengderetningen, hvilket skal forklares nedenfor. To fjærer 140 er anbragt mellom den nevnte underplate og vedkommende sleider, slik at sleiden 134 presses i tverretningen utover og sleiden

136 i tverretningen innover. Sleidenes re-lative bevegelse og dermed også knektenes

128 og 130 bevirker at knektene beveger

seg fra den med strekprikkede linjer på

fig. 6 viste stilling mot hverandre til en lukket stilling som vist med heltrukne linjer på samme figur.

Som det fremgår av ovennevnte benyttes fjærkraft for å bringe ringholderen

til lukket stilling. Til åpning av holderen benyttes imidlertid en fluidumdreven motor 142, fortrinnsvis en pneumatisk motor med en stempelstang 144 som over et ledd 146 er forbundet med en dobbeltvirkende eller T-formet vektarm 148. Den T-for-mede vektarm 148 er dreibart lagret ved 150 og har armer 152 som ved sine ender ved 153 er leddet til sleidene 134 henholdsvis 136. Den tredje arm 154 er forbundet med leddet 146, slik at stempelstangens 144 bevegelse til tilbaketrukket stilling, som frembringes av motoren 142, vil ha til følge at armen 148 dreies i retning mot urviseren ifølge fig. 6 for åpning av den dobbelte halsringholder 66b. Operasjonen av motoren 142 tidsstyres i forhold til maskinens andre operasjoner ved hjelp av styretrommelen 132.

Mekanismene 70a og 70b (fig. 6) som beveger ringholderne 66a og 66b mellom pressestedet A og blåsestedet B og som bevirker at holderne skifter plass, er ut-ført identiske bortsett fra at mekanismen 70a er anordnet på maskinens høyre side og mekanismen 70b på maskinens venstre side, sett i maskinens fremmatningsret-ning. Derfor skal bare en av mekanismene beskrives.

Mekanismen 70b omfatter således innretninger som fører holderen 66b i det vesentlige horisontalt forover fra emnepressestedet A til blåsestedet B og deretter oppover og igjen bakover og nedover tilbake til emnepressestedet. Mere detaljert, som vist på fig. 7 og 9, har underplaten 138 som bærer ringholderen 66b mellom den-nes åpnings- og lukningsmekanisme en langstrakt i lengderetningen forløpende tannstang 158, som er festet til underplatens underflate og stikker ut nedover fra mellom to langsgående føringsplater 160. Føringsplatene er understøttet i horisontal stilling over en hydraulisk sylinder 162 som har et stempel 164 som strekker seg forover og som ved sin fremre ende bærer et dreibart anordnet tannhjul 166. Tannhjulet er i inngrep med underplatens tannstang 158 og dessuten også med en langsgående tannstang 168 som er anbragt på en knekt 170. Anordningen er slik at tannhjulet 166 når dette beveges forover over den nedre tannstang 168 ved hjelp av den hydrauliske sylinder med stempel vil presse den øvre tannstang 158 med ringholderens underplate 138 forover over en større avstand. Knektene 170 som under-støtter den nedre tannstang 168 er forbundet med en aksel 172 som er under-støttet i maskinens ramme og kan dreies om en tverrgående akse. Knekten og mekanismen for bevegelse av knekten og halsringen er normalt understøttet i en horisontal stilling ved hjelp av en arm 174 som sitter på den nevnte knekt og som ligger an mot en stempelstang 176 som tilhører en fluidumdreven motor 178. Denne motor bevirker normalt at stempelstangen 176 holder knekten og de tilhørende deler i en horisontal stilling, men motoren kan betjenes slik at den vil vippe eller svinge knekten og mekanismen til den skrå stilling som med strekprikkede linjer er vist på fig. 7.

Som nevnt foregår bevegelsen av begge ringholdere i retning fremover fra emnepressestedet A til blåsestedet B i det vesentlige i horisontal retning. Under en slik bevegelse fører hver ringholder to etter hverandre anbragte emner P som er pres-set ved pressestedet A. På dette tidspunkt skilles blåseformhalvdelene 74a og 74b, slik at de utformede emner som bæres av ringholderen kan bringes til en stilling hvor disse kan føres inn i blåseformene som vist på fig. 3. For å unngå avskraping eller slitasje på ringholderne mens de beveges langs oversiden av de skilte halvdeler 74a og 74b, løftes imidlertid hver ringholder noe mens den beveges forover. Denne svake løftebevegelse utføres ved hjelp av den på fig. 7 viste innretning som består av en fluidumdreven motor 180. Denne motor drives fortrinnsvis med luft og har en vertikalt oppad fremstikkende frem og tilbake gående stempelstang 182, som ligger an mot en av føringsplatene 160. Ved at stempelstangen 182 presses oppover et lite stykke på et tidspunkt som er avpasset etter ringholderens bevegelse forover, som styres av styretrommelen 32, unngåes at ringholderen kommer til anlegg med blåseformenhetens 72 topp til holderens bevegelse forover er blitt full-ført. Etter bevegelsens avslutning vil den kraft som tvinger stempelstangen 182 oppover oppheves og ringholderen vil få anledning til å legge seg an mot den dobbelte blåseformenhets 72 topp. Hensikten med en ventil 188 som betjenes av et stempel 186, med hvilket stempel ringholderen kan komme til anlegg, når den befinner seg i sin nederste stilling, skal beskrives nedenfor.

