NO117872B - - Google Patents

Description

Pute, ark eller lignende for anbringelse i nærheten av eller i

kontakt med overflaten på det menneskelige legeme for å hindre elektrostatisk fremkalt smerte.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en pute, et ark eller lign-

ende for anbringelse ,i nærheten av eller i kontakt med overflaten på

et menneskelig legeme for lindring av elektrostatisk fremkalt smerte i sår og andre fSlsomme områder hos mennesker.

Fra de tyske patenter nr. 813 194 og nr. 1 177 282 er det

kjent anordninger for bruk i forbindelse med sårområder på det menneskelige legeme. Patentene beskriver anordninger som vedrorer eliminer-

ing av virkningene fra forandringer i atmosfærens elektriske felt på

det menneskelige legeme, mens foreliggende oppfinnelse dreier seg om eliminering av statisk elektrisitet i legemet.

Oppdagelsen av anordningen ifolge foreliggende oppfinnelse er forbundet med det kjente faktum at dyrelegemer akkumulerer og forer en elektrostatisk ladning. Spenningen for denne ladning varierer betyde-

lig i de forskjellige dyr, idet det spesielt henvises til mennesker, avhengig av mange fakt.orer, blant annet betingelse for atmosfæren, dvs.

om den er torr eller fuktig, bevegelse av legemet i forhold til andre legémer eller gjenstander, helsetilstanden eller personens vitalitet, etc, og nærværet av en slik ladning s.ee"s ofte ved at det oppstår milde sjokk og endog dannelse av synlig elektrisk utladning når en person berorer en annen eller berorer et metallegeme..Nærværet av elektrostatisk ladning med hoy spenning i et menneskes legeme er vist som meget vari-abel og i forskjellige personer er den blitt funnet å variere fra noen få volt til mer enn 1000 volt.

Vitenskapelige undersøkere har også vist at personer som har

torr hud forer hoyere spenning enn slike med normal eller fuktig hud,

og at hudoverflatespenning varierer omvendt med relativ fuktighet.

Ettersom fuktighetsinnholdet"i luften synker oppstår en tendens for over-flatespenningen å okes, og ettersom den relative fuktighet oker, synker-1 -

overflatespenningen. Den motstand som huden byr på for passasje av en elektrisk strom og hudspenningen er også funnet å oke hos personer med nedsatt perspirasjon eller i fravær av en slik.

Den oppdagelse som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse var resultatet av en ulykke fordi oppfinneren fikk en stor håndskade. Denne skade var tap av en fingertupp i en maskinskjærer-. Dette krevet

en stor kirurgisk behandling. Vanlige sedativer og både syntetiske og naturlige opiater, som i det siste tilfelle, morfin og syntetiske midler, slike som selges under varemerkenavn "Demeral",<u>Dar-Von" og andre ga ikke den ventede lindring av kontinuerlig smerte.

Ved grundig sokning etter hjelpemidler for å oppnå konstant og kontinuerlig lindring av smerten fra såret, samtidig som oppfinneren var klar over det faktum at legemet alltid forer en ladning av statisk elektrisitet, utviklet han den teori at ved å hindre denne statiske elektrisitet og statisk elektrisitet i luften fra å komme i kontakt med nervene i et åpent sår, eller et hvert brudd i huden eller fra å komme i kontakt med huden som er dannet over et leget sår hvor huden er folsom og lett gjennomtrenges av elektrostatisk ladning, skulle man kunne oppnå lindring av smerte.

Selv om oppfinneren ikke er istand til noyaktig å angi den fysio-logiske virkning eller effekt ved å utsette et sår eller folsomt område for statisk elektrisitet i legemet eller statisk elektrisitet i atmosfæren omkring legemet, har oppfinneren vært istand til å bevise ved per- ■ ■■ sonlig erfaring og ved å skaffe anordninger for fjernelse av den elektrostatiske ladning fra over og omkring et sårområde eller fra et folsomt hudområde, at det oppnås en vesentlig fullstendig kontinuerlig lindring av smerte. Med andre ord-har iakttagelsene overbevist oppfinneren, og anvendelsen av anordningene for utforelse av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen har bevist at statisk elektrisitet eller beslektet elektriske ladninger som kommer i kontakt med legemet forsterker fol-somhetsinntrykkene og at dette er særlig bemerkelsesverdig i sårområder og sonderrevne nerveender, særlig sår på ekstremitetene og særlig fing-rene, som er særlig utsatt for disse krefter.

