NO117915B - - Google Patents

Description

Anordning ved pumpeanlegg på oljetankskip.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et tankskip med sentrifugalpumper til transport av oljelasten.

Tendensen ved transport av oljetank-skipslaster går i retning av en forøkelse av hastigheten, f. eks. opp til 1500 tonn pr. time, og som følge herav har sentrifugalpumper vunnet innpass i stedet for stempelpumper, som blir uhensiktsmessig store, når det dreier seg om transport av olje-laster med en hastighet på over 500 tonn pr. time. Sentrifugalpumper er utilfreds-stillende eller enndog nytteløse, når olje-tankene skal tømmes. De er mindre effek-tive en stempelpumper ved behandlingen av de væske- og luftartblandinger, som. framkommer ved tømning av tanker, og blir ubrukelige, når væskestanden faller under pumpehj ulets nivå. Det er derfor nu alminnelig å opstille stempelpumper som hjelpeanlegg til hovedsentrifugalpumpene og å benytte disse stempelpumper til den avsluttende tømning av tankene. Der er hensiktsmessig anbragt to sådanne stempel pumper, hver med en kapasitet på ca. 100 tonn pr. time, i et tankskip med fire hovedsentrifugalpumper med en total kapasitet på 1500 tonn pr. time.

Ved en sådan anordning er det ved lossning av lasten i en tank alminnelig praksis å stanse sentrifugalpumpen og benytte tømningspumpen, når væskestanden i tanken er sunket til ca. 35 cm. Dette medfører forsinkelse, ikke bare fordi om-skiftningen tar tid, men også fordi resten av lasten må losses med lav hastighet. Dessuten vil sentrifugalpumpenes ytelse være nedsatt, allerede noen tid før en dybde på 35 cm er nådd, hvorved gjen-nomsnittslossehastigheten minskes ganske betydelig.

Til tømning av lasttankene for gass anvendes stadig vindfang og dampstråle-ejektorer, uansett arten av de anvendte lastpumper, hvorimot der ikke er truffet foranstaltninger til fjernelse av gassen for lasttankene under fylling for derved å minske det trykk, som motvirker tilstrøm-ningen av lasten til skipstankene.

Uttrykket «gass» betegner i den foreliggende forbindelse damper og en bland-ing av damper og luftarter.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er et oljetankskip med en hovedsentrifugal-pumpe til transport av lasten forsynt med en en med hovedsentrifugalpumpens inn-løp forbundet gassamler, således som nedenfor angitt, og med en særskilt sugepumpe, som kan fjerne gass fra gassamleren og derved opprettholde en tilstrekkelig væskestand i hovedpumpen til, at denne kan benyttes til fullstendig tømning av tanken.

Uttrykket «gassamler» er her og i patentpåstandene benyttet til å betegne et hvilket som helst rom, som står i forbindelse med hovedpumpens innløpsled-ning i nærheten av pumpens innløp, og som er innrettet til opptagelse av enhver gass, som strømmer gjennom denne ledning og derved hindrer denne gass i å komme inn i hovedpumpen, Gassamlerens form er ikke av vesentlig betydning. Hensiktsmessig kan den vanligvis ha form av et sylindrisk hus, som ved sin bunn står i åpen forbindelse med hovedpumpens innløpsledning. Den sylindriske form er også hensiktsmessig for anbringelsen av en flottør i gassamleren til styring av en ventil, som nedenfor nærmere omtalt. Gassamleren har et romfang, som står i rimelig forhold til den gassmengde, som kan forventes opptatt i den, og til den hastighet, med hvilken gassen fjernes fra den, og den har derfor et romfang, som i første rekke stemmer overens med kapasi-teten av hovedpumpen, den særskilte sugepumpen og de tilsluttede ledninger.

Det vil forståes, at der i langt de fleste oljetankskip finnes flere hovedpumper, f. eks. fire, og at der skal være en gassamler for hver hovedpumpe.

Ytterligere eiendommeligheter ved den foreliggende oppfinnelse er følgende: I) Sugepumpen er innrettet til å til-føre luftarter, fortrinsvis luft, til lasttankene til understøttelses av lastens uttømning fra disse.

II) Sugepumpen er innrettet til å fjerne luftarter fra lasttankene og lede dem bort til atmosfæren, enten til befrielse av en tank for gass eller til tilveiebringelse av underatmosfærisk trykk i en eller flere tanker til understøttelse av lastens innfør-ing deri.