Blåseformens mekanisme.

Som kjent understøttes blåseformenhetens halvdeler 74a og 74b av høyre og venstre armer 144 som strekker seg horisontalt forover langs de motsatt vendende sider av emneformens holder 28. Som best vist på fig. 10, er armenes 114 bakre ender utstyrt med vinkelformede forlengelser 190, som er dreibart lagret på en vertikal søyle 192. Den siste er anordnet i det vesentlige på maskinens langsgående midtlinje og bakenfor emnepressestedet A. Armene 114 beveges henholdsvis innover og utover for å stenge og åpne blåseformene ved hjelp av to veivarmer 194 som er forbundet med de førstnevnte armer ved hjelp av ledd 196 og som også er forbundet med dreieaksler 198. Det vil fremgå at det er anordnet to dreieaksler en på hver side av maskinen. Disse aksler vil betjenes i det vesentlige samtidig i innbyrdes motsatte dreieretninger ved hjelp av innretninger som ikke er vist på figuren. Akslene kan f. eks. drives ved hjelp av en pneumatisk motor 200 (fig. 15) med sylinder og stempel og som styres av trommelen 32, slik at den virker i den ene eller den annen retning. Når motoren virker i den ene retning, vil innretninger som er forbundet med denne, såsom tannstenger og tannhjul, dreie den venstre dreieaksel 198 og veivarmen 194 i retning mot urviseren, mens den høyre aksel og den tilhørende veivarm dreies i retning med urviseren (som vist på fig. 10) for åpning av den dobbelte blåseformenhet. Disse bevegelser bevirker at blåseformhalvdelene 74a og 74b og de til-hørende armer 114 samt delene 190 inntar den med brutte linjer viste stilling. Når motoren 200 betjenes i den motsatte retning, vil de nevnte elementer innta den stilling som er vist med heltrukne linjer, hvor blåseformhalvdelene er i anlegg med hverandre og formen er lukket.

Når blåseformhalvdelene 74a og 74b er i lukket stilling, ligger de an mot en ringformet og skrånende flate 202 på hver av bunnplatene 76, som samvirker med blåseformhalvdelene for begrensning av de respektive blåseformhulrom 78. Som det fremgår av fig. 12 er den ringformede, skrånende flate 202 på hver bunnplate utformet slik at det vil oppnåes en kilevirkning mellom flaten og formhalvdelene, hvilket re-sulterer i en stram og tett forbindelse mellom bunnplaten og halvdelene. Bunnplaten 76 kan beveges frem og tilbake i vertikal retning og presses av en luftsylinder 204 (fig. 15) oppover til sin løftede stilling hvor den kommer til anlegg med blåseformhalvdelene.

Når glassgjenstander er utformet i blåseformens hulrom, skilles blåseformhalvdelene 74a og 74b fra hverandre, slik at de ferdige glassgjenstander blir stå-ende på de to bunnplater. Deretter senkes bunnplatene ved at luftsylinderen 204 tøm-mes for trykkluft for å gi uttagningsmekanismen 88 anledning til å bevege seg til en stilling over gjenstandene for å gripe fatt i dem for bortføring. Når gjenstandene er grepet av uttagningsmekanismen, senkes bunnplatene 76 ytterligere ned et lite stykke. Dette hindrer at gjenstandene skraper langs bunnplatene mens de fjernes. Bunnplatene 76 senkes ved hjelp av en luftsylinder 206 (fig. 15). Hver bunnplate 76 er utstyrt med åpninger 208 og kanaler 210 (fig. 12) som evakueres for å tilveiebringe et undertrykk som holder glassgjenstandene på plass etter at blåseformene er åpnet.

Når bunnplaten er anordnet som vist på fig. 12 og er i anlegg med de lukkede formhalvdeler og når ringholderen ved blåsestedet B er anordnet nøyaktig over blåseformenheten, senkes blåsehodet 80 slik at blåsemunnstykkene 84 føres inn i de emner som skal blåses ut. Som det fremgår av fig. 12, presses blåsemunnstykkene 84 inn i emnene ved at de føres gjennom ringholderen som befinner seg på pressestedet B. Innretninger på blåseformen leg-ger seg an mot ringholderens topp for å skaffe en tetning som hindrer at luft som anvendes til blåsing kan unnvike.

Som nevnt er blåseformarmene 114 utstyrt med luftkanaler for tilførsel av kjøle-luft til emneformene. Mere spesielt er, som vist på fig. 7 og 10, armenes vinkelformede forlengelser 190 utført med tilstrekkelig høyde til å legge seg an mot toppen av maskinens rammekasse eller bord 22. En åpning 191 (fig. 10) er anordnet i hver armforlengelse 190 og ligger over en åpning 193 i kassen 22, gjennom hvilken kjøleluften føres frem. Deretter strømmer luften inn i de hule armer 114 og til emneformene som forklart ovenfor.