Som angitt i det foregående byr legemets hud på motstand mot - passasje av en slik elektrisk strom. Folgelig virker normalt huden og nervehylsene som beskyttende isolatorer mot innvirkning eller absorbsjon av denne alltid tilstedeværende statiske elektrisitet. Når disse be-skyttelser forandres eller odelegges, ledes en oket mengde statisk elektrisitet til nervene og frembringer folsomme stimuli som foles som smerte.

Mange andre betingelser oppstår daglig, hvilke understotter den teori som er uttrykt i det foregående, men som hittil ikke er forstått-. Som et eksempel kan mange personer, som har legede sår hvor huden over det legede området kan være folsom eller som har hudbetingelser som ér folsomme av annen grunn, finne ved å reise til et klima som kan være ekstremt tort og hvor det oppstår sterke kuldeperioder, at under slike kalde, torre perioder blir slike legede sår eller åpne sårtilstander i huden meget smertefulle, mens i varmere områder og særlig hvor huden kan være fuktig, f61es ikke slik smerte, på grunn av det faktum at de elektrostatiske ladninger ikke bygger seg opp på fuktige hudflater og i en varm atmosfære, slik som de gjor i kold, torr atmosfære.

Det er også velkjent for fysikalske terapeuter som behandler patenter med diatermi, at pasienten erfarer smertefulle virkninger i området under behandling hvis det forekommer det minste brudd i huden.

I tillegg til å oppdage at en statisk elektrisitet på oppfinn-erens eget legeme bidrar til forsterkning av smerten i sår, er det blitt konstatert av oppfinneren ved forsok at elektrostatiske ladninger, som fSres av legemer fra andre personer, vil oke intensiteten av smerten i såret i direkte forhold til Akende nærhet for slike andre personer, til det sårede område. Som bevis på dette og motbevis på at eventuell -ladning Vsom forandrer intensiteten for smerten ved nærvær av andre personer eller.deres fjernelse fra det sårede område, var av psykisk eller inn-bilt, art, ble oppfinneren fullstendig isolert fra synet av andre personer slik at han ikke kunne se andre personer, men med det sårede sted i den stilling hvor andre personer kunne nærme seg og bevege seg vekk fra det. Ved denne prove var det mulig, skjont andre personer ikke var synlige for sokeren, å fortelle på grunn av forandringene i intensiteten i smerten når andre personer kom nær det sårede legeme eller beveget seg bort fra det. Slikt nærvær av andre personer eller bevegelse bort fra det sårede legeme ble fastslått av oppfinneren selv og bekreftet av andre personer.

Det er ifolge denne teori et avgjort direkte forhold mellom smerten i sår eller folsomme hudområder og den statiske elektrisitet som fores av legemet eller fores av andre legemer, når slik statisk elektrisitet tillates å komme i kontakt med såret eller det folsomme område, ble det funnet at ved å ta visse forholdsregler for å beskytte sår eller folsomt område fra kontakt med den statiske elektrisitet at så lenge en slik beskyttelse av såret ble opprettholdt ble smerten praktisk talt fullstendig eliminert.

Den metode som nu er funnet som effektiv for lindring av smerte som skriver seg fra statisk elektrisitet, omfatter innslutning, dekning eller innhylling av såret eller det sårede område i en elektrostatisk beskyttelse av tilstrekkelige dimensjoner til ikke bare å dekke såret eller det folsomme område, men til å strekke seg i en vesentlig avstand utover dette og utover bandasjen som dekker såret. Det er således tilveiebragt anordninger for bortledning av statisk elektrisitet fra over-falten av beskyttelsen ved hjelp av en egnet elektrisk stromleder i elektrisk forbindelse med beskyttelsens overflate, dvs. den ytre overflate av denne, og som ligger på eller kommer i kontakt med legemets overflate på et punkt som har en vesentlig avstand fra beskyttelsen. Beskyttelsen danner da en barriere over og omkring såret, hvilken stop-per passering av statisk elektrisitet til såret og skaffer en overflate hvor det oppsamles statisk elektrisitet, og lederen som er forbundet med beskyttelsen forer bort ladningen og medforer at denne fordeles over på hudoverflaten som ligger fjernt fra såret eller det folsomme område.

Anvendelse av fuktighet mellom lederen og hudoverflaten, hvor denne kommer i kontakt, oker utladningen av den elektriske ladning. Det er naturligvis' ikke nodvendig å skaffe fuktighet mellom lederen og hud-overf laten, da huden på gjennomsnittspersonen vanligvis er tilstrekkelig fuktig til å danne den nodvendige elektriske kopling mellom overflaten og lederen son er forbundat «ned beskyttelsesmaterialet.

