NO117181B - - Google Patents

Description

Elektrostatisk pulverspreder

Denne oppfinnelse vedrører elektrostatiske pulverspredere, spesielt pulverspredere som er i stand til å avlegge et i hovedsaken jevnt sjikt av fint pulvermateriale.

Tidligere kjente elektrostatiske pulverspredere har vanligvis vært forsynt med en pulverkasse, en utmatningsmekanisme som beståx av en utmatningsvalse og i det minste et samvirkende avstrykerblad samt organer for frembringelse av et elektrostatisk felt for frigjørelse av pulverpartikler fra utmatningsmekanismen og for dispergering av pulverpartiklene. I regelen har det elektrostatiske felt vært frembrakt ved hjelp av et eneste gassfylt utladningsrør, som er festet i en fast stilling i forhold til utmatningsmekanismen. Disse aggregater har vært forholdsvis fremgangsrike når de ble konstruert for utmatning av et visst slags pulvermateriale med et begrenset område av utmatningshastigheter.

Et formål for foreliggende oppfinnelse er en elektrostatisk pulverspreder som kan utmate et stort antall forskjellige pulvermaterialer med mulighet for en retningsstyring av pulverpartiklene ved deres avgang fra utmatningsmekanismen og uten nevneverdig begrensning med hensyn til de oppnåelige utmatningshastigheter. Dette oppnåes ifølge oppfinnelsen ved at organene for frembringelse av et elektrostatisk felt innbefatter to rørformede elektroder, anordnet tett inntil den nevnte valse og på to motsatte sider av denne slik at de er med og'bestemmer den retning i hvilken partiklene avgår fra utmatningsmekanismen.

Ved å anvende to rørformede elektroder oppnåes en symmetrisk spreder som kan anvendes med stor smidighet, der oppnåes en bedret dispersjon av pulverpartiklene og en økning av det elektrostatiske felts styrke hvilket innebæ-rer en bedre rensevirkning ved at alle pulver partikler med sikkerhet fjernes fra utmatningsvalsen. Videre er det mulig å tilveiebringe en retningsstyring av pulverpartiklene ved deres avgang fra utmatningsvalsen ved at elektrodene anordnes individuelt innstillbare.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, som viser noen ut-førelsesformer og hvor fig. 1 er et perspektivriss med visse deler bortskåret, av den ene ende av pulversprederen, fig. 2 et perspektivriss av pulversprederens andre ende med lagerkonstruksjonen delvis demontert, fig. 3 et planriss av pulversprederen med tilhørende drivmekanisme, fig. 4 et sideriss av pulversprederen, fig. 5 et enderiss av pulversprederen langs linjen 5—5 i fig. 4, fig. 6 et tverrsnitt av pulversprederen langs linjen 6—6 i fig. 4, fig. 7 et lengdesnitt som viser lager konstruksjonen langs linjen 7—7 i fig. 3, fig. 8 en del av et forstørret tverrsnitt av den i fig. 6 viste konstruksjon og viser detaljer av avstrykerbladaggregatet, fig. 9 viser valseoverflaten ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen sett fra linjen 9—9 i fig. 8, fig. 10 viser en annen konstruksjon av valseoverflaten sett langs linjen 9—9 i fig. 8, fig. 11 er et tverrsnitt, som viser holderen for fastholdning av den ene ende av et utladningsrør og fig. 12 og 13 tverrsnitt av et av endebeslagene langs linjen 12—12 i fig. 4 og viser den innstillbare støttekonstruksjon for utladnlngsrøret.

Alminnelig beskrivelse Pulversprederen ifølge oppfinnelsen innbefatter en utmatningsvalse med to avstrykerblad, som er tangentielt i Inngrep med utmatningsvalsen på motsatte sider. Ved valsens rotasjon utmates pulver med i hovedsaken jevn hastighet fra en over utmatningsvalsen beliggende pulverkasse. Et særskilt utladningsrør er innstillbart under hvert avstrykerblad. Hvert av disse ut-ladningsrør er løsbart festet mellom en fjærspent holder ved den ene ende og en fast holder ved den annen ende. Et utladningsrør settes inn ved at dets ene ende først presses inn i den fjærspente holder, hvorved fjæren i denne sam-mentrykkes, og deretter frigis utladnlngsrøret således at dets annen ende fastholdes i den faste holder ved fjær trykket. Utladnlngsrøret kan uten vanskelighet tas ut ved å. forflytte rø-ret i lengderetningen for sammenpressing av fjæren og etterfølgende uttagning av utlad-nlngsrøret av den faste holder.