Kjøleluft for blåseformene kan også innføres fra maskinens bord eller rammekasse 22. En eller flere hule søyler 195 (fig. 1 og 7) er anordnet på kassen over åpninger i samme for innføring av luft og for å lede luften til blåseformene. Det er ikke påkrevet at kjøleluft strømmer kontinu-erlig og det er derfor anordnet åpninger eller porter, som skal forklares nedenfor, som tjener til avstengning av luftstrøm-men om dette skulle være nødvendig.

Uttagningsmekanisme.

Uttagningsmekanismen 88 er vist på fig. 1, 13 og 14 og omfatter en knekt 214 som er anordnet glidbart i lengderetningen på en lagring og føringsstang 216 som indirekte er understøttet av av maskinens rammestativ. Knekten og uttagningsmekanismen kan beveges bakover fra den på fig. 1 viste stilling over bortføringstransportø-ren til en stilling over bunnplatene 76 mellom de åpne blåseformer på pressestedet B. Når mekanismen befinner seg på pressestedet B, vil et par gripehoder 218 betjenes for å gripe om de ferdig fremstilte glass-gjenstanders topp, og deretter beveges uttagningsmekanismen forover til sin opprinnelige stilling, dvs. over bortførings-transportøren.

Innretningen som beveger bortførings-mekanismen forover og bakover omfatter en pneumatisk sylinder 220 med en stempelstang 222 som er forbundet med den

glidbare bæreknekt 214 for uttagningsmekanismen. Uønskede dreiebevegelser av

knekten 214 om føringsstangens 216 akse hindres ved hjelp av en horisontal skinne 224, som er lagret på rammestativet og som en trinse 226 på breknekten 214 er i anlegg med.

Når uttagningsmekanismen er ført bakover til operasjonsstedet B, befinner mekanismens gripehoder 218 seg over de fremstilte glassgjenstander W. Gripehodene senkes til anlegg med glassgjenstandene ved hjelp av en pneumatisk sylinder og stempelenhet 228 (fig. 14), som har en vertikalt nedhengende stempelstang 230, og gripehodene 218 understøttes mellom endene av en gaffelformet knekt 232 som er festet til stempelstangens nedre ende. Hvert gripehode har to gripetunger, nemlig en fremre tunge 234 og en bakre tunge 236. De to fremre tunger 234 er innbyrdes forbundet ved hjelp av et ledd 238 og de to bakre tunger 236 er forbundet innbyrdes ved hjelp av et ledd 240.

Alle tunger er dreibart lagret på tap-per som strekker seg mellom gripehodets gaffelformede knekts 232 armer og er fortil og baktil parvis innbyrdes forbundet ved hjelp av leddene 238 og 240, slik at de samtidig vil beveges mellom den åpne stilling, som på fig. 13 er vist med brutte linjer, og den lukkede stilling, som er vist med heltrukne linjer. Bevegelsen av den pneumatiske sylinders stempelstang 230 og knekten 232 nedover bevirker at gripehodets gripetunger lukkes mens bevegelsen oppover bevirker at gripetungene åpnes. Når stemplet og knekten beveges nedover, tvinges nemlig betjeningsarmen 242 (fig. 13) til å svinge i urviserens retning om sin bæretapp som er lagret i knekten 232, fordi den nevnte arm kommer til anlegg med en innstillbar fast stopper 244. Ved innstilling av stopperen 244 kan også de lukkede gripetungers vertikale stilling innstilles. Utstrekningen av armens 242 bevegelse i urviserens retning og det pneumatiske stempels 230 arbeidsslag nedover er begrenset ved anlegg med armen 242 og en øvre innstillbar stopper 246 som beveges oppover og nedover med knekten 232. Når armen 242 dreies med urviseren som forklart, vil armens ene ende komme til anlegg med en midtre vektarm 248 som derved vil dreie de fremre tunger 234 nedover. Den midtre vektarm 248 er også i anlegg med en veivarm 250 som dreier de bakre tunger 236 nedover når den pneumatiske sylinders stempel 230 senkes ned.

Når lufttrykket i luftsylinderen 228 oppheves, vil de to fjærer 252 løfte stemplet 230, knekten 232 og gripehodene 218. Under en slik oppoverbevegelse vil fjæren 254 dreie veivarmen 250 i retning mot urviseren, hvorved armen dreier de bakre tunger 236 oppover og utover og den vil også dreie den midtre vektarm 248 i retning med urviseren for å føre de fremre tunger 234 oppover og utover.

Av den ovenstående forklaring vil fremgå at uttagningsmekanismen 88 beveges ved hjelp av en pneumatisk sylinder eller motor 220 bakover til en stilling over blåsestedet B når luftsylinderen eller motoren 228 betjenes for senkning og lukking av gripehodene om glassgjenstandene. Deretter beveges uttagningsmekanismen av luftsylinderen 220 forover til en stilling over bortføringstransportøren, og endelig åpnes gripehodene og løftes for frigjøring av glassgjenstandene som da vil fjernes av bortføringstransportøren.

Maskinens virkemåte.