III) Sugepumpen er innrettet til å fjerne luftarter, f. eks. forurenset luft, fra pumperommet og tømme dem ut i atmosfæren.

IV) I forbindelse med gassamleren eller hver gassamler er anbragt automatisk virkende organer, f. eks. en flottørstyrt ventil i den fra gassamleren til sugepumpen førende ledning, til forbindelse av gasssamleren med sugepumpen, når en bestemt gassmengde har samlet seg i gassamleren.

V) Der er anbragt automatiske organer til styring av krafttilførselen til sugepumpens drivmaskin på en sådan måte, at denne pumpe kun settes i drift, når der under den avsluttende tømning av tankene har samlet seg en viss gassmengde i gasssamleren eller gassamlerene.

Sugepumpen kan være av en hvilken som helst type, som er i stand til å fram-bringe en sugning på ca. 3 m vannsøyle. Ved bruk til visse av de ovenfor angitte operasjoner, f. eks. til fjernelse av gass fra inntil ni lasttanker samtidig, skal pumpen transportere større gassmengder enn ved andre operasjoner. Det er derfor ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig at der er anbragt en annen pumpe, i det følgende betegnet som blåser, til drift i forbindelse med sugepumpen, når der skal transporteres store gassmengder. Denne blåser er fortrinsvis en pumpe av samme type som sugepumpen. En ytterligere eiendommelig-het ved oppfinnelsen er anbringelsen av en serie-parallell variabel forbindelse mellom sugepumpen og blåseren, sånn at disse to pumper, om ønsket, kan samvirke til opp-nåelse av øket sugning eller øket kapasitet.

Ytterligere eiendommeligheter ved oppfinnelsen framgår i det følgende i forbindelse med tegningen, hvor fig. 1 viser et skjematisk tverrskips snitt av et tankskip ifølge oppfinnnelsen, fig. 2 på liknende måte en annen utførelsesform med hoved-sentrifugalpumpen til transport av lasten og med en sugepumpe og en blåser ifølge oppfinnelsen, fig. 3 i større målestokk et loddrett snitt av en væskeutskiller ved den i fig. 2 viste utførelsesform, og fig. 4 like-ledes i større målestokk et loddrett snitt av en gassamler ved den i fig. 2 viste utførel-sesform.

I det følgende er den væske, som skal transporteres ved hjelp av hovedpumpene, gjennomgående betegnet som olje, men det vil forståes, at der også kan være tale om andre væsker, f. eks. ballastvann og væsker til rensning av tankene.

Fig. 1 viser et oljetankskips pumperom med fire hovedsentrifugalpumper G-,, G2,

G3, G4, som hver drives av en motor, henholdsvis Hj, H2, H3 og H4, som på vanlig

måte er anbragt på kraftmaskindørken over den tilhørende pumpe. Den samlede kapasitet av de fire pumper Gi—G4 er 1500 tons pr. time. Linjen a—a betegner det øvre dekk, som også utgjør toppen av oljelasttankene. Linjen c—c betegner bunnen av skrogets indre og er også oljelast-tankenes bunnivå. Linjen b—b betegner det normale lastnivå i en fylt oljelasttank.

Det vil sees, at oljestanden ved fullstendig tømning av lasttanken vil falle under ni-vået for pumpehjulene i pumpene G1—G4.

I motsetning til, hva hittil har vært alminnelig, er der ikke anbragt stempelpumper til den avsluttende tømning av oljelasttankene, hvorimot der er anbragt en sugepumpe A med ledninger, som forbinder den med pumpenes G1—G4 respektive suge- eller innløpsledninger 1, 2, 3, og 4 og med det alminnelige gassbortlednings-rør M på masten samt den alminelige last-dampledning V.

Sugepumpen A er forbundet med en eller flere av hovedpumpene ved hjelp av en ledning 20, en ledning 13, en kuleventil 0, en eller flere ventiler 9, 11 eller 12 i en 150 mm ventilmonteringsblokk Q og en eller flere med samme forbundne ledninger 5, 6, 7 eller 8. Når spedepumpen oppfyller sin hovedfunksjon, nemlig å sette hovedpumpene i stand til å foreta fullstendig tøm-ning av tankene, er forbindelsen mellom ledningene 20 og 13 tilveiebragt gjennom en nedenfor nærmere beskrevet væskeutskiller, som i hovedsaken består av en svømmende eller bevegelig anordnet beholder C.

Ledningene 13 og 20 kan videre kort-sluttes utenom beholderen C ved hjelp av en ledning 14.