Det er således en særlig hensikt med foreliggende oppfinnelse å skaffe en struktur for inneslutning av storre eller mindre deler av legemet, hvilken vil skaffe den onskede elektrostatiske beskyttelse, slik at den beskrevne fremgangsmåte kan utfores effektivt.

Ifolge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en pute, et ark eller lignende for anbringelse i nærheten av eller i kontakt med overflaten på et menneskelig legeme for lindring av elektrostatisk fremkalt smerte i sår og andre folsomme områder hos mennesker, hvilken pute eller ark omfatter beskyttelsesanordninger som beskytter mot gjennomgang av statisk elektrisitet, kjennetegnet ved at det er tilveiebragt en elektrisk ledende bane som strekker seg fra og utenfor disse anordninger til et parti av hudoverflaten, og i jordet kontakt med denne, beliggende i avstand fra det folsomme området for således å fjerne statisk elektrisitet fra området.

For at oppfinnelsen lettere skal kunne forstås skal den i det folgende beskrives i forbindelse med tegningen hvor det er vist flere utforelseseksempler og hvor:

fig. 1 viser en plastsmokk eller elektrostatisk beskyttelse,

av en konstruksjon som er blitt funnet effektiv for beskyttelse og lindring av smerte i et sår på en finger, og hvor en slik beskyttelse er innvendig formet slik at det skaffes ventilasjoner og slik at det hindres for stor varme omkring den bandasjerte finger og dannelse av fuktighet, som hvis den dannes ville ha en tendens til å nedsette beskyttelsens effekt. Fig. 2 er et lengdesnitt av beskyttelsen som vist på fig. 1, vesentlig etter linjen 2-2 på fig. 1.

Fig. 3 er et tverrsnitt etter linjen 3~3på fig. 2.

Fig. 4 viser anvendelsen av den elektrostatiske beskyttelse eller barriere over en bandasjert pekefinger, og viser klebende stromledende strimler eller tape som forbinder den utvendige overflate på beskyttelsen med hudoverflaten.

Fig. 5 er et lengdesnitt etter linjen 5-5 Pa fig«4«

Fig. 6 viser en anvendelse av et ark av et elektrostatisk beskyttelsesmateriale, hvilket ark kan være laminert og ha et innvendig overflatemonster som er konstruert for å lette ventileringen av det bandasjerte området, samt anvendelse av klebende, stromledende strimler eller bånd for forbindelse av de ytre lag på det laminerte materialet med huden. Fig. 7 er et perspektivriss av en elektrostatisk beskyttelse av posetypen, konstruert ifolge foreliggende oppfinnelse. Fig. 8 er et perspektivriss som viser den måte hvormed posebe-skyttelsen anvendes over en bandasje.

Fig. 9 er et snitt etter linjen'30-30 på fig. 7.

Fig. 10 viser en modifikasjon av" en lukket ende av posen som

er vist på fig. 7»

Fig. 11 og 12 viser skjematisk kraftlinjene i et elektrisk felt, slik som de er utviklet inne i et såret legeme, og utover fra dette på sårstedet hvor det ikke er. tilstede noen elektrostatisk hindring, og viser også hvorledes nærvær av en elektrostatisk hindring, anvendt ifolge foreliggende oppfinnelse, beskytter såret fra punktladningene som er vist på fig. 11 på sårstedet. Fig. 13 er et grunnriss av en side av en skinne som kan anvendes som en utforelse av oppfinnelsen-.

Fig. 14 er et delvis snitt -etter linjen 35-35 på fig. 13.

Fig. 15 er et lengdesnitt etter linjen 36-36 på fig. 13.

Fig. l6 er et perspektivriss av skinnekonstruksjonen som vist

på fig. 13, og som viser den motsatte side av denne.

Fig. 17 er et perspektivriss som viser påforingsmåten for skinne-konstruks jonen. Fig. l8 er et perspektivriss som svarer til fig. 17, og som viser skinnekonstruksjonen i påfort stilling.

Som det fremgår av det ovenstående kan utf5relsesmåten eller anvendelsesmåten for foreliggende oppfinnelse ha de forskjelligste former. Hovedhensikten med alle formene for beskyttelse er å hindre at statisk elektrisitet når inn eller kommer i kontakt med såret og området umiddelbart omkring dette eller når inn til eller kommer i kontakt med fblsom hudoverflate. Sekundært ér konstruksjonen eller de mekaniske midler som anvendes for å skaffe en slik beskyttelse av såret mot statisk elektrisitet. De mekaniske anordninger som er vist her for å oppnå de 5nskede resultater i de former som særlig er vist eller nærliggende former er blitt funnet å være hensiktsmessige for å oppnå resultatene.

