NO117576B - - Google Patents

Description

Anordning ved varmtvannsanlegg.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved varmtvannsanlegg med sjiktakkumulator, ved hvilke der til akkumulatoren er sluttet to vannsirkulasjons-systemer, hvorav det ene utgjør en ladekrets og omfatter en anordning for varme-tilførsel til vannet og det annet utgjør en eller flere forbrukskretser, i hvilke der inn-

går anordninger for samtidig varmeover-f øring fra vannet. Sjiktakkumulator er er i og for seg vel kjent og er beskrevet i den tekniske litteratur. De har i den senere tid fått en stadig øket anvendelse, dels i be-boelseshus og sanitæranlegg for akkumu-lering av forbruksvarmtvann, dels videre i fjernvarme- og varmekraftanlegg for ut-jevning av varmebehovet og dels sluttelig innen varmekonsumerende industrier, fremfor alt trefiberplateindustrien. Den etterfølgende fremstilling refererer seg nærmest til sistnevnte anvendelsesområde, skjønt oppfinnelsens anvendelse på ingen måte er begrenset hertil.

Et sjiktakkumulatoranlegg av vedkommende art består i prinsippet av en lukket for største delen vannfylt sylindrisk behol-

der oppstilt med vertikal akse. Akkumulatoren opplades, dvs. bringes til å absorbere varme ved at vann gjennom en rørledning uttas fra dens bunn, oppvarmes og deretter tilbakeføres til akkumalatoren, men nu til dennes øvre del. Ved at det varmere vann er spesifikt lettere (har lavere tetthet eller volumvekt) enn det koldere, hindres omblanding mellom varmt og koldt vann. Varmetilførselen til vannet i ladekretsen

kan skje enten indirekte ved en eller annen slags varmeveksler som er innkoblet i lade-

kretsen, eller direkte ved at damp tilføres vannet, fortrinnsvis i en øverst i akkumulatoren inlagt kaskadeanordning. Når man ønsker at det oppvarmede vann skal ha en viss konstant temperatur, vanligvis svar-

ende til det for anlegget tillatte damptrykk,

må enten varmetilførselen eller ladekret-

sens vannstrømning reguleres. Foreliggende oppfinnelse kan anvendes uavhengig av hvorledes reguleringen er ordnet.

Akkumulatorens forbrukskrets utgjøres

av et utladningssystem med en pumpe som transporterer varmtvann fra et uttak i akkumulatorens øvre del til varmeforbrukeren, som f. eks. kan utgjøres av en fiberplatepresse, og det i denne nedkjølte vann tilbake til akkumulatoren gjennom en tilslutning ved dennes bunn. Anvendelsen av en akkumulator i systemet muliggjør at enten varmetilførselen ellervarmeforbruket kan variere som funksjon av tiden uavhen-

gig av den annen eller at begge disse kan variere uavhengig av hverandre.

For at best mulig utnyttelse av en sjiktakkumulator med gitt volum skal opp-

nås, bør akkumulatoren i det øyeblikk da veksling fra ladning til utladning finner sted, for en så stor del som mulig være fylt med vann av en til det høyest tillatte damptrykk svarende temperatur, og akkumulatorens vanninnhold bør i det øyeblikk,,

da veksling fra utladning til ladning fin-

ner sted, for en størst mulig del være så

koldt som mulig.

Oppfinnelsen går ut på ytterligefe å forbedre utnyttelsen av akkumulatoren og består hovedsakelig i at de forskjellige systemer er således anordnet og innbyrdes sammenkoblet, at forbrukskretsenes returvann i de tilfelle da dets temperatur overskrider en verdi som er tilnærmelsesvis lik vanntemperaturen i bunnen av akkumulatoren, i første rekke direkte tilføres ladekretsen, men når dets temperatur ligger under denne verdi helt eller delvis tilbake-føres til akkumulatoren. Herved blir det mulig å unngå det ellers av og til inn-treffende tilfelle at forholdsvis varmt vann tilføres akkumulatorens bunn samtidig som koldere vann av ladekretsens pumpe utsuges fra akkumulatoren, noe som naturligvis innvirker uheldig på utnyttelsesmu-ligheten av akkumulatoren.