Som nevnt tidsstyres maskinen ved hjelp av dreietrommelen 32. Som også forklart ovenfor har trommelen en flerhet av i periferisk retning og i lengderetningen i innbyrdes avstand anordnede medbringeré 36 som innstillbart er festet til trommelen og som kan komme i inngrep og betjene en ventilanordning som styrer de forskjellige fluidumdrevne motorer som betjener maskinens bevegelige deler. Medbringerne 36 er anbragt i ringformede spor 300 som

er anordnet i avstand fra hverandre i lengderetningen (fig. 15) på trommelen 32, slik

at de kan komme til anlegg med og betjene

de enkelte ventiller i et ventilbatteri 302 gjennom et innløp S som tilføres luft fra en trykkluftkilde som ikke er vist på tegningene. Medbringerne på trommelen er

anordnet slik at de kommer til anlegg med

og betjener vedkommende ventiler i en forutbestemt rekkefølge, slik at maskinens forskjellige elementer vil utføre en full-stendig arbeidssyklus for hver fullstendige omdreining av tidsstyretrommelen.

Ved beskrivelsen av virkemåten forut-settes at formene til pressing av emner, blåseformene og ringholderne til å begynne med befinner seg i den på fig. 2 viste stilling. Dette vil si at emneformene er senket ned, pressehodet er løftet opp, rennen for tilføring av smeltet glass befinner seg over emneformene og at smeltet glass er blitt tilført emneformene. Videre antas at blåseformene er åpnet og at den venstre ringholder befinner seg i en liten avstand over blåseformene og bærer de emner som skal føres inn i formene, at den høyre ringholder er løftet og åpen mens den føres tilbake til emnepressestedet, og videre antas at uttagningsmekanismen befinner seg over bortføringstransportøren.

På dette tidspunkt vil en ventil i ventilbatteriet 302 være i anlegg med en med-bringer på styretrommelen 32 og bevirke utluftning eller tømming av en ledning 304 som fører til en styreventil 306 som betjener den fluidumdrevne motor 64 for glass-tilføringsrennenes seksjoner 54. Styreventilen 306 er av vanlig utførelse og skal ikke forklares nærmere. Den er vist skjematisk på fig. 15. Denne ventil er forbundet med en ledning 304 som fører trykkmediet som bevirker at ventilen føres til en stilling, og ventilen er utstyrt med en fjær som tvinger ventilen til å bevege seg til en annen eller normal stilling. Ventilen er også over en ledning 308 forbundet med en trykk-mediumkilde og over ledninger 310 og 312 med den fluidumdrevne motor 64. Når ventilen utsettes for trykk gjennom ledningen 304, vil den beveges mot sin ene stilling og luft under trykk vil passere gjennom ventilen og ledningen 312 og strømme inn i motoren 64 som da bevirker at renneseksj onene anbringes over emneformene. Dette er utgangsstillingen. Hvis imidlertid lufttrykket i ledningen 304 oppheves, vil ventilen 306 av fjæren tvinges til sin annen stilling med den følge at trykkluft fra trykkluftkilden vil føres gjennom ledningen 310 til motoren 64. Motoren vil da bevirke at renneseksj onene 54 føres tilbake til den med brutte linjer på fig. 2 viste stilling, dvs. bakenfor emnepressestedet A.

Mens renneseksj onene svinges bakover, vil ringholderen 66a som befinner seg i sin løftede stilling over blåseformene, føres tilbake mot emneformene på operasjonsstedet A. Dette er følgen av at den tilhørende overføringsmekanisme for ringholderen trekkes tilbake. (Bare en over-føringsmekanisme for ringholderen og bare en betjeningsmekanisme for samme er vist på fig. 15, men det er klart at hver enhet er utstyrt med egen ringholder). Mere spesielt betjenes en ventil i ventilbatteriet 302 for å gi trykkluft anledning til å strøm-me inn i en ledning 314 til en styreventil 316 for en fluidumdrevne motor 162 som styrer høyre halsringholders 66a overfø-ringsbevegelse. Styre ventilen 316 er lik den tidligere beskrevne styreventil 306, idet den også kan innta to stillinger og beveges til den ene stilling ved hjelp av trykket i ledningen 314 og føres tilbake til sin annen normale stilling ved hjelp av en fjær. Styreventilen 316 er forbundet med en ledning 318 som strekker seg fra en kilde for hydraulisk væske som er betegnet med 320. Ventilen er også forbundet med en ledning 322 som tømmer ventilen for hydraulisk væske og fører den tilbake til trykkluftkilden. Dessuten er ventilen over to ledninger 324 og 326 forbundet med den hydrauliske sylinders 162 motsatt vendende ender. Når ledningen 314 utsettes for luft-trykk og styreventilen anbringes i den første stilling, vil hydraulisk væske strøm-me til den hydrauliske sylinder 162 gjennom ledningen 326 og føre halsringholderen 66a fra sin opprinnelige stilling over blåseformen til den nye stilling over emneformen. På dette tidspunkt tømmes ledningen 324 gjennom styreventilen 316. Fortrinnsvis før halsringholderens 66a tilbakegående bevegelse har funnet sted,

betjenes en ventil i ventilbatteriet 302 for

tømming av en ledning 328 som fører til sylinderen 142 for åpning av halsringen.