Forbindelsen mellom pumpen A og gass-bortledningsrøret M dannes av en ledning 21, mens forbindelsen mellom pumpen A og lastdampledningen V består av en ledning 19.

I forbindelse med innløpsledningene 1 —4 og tett ved pumpene Gt—G4 er anbragt gassamlere 51, 52, 53 og 54, og det er med den øvre del av disse gassamlere, at ledningene 5, 6, 7 og 8 står i forbindelse.

I nærheten av den nedre ende av ledningene 5—8 er anbragt sperreventiler, henholdsvis Z-,, Z2, Z3 og Z4. Ledningene 5 og 8 er i nærheten av deres nedre ende forbundet med luftinsugningsledninger X, og X2 med traktformet åpning, som er be-liggende nær skrogets bunn, hvilke ledninger hver er styrt av en ventil.

En blåser B med tilhørende ventiler og ledninger kan ved hjelp av disse enten sperres fra systemet eller tilsluttes dette til understøttelse av pumpens A virkning.

Pumpen A og blåseren B drives ved elektromotorer 33 og 34.

Væskeutskilleren består av en med skroget bevegelig forbundet beholder C, som har en diameter på ca. 35 cm og en lengde på ca. 1,5 m. Beholderen har en innvendig skillevegg 37, som deler den i to adskilte kamre over de øverste to femte-deler av dens lengde. Denne beholder C er forbundet med faststående ledninger 16, 17 og 18 ved hjelp av bøyelige lette rør 24, 22 og 23 av oljebestandig materiale og med en sådan lengde, at de ikke vesentlig hindrer fri loddrett bevegelse av beholderen C på ca. 5 cm.

Når beholderen C er tom, holdes den i den viste øvre stilling ved hjelp av en kon-travekt 26 på en om en tapp 30 svingbar vektstang 25. Et ledd 31 er svingbart forbundet med vektstangen 25 og med en ventils D ventilspindel 28 samt gjennom en vektstang 27 med en ventils F spindel 28. Leddelen 31 overfører således ved hjelp av en dreietapp 29 vektstangens 25 bevegelse til ventilene D og F. Ventilen D er i første rekke bestemt til væske. Ventilen F er i første rekke bestemt til luftarter og skal tilveiebringe forbindelse mellom på den ene side ledningen 17 og på den annen side enten ledningen 15, som fører til ledningen 13, eller til atmosfæren.

Når beholderen C er i den viste øvre stilling, er ventilen D lukket og ventilen F danner forbindelse mellom ledningene 15 og 17. Hvis der utilsiktet kommer væske inn i beholderen C, vil den samles i bunnen av denne, tildels på grunn av virkningen av skilleveggen 37, og til sist vil dens vekt bli tilstrekkelig til å overvinne virkningen av kontravekten 26 samt motstanden fra en fjærpåvirket utløsningsmekanisme E. Beholderen synker herved til sin nedre stilling og påvirker ventilen D og F, sånn at ventilen D åpnes for tilveiebringelse av væskeforbindelse mellom ledningene 16 og 13, mens ledningen 17 forbindes til atmosfæren gjennom ventilen F. Væsken i beholderen C strømmer da gjennom ledningen 13 tilbake til en eller flere av innløps-ledningene 1—4. Frigangsforbindelser i styringen for ventilene D og F sikrer, at disse ventiler ikke påvirkes, før beholderen C plutselig beveges nedad etter å ha over-vunnet motstanden i utløsningsmekanis-men E. Når beholderen C er tom, føres den av kontravekten 26 tilbake til sin øvre stilling. Under denne oppadbevegelse hindrer frigangsforbindelsene bevegelse av ventilene D og F, inntil beholderens C siste, hur-tige bevegelse finner sted etter overvinnelse av motstanden fra mekanismen E. Alle deler av denne væskeutskilleinnretning kan være forholdsvis spinkelt bygget, da de ikke skal kunne stå for trykk, som varierer mere enn ca. 3,5 kg/cm<2> over eller under atmos-færetrykket.

Antallet av gassamlere, som på samme tid kan forbindes med sugepumpen, av-henger av tankskipets last, idet en for-urensning av en slags last med en annen slags på grunn av tilbakeløp av væske gjennom ledningen 16 bør unngås. Dette betyr, at kun de gassamlere, som er forbundet med hovedtransportpumper, som arbeider med samme slags last, kan forbindes samtidig til sugepumpen. Der kan også være anbragt innbyrdes uavhengige væskeutskillere til forbindelse med hver gassamler eller til tømning av all i beholderen C oppsamlet væske som spild. Ingen av disse anordninger er imidlertid økonomisk hensiktsmessig.