Ved bedømmelsen av hvorledes en slik sammenkobling av forbruks- og ladekretsen bør finne sted, må hensyn tas til arten av varmeforbrukere. I det følgende skal koblingsskjemaer som er bestemt for varmeforbrukere av forskjellig art beskrives under henvisning til tegningene, som skjematisk og som eksempel anskueliggjør forskjellige utførelsesformer for oppfinnelsen. Fig. 1 viser et koblingsskjema, hvor varmeforbrukeren er av det slag ved hvilken mengden av og temperaturen av mediet som er tilført varmeforbrukeren, holdes konstant. Fig. 2a, 2b, 2c viser modifiserte utførel-ser av den innenfor rammen A — A beliggende del av anlegget ifølge fig. 1. Fig. 3 viser et skjema, der den varme som er overført til varmeforbrukeren reguleres med henblikk på slutttemperaturen hos det oppvarmede medium. Fig. 4 viser et koblingsskjema, som inneholder en varmeforbruker av samme art som i fig. 1 og en varmeforbruker av samme slag som i fig. 3. Fig. 5 viser hvorledes det er mulig å anvende en felles pumpe for såvel ladningskretsen som oppvarmningskretsen. Fig. 1 viser en fiberplatepresse. Med hensyn til dennes store varmekapasitet (dvs. pressens varmetreghet) og til platenes temperaturømfindtlighet har det vist seg mest formålstjenlig å regulere det til pressen strømmende vanns temperatur og mengde til konstante verdier.

I fig. 1 er 1 sjiktakkumulatoren, 2 en sirkulasjonspumpe og 3 fiberplatepressen, som gjennom ledninger 4, 5, 6, 7 og 8 er forbundet til en felles krets. 10 er en mellom ledningene 4 og 7 innkoblet shuntledning, ved hvis ene ende det er innsatt en treveisventil 11. Denne kan naturligvis erstattes med et par sammenkoblede ventiler, av hvilke den ene er innsatt i ledningen 7 og den andre i ledningen 10. Skjønt ventilen i fig. 1 viser at den forbinder lednin-

gene 6, 7 og 10 med hverandre, kan den

naturligvis like gjerne være innsatt i forbindelsespunktet mellom ledningene 4, 5 og 10.

Ladningskretsen omfatter en sirkulasjonspumpe 13 og en varmeveksler 14, hvilke gjennom ledningen 8, en sugeledning 15

og en trykkledning 16, som inneholder en

ventil 17, samt en returledning 18 er forbundet med hverandre og med akkumulatoren 1 til et felles kretsløp.

Den av pumpen 2 transporterte vannmengde R + G gjennom pressen 3 holdes konstant og også temperaturen t av dette

vann før det innføres i pressen 3 holdes,

som tidligere nevnt, konstant. Det sistnevnte skjer ved at ventilen 11 som antydet

ved den strekede forbindelseslinje 9 innstilles således, f. eks. i avhengighet av temperaturen t, at den gjennom ledningen 10

tilbakeførte vannmengde R varierer med temperaturen t, av returvannet fra pressen. Da R + Gr er konstant, medfører dette at også vannmengden G i ledningene 4 og 7 varierer som funksjon av temperaturen

t1 i ledningene 6 og 10. På tilsvarende måte mengdereguleres Q ved at ventilen 17 innstilles f. eks. i avhengighet av damptrykket i akkumulatoren, slik som antydet ved den strekede linje 19.

Av fysikalske grunner er naturligvis Q proporsjonal med den i varmeveksleren 14 i ladningskretsen opptatte varmemengde E, men omvendt proporsjonal med tempera-turstigningen i denne varmeveksler. Videre er G proporsjonal med varmebehovet W i pressen 3, men omvendt proporsjonal med forskjellen mellom på den ene side temperaturen t0 i akkumulatorens øvre del og på den annen side temperaturen t,. Etter-som W er omvendt proporsjonal med (t— tt) og t0 er større enn t, medfører øket varmeforbruk W en samtidig økning av G og minskning av tx.

Når W = E, dvs. når hverken ladning eller utladning skjer, medfører den fysikalske likevekt at G = Q dvs. intet vann strømmer gjennom ledningen 8.

Når W er liten, får man forholdsvis høy

temperatur tt og samtidig lav verdi av G, slik at G blir mindre enn Q hvilket inne-bærer at vann strømmer ut fra akkumulatoren gjennom ledningen 8. Omvendt gjelder at man ved høy verdi av W og dermed lav temperatur t, får strømning mot akkumulatoren 1 gjennom ledningen 8.