Endepartiene av den beholder som danner pulverkassen er således konstruert, at de danner bueformede flater som er eksentriske i forhold til utmatningsvalsens sylindriske overflate. To bueformede holderstøtter er festet på sådan måte at de er i glidende inngrep med disse bueformede flater, og er konstruert til å utgjøre et svingbart støtte for holderne, som er 1 inngrep med utladningsrørenes ender. Således kan ut-ladningsrørene innstilles i praktisk talt enhver ønsket stilling parallelt med utmatningsvalsen på grunn av den dobbelte innstilling som fås ved hjelp av den svingbare og glidbare støtte-konstruksjon. Ved å variere utladningsrørenes stilling kan mønstret og styrken av det elektrostatiske felt endres etter ønske. Som følge derav kan den elektrostatiske pulversprederen innstilles for et stort antall pulvermaterialer og driftsbetingelser.

Pulverkasse, avstrykerblader og luftteppe Med henvisning til fig. 1—13 beskrives en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsesgjen-standen, hvor pulversprederen innbefatter en pulverkasse 1, som begrenses av to i avstand fra hverandre anordnede sidevegger 2 og 3, ende-béslag 4 og 5 og en utmatningsvalse 11. Sideveggene er festet mellom endebeslagene ved hjelp av to par støtteblokker 9 og 10, som er ut-ført som en integrerende del av endebeslagene. Sideveggene er festet til støtteblokkene ved hjelp av skruer. Et avstandselement 12 er anbrakt mellom sideveggene som slutter seg til disses øvre kant. Et lokk 6 er festet til sideveggens 2 øvre kant ved hjelp av et hengsel 7 og har sådanne dimensjoner at det dekker pulverkassens overside og griper i stengestilling om sideveggens 3 øvre kant. Utmatningsvalsen 11 er lagret i endebeslagene og anordnet mellom sideveggenes 2 og 3 nedre kanter.

Som best sees i fig. 1, 6 og 8, er sideveggene i den foretrukne utførelsesform i et stykke sprøy-testøpte aluminiumvegger. Sideveggen 3 innbefatter et vertikalt ytre parti 13, et hellende parti 14 og et nedre, horisontalt parti 16, hvorved disse partier begrenser et trykkammer 17 med i hovedsaken triangulært tverrsnitt som strekker seg gjennom sideveggen fra den ene ende til den annen. Den hellende flate 15 ligger i et mot utmatningsvalsen 11 tangentielt plan og slutter seg til det vertikale parti 13 noe ne-denfor sideveggens øvre kant. Flaten 15 strekker seg forbi det horisontale parti 16 og danner den ene flate av et nedre utskytende parti 18. Den annen flate på det utskytende parti 18 er festeflaten 19 for avstrykerbladet, hvilken flate ligger i et plan, som skjærer planet for flaten 15 ved berøringsstedet med valsen eller noe under dette. Den spisse vinkel mellom disse plan har en størrelse på omkring 20°. Den nedre kant av det utskytende parti 18 er avrundet.

Et langsgående V-formet spor 25, som tydeligst vises i fig. 8 er anbrakt i den nedre flate på det horisontale parti 16. Dette spor begrenses av en ytre vertikal sporflate 26 og en innad skrånende sporflate 27. Fortrinnsvis er sporet beliggende direkte under trykkammerets 17 yt-terparti. Et større antall hull 28 er boret gjennom bunnpartiet 16 og strekker seg mellom spo-rets 25 bunn og trykkammeret 17.