Der skal nu beskrives forskjellige funksjoner av et tankskipsutstyr ifølge oppfinnelsen.

Fullstendig tømning av lasttanker.

Når væskestanden i en lasttank kommer til det punkt, hvor væsken ikke mere strømmer fritt til pumpen, eller der suges luftarter gjennom innløpet sammen med væsken, sånn at den tilhørende hovedsen-trifugalpumpes kapasitet derved forringes, settes sugepumpen A igang og forbindes med den til den pågjeldende hovedpumpe hørende gassamler ved tilsvarende innstilling av den tilhørende ventil 9—12 og Zx— Z4, mens de til innløpene Xt og X2 hør-ende ventiler er lukket. Sugepumpen danner da et vakuum i gasssamleren og fjerner den frigjorte gass gjennom ledningen 13, straks før gassen når lastpumpen. Denne \gass passerer gjennom beholderen C og tømmes normalt ut gjennom ledningen 21 og gassutløpsrøret M.

Herunder kan en viss mengde væske føres med gassen, og denne væske oppsamles i beholderen C. Når mengden av oppsamlet væske har nådd en viss størrelse, f. eks. ca. 65 cm for de fleste oljers vedkom-mende, vil beholderen på grunn av sin for-økede vekt bevege seg nedad mot virkningen av kontravekten 26 og påvirke den f jærbelastede utløsningsmekanisme E, således som ovenfor beskrevet. Ventilen D åpnes således, at der tilveiebringes også at-mosfæretrykk i beholderen C som følge av påvirkning av ventilen F. Den oppsamlede væske strømmer derfor ned gjennom ledningen 16, ventilen E, ledningen 13 og de øvrige tilhørende forbindelser og vender derved tilbake til den pågjeldende hoved-lastpumpes innsugningsledning. Under væskens uttømning fra beholderen C vil denne være tilbøyelig til å bevege seg lang-somt oppad. Imidlertid overfører frigangsforbindelsene ved ventilene D og F ingen bevegelse til disse, før beholderen er nesten tom og derfor kan overvinne motstanden fra den f jærbelastede mekanisme E, sånn at den plutselig venner tilbake til sin øvre stilling.

Ledningene 5, 6, 7 og 8 har alle en hellning mot det vannrette plan på minst 10°, sånn at den i disse ledninger inne-holdte olje vil strømme til den pågjeldende hovedpumpes innløp og derfor ikke foru-rense etterfølgende olje av annen art.

Lossning.

Ved meget flyktige laster kan lossningen lettes og lossehastigheten ved en given pumpekapasitet, økes, hvis der dannes over-trykk i lasttanken. Trykket er i så fall ca. 1,5 kg/cm2; svarende til 150—210 cm væske-søyle, alt etter væskens vektfylde.

Dette trykk tilveiebringes ved sugepumpen A. Det er kun nødvendig å sette denne pumpe igang og suge luft fra pumperommet gjennom luftinnløpene Xx og X2 og de dertil hørende ventiler, mens ventilene Z i og Z4 er lukket. Ved hensiktsmessig innstilling av ventilene på sugepumpens trykkside føres luften til den eller de øns-kede lasttanker gjennom skipets normale oljedampledninger V.

Når oljestanden i lasttanken har nådd det punkt, hvor der må fjernes gass fra hovedlastpumpens innløpsledning til forminskelse av ytelsen, lukkes de med inn-løpene X1 og X2 forbundne ventiler, og en eller flere av ventilene ZL og Z4 åpnes. Sugepumpen vil da avgi gass istedet for luft. Denne gass kan etter ønske enten føres til lasttanken eller til atmosfæren.

Foruten at lossningen framskyndes, vil pumperommet også bli holdt fritt for gass og i sikker tilstand, når der føres luft til lasttankene.

Tømning av lasttankene for gass.

Når der fjernes gass fra opp til ni rom på samme tid, er det nødvendig å ta blåseren B til hjelp. Dennes kapasitet er så stor at den kan utskifte luftartinnholdet i ni rom en gang i tiden eller ni ganger i timen i et enkelt rom, idet hvert rom an-tages å ha et rominnhold på 566 m.3.