På figurene 1 til 5 er det vist en prototyp for elektrostatisk beskyttelse, hvilken generelt er betegnet med 10 og som kan sammenlignes med en stor flaske. Denne forlengede beskyttelseskonstruksjon er i form av et rett ror hvis hoveddel 12 går sammen i den ene endevegg 14, mens den motsatte ende er åpen som vist ved 16, og den innvendige dia-meter for den rorformede beskyttelse eller elektrostatiske barriere, som den danner i bruk, er tilstrekkelig til å tillate den å gå over en bandasje omkring en finger, som vist på fig. 5* ;Det elektrostatiske beskyttelseslegeme er fortrinnsvis laget ;av et ikke-brekkbart materiale, slik som forholdsvis tung plast, og kan dannes eller stopes slik at det har langsgående, innvendige rib- ;ber l8, hvor rillene eller kanalene .20'mellom.disse skaffer luftbeveg- ;else i det indre av beskyttelsen. Den elektrostatiske barriere eller beskyttelse kan også være dannet av glass eller fiberglass, og dertil kan den rorformede beskyttelse være glatt innvendig og anvendes i forbindelse med et korrugert materiale' som har dårlige elektrostatisk stromledende egenskaper, slik som korrugert papp, som kan være anbragt fQrst omkring bandasjen på fingeren eller lignende, og det rorformede hårde og faste beskyttelseslegeme 10 anbringes utenpå dette. Slikt korrugert materiale som kan være papp er av den generelle type som er vist på fig. 12-14, hvilket beskrives nærmere i det folgende. ;Fig. 4 viser hvorledes elektrostatisk beskyttelse eller ;barriere anbringes over en bandasjert finger, hvor det anvendes en flaskeformet beskyttelse eller smokk, i likhet med den som er vist på ;fig. 1-3- På fig. 4°g 5 betegner 22 en finger på hånden 24, mens 26 ;betegner bandasjematerialet omkring fingeren, hvilket dekker og beskytter et såret område, slik som antydet ved 28. ;Når den elektrostatiske beskyttelse eller barriere er anbragt ;over bandasjen, anbringes en strimmel av klebende ledende bånd 30 ;langsover det beskyttende legemet 10, og går omkring den ytre ende på ;■ legemet med en del som strekker seg langs toppen og over baksiden av ;hånden og en annen del som strekker seg langs undersiden av legemet 10 og langs den nedre eller indre flate på pekefingeren. Dette kleb- ;ende, ledende bånd har tilstrekkelig lengde således at endene kan strekke seg i en avstand bort fra beskyttelseslegemet, f.eks. til håndleddet, som vist. Om Snsket eller nodvendig kan det anbringes et bånd av lignende klebeledende bånd omkring håndleddet, tvers over endene på de langsgående bånd eller strimmel 30, som antydet ved 32. ;Dette vil ikke bare sikre at endene på det ledende bånd 30 holdes på ;plass, men vil også skaffe ekstra ledningsforbindelse for båndet 30 ;mot legemets overflate. ;Da beskyttelseslegemet 10 virker som en akkumulator for sta- ;tisk elektrisitet, vil det sees at ved å anbringe det ledende bånd 30 langsetter omkring legemet, vil dette bånd ta opp eventuell statisk elektrisitet som kan oppsamles på barrieren eller beskyttelseslegemet og lede den bort til overflaten på håndin eller huden. Denne virkning vil lettes videre ved å anbringe et ledende bånd 34 omkring beskytt- ;elsen eller barrierelegemet 10, på tvers over den ledende strimmel 30. ;Når fingerbeskyttelsen 10 er av plast, er det blitt funnet at ;polystyren er særlig effektiv. De stromledende bånd, slik som 30, 32 ;og 34>kan være laget av egnet klebende stromledende materiale. Som et eksempel vil et klebebånd av et hvilket som helst egnet materiale, hvori det er anbragt elektrisk ledende metallpartikler, eller klebebåndet kan ha et ytre belegg bestående av aluminiumfolie. Istedenfor aluminiumfolie kan det anvendes et bånd, strimmel av egnet vevet stoff med aluminiumtråder vevet inn i vevningen eller belagt på en overflate med egnet klebemiddel, og den annen overflate er sproytebelagt med aluminium-maling eller lakk for derved å skaffe stromledende bane. ;Den elektrostatiske beskyttelse kan også ha form av et arkmateriale eller bredt bånd, og dette materiale kan ha laminert form. Slikt arkmateriale kan med fordel på undersiden ha et monster i likhet med en vaffeljernoverflate, og kan kalles vaffeloverflate-materiale. ;Dette