Når sideveggen er anbragt i sin stilling, lukker endebeslaget 4 den ene ende av trykk-kammeret 17, mens endebeslaget 5 lukker kam-merets annen ende. Fortrinnsvis er en tetnings-pakning anbrakt mellom endebeslaget og sideveggene. En slangekoplingsnippel 29 er innskrudd i en gjenget boring 30, som strekker seg gjennom endebeslaget 4 i forbindelse med trykkammeret 17. En egnet luftpumpe kan for-bindes med trykkammeret ved en ikke vist luft-slange for å opprette et pnevmatisk trykk i kammeret. Som følge derav dannes et antall luftstråler gjennom hullene 28. På grunn av sporet 25 spreder disse stråler seg elliptisk og frembringer på denne måte et forholdsvis jevnt luftteppe, som strekker seg mellom nærgren-sende hull i sideveggens hele lengde. På grunn av den skrånende sporflate 27 blir en del av hver av disse stråler rettet innad for å hindre en opphopning av pulver på festeelementet 20, stilleskruene 22 og avstrykerbladet 23, hvilke deler er beliggende under sideveggen.

Sideveggen 2 er utført på samme måte som sideveggen 3 og innbefatter deler 33—49, som tilsvarer delene 13—29 på sideveggen 3. Som det vises i fig. 6 føres det pulvermateriale, som skal spredes, inn i pulverkassen mellom de hellende flater 15 og 35 og over utmatningsvalsen 11. De hellende vegger virker således til å styre pulveret nedad mot utmatningsvalsen. Det skal be-merkes at trykkamrene ved denne konstruksjon er beliggende innenfor et område, som ellers ville være ubenyttet. Trykkamrene 17 og 37 er tilstrekkelig store, for at lufttrykket i samme skal være i hovedsaken ensartet i sideveggenes hele lengde.

Avstrykerbladene 23 og 43 er fremstilt av tynne bøyelige strimler av blått fjærstål og er fortrinnsvis overtrukket med et fluorcarbon-materiale. Disse blader har en bredde av omkring 2,5 cm og samme lengde som sideveggene 2 og 3. Hull er boret gjennom bladene nær den øvre kant med en senteravstand av omkring 5 cm fra hverandre.

Det halvstive festeelementet 20 som det tydeligst vises i fig. 8, er fortrinnsvis en press-støpt aluminiumstrimmel med samme lengde som avtrykkerbladet 23 og sideveggen 3. I lengderetningen i avstand fra hverandre beliggende hull er boret gjennom festeelementet 20 i stilling svarende til hullene i bladet 23, og tilsvarende gjengede hull er boret i det forlengede parti 18 på sideveggen 3, hvorved disse hull står vinkelrett på flaten 19 som bærer bladet. Avstrykerbladet 23 er anbrakt mellom det forlengede parti 18 på sideveggen og festeelementet 20 og dette aggregat festes ved hjelp av egnede stilleskruer 22 med rundt hode. Fortrinnsvis ligger hullene i avstrykerbladet, festeelementet og sideveggens forlengede parti nøyaktig i linje, således at avstrykerbladet uten vanskelighet skal kunne utskiftes.

Festeelementet 20 innbefatter en plan, mot bladet 23 anliggende flate, som i en bue går over i en innad utskytende list 21 ved elemen-tets nedre kant. Avstanden mellom skruen 22 og listen 21 må være større enn avstanden mellom skruen 22 og det utskytende partis 18 kant. Avstanden mellom skruen 22 og festeelementets øvre kant 24 er fortrinnsvis noe større enn avstanden langs flaten 19 mellom skruen 22 og bunnpartiets 16 nedre flate. Ved tiltrekning av skruen 22 for fremflytning av festeelementet 20 mot holdeflaten 19 kommer således den øvre kant 24 i berøring med bunnpartiets 16 nedre flate. Ved fortsatt tiltrekning av skruen 22 svin-ges deretter festeelementet 20 om kanten 24 og utøver et trykk ved sin list 21 mot bladets 23 langsgående midtlinje. Som følge derav bøyes bladet innad av listen 21 langs avstrykerbladets midtlinje, som er beliggende mellom det utskytende parti 18 og berøringslinjen på valsen 11. På denne måte kommer avstrykerbladet til å deformeres i sideretningen og anta den i fig. 8 viste S-formede bøyning, hvorved det bøyelige blad blir stivt og i hovedsaken rett i lengderetningen.

Hver av skruene 22 er separat innstillbar og på denne måte kan avstrykerbladets trykk mot matevalsen 11 innstilles etter ønske ved det valgte stedet langs bladet. Herved kan man foreta justeringer for utjevning av ujevn slitasje eller av toleranser i matevalsens overflate eller på sideveggen. Det er også mulig å innstille bladet på sådan måte, at det i visse soner utøver et større trykk mot matevalsen, hvorved en ikke ensartet utmatningsgrad kan fås hvis dette fore-faller ønskelig.