Gassen suges gjennom lasttanksugeled-ningen og tømmes ut i atmosfæren gjennom røret M. Under denne operasjon er det nødvendig manuelt å åpne vakuumutligningsventilen i den vanlige trykk-vakuum-utligningsventilkombinasjon i hver lasttank for derved å fjerne et eventuelt trykk, som motvirker gassens strømning til atmosfæren.

Da den fra lasttankene under denne operasjon utsugede gass sannsynligvis vil være fri for væskepartikler, kan det være unødvendig, at den føres gjennom den svømmende beholder C. Der er derfor anbragt et omløp utenom denne del av an-legget. Omløpet etableres ved åpning av en ventil P og lukking av en ventil R, sånn at gassen strømmer gjennom ledningen 14.

Den gassmengde, som skal transporteres på en gitt tid, er større uten denne operasjon, og mens det til alle øvrige operasjoner er tilstrekkelig med 150 mm ledning, krever gassutsugning fra ni rom på samme tid en 250 mm ledning. Denne for-økede størrelse og vekt av rør og fittings kan unngåes ved å føre ledningen 14 inn i et av de ikke viste hovedpumpetrykkrør.

Tømning av pumperommet for gass.

Til dette formål er det bare nødvendig å sette blåseren igang og la den suge gjennom luftinnløpene Xx og X2 og blåse ut i atmosfæren gjennom røret M.

Lastning.

Under denne operasjon kan man la blåseren B suge luftarter gjennom skipets normale oljedampledninger V og tømme dem ut i atmosfæren gjennom røret M. Samtidig må trykkventilen i trykk- va-kuumutligningsventilkombinas j onen holdes åpen, og vakuumutligningsventilen må holdes lukket.

Ved sugning fra tre rom vil der fram-komme et vakuum på 180 mm vannsøyle, sånn at der ved avdekning av åpninger i rommene for uttagning av prøver eller til peiling vil strømme luft inn i rommet, i stedet for at den innstrømmende last trykker gass ut. Videre vil lastens tilstrømning til tankene økes ved en liten forminskelse av mottrykket.

Det vil sees, at man ved de ovenfor beskrevne operasjoner kan foreta all gassutsugning uten å avdekke åpninger i tank-toppene. Videre tømmes all gass ut i mas-tetoppens høyde gjennom røret M.

Når der skal strømme luft inn i tanken til erstatning for den under gassuttøm-ningen utsugende gass, kan denne luft strømme gjennom skipets normale oljedampledninger og dertil bestemte luftinn-løpsventiler T, foruten at den eventuelt også kan strømme gjennom eksisterende organer som f. eks. trykk-vakuumutlig-ningsventilkombinasjonen. Tre sådanne ventiler T i like innbyrdes avstander ville sannsynligvis være nødvendig ved et 18 000 tonn d. v. tankskip til forminskelse av strømningsmotstanden til en rimelig stør-relse. «

Der er dobbelt sikkerhetsforanstaltning mot uttømning av væske gjennom røret M på grunn av feilbetjening. Den første sikkerhet utgjøres av kuleflottørventilen O. Når der strømmer gass opp eller væske ned gjennom denne ventil, blir kulen i sin nedre stilling, men når der strømmer væske opp, løftes kulen og lukker ledningen 13. Forbindelsen mellom gassamlerne 51 —54 og sugepumpen A gjenoprettes først, når væskehøyden i lasttankene faller under kuleflottørventilens nivå. Hvis kulen skulle unnlate å følge væskehøyden på grunn av sugepumpens sugevirkning, be-høver man bare med hånden å løfte kontravekten 26, hvorved sugningen i ledningen 13 opphører. Der er ennvidere anbragt organer til med hånden å tvinge kulen fra dens øvre til dens nedre stilling.

Hvis denne kuleflottørventil av en eller annen grunn skulle svikte, og hvis sugepumpen A feilaktig settes igang, når en lasttank er full, vil pumpen A begynne å suge væske inn i beholderen C, sånn at ventilen F påvirkes og slipper atmosfærisk luft inn i pumpens A sugeledning. Dette er den annen sikkerhetsforanstaltning.

Under disse omstendigheter kan væsken ikke tømmes ut fra beholderen C, fordi ut-løpsledningen vil være full av væske. Ventilen F vil derfor forbli lukket inntil væske-høyden i lasttanken er sunket så meget, at væsken fritt kan strømme fra beholderen C.

De ovenfor beskrevne sikkerhetsforan-staltninger virker også, hvis pumpen A settes i gang, når en fullt lastet tank står under gasstrykk, fordi de normale utluft-ningsventiler feilaktig er lukket.