Mens sylinderen 142 tømmes, vil fjærene

140 lukke halsringholderen 66a mens denne beveges tilbake, dvs. føres bort fra blåseformstedet mot emneformstedet.

På samme tidspunkt eller mens den ovenfor nevnte bevegelse pågår, betjenes en ventil i ventilbatteriet 302 for tømming av en ledning 330 som strekker seg til luftsylinderen 178, som benyttes til vipping av glassringholderen 66a. Mens sylinderen 178 tømmes for luft, beveges halsringholderen fra den vippede stilling tilbake til sin horisontale stilling samtidig som den nærmer seg emneformstedet. Halsringholderen passerer da over halsringholderen 66b ved blåseformstedet.

Også på den tid da halsringholderen 66a føres tom tilbake til emneformstedet A, lukkes blåseformene, og halsringholderen 66b på blåseformstedet B senkes ned på blåseformens topp. Mens blåseformene lukkes, betjenes en ventil i ventilbatteriet 302 for å bevirke at trykkluft strømmer inn i en ledning 332 og til en pneumatisk sylinder 206 som løfter bunnplatene 76 på blåseformstedet noe. Deretter vil en ventil i ventilbatteriet 302 føre trykkluft inn i en ledning 334 til trykkluftsylinderen 204 som løfter bunnplatene 76 til deres øverste stilling.

Umiddelbart etter at bunnplatene 76 for blåseformene er blitt løftet helt opp, betjenes en ventil i ventilbatteriet 302 med den følge at trykkluft strømmer inn i en ledning 336 til en styreventil 338 som kan være utført på samme måte som den ovenfor forklarte styreventil 306. Ventilen 338 beveges av trykkluften slik at den åpner for gjennomstrømning fra ledningen 336 med den følge at trykkluft vil strømme gjennom ventilen og en ledning 340 til sylinderen 200 for lukking og åpning av blåsef ormen. Sylinderens stempelstang vil da beveges i en retning som bevirker at blåseformhalvdelene 74a og 74b lukkes om bunnplatene 76. Når trykket i ledningen 336 er opphevet, vil styreventilens 338 fjær tvinge ventilen til en annen stilling med den følge at trykkluft vil strømme inn en ledning 342 som fører til den pneumatiske sylinder 200, som da vil bevirke åpning av blåseformens halvdeler.

I den tid da blåseformene er lukket, føres en kjølende luftstrøm fra en pas-sende kilde rundt blåseformen som forklart ovenfor. Dette kan utføres ved hjelp av en grenledning 344 som er forbundet med ledningen 336 og som strekker seg til to pneumatiske sylindre 346. Når disse sylindre utsettes for trykkluft, vil de kunne åpne porter eller åpninger 348, som tillater at luftstrømmen vil føres på en hensiktsmessig måte rundt og om blåseformene.

Umiddelbart etter at blåseformene er stengt, betjenes en ventil i ventilbatteriet 302 for tømming av en ledning 350 som strekker seg til den pneumatiske sylinder 180 som holder halsringholderen 66b i en stilling i en liten avstand over blåseformene. Når trykket i sylinderen 180 oppheves, vil halsringholderen 66b komme ned på blåseformenes topp. Deretter er appa-ratet på blåseformstedet B ferdig til inn-føring av blåsehodet 80 for endelig utformning av glassgjenstandene.

Mens den dobbelte blåseformenhet lukkes og den dobbelte halsringholder 66b senkes ned på blåseformen for innføring av blåsehodet 80, løftes den dobbelte emneformholder 28 til den dobbelte halsringholder 66a for innføring av pressehodet 38. Dette utføres ved hjelp av en ventil i ventilbatteriet 302 som innfører trykkluft i en ledning 352 som fører til en styreventil 354 som styrer den pneumatiske sylinder 30 for løfting og senking av emneformen 28. Styreventilen 354 kan være av samme art som styreventilen 306 og vil innta sin første stilling når trykkluft føres inn i ledningen 352, med den følge at trykkluft føres inn i en ledning 356 og til trykkluftsylinderen 30 for løfting av emneformholderen 28. Når trykket i ledningen 352 oppheves, føres styreventilen 354 av dens fjær tilbake til den annen eller normale stilling i hvilken trykkluft føres gjenom en ledning 358 til sylinderen 30 for senking av emneformholderen 28.

Umiddelbart etter at emneformholderen er løftet, betjenes en ventil i ventilbatteriet 302 for opphevelse av trykket i en ledning 306 som strekker seg til to sylindre 108 til betjening av støtteplatene 102. Sylindrene bevirker at platene mot fjærers virkning tvinges til en stilling i hvilken de understøtter emneformholderen 28 og opptar kraften eller trykket fra pressehodet 38 når dette senkes ned. Når støtteplatene befinner seg på plass og understøtter emneformen i dens løftede stilling og halsringholderen 66a hviler på formen som vist på fig. 3, er alt ferdig for senking av pressehodet 38. Dette gjøres omtrent samtidig som blåsehodet 80 senkes ned til anlegg med halsringholderne 66b på blåseformstedet.