materialet som kan ha en laminert form består fortrinnsvis av luft- og vannfast elektrostatisk ledende topp eller ytre lag, og et annet lag som har vaffeloverflatemonster, og som kan være smeltet eller limt fast til nevnte ytre lag. Dette annet lag skaffer ved hjelp av rader av utstikkende topper, ventilasjonsanordninger og er fortrinnsvis dannet av plast eller vannfast materiale for å hindre legemsfuktighet fra å nå inn i nevnte annet lag. Ved å skaffe toveis ventilasjon mellom barrieren og bandasjen, vil eventuell fuktighet som passerer fra fingeren gjennom bandasjen lett fores bort eller spres. ;Det ovenfor omtalte ytre lag kan hensiktsmessig være dannet av egnet vannfast elektrostatisk stromledende, oppsamlende gummi, plast eller annet ledende, elektrostatisk ledende stoff, egnet til å fore bort statisk elektrisitet som kommer i kontakt med dette, i likhet med ledende bånd som beskrevet i det foregående. ;Det ytre laget kan strekke seg over og utover det vannfaste lag, således at det lett kommer i beroring med overflaten på legemet utenfor bandasjert område, eller utenfor såret. ;Fig. 6 viser en annen modifikasjon av oppfinnelsen hvor såret eller folsomt område som skal beskyttes fra statisk elektrisitet kan befinne seg på et annet legemsområde enn en finger eller en tå, som f.eks. på overflaten av en arm, slik som betegnet med 50, eller en del på legemet. På fig. 6 er et ark eller en lapp av elektrostatisk beskyttelse eller bandasje generelt betegnet med 52, og dette kan være av samme monster eller form som det ovenfor omtalte beskyttelsesmaterialet, og selv om det kan anbringes over en vanlig bandasje på hudoverflaten som dekker et sår, eller det kan anbringes over en hvilken som helst type dekke eller gips, kan det også påfores direkte på overflaten av ;Ul ;huden. I ethvert tilfelle er det viktig-at beskyttelsesanordningen strekker seg utover periferien for såret eller utover det smertefulle eller folsomme området. Den elektrostatiske beskyttelse eller bandasje kan hensiktsmessig ha et ytre lag eller en laminering som strekker seg utover den indre laminering, således at det ligger an mot hud-overf lat en. Dertil anvendes strimler av ledende klebebånd for å hol-de beskyttelsen i stilling, og også fore bort statisk elektrisitet ;fra beskyttelsens overflate. ;Som elektrostatisk beskyttende materiale beregnet for bruk i forbindelse med eller over en vanlig påfort bandasje, kan anvendes i en hvilken som helst onsket bredde i likhet med vanlig gasbandasje, rrien erstatter ikke vanlig gasbandasje, men er beregnet til å påfores over denne for å skaffe den onskede elektrostatiske beskyttelse for et sår, hvorover gasbandasjen kan påfores. Dette materiale kan generelt kalles en bandasje som er i tillegg til en vanlig gasbandasje og det skal forstås at dette materiale er et laminert materiale, som omfatter et vevet stoff eller gaslag med ytre overflatebelegg av en egnet syntetisk harpiksplast, slik som f. eks. "Teflon"'. ;Det vevede stofflag kan være bomullsgas, muselin, fiberglass-materiale eller lignende. Det syntetiske harpiksplastlag på det statiske beskyttelsesmateriale kan være en tynn film av polytetrafluor-etylen, kjent kommersielt som "Teflon", fluorert etylenpropylen, tetrafluoretylen, polyetylen, polystyren eller polyvinylklorid. Disse fluorkarbonharpikser i filmform har ikke bare hoy isolasjonsegenskaper mot gjennomgang av statisk elektrisitet gjennom en bandasje til et sår, men er kjemisk inerte og derfor mest aksepterbare for bruk i forbindelse med kirurgi, og har h5y motstandsevne mot temperatur, og blir derfor lett sterilisert med stofflaget eller tekstillegemet, idet slike harpikser er motstandsdyktige mot temperaturer på fra 205°C til 260°C. Derved kan ruller av dette materiale effektivt steriliseres ;i autoklav. ;De fluorkarbonharpikser som det er referert til ovenfor er også meget Snskelige for bruk ved utforelse av fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse, da de har en dielektrikumsstyrke i området 80 til l60 volt per tusendedels mm. Det syntetiske harpiksplastlag kan anvendes i tykkelser fra 0.012 til 0.05 mm, og i