Foruten lastrommene kan også alle lastrørledninger og alle gassledninger ved delte anlegg på sikker og virksom måte be-fries for farlige gasser etter transport av flyktige laster.

Alle de ovenfor beskrevne, for den rik-tige drift nødevndige deler kan til enhver tid hurtig prøves ved bare å utøve et lett, nedadrettet trykk på beholderen C. Det vil da straks kunne sees, om de eneste tre deler, som kan tenkes å ta skade ved mang-lende passning, nemlig beholderen C, ventilen D og ventilen F, er i brukbar stand.

Den i fig. 2 viste utførelsesform adskiller seg fra den i fig. 1 viste hovedsake-lig ved utformningen av væskeutskilleinn-retningen og gassamlerne. Deler, som ikke er endret, har samme henvisningsbeteg-nelse som i fig. 1.

Den i fig. 2 viste væskeutskiller, hvis detaljer er vist i fig. 3, adskiller seg fra den i fig. 1 viste ved, at den har en fast beholder med en bevegelig flottør istedet for en bevegelig beholder. Den i fig. 2 og 3 viste beholder er forbundet med sugepumpen og blåseren gjennom en ledning 18 og med de forskjellige hovedpumpers gass-samlere gjennom ledningen 13, som ved sin øvre ende har en kontraventil 61. Der er anbragt en ledning 16 til tilbakeføring av den i beholderen 60 oppsamlede væske. En avbalansert dobbeltventil 67 er innrettet til å danne forbindelse med atmosfæren, når den åpnes.

I beholderen 60 er nær dennes bunn anbragt en flottør 62, som er festet på en stang 71. En styring 63 for stangen 71 til-later en begrenset opp- og nedadgående bevegelse av flottøren 62. En muffe 72 på stangen 71 har en tapp-slissforbindelse med et ledd 64, som sammen med en fjær 66 virker som en fjærpåvirket kipparm. Den ene ende av armen 64 er svingbart forbundet med en bøssing 65, som omslutter en stang 69, som har en leddforbindelse 73 med ventilens 67 spindel 74 .Bøssingen 65 kan beveges i forhold til stangen mellom anslag 75 og 76. Der dannes herved en fri-gangsforbindelse mellom armen 64 og ventilen 67, sånn at denne kun kan beveges, når flottøren 62 kommer til en av sine yt-terstillinger. Ventilen 67 holdes enten i åpen eller lukket stilling ved hjelp av en kippinnretning, som består av en fjær 70 og en arm 68, som har en tapp-slissforbindelse med den øvre ende av ventilspinde-len 74.

Når der oppsamles væske i beholderen 60, løftes flottøren mot sin øvre stilling, og når den oppadvirkende kraft på stangen 71 er tilstrekkelig til å overvinne den av fjæren 66 frambragte nedadvirkende kraft, vil stangen 71 og flottøren 62 hurtig beveges til den øvre stilling under den samlede virkning av flottørens oppdrift og virkningen av fjæren 66. Herved støter muffen 64 mot anslaget 76 og åpner derved plutselig ventilen 67 mot virkningen av fjæren 70. Beholderen 60 og ledningen 18 blir således forbundet med atmosfæren, og det av sugepumpen og/eller blåseren dannede vakuum oppheves. Den i beholderen 60 oppsamlede olje strømmer derfor ned gjennom ledningen 16 og kontraventilen 77 til ledningen 13.

Når væsken forlater beholderen 60 be-veger flottøren 62 seg nedad, inntil vekten av flottøren og stangen 71 overvinner den av fjæren 66 frambragte oppadvirkende kraft, hvoretter kippinnretningen 64, 66 plutselig vender tilbake til den i fig. 3 viste stilling, og flottøren 62 plutselig tilbake til sin nedre stilling. Som følge herav støter muffen 65 mot anslaget 75 og lukker ventilen 67. Sugepumpen og/eller blåseren kan nu påny danne i vakuum i beholderen 60 og suge gass gjennom ledningen 13.

Som sikkerhetsforanstaltning er der anbragt en kuleflottørventil 78. Hvis av en eller annen grunn flottøren 62, ventilen 67 og de tilhørende kippinnretninger svik-ter, og beholderen 60 fylles med væske, vil kulen 78 flyte på væsken og lukke enden av ledningen 18 og derved hindre væsken i å nå sugepumpen eller blåseren eller de dermed forbundne utløp.