Det man vinner ved denne kobling sammenliknet med det vanlige system (separate stusser i akkumulatorens bunn for pressreturvannet og før uttak til ladningskretsen) er i første rekke at det for-hoidsvis varme returvann ved perioder med lavt varmebehov aldri kommer inn i akkumulatoren samt videre at man forhindrer utveksling av det under presningsforløpets første, sterkt varmekrevende del, til akkumulatoren tilbakeførte relativt kolde vann med under forløpets senere del tilbakeført relativt varme vann, hvilken utveksling nødvendigvis kommer til å finne sted, hvis ledningene til og fra akkumulatorbunden går helt atskilt fra hverandre.

Ved anlegg utført på sistnevnte måte, dvs. der ledningene 7 og 15 gjennom separate ledninger 21 resp. 22, som erstatter ledningen 8 i fig. 1, er tilsluttet separate stusser på akkumulatoren, kan anordninger ifølge fig. 2a, b og c tas i bruk for å fremkalle de strømningsforhold som er oppfinnelsens formål. I fig. 2a, 2b, 2c, hvilke erstatter den del av fig. 1 som ligger innenfor rammen A—A, samt følgende figurer har i størst mulig utstrekning samme henvisningstall som i fig. 1 er anvendt for å betegne samme eller tilsvarende deler.

I fig. 2a betegner 20 en skål eller kup-pel som er anordnet over munningen til det inni akkumulatoren forlengete rør 22 og også over munningen på røret 21. Som følge av tendensen til termisk sjiktning kommer, hvis Q er større enn G, alt det vann som er tilført gjennom røret 21 til å utsuges gjennom røret 22, og hvis Q er mindre enn G, bare gjennom røret 22 til-ført vann, hvilket er helt i overensstem-melse med oppfinnelsens hensikt.

Ifølge fig. 2b kan man også oppnå tilnærmelsesvis samme resultat ved en tvers over akkumulatorens tverrsnitt innlagt strupeanordning, f. eks. i form av en per-forert plate 23. Den med kuppelen 20 resp. platen 23 vunne effekt kan også fås ved at røret 22 innenfor akkumulatoren 1 ifølge fig. 2c utføres bøyet på slik måte, at dets munning 24, som hensiktsmessig er trakt-formig utvidet, er vent nedover og befinner seg rett over rørets 21 munning.

Med samtlige de i tilslutning til fig. 2 beskrevne anordninger (hvilke først og fremst er beregnet til eldre sjiktakkumu-latorer, som er utført med to bunntilslut-ninger) oppnår man også den fordel at den levende kraft, som spesielt ved stor verdi av vannstrømmen G opptrer i sistnevnte vannmengde tilintetgjøres, (dvs. strålen splittes) og ikke bevirker omblanding av akkumulatoren med derav følgende for-styrrelse av sjiktningen.

I slike tilfelle hvor de i forbrukskretsen innkoblede varmeforbrukere utgjøres av anordninger, f. eks. for oppvarmning av væsker, luft etc. eller for kokning av væsker og hvor den overførte varme reguleres i forhold til temperaturen eller liknende av det av akkumulatorvannet oppvarmede medium, får man et motsatt forhold mellom returvannmengden og dennes temperatur ved forskjellige belastninger, dvs. ved fullt utnyttet varmeveksler i den var-meavgivende krets får man en stor vannmengde av forholdsvis høy temperatur og ved nedregulering av varmeoverføringen synker samtidig såvel returvannmengden til akkumulatoren som returvannets temperatur.

Fig. 3 viser to slike varmeforbrukere 25, 26, som er tilsluttet forbrukskretsen av en sjiktakkumulator 1. Fordelingen av det av pumpen 2 transporterte vann mellom varmeforbrukerne (hvis antall naturligvis kan være forskjellig fra to som vist på figuren) reguleres av ventilene 27, 28 som er innsatt i varmeforbrukernes tilløpslednin-ger 29 resp. 30 som er tilsluttet ledningen 5. Varmeforbrukernes 25 returledning 32