disse tykkelser er materialet tilstrekkelig fleksibelt for bruk ved bandasjering. ;Den h6ye strekkstyrke og fleksibilitet for "Teflon" eller fluorkarbonharpikser sikrer langvarig beskyttende isolasjon mot elektrostatiske ladninger i. områder som er utsatt for boyninger. ;Figurene 7-10 viser andre utforelser for konstruksjoner for å fjerne statisk elektrisitet fra sår eller sårede områder eller folsomme områder på legemet for å lindre smerte ifolge foreliggende oppfinnelse. Formen for anordningen som er vist på disse figurer er slik at de ledende folier omhyller en vesentlig del av et lem som kan ha fått en eller annen behandling, slik som bandasjering av et innsnitt eller et sår, og på fig. 7 er det særlig vist den lemomhyllende konstruksjon som er i form av en pose, og er generelt betegnet 108 og er vist i per-spektiv sammen med en underarm, hånd og en del av en overarm. Underarmen er generelt betegnet 109, hånden 110 og overarmen er betegnet 111. ;For å illustrere bruken av posen 108 er underarmen 109 på denne figur vist med en bandasje 112 med armen i stilling for å anbringe posen 108. ;Posen 108 omfatter ett eller flere lag av forholdsvis tykk form eller variasjon av polyetylen-syntetisk harpiks anordnet eller formet som et sylindrisk legeme, som har en sirkulær del betegnet 113 > hvorved det skaffes en sirkulær åpen endedel 114>hvori hånden og underarmen skal innfores og dette generelt sylindriske legeme er fortrinnsvis utflatet ved en ende, som antydet ved 115>. for å lukke sylinderen. ;Fortrinnsvis og for ekstra beskyttelse mot statisk elektrisitet, anvendes polyetylenharpiksen i form av to ark som er rullet sammen slik at det dannes en sylinder, således at det fremkalles et dobbelt lag av arkene, hvilke lag er betegnet 116 på fig. 9»°g det indre eller den indre overflate i posen er foret med et vevet stoff, slik som bomull, muselin, frotte eller lignende, betegnet 117- Ved den åpne ende 114 i posen er kanten på posen kantet eller dekket av et bånd 118 av folie, forsynt med ledende klebebånd. Det vil naturligvis forstås at klebe-båndene som på baksiden er forsynt med folie vil fremstilles med forskjellige bredder som angitt i det foregående, således at bånd av en vesentlig bredde lett kan påfores over de utsatte kanter på posen ved åpningen 114. 119 betegner langsgående strimler av folieforsynt bånd festet hver Ved en ende til båndet ll8 og fort forover og bindes ved deres forreste ender til tversgående bånd av slikt bånd 120 som er bret-tet over endekantene på den elektrostatiske harpiksbeskyttelse og for-stoffet, hvor den forreste ende på sylinderen er utflatet til en rett, tversovergående kant som vist. ;Den spesielle form for polyetylenharpiksen anvendt i konstruksjonen som vist på fig. 7-10 kan fåes under handelsnavnet "Ethafoam". Dette skummende polyetylenmateriale har en vesentlig tykkelse og er cellulært og skaffer de onskede elektrostatiske beskyttelsesegenskaper sammen med en vesentlig styrke når de formes i form av en pose eller hylse, som vist. Selv om det er angitt ovenfor at det skummende polyetylenmateriale kan rulles i dobbelt lag for å danne sylindrisk struktur, vil det også være klart at den sylindriske struktur kan formes på annen måte, f.eks. ved å anvende to eller flere flate ark som strekker seg langsetter posen, og som har sine motsatte kanter forbundet eller festet sammen ved hjelp av foliebelagt klebemiddel. ;Det er blitt funnet ved bruk av en pose eller hylse formet som vist på fig. 7 til 10 at det ikke bare oppnås en stor lindring av smerte når posen er blitt anbragt over et kirurgisk inngrepssted, men at i tillegg reduseres i hoy grad den vanlige svelling som folger dannelsen av et sår eller dannelse av et innsnitt. ;På fig. 10 er posen eller hylsen vist i en litt annen form, idet denne modifiserte form generelt er betegnet 121. Mens deri generelle konstruksjon er den samme som vist på fig. 7, vil det bemerkes at de folie-belagte klebestrimler, som kanter motsatte sider på posen og her er betegnet 122, er blitt fort eller forlenget utover den lukkede ende på posen, og disse forlengede ender betegnet 123 er avsmalnet eller til-spisset