Gassamlere 81, 82, 83 og 84 erstatter de i fig. 1 vste gassamlere 51, 52, 53 og 54, og en av disse gassamlere 81 er vist i fig. 4.

Denne gassamler har et sylindrisk hus

85, som ved sin nedre ende står i åpen forbindelse med pumpens Gt sugeledning 1. Husets øvre ende er lukket og forsynt med en ventil 89, som holdes lukket ved hjelp av en fjær 90, og som styrer forbindelsen til ledningen 5. Inne i huset 85 er anbragt

l en flotør 86, som leddet forbundet med . en arm 87. Armen 87 er forbundet med en servomekanisme 88, som hensiktsmessig virker ved trykkluft, og sammen med et ikke vist stangsystem ved bevegelsen av flottøren til den i fig. 4 med helt opptrukne linjer viste øvre stilling bevirker, at ventilen 89 lukkes under innvirkning av fjæren 90,

og ved bevegelse av flottøren til den med punkterte linjer viste nedre stilling åpner ventilen 89 mot virkningen av fjæren 90.

Som regel vil huset 85 være fylt med olje og flottøren 86 være i den øvre stilling, sånn at ventilen 89 er lukket. Når der imidlertid medføres gass i den gjennom ledningen 1 strømmende olje, vil denne gass oppsamles i huset 85, sånn at væskehøyden heri senkes inntil flottøren 86 er kommet i sin nedre stilling. Deretter åpnes ventilen 89 ved hjelp av servomekanismen 88, og sugepumpen vil suge den oppsamlede gass ut gjennom ledningen 5. Ved den herav følgende væskehøydestigning i huset 85 vil flottøren 86,vende tilbake til sin øvre stilling og derved bevirke lukkning av ventilen 89. På denne måte minskes belastningen på sugepumpen og/eller blåseren, og risi-koen for, at der kommer væske inn i væskeutskilleren nedsettes. Romfanget av det sylindriske hus 85 er ca. 200 liter, når hovedpumpesugeledningen har 250 mm diameter, og fire hovedpumper tilsammen har en kapasitet på 1500 tonn pr. time.

Servomekanismen 88 eller en annen servomekanisme kan være innrettet til å styre strømtilførselen til sugepumpens A drivmotor 33 på en sådan måte at denne pumpe kun settes i drift, når der under den avsluttende tømning av tanken har samlet seg en bestemt mengde gass i gasssamleren. Ved denne anordning unngåes i stor grad unyttig drift av sugepumpen. Der er hensiktsmessig også, f. eks. i tankskipets maskinrom, anbragt en ytterligere styring til påvirkning av ventilen 89. Denne styring kan hensiktsmessig ha form av en styreventil i trykklufttilførselen til servomekanismen 88.

Det er også ønskelig, at det er anbragt lufttørringsinnretninger, til tørring av luft, som pumpes inn i tomme tanker. På denne måte kan korrosjon i tomme tanker minskes vesentlig.

De forskjellige funksjoner av det i fig. 2—4 viste anlegg skal nu beskrives under liknende betingelser som omtalt i forbindelse med fig. 1.

Fullstendig tømning av lasttanker.

Dette skjer som ovenfor beskrevet, bortsett fra at ikke beholderen C, men beholderen 60 vil oppsamle olje, og flottøren 62 vil periodisk beveges til opphevelse av vakuumet ved påvirkning av ventilen 67, sånn at væsken kan strømme tilbake gjennom ledningen 16.

Lossing.

Dette vil skje som ovenfor beskrevet, bortsett fra at der ved det i fig. 2 viste anlegg er fire luftinnløp X3, X2, X., og X4.

Tømning av lasttanker for gass.

Dette skjer som ovenfor beskrevet, bortsett fra at den i fig. 2 viste væskeutskiller vil tre i virksomhet som angitt under «fullstendig tømning av lasttanker» i de skjeldne tilfelle, hvor gassen medfører væske.

Tømning av pumperommet for gass.

Dette skjer som ovenfor beskrevet, bortsett fra at det kan gjøres mere ensar-tet ved hjelp av de fire innsugninger X1; X2,X3 og X4.

Lasting.

Dette skjer som ovenfor beskrevet. Det ovenfor anførte vedrørende gassuttømning i høyde med mastetoppen og lufttilførsel til tankene gjelder også det i fig. 2—4 viste anlegg.