Endebeslag og monteringskonstruksjon

for utladningsrør Endebeslagene 4 og 5 er innbyrdes identiske og er anordnet i direkte berøring med sideveggenes 2, 3 ender ved hjelp av støtteblokker 9 resp. 10, som utgjør integrerende deler av endebeslagene. Endebeslagene tjener således som lukkeelemen-ter for pulverkassens ender og for endene av trykkamrene i sideveggene. Endebeslagene bærer også lager for matevalsen 11, bueformede flater for å samvirke med en konstruksjon for å bære utladningsrør og holdepartier for å feste pulversprederen til en tilhørende apparatur eller til en passende støttekonstruksjon.

Endebeslaget 4 er et enkelt konstruksjonsele-ment, som innbefatter en endelukning 60, hvor-fra en i hovedsaken sirkulær bøssing 61 rager horisontalt ut, og et støtteparti 62, som strekker seg horisontalt fra bøssingens plane flate. Den sirkulære bøssings 61 diameter er i hovedsaken lik avstanden mellom sideveggenes 2 og 3 ytterflater. Bøssingen 61 er anordnet til å oppta et eksentrisk lagerhus 63 for matevalsen 11, som inntar den i fig. 12 viste stilling. Lukkeelementets 60 nedre del, dvs. den del, som ligger under bøs-singens 61 horisontale midtlinje, er buet og i formen tilpasset til bøssingens sirkulære form. Støtteblokkene 9 er festet til stengeelementets 60 kanter og strekker seg i retning av sideveggene, idet de har en sådan avstand fra hverandre, at de hviler på sideveggenes ytterflater, når endebeslaget er anbrakt i sin stilling. De øvre kanter på lukkeelementet 60 og bøssingen 61 ligger i samme plan som sideveggenes 2 og 3 overkanter.

Støttepartiet 62 kan ha en hvilken som helst ønsket form og innbefatter to spor 64 og 65, som strekker seg gjennom støttepartiet fra dets overside til undersiden. Som vist i fig. 7, er støtte-partiet 62 beliggende noe under bøssingens 61 overside og er forsterket ved en avsmalnende list 66,som strekker seg fra bøssingen 61 langs støtte-partiets overside. Støttepartiet kan være enten horisontalt, som vist på tegningen, eller vertikalt for å lette montering i sideretningen.

Endebeslaget 5 er en i ett stykke utført kon-struksjonsdel og stemmer overens med beslaget 4, hvorved beslaget 5 innbefatter et endelukke-element 70, en i hovedsaken sirkulær bøssing 71, to i høydeavstand fra hverandre anordnede støtteblokker 10, et støtteparti 72 med tilhørende forsterkningslist 76 og spor 74 og 75. Når endebeslagene er festet i de i fig. 1 og 2 viste stillinger lukker de pulverkassens ender samt de i sideveggene anordnede trykkammeres ender. Fortrinnsvis er en pakning anordnet mellom endebeslagene og sideveggenes ender. Som tidligere nevnt, strekker boringer 30 og 50 seg gjennom endebeslaget 4 i forbindelse med hvert sitt trykkammer 17 resp. 37. De gjengede boringer er anordnet til iå oppta gjengede slangenipler 29 resp. 39. Også beslaget 5 innbefatter to gjengede boringer og er også i denne henseende identisk med beslaget 4. De gjengede boringer i endebeslaget 5 anvendes imidlertid ikke og er følgelig stengt med passende propper 77 og 78. Den mon-terte pulverspreder kan anbringes i ønsket stilling ved hjelp av passende ikke viste holdere, som ved hjelp av bolter er forbundet med støtte-partiene 62 og 72 eller ved direkte befestigelse av støttepartiene til en passende bærekonstruksjon.

Utladnin<g>srørene 80 og 81 har lik konstruksjon og innbefatter hver et glassrør, som er eva-kuert og deretter fylt med en inert gass, eksempelvis argon. Glassrørene er noe lengre enn sideveggene og er på innsiden overtrukket med et passende lysstoff. Utladningsrørene er bare ved den ene ende forsynt med en katode, som vist i fig. 11 er utladningsrør ets katodeende forsynt med et bueformet katodeelement 82, som er forbundet med en av metall bestående ledende endekappe 83 ved hjelp av en passende støtte som danner en leder 84.