ved 124-, idet teorien i forbindelse med denne spesielle utforelse er at den statiske elektrisitet som vil akkumulere på skumpoly-etylenet vil lekke ut i atmosfæren ettersom den akkumuleres på overflaten av harpiksmaterialet, og ledes til den ytre ende av posen ved hjelp av metallfoliebåndene 122. ;Fig. 11 og 12 viser skjematisk hvorledes nerveirritasjonen i et sår okes hvori det fremkalles smerte ved elektrostatiske ladninger på hudoverflaten ved sårstedet, og den måte hvorpå dielektrisk beskyttelse av såret ifolge foreliggende oppfinnelse hindrer slike elektrostatiske ladninger i å nå det brutte området på huden som utgjor såret, og derved nedsetter smerten. ;På fig. 11 betegner 125 et sårområde i huden representert av linjen 126. ;Det er vel kjent at hudoverflaten på legemet forer en statisk ladning av elektrisitet som varierer sterkt i potensial i forhold til jorden, og at blant disse ladninger finnes et tilbakegående statisk potensial med en periodisitet som tilnærmet er lik hjerteslaget. Nerve-systemet i det menneskelige legeme påvirkes forskjellig av forskjellen i indre og ytre elektrostatisk ladning. ;Når ett eller annet bestemt område på legemet befinner seg i smerte oppstår det en spenningstilstand i dette område hvorved ekstra elektrisisk energi utvikles gjennom den dkede friksjon i vevet fra musk- lene og veggene i arteriene og årene ved ekspansjon og kontraksjon av disse, og en slik oket friksjon genererer ekstra elektrisk energi i sårområdet hvilket også fremkaller ekstra varme som fremkommer som feber. Det er således dannet en forsterket, innvendig elektrisk ladning på stedet betegnet 127 og en tiltrekning av ioner innen legemet til dette sted, idet en slik tiltrekning normalt kalles "ionevandring". ;Inne i kjottet nær såret oppstår det således et elektrostatisk felt som betegnes 128, mens det.utvendig for såret utvikles en forsterket overflate-elektrostatisk ladning av motsatt tegn, idet et slikt elektrostatisk felt av motsatt tegn utenfor legemet her skjematisk er illu-strert og betegnet 129-Den innvendige ladning forsterkes således i hoy grad på sårstedet ved at det dannes et magnetisk brennpunkt for ione-tiltrekning for både indre og ytre ladninger, og denne tilstrekning til det sårede område av innvendig ladning fra andre områder og generering av ekstra elektrisk energi på stedet forsterker smerteimpulsen og danner en ubalanse av den totale elektriske potensialkoeffisient innen legemet, hvorved det fremkalles forskjellige faser for den elektrokjemiske Tele-prosess med resulterende forsinkelse av leging av såret. ;Fig. 12 viser skjematisk prinsippene for dielektrisk beskyttelse av et såret område. På denne figur er det på hudoverflaten 126 anbragt over sårområdet 125 en dielektrisk beskyttelse generelt betegnet 130, slik som beskrevet i det foregående i forbindelse med de forskjellige figurer. ;De indre og ytre elektrostatiske felt 131 og 132 er folgelig hindret fra å konsentrere på sårstedet, men tiltrekkes av den ytre over-flateladning på de punkter som befinner seg borte fra sårstedet. Det vil således sees at fjernelse av elektrostatiske ladninger fra det på-virkede område reduserer spenningen i vevet, således at osmosen fra cellemembranene i vevet forbedres med resulterende forbedring av sirku-lasjon av vitale væsker, slik at kongestion, svelling og smerte av-hjelpes og heling av såret påskyndes. ;Fig. 13 t% l l8 viser andre konstruksjoner ifolge foreliggende oppfinnelse, idet konstruksjonen som vist på disse figurer er beregnet å virke på samme måte som en skinne som kan påfores over området, enten direkte over bandasjer som eventuelt dekker såret fra en fraktur eller for å gi onsket understøttelse til en enkel fraktur, og også beskytte frakturområdet fra statisk elektrisitet og fra resultatene av denne. ;På figurene betegner 134 hele skinnekonstruksjonen som består ;av metallisk eller metallisert laminering 135»et forholdsvis tungt eller tykt lag 136 av den onskede syntetiske harpiksplast og et lag 137 ;av vevet stoff, slik som bomull, muselin, fiberglass eller lignende, på den side av harpiksen som er motsatt av det metalliske lag 135*