inneholder et temperaturfølsomt organ 34 og er forgrenet i to ledninger 37 og 38, i hvilke der er innsatt ventiler 42 og 46. Grenledningen 37 er i punktet 39 tilsluttet den i akkumulatorens 1 bunn innmunnen-de ledning 8. Grenledningen 38 munner ut i den til ladekretsens pumpe 13 førende ledning 15. Ledningen 33 fra varmeforbrukeren 26 er i et punkt 35 tilsluttet ledningen mellom punktene 39 og 40, og punktet 35 motsvarer derved i dette tilfelle det

punkt i fig. 1 hvor ledningene 7, 8 og 15 er forbundne. I ledningen 33 er der innsatt et

temperaturfølsomt organ 44. Ventilene 42

og 46 reguleres, som antydet ved de stiplede linjer i figuren, ved hjelp av impulser

fra de temperaturfølsomme organer 34 og 44 på en sådan måte, at når temperaturen 34 er høyere enn ved 44, står ventilen 46

åpen og ventilen 42 stengt mens det mot-satte forhold gjelder når temperaturen ved 34 er lavere enn ved 44. Herved sikres at så

lenge den sammenlagte returvannmengde

fra varmeforbrukerne 25 og 26 er større enn

ladekretsens av ventilen 17 regulerte vannmengde, kommer det overskuddsvann som

gjennom ledningen 8 går til akkumulatoren 1 til å være det koldeste tilgjengelige returvann. Hvis derimot den sammenlagte returvannmengde er mindre enn ladekretsens vannbehov, kommer alt returvann uavhengig av ventilenes 42 og 46 stilling til å overføres til ladekretsen og den ytterligere nødvendige vannmengde herfor tas

da fra akkumulatoren 1 gjennom ledningen 8.

Koblingsskjemaet i henhold til fig. 4 inneholder en varmeforbruker 3 av den i fig. 1 viste art (f. eks. en filterplatepresse) og en varmeforbruker 25 av samme art som forekommer i fig. 3. Fordelingen av returvannet fra varmeforbrukerne 3 og 25 mellom ledningene 7 og 10 resp. 37 og 38 skjer på vesentlig samme måte som allerede beskrevet i forbindelse med fig. 1 resp. fig. 3. I ledningen 8 er der imidlertid innsatt en ventil 50, hvis funksjon skal forklares nær-mere i det følgende; og for at returvannet fra pressen 3 i sin fulle mengde skal kunne gå tilbake til akkumulatoren, er ventilen 50 blitt shuntet med en ledning 51, i hvilken der er innsatt en tilbakeslagsledning 52.

Det fremgår av det som allerede er sagt at det med hensyn til akkumulatorens rasjonelle utnyttelse er ønskelig at bare sterkt nedkjølt vann tilbakeføres til samme, men at drivforholdene kan være slike at tilførsel periodevis av varmere vann ikke kan unngås. Ulempene herved kan for-minskes eller kompenseres ved at ladekretsens sugeledning tilsluttes to eller flere uttak 47 som er anbrakt over hverandre på akkumulatorens nedre del og kombinert med de selektive ventiler 50 og 48 i ledningene 8 resp. 49, hvilken sistnevnte inneholder en tilbakeslagsventil 53 og forbinder uttaket 47 med ladekretsens inngangsled-ning 15. Fig. 4 viser også et eksempel på en slik anordning. Hovedventilen 17 for varmeveksleren 14 i ladekretsen reguleres med impuls fra en skjematisk vist regulator 54, som påvirkes av ladevannets temperatur (eller motsvarende damptrykk) etter varmetilførselen. Så lenge regulatoren 54 holder denne ventil mere eller mindre strupt, står den av samme regulator 54 styrte ventil 50 i ledningen 8 til akkumulatoren 1 stengt og den likeledes av samme regulator styrte ventil 48 åpen, så at vann, bortsett fra det fra varmeforbrukeren (pressen 3) returnerte vann, alene tas gjennom ledningen 49 og overhodet ikke gjennom ledningen 8. Ved tilbøyelighet til sti-gende vanntemperatur (eller trykk) i ladekretsen åpner regulatoren 22 først ventilen 17 og deretter ventilen 50 i ledningen 8 og stenger sluttelig ventilen 48 i ledningen 49 fra det forholdsvis høyt beliggende uttak 47 fra akkumulatoren 1, så at suksessivt mer og mer vann tas fra akkumulatorens bunn gjennom ledningen 8 og stadig mindre fra ledningens 49 høyere beliggende uttak 47 i akkumulatoren 1.