Pressehodet 38 senkes ned for pressing av emner av glassporsj oner når en ventil i ventilbatteriet 302 betjenes for innføring av trykkluft i en ledning 362. Denne ledning strekker seg til en ventil 112 som bare er åpen når den venstre støtteplate 102 er på plass under emneformholderen og tillater da at trykkluft kan strømme gjennom ventilen og inn i en ledning 364. Denne ledning strekker seg til ventilen 188 som er forbundet med halsringholderen 66a. Ventilen vil bare da være åpen for gjen-nomstrømming av trykkmediet fra ledningen 364 når halsringholderen 66a befinner seg i sin nederste stilling på emneformholderen 28. Ledningen 366 strekker seg til en styreventil 368 som beveges av trykket til en første stilling som tillater at hydraulisk væske fra kilden 320 strømmer inn i en ledning 370. Denne ledning er forbundet med pressehodesylindrenes 40 topp og trykket fra ledningen vil tvinge presshodet 38 ned slik at presseformestemplene 44 føres inn i emneformene, som vist på fig. 4, og presseemnene. Styreventilen 368 er fjær-belastet og føres av fjærene tilbake til sin annen eller normale stilling, hvorved den hydrauliske væske vil strømme gjennom ventilen og inn i en ledning 372 som strekker seg til pressehodesylindrenes 40 bunn for løfting av pressehodet. Normalt vil derfor pressehodet 38 holdes i den løftede ikke operative stilling. Styreventilen 368 har en tømmeledning 374 for tømming av sylind-renes 40 endepartier, nemlig gjennom en av ledningene 370 eller 372 som ikke er utsatt for hydraulisk trykkvæske. Følge-lig kan pressehodet 38 bare da beveges fra sin normale stilling nedover ved hjelp av styreventilen 368 når emneformens støtte-plater befinner seg i virkestilling og når halsringholderen ved emnepressestedet befinner seg i sin nederste stilling og i anlegg med emneformholderen 28.

Når pressehodet er senket ned, er det ønskelig å kjøle emneformene gjennom blåseformens bærearmer, som forklart ovenfor. Dette utføres ved hjelp av en ventil i ventilbatteriet 302 som etter betjening fører trykkluft inn i en ledning 375 som strekker seg til to pneumatiske sylindre 377. Når sylindrene er tilført luft, vil de åpne to porter eller åpninger 379 og tillate luften å strømme inn i blåseformens bærearmer.

Blåsehodet 80 senkes ned ved blåsestedet ved betjening av en ventil i ventilbatteriet 302 som da bevirker at trykkluft strømmer inn i en ledning 376 til en styreventil 378 som er forbundet med blåsehodet. Den sistnevnte styreventil føres til sin første stilling av lufttrykket fra ledningen 376 og bevirker at trykkluft fra en uavhengig trykkluftkilde føres inn i blåsehodets sylinder 82, som derved presser blåsehodets munnstykker ned gjennom halsringholderen 66b og inn i de lukkede blåseformer. Når blåsehodet beveges nedover, åpnes en ventil 380 som tillater luft fra den nevnte uavhengige trykkluftkilde å strømme gjennom det hule blåsehode-stempel 86 og gjennom munnstykkene 84 inn i blåseformene og emnene for utblåsing av emnene til glassgjenstander hvis endelige form er bestemt ved blåseformens form. Når trykket i ledningen 376 oppheves, vil styreventilen 378 av sin fjær føres tilbake til sin annen eller normale stilling, hvorved trykkluft fra den nevnte uavhengige trykkilde strømmer inn i bunnen på blåsehodets pneumatiske sylinder 82 som da begynner å løfte blåsehodet og derved tvinger ventilen 380 til å stenges og avbryte tilførslen av trykkluft som ble brukt til utformningen av glassgjenstandene.

Pressehodet og blåsehodet holdes omtrent like lenge i sine operative stillinger henholdsvis for utpressing av to glassemner og utformning av to glassgjenstander og hodene løftes omtrent samtidig.

Blåsehodet løftes ved betjening av den tilhørende ventil i ventilbatteriet 302 som bevirker tømming av ledningen 376. Etter at trykket i ledningen er opphevet, føres ventilen 378 av fjæren tilbake til sin normale stilling og trykkluft innføres i bunnen av blåsehodets sylinder 82 med den følge at blåsehodet løftes. Mens blåsehodet føres ut av blåseformen, betjenes ventilen som styrer lukkingen av blåseformene for tømming av ledningen 336, hvilket har til følge at styreventilen 338 av sin fjær føres tilbake til sin normale stilling, slik at trykkluft innføres i sylinderen 200 som bevirker åpning og lukking av blåseformen, for å åpne blåseformhalvdelene 74a og 74b ved svinging av blåseformarmene 114 utover. Samtidig oppheves trykket i ledningen 344 for å avslutte avkjølingen av blåseformen.