Skinnen er fortrinnsvis fremstilt i en totallengde slik at den kan pakkes fullstendig omkring et lem, slik som leggbenet, som vist på fig. 17 og 18.

Laget I36 er fortrinnsvis i form av et ark av skumpolyetylén-materiale eller "Ethafoam", eller annet isolerende materiale hvis indre overflate er påfort lag 137 av vevet materiale.

For å tilveiebringe den Snskede grad av stivhet for harpiksarket 136, er det ytre overflatelag som fortrinnsvis er i form av et forholdsvis tykt ark av aluminiumsfolie, festet med klebemiddel til den ytre overflate på harpiksarket for delvis å dekke den siste i lengden og bredden. Folgelig vil den mykere og mere lette boyelige eller håndter-lige harpiks være fri for ytre lamineringsdekke, som antydet ved 138.

Det ytre lag består fortrinnsvis av to tykkelser av materiale, idet det tyngre metall eller folielag betegnes med 135 og kantene er dekket av tynnere foliebindende strimmel 135a>som, som vist på fig. 13, ligger flatt oppå endekantene på den tyngre folie 135°g på den ytre overflate av harpiksarket. Ved de langsgående kanter eller sidekanter på skinnekonstruksjonen kan denne binding, betegnet 135b, langs de tvers-over langsgående kanter på skinnen strekke seg til endene for den syntetiske harpiks og dekke kantene på dette ark.

Sidekantbindingen kan også ha storre bredde mellom endene på det tyngre folieark for å dekke disse sidekanter på det tyngre folieark og også for å fores omkring de ytre kanter og til den nedre eller indre side på harpiksarket og stoff-foringen 137•

For å lette lett opprulling eller tilpassing av skinnekonstruksjonen til et lem, er den tyngre eller tykkere metallfolie 135 forsynt med et antall av forholdsvis nærliggende, parallelle ytre overflate-riller 139.

En ende av skinnestrukturen som kan kalles utgangsenden har på-festede klebefliker 140, som er festet til den ytre overflate på harpikslaget, mens den motsatte ende av skinnen har på den ytre overflate av harpikslaget en lang, tversgående festetunge 141»Som vist på fig. l6 er de klebemiddelbelagtøoverflater på fliken 140 og tungen 141 dekket med de vanlige fjernbare dekker 142 og 143•

Ved påforing av skinnen, idet det vises til figurene 17 og l8, foretrekkes det at festefliken 140 forst festes til overflaten av lemmet, hvoretter skinnen pakkes lengdevis omkring lemmet for å bringe den annen ende som har festetungen 141 i overlappende forhold med den forste festede ende på skinnelegemet, hvorved den klebemiddelforsynte tunge 141 kan festes til den andre overflate på det tunge metallfolielag 135- Det er klart at skinnen kan påfores over en bandasje eller lignende eller bare rett på hudoverflaten for å skaffe elektrostatisk beskyttelse mot et folsomt område på lemmet. Kantbåndene 135 a°g 135 b vil virke slik at de leder elektrostatiske ladninger fra den ytre overflate på skinnen særlig til kantbåndet 135b, som er i kontakt med hudoverflaten, når skinnen er påfort på den måte som er vist. Således vil det syntetiske plastlegeme og den indre laminering av stoffet

»■ virke på den måte som er vist og beskrevet i forbindelse med fig. 12, for å beskytte et hudområde på den beskrevne måte.

Ved beskrivelsen av skinnen som er vist på figurene 17 og l8 er det klart at konstruksjonen er beregnet til å gjore at den kan til-passes en del av det menneskelige legeme. En slik skinne som vist her kan anvendes på vanlig måte, eller den kan anvendes på og over et område på en legg eller en arm, hvor intet brudd eller beskadigelse fore-ligger, for å lindre smerte og sårhet av andre årsaker, slik som ved bursitis, Folgelig ligger det innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse å fremstille et legemsdekke som kan være i form av et toy-stykke av myk, ettergivende karakter eller å fremstille en på forhånd formet konstruksjon ved stoping eller formning av forskjellige materi-aler, slik som lagkonstruksjoner av skinnen eller med andre ord en laminert struktur i form eller kontur av legemets flate, slik som tor-so eller skuldre eller andre deler, for å dekke og beskytte delene for lindring av smerte som skriver seg fra statisk elektrisitet.

Claims (1)

1. Pute, ark eller lignende for anbringelse i nærheten av eller

   i kontakt med overflaten på et menneskelig legeme for lindring av elektrostatisk fremkalt smerte i sår og andre folsomme områder hos mennesker, hvilken pute eller ark omfatter beskyttelsesanordninger som beskytter mot gjennomgang av statisk elektrisitet,karakterisert vedat det er tilveiebragt en elektrisk ledende bane (30) som strekker seg fra disse anordninger (10) til et parti av hudoverflaten utenfor disse anordninger, og i jordet kontakt med denne, beliggende i avstand fra det folsomme området, for således å fjerne statisk elektrisitet fra området.