Den sist beskrevne kobling som med fordel også kan anvendes f. eks. ved det i forbindelse med fig. 3 beskrevne anlegg, har ytterligere en vesentlig fordel som fremgår av det følgende. Hvis en sjiktakkumulator, slik som det naturligvis nesten alltid er tilfelle, er utført med noe større volum enn det som kreves ved et regelmes-sig varierende varmebehov, så kommer til-standen i akkumulatoren ved en slik regel-messig variasjon til å karakteriseres av at man etter fullbyrdet oppladning har en bestemt vannmengde av en bestemt høy temperatur i den øvre del og at man etter fullbyrdet utladning har en motsvarende mengde vann mer eller mindre nedkjølt liggende nederst i akkumulatoren. Den gjenstående del av akkumulatorens vanninnhold som således i det førstnevnte tilfelle ligger nederst og i det sistnevnte tilfelle øverst i akkumulatoren, deltar nor-malt ikke i varmeutvekslingen, men kan disponeres i dette øyemed ved forstyrrel-ser i og avvikelser fra det normale forløp. Vedkommende vannmengde kommer til som følge av varmeutvekslingen, bl. a. via akkumulatormantelen, med det varmere vann ovenfor og det koldere vann neden-for, til å få en temperatur som varierer innenfor vedkommende sjikt, og således (reg-net ovenfra) avtar fra toppvannets temperatur og synker til en temperatur, som motsvarer den høyeste temperatur av det returvann som befinner seg i akkumulatorens bunn. Middeltemperaturen inne i vedkommende sjikt blir derfor betydelig lavere enn temperaturen i den øvre del av akkumulatoren og den del av akkumulatorvolumet som opptas herav, er således dårlig utnyttet fra et varmeakkumuleringssynspunkt.

Ved hjelp av ekstra uttak fra akkumulatoren og regulering i henhold til det foregående, kommer tilstedeværelsen av et slikt sjikt av nevneverdig tykkelse til å for-hindres, da man ved hver oppladning av akkumulatoren får bortsugning av et slikt sjikt gjennom ledningen 49. Det blir således mulig selv ved en ufullstendig utnyttelse av sjiktakkumulatoren å opprettholde en skarp grense mellom varmt og koldt vann, og denne grense kan gjennom på pas-sende måte avpasset varmetilførsel til ladekretsen (fyring) forlegges slik, at den nor-malt utnyttede del av akkumulatorvolumet valgfritt kan anvendes som reserve for ekstra varmeforbruk eller for varmeoppta-kelse utover det normale.

Det skal videre påpekes at de ovenfor beskrevne anordninger kan modifiseres slik, at det blir mulig å anvende en felles pumpe for varmeforbrukeren og gjenladning av akkumulatoren. Dette forutsetter dog at akkumulatorens driftstemperatur, dvs. tillatt og utnyttet temperatur i den øvre del av akkumulatorens vanninnhold, ligger så meget over den for varmeforbrukeren av driftstekniske grunner foreskrevne frem-ledningstemperatur, at den gjennom pumpen sirkulerende vannmengde kan absorbere den varme- eller dampmengde som maksimalt tilføres sirkulasjonsvannmeng-den ved akkumulatorens ladning, uten å oppnå en høyere temperatur enn den som er tillatt for akkumulatoren.