Samtidig med åpningen av blåseformene betjenes den tilhørende ventil i ventilbatteriet 302 for innføring av trykkmediet i ledningen 328, som strekker seg til sylinderen 142 som åpner halsringen i halsringholderen 66b. Holderen 66b er derfor åpnet slik at glassgjenstandene som hviler på bunnplatene 76 frigjøres.

Umiddelbart etter åpningen av blåseformene og åpningen av halsringholderen 66b, løftes holderen opp. Dette gjøres ved at trykkluft innføres i ledningen 330 som fører til vippesylinderen 178. Deretter betjenes en ventil i ventilbatteriet 302 som bevirker at trykket oppheves i ledningen 334, som strekker seg til sylinderen 204 for løfting av bunnplaten. Derved oppheves trykket i sylinderen som tillater at bunnplaten senkes helt ned. Mens bunnplatene senkes, fastholdes glassgjenstandene frem-deles på platene, idet disse suges fast til bunnplatene ved hjelp av undertrykk.

Etter at bunnplatene er senket ned, betjenes uttagningsmekanismen 80 slik at den vil beveges til en stilling over bunnplatene og komme til anlegg med de ferdige glassgjenstander og føre dem bort. Dette foregår ved hjelp av en ventil i ventilbatteriet 302 som etter betjening fører trykkluft inn i en ledning 382 som fører til sylinderen 220 som betjener uttagningsmekanismen med den følge at uttagningsmekanismen 88 beveges bakover. Når denne bevegelse er utført, senkes gripehodene 218 for å gripe om de ferdige glassgjenstander som forklart. Dette bevirkes av en ventil i ventilbatteriet 302 som fører trykkluft til en ledning 384 som strekker seg til sylinderen 228 til betjening av gripehodet. Det siste presses nedover og hodets gripetunger lukkes om glassgjenstanden.

Deretter betjenes en ventil i ventilbatteriet 302 for å oppheve trykket fra ledningen 332. Når trykket i sylinderen 206 er opphevet, vil bunnplatene 76 få anledning til å senkes ytterligere ned. Denne ytterligere nedsenkning av bunnplatene tillater at de går klar av de glassgjenstander som de har understøttet, slik at glassgjenstandene av uttagningsmekanismen 88 kan føres horisontalt forover uten at disse skraper mot bunnplatene. Det er klart at undertrykket i bunnplatene i mellomtiden er blitt opphevet slik at glassgjenstandene kan beveges fritt.

Det er å forstå at det kreves bare en

ganske kort tid at uttagningsmekanismens 88 gripehoder betjenes for å gripe glassgjenstandene etter at mekanismen er blitt plassert over blåseformen og før mekanis-

men kan føres forover for å fjerne glassgjenstandene. For å skaffe denne tid er en strupeinnretning 386 anordnet mellom ledningen 384 og uttagningssylinderens 220

bakre ende, slik at trykket vil bygges opp ved den nevnte sylinderende mens glassgjenstandene gripes. Når ledningen 382

deretter tømmes ved betjening av en ventil som er forbundet med ledningen og er an-

ordnet i ventilbatteriet 302, vil trykket byg-

ges opp i uttagningssylinderen 220 for å

føre uttagningsmekanismen over bortfø-ringstransportøren. Deretter kan trykket i ledningen 384 oppheves av vedkommende ventil i ventilbatteriet 302 for å gi gripe-

hodets gripetunger anledning til å åpne seg og tillate gripehodet å løfte seg med den følge at glassgjenstandene blir ståen-

de fri på bortføringstransportøren.

Som nevnt løftes pressehodet 38 om-

trent samtidig med blåsehodet 80. Dette foregår ved at trykket i ledningen 362 opp-

heves ved betjening av vedkommende ven-

til i ventilbatteriet 302, med den følge at trykket vil oppheves i ledningene 364 og 366 som fører til styreventilen 368. Når trykket i ledningen 366 til styreventilen er ophpevet, vil ventilen av sin fjær føres til-

bake til sin normale stilling med den følge at trykkmediet vil strømme til bunnen av pressehodenes sylindre 40, slik at presse-

hodet vil løftes mens ledningen 370 som er forbundet med pressehodesylindrene, vil tømmes gjennom styreventilen 368.

Samtidig senkes emneformholderen 28

eller frigjøres fra emnene som er blitt for-

met og som holdes av halsringholderen 66a.

Dette foregår ved betjening av en ventil i ventilbatteriet 302 som bevirker at trykk-

mediet føres inn i ledningen 360 som tvin-

ger støtteplatene 102 utover, hvilken beve-

gelse utføres av luftsylindrene 108. Etter at støtteplatene 102 er beveget utover til sin hvilestilling, oppheves trykket i lednin-

gen 352 ved hjelp av sin ventil i ventil-

batteriet 302, slik at styreventilen 354 av sin fjær vil føres tilbake til sin normale stilling for innføring av trykkluft til top-

pen av emneformens luftsylinder 30, hvor-

ved emneformholderen 28 vil senkes ned.