Det vil sees, at det i fig. 2—4 viste anlegg gir tredobbelt sikkerhet mot uttøm-ning av væske gjennom røret M på grunn av feilbetjening. Det er kuleflottørventilen 78, den i fig. 3 viste væskeutskiller og den i fig. 4 viste automatiske styreventil. Til prøvning av dette anlegg er det nødvendig med hånden å bevege stangen 71 opp og ned og å påvirke armen 87.

Det anslåes, at elimineringen av to stempelpumper, dampejektorer og vindfang og anvendelse av det ovenfor beskrevne anlegg ved et 18000 tonn d. v. oljetankskip med fire hovedsentrifugalpumper med en samlet kapasitet på 1500 tonn pr. time gir ca. 12 tonns vektbesparelse og en betydelig kapital-, vedlikeholds- og driftbesparelse.

Claims (10)

1. Anordning ved oljetankskip med et lastpumpeanlegg som innbefatter en ho-vedsentrifugalpumpe plasert ved eller litt over det laveste nivå i tankene hvorfra den under sin virkning skal føre ut væske, karakterisert ved en gassamler (51—54. 81

—84), en særskilt drevet suge- eller startpumpe (A) for å føre gass eller damp ut av gassamleren, idet pumpen (A) er forbundet med gassamleren gjennom en væskesepa-reringsbeholder (C, 60) plasert ved eller over det normalt høyeste nivå i tankene hvorfra hovedpumpen (G) skal føre ut væske, hvilken væskeseparator (C, 60) innbefatter eller er forbundet med anordninger som reagerer for separasjonen av en forutbestemt væskemengde i den for automatisk å fra-kople startpumpen (A) fra gassamleren og for å åpne en vei for å re-turnere slik væske som har samlet seg i væskeseparatorbeholderen til hovedpumpens innløp.

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at utløpet fra gassamleren (51 —54. 81—84) til væskeseparatorbeholderen (C 60) er utstyrt med en ventil og der finnes anordninger for automatisk å kon-trollere den nevnte ventil i avhengighet av væskehøyden i gassamleren slik at ventilen holdes lukket når den nevnte væske-høyde står over et forutbestemt nivå og åpen når den er under det nevnte forut-bestemte nivå.

3. Anordning ifølge påstand 2, karakterisert ved at den nevnte kontrollanord-ning er anordnet til også å regulere drif-ten av startpumpen (A) samtidig med ventilen hvorved pumpen, virker bare når den nevnte ventil er åpen.

4. Anordning ifølge en av påstandene 1—3, karakterisert ved at ledningen som fører fra gassamleren til væskeseparatorbeholderen (C) er utstyrt ved et mellom-liggende sted med en normalt åpen ventil (O) som er avpasset til å stenge og blokkere ledningen i tilfelle væskehøyden stiger fra gassamleren opp gjennom ledningen til ventilen.

5. Anordning ifølge en av påstandene 1—4, karakterisert ved at startpumpen (A) er utstyrt med utløpsforbindelser (21) som muliggjør at den kan avgi gass gjennom et utløp ved masttoppen.

6. Anordning ifølge en av påstandene 1—5, karakterisert ved at en annen pumpe (B) (eller blåser) er anordnet til å virke i forbindelse med startpumpen (A) når det er nødvendig å behandle større gassmengder.

7. Anordning ifølge påstand 6, karakterisert ved at der er anordnet ledninger (20) og ventiler (R, P) hvorved startpumpen (A); og den annen pumpe (13) kan forbindes i serie eller i parallell slik at disse to pumper kan virke i sammenheng for å gi enten et øket vakuum eller en øket kapasitet respektivt.

8. Anordning ifølge en av påstandene 1—7, karakterisert ved at der er anordnet ledninger (x) og ventiler (z) hvorved, hvis nødvendig, startpumpen (A) med eller uten den annen pumpe (B) kan virke til å føre gass fra lastpumperommet hvori den primære pumpe er plasert istedet for fra gasssamleren.

9. Anordning ifølge en av påstandene 1—8, karakterisert ved at der er anordnet ledninger og ventiler hvorved, hvis nød-vendig, den primære pumpe (A) med eller uten den sekundære pumpe (B) kan for bindes til å tilføre gass under trykk til lasttankene for å hjelpe til med tømmin-gen av last fra disse.

10. Anordning ifølge en av påstandene 1—9, karakterisert ved at der er anordnet to eller flere hovedlastpumper (G) som hver er forbundet med en særskilt gassamler, (51—54, 81—84) og en enkelt særskilt drevet startpumpe (A) for å føre ut gass eller damp fra alle gassamlerne.