Et anlegg med felles pumpe kan for-slagsvis bygges i henhold til fig. 5. Her er 1 varmtvannsakkumulator, 60 sirkulasjons-pumpen og 61 varmeforbrukeren. Pumpén 60 suger vann fra den øvre del av akkumulatoren gjennom ledningene 62 og 63 samt tilfører det til varmeforbrukeren gjennom ledningene 64 og 65. I forbindelsespunktet mellom ledningene 64 og 65 er der innsatt en treveisventil 67, til hvilken der også er sluttet en ledning 68 som shunter varmeforbrukeren. Ved hjelp av ventilen 67 og shuntledningen 68 kan varmeforbruket i varmeforbrukeren reguleres. Fra forbindelsespunktet mellom shuntledningen 68 og varmeforbrukerens avløpsledning 69 går en ledning 71, i hvis annen ende der er innsatt en tre-veis ventil 72. Ventilen 72 danner utgangspunkt for dels en ledning 74, som i punktet 76 forgrener seg i en ledning 77, som motsvarer ledningen 8 i de foregående figurer og leder til akkumulatorens 1 bunn, samt en shuntledning 78 som ved hjelp av en treveisventil 79 som sitter i forbindelsespunktet mellom ledningene 62 og 63 og tilsluttet disse, dels en til «ladekretsen» hør-ende ledning 80, som leder til akkumulatorens øvre ende. I det viste tilfelle inneholder ladekretsen en kaskadeanordning 81, i hvilken den gjennom ledningen 82 til-førte damp kondenseres. Fremgangsmåten for varmetilførselen er dog uten betydning for oppfinnelsens praktiske tillempning. Ventilene 79 og 72 innstilles automatisk i avhengighet av temperaturen i ledningen 64 resp. trykket i akkumulatoren, som antydet ved de stiplede linjer 83 resp. 84. Det er imidlertid selvfølgelig at hver og en av ventilene 67, 72, 79 kan erstattes med et par enkle ventiler som arbeider i innbyrdes forskjellige retninger.

Strømningsforholdene fremgår av de i fig. 5 viste piler som angir strømnings-retningen. I ledningene 77 strømmer vann i retning av den fullt opptrukne pil ved utladning og i retning av den stiplede pil ved oppladning. Med de i fig. 5 angitte mengde-betegnelser Q, Q1(Q2, Q3 og Q4 samt Qv eller Qh gjelder følgende: Pumpen 60 transporterer en praktisk talt konstant vannmengde Q. I avhengighet av det aktuelle varmebehov shuntes en større eller mindre del av Q gjennom ledningen 68 forbi forbrukeren 61. I ledningen 71 fåes en blandingstemperåtur t2, som beror på varmeforbruket i varmeforbrukeren

61 men som i hvert tilfelle er høyere enn

temperaturen i ledningen 64. Denne temperatur t2 er i sin tur forutsatt regulert til konstant verdi. En vannmengde Q av høyst denne temperatur kan altså tilføres ladekretsen gjennom ledningen 80, skjønt en del Q3 derav med ventilen 72 kan dirigeres i en annen retning, slik at den gjenstående del Q4 motsvarer behovet i ladekretsen.

Pumpen 60 suger mengden Q, varmt vann fra akkumulatorens øvre del, hvilket vann gjennom ventilen 79 oppblandes med mengden Q2 koldere vann. Hvorvidt den sistnevnte mengde fåes utelukkende fra ledningen 74 eller om en del av dette vann tilføres til punktet 76 fra akkumulatoren 1 gjennom ledningen 77 beror på forholdet mellom ladekretsen tilført varmemengde E og i varmeforbrukeren 61 konsumert varmemengde W. Ved utladning, når W er større enn E og t2 lav, strømmer vannet mot akkumulatoren i ledningen 77, slik som den helt opptrukne pil viser, og ved ladning, når W er mindre enn E, strømmer vannet ifølge den strekede pil fra akkumulatoren i ledningen 77, så at varmt returvann ikke innkommer ved bunnen av akkumulatoren, hvilket er i overensstem-melse med oppfinnelsens hensikt.

De beskrevne og på tegningene viste utførelsesformer skal naturligvis bare be-traktes som eksempler og kan med hensyn til detaljene modifiseres på flere måter innen oppfinnelsens ramme. F. eks. kan modifiserte utførelsesformer fåes ved en kom-binasjon av forskjellige detaljer, hentet fra de viste utførelseseksempler eller ved at egnede deler utskiftes med teknisk likever-dige organer. Særlig bør shuntventilen 67 og ledningen 68 utgå i det tilfelle at varmeforbrukeren 61 er en fiberplatepresse.