Når pressehodet 38 er løftet og emne-

formholderen 28 senket, kan halsringhol-

deren 66a føres forover fra emneformste-

det A mot blåseformstedet B. Dette fore-

går ved at trykket i ledningen 314 opp-

heves ved hjelp av vedkommende ventil i ventilbatteriet 302, med den følge at styre-

ventilen 316 føres tilbake til sin normale stilling. Når den sistnevnte ventil befin-

ner seg i sin normale stilling, strømmer trykkvæske inn i ledningen 324 til sleide-

sylinderen 162 for halsringholderen 66a,

slik at den sistnevnte beveges forover. Om-

trent samtidig betjenes vedkommende ven-

til i ventilbatteriet 302 for innføring av trykkluft i ledningen 350 til sylinderen 180

som betjener halsringholderen 66a og som løfter holderen noe, slik at den kan beve-

ges forover over blåseformene uten å skra-

pe bort i deres topp.

Mens halsringholderen 66a beveges for-

over, betjenes vedkommende ventil i ventilbatteriet 302 for innføring av trykk-

luft i ledningen 304 med den følge at styre-

venilen 306 inntar en stilling i hvilken den innfører trykkluft i sylinderens 64 ledning 312.. Som følge derav svinges glasstilfø-ringsrenneseksj onene 54 innover til sin operative stilling over de nedsenkede emne-

former i holderen 28.

Når denne operasjon er fullført, er operasjonssyklusen avsluttet og halsring-

holderen 66a har skiftet plass med halsringholderen 66b som ovenfor forklart.

Claims (7)

1. Maskin til fremstilling av glassgjenstander omfattende et første opera-

sjonssted (A) til en foreløpig formning av glassemner ved pressing og et annet operasjonssted (B) til endelig formning av glassgjenstander ved blåsing, som i innbyrdes avstand er anordnet etter hverandre, omfattende et pressehode (38) med en emne-orm (46) som betjenes på det første operasjonssted (A) til formning av emne eller emner (P), innretninger omfattende et på det annet operasjonssted anordnet blåsehode (80) og en form (72) til fremstilling av ferdige gjenstander (W) av emner (P), innretninger som bærer emner (P) på hvert operasjonssted og som fører emnene fra det første til det annet operasjonssted og som omfatter en første og en annen delbar halsringholder (66a, 66b), karakterisert ved at maskinen omfatter en over-føringsmekanisme (70a eller 70b) som samvirker med hver holder (66a, 66b) for å føre denne vesentlig horisontalt og rett-linjeformet fra det første til det annet operasjonssted og deretter føre vedkommende holder oppover og så bakover og nedover tilbake til det første operasjonssted (A), innretninger (68a eller 68b) for åpning og lukning av de delbare halsringholdere (66a, 66b), og styreinnretninger (302) som samvirker med overføringsme-kanismen (70a eller 70b) og bevirker at holderne (66a eller 66b) anbringes på vedkommende operasjonssted og skifter plass under sin bevegelse mellom operasjonsstedene.

2. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at bæreinnretningen bærer to emner (P) som henger vertikalt anordnet i avstand fra hverandre på hvert operasjonssted, og at bæreinnretningens første og annen delbare halsringholder er utført som dobbelt halsring (66a, 66b) (fig. 2).

3. Maskin ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den omfatter en uttagningsmekanisme (88) som kan føres til inngrep med de ferdige gjenstander (W) på det annet operasjonssted (B) og kan betjenes til å fjerne gjenstandene først etter at den ene halsringholder er åpnet og løftet og den annen halsringholder ikke befinner seg på det annet operasjonssted (B).

4. Maskin ifølge påstand 3, karakterisert ved at uttagningsmekanismen (88) har et gripehode (218), og ved innretninger som beveger uttagningsmekanismen (88) i det vesentlige horisontalt og rettlinjet fra en stilling foran det annet operasjonssted (B) over den ferdige gjenstand på det annet operasjonssted (B) for med sitt gripehode (218) å komme i inngrep med gjenstanden.

5. Maskin ifølge påstand 4, karakterisert ved at blåseformen (72) på det annet operasjonssted (B) omfatter en i det vesentlige vertikalt oppover og nedover forskyvbar bunnplate (76) som er forbundet med blåseformen og som i en stilling samvirker med blåseformen for å be-grense et formhulrom (78).

6. Maskin ifølge påstand 2, karakterisert ved at blåseformen (72) på det annet operasjonssted (B) er forsynt med deler (74a, 74b) som er innrettet til å skilles fra hverandre ved å beveges horisontalt, og ved innretninger (82) som løf-ter hver halsringholder (66a, 66b) noe mens denne beveges i det vesentlige horisontalt mot det annet operasjonssted (B) for å unngå at den kommer i anlegg med blåseformens (72) topp, og hvor en arm (114) strekker seg i det vesentlige horisontalt forover på hver side av emneformen og blåseformen og bærer en halvdel av blåseformen, hvilke armer er dreibart eller svingbart anordnet bakenfor emneformen (46) for åpning og lukning av blåseformen.

7. Maskin ifølge påstand 6, karakterisert ved at armene (114) er ut-ført med luftkanaler (fig. 11) for føring av kald luft mot emneformen (46) når blåseformen (72) er lukket.