Det er ønskelig at utladningsrørene er anordnet i hovedsaken parallelt med utmatningsvalsen 11 og at de er innstilbare i sin stilling i forhold til valsen. Det er også ønskelig at rørene er avtagbare for enkel utskiftning.

Bærekonstruksjonen for utladningsrør et 81 innbefatter en bærearm 90 med en bueformet innerflate med samme krumningsradius som den bueformede flate 91 på bøssingens 61 omkrets. Således er bærearmens 90 innerflate anordnet til å komme i inngrep med den buef ormede flate 91, som vist i fig. 1 og er innstillbar i forhold til bøssingen. Bærearmen 90 har et langstrakt låse-spor 92, som er forsynt med en langstrakt ringformet ansats 93 (fig. 12 og 13) som er konsen-trisk med bøssingens 61 bueformede flate. Et gjenget hull er anordnet i bøssingen 61 til å oppta en skrue 94 med et hode som danner en avsats og som passerer gjennom sporet 92. Når skruen 94 er løsnet, kan bærearmen 90 gli fra en øvre, i fig. 13 vist stilling, til en i fig. 12 viste nedre stilling. Det bør observeres, at den ring-formede flate 91 er eksentrisk i forhold til matevalsens overflate på grunn av at lagerhuset er beliggende eksentrisk på bøssingen 61. Bærearmen 90 kan festes i hver stilling ved skruenes 94 tiltrekning.

Bærearmens 90 nedre del (fig. 1) er forskjø-vet i sideretningen og har sådan konstruksjon, at der dannes et gaffelformet endeparti 95 anordnet til å oppta et fremspring 96, som strekker seg fra en fjærspent rørholder 97. Som vist i fig. 11, strekker to aksialt i linje med hverandre beliggende hull gjennom den gaffelformede endes 95 armer, mens en aksialt i linje med disse beliggende åpning med mindre diameter strekker seg gjennom fremspringet 96. To hodeløse stilleskruer 98 og 99 er innskrudd i gaffelpartiets 95 armer, således at stilleskruenes plane endepar-tier trenger inn i åpningen gjennom fremspringet 96. På denne måte er holderen 97 svingbart festet til bærearmen 90, som vist i fig. 13, og kan fastholdes i enhver ønsket svingestilling ved passende innstilling av stilleskruene 98 og 99.

En bærearm 100, som er et speilbilde av armen 90, er anordnet til å komme i anlegg mot den bueformede flate 101 på omkretsen av endebeslagets 5 bøssing 71. Bærearmen 100 er festet til endebeslaget 5 ved hjelp av en festeskrue 104, som strekker seg gjennom et langstrakt spor 102. Et fremspring 106, som på en koppeformet holder

107 er svingbart festet til bærearmen 100 ved

hjelp av et i sideretningen forskjøvet, gaffelformet endeparti 105. Rørholderen 107 består fortrinnsvis av et materiale med høy elektrisk motstand og har slike innvendige dimensjoner, at den kan oppta enden av utladnlngsrøret 81.

Holderen 97 innbefatter et i hovedsaken sylindrisk ytre hus 110, som ved den ene ende er delvis lukket. En isolert leder 111 strekker seg gjennom husets 110 delvis lukkede ende og gjennom midten av en skive 112, hvortil dens frie ende er lod-det ved en ansamling eller vulst av loddemetall 113 for å oppnå en forholdsvis stor ledende flate og for å hindre uttrekning av lederen 111 av skiven. En fjær 114 er anordnet mellom skiven 112 og det delvis lukkede endeparti av huset 110 på sådan måte, at den presser skiven bort fra husets delvis lukkede ende. Som tidligere fremholdt, er fremspringet 96, som strekker seg ra-dielt ut fra huset 110, svingbart festet i det gaffelformede endeparti på bærearmen 90. Huset 110 er fortrinnsvis utført i ett stykke av et materiale med høy elektrisk motstand.

Lederen 111 strekker seg utenfor holderens 97 ende til den ene ende av en høyspennings-sekundærvikling 115 av en transformator 116, mens sekundærviklingens andre ende er jordet, f. eks. på pulversprederens sidevegger eller en jordet