Claims (5)

1. Anordning ved varmtvannsanlegg med sjiktakkumulator, hvor der til akkumulatoren (1) er sluttet to vannsirkula-sjonssystemer, hvorav det ene utgjør en ladekrets og omfatter en anordning (14) for varmetilførsel til vannet, og det annet utgjør en eller flere forbrukskretser, i hvilke der inngår anordninger (3, 25, 26, 61) for samtidig varmeoverføring, karakterisert ved at forbrukskretsenes returledninger (6, 32, 33, 71) (7, 37, 38, 7, 37, 38, 74) via forbindelsesledninger er sammenkoplet såvel med en til akkumulatorens nedre del

sluttet ledning (8, 77) som med en til ladekretsens varmeopptagningsanordning (14, 81) førende ledning (15, 80), idet forbindelsesledningene i avhengighet av varmeforbrukerens beskaffenhet enten savner eller inneholder reguleringsventiler (f. eks. 42, 46, 72), hvorved forbrukskretsenes returvann når dettes temperatur overskrider en verdi som er tilnærmelsesvis lik vanntemperaturen i bunnen av akkumulatoren (1), i første rekke direkte tilføres ladekretsen, men når dets temperatur ligger under denne verdi, helt eller delvis tilbakeføres til akkumulatoren (1).

2. Modifikasjon av den i påstand 1 angitte anordning ved akkumulatorer, hvor lade- og forbrukskretsene er tilsluttet ad-skilte stusser i akkumulatorens (1) bunn, karakterisert ved at returledningene er forbundet med ladekretsens til varmetilfør-selsanordningen førende ledning (22) inne i akkumulatoren gjennom væsken ved dennes bunn under en med små hull eller åp-ninger forsynt, omtrent horisontal plate (23) eller liknende, som er således anordnet i akkumulatoren (1) like over dennes bunn, at den helt utfyller akkumulatorkarets tverrsnitt, samt at den til akkumulatorens nedre del sluttede ledning utgjøres av hul-lene i platen (fig. 2).

3. Anordning som angitt i påstand 1 eller 2, hvor forbindelsesledningene (37, 38) fra en gruppe returledninger (32) inneholder reguleringsventiler (42, 46), karakterisert ved at reguleringsventilene (42, 46) er slik anordnet at de av temperatur-følsomme organer (34, 44) som er anordnet i returledningene (32, 33) fra forbrukskretsene reguleres på en sådan måte at ventilene (42) i de med ventil forsynte forbindelsesledninger (37) som fører til den til akkumulatorens (1) nedre del sluttede ledning, åpnes og ventilene (46) i de med ventil forsynte forbindelsesledninger (38) som fører til den til ladekretsens varmetilfør-selsanordning (14) førende ledning (15) stenges når vannet i de til nevnte gruppe hørende returledninger er koldere enn vannet fra andre forbrukskretser (26), hvilket vann strømmer gjennom til grup-pen (32) ikke hørende returledninger (33) og omvendt, dvs. ventilene (46) i forbindelsesledninger (38) til ladekretsen åpnes og ventilene (42) i gruppens forbindelsesledninger (37) til den til akkumulatorens (1) nedre del sluttede ledning (8) stenges, når det vann som strømmer i den nevnte gruppe returledninger (32) er varmere enn vannet fra de andre nevnte forbrukskretser (26) hvis returledninger (33) ikke inngår i nevnte gruppe.

4. Anordning som angitt i påstand 1— 3, karakterisert ved at den til ladekretsens varmetilførselsanordning (14) førende ledning (15) ved hjelp av to eller flere i forskjellig høyde anbrakte uttak (8, 47) er tilsluttet akkumulatorens (1) underdel, idet der i ledningene (8, 49) fra de forskjellige uttak er innsatt ventiler (50, 48) som av temperatur- eller trykkfølsomme organer (19, 54) som er anbrakt i ladningskretsens til akkumulatoren (1) førende ledning (18) eller oventil i akkumulatoren (1) er anordnet til å reguleres i avhengighet av temperaturen i ladekretsens til akkumulatoren førende ledning eller av trykket i akkumulatoren på en sådan måte at høyst to slike ventiler som sitter i ledninger fra to nærmest hverandre anbrakte uttak, samtidig kan være åpne (fig. 4).

5. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de to sirkulasjonssy-stemer har en for begge felles sirkulasjonspumpe (60) og er således sammenkoplet med hverandre at en til ladekretsen hør-ende ledning (80) er avgrenet fra forbrukskretsen ved et punkt (72) etter varmeforbrukeren (61), og at en i avgreningspunktet anbrakt reguleringstrippelventil (72) eller reguleringsventiler som er anbrakt etter avgreningspunktet (72) i såvel forbrukskretsreturledningen (74) som i den avgrenede ladekretsledning (80), mu-liggjør regulering av strømningen gjennom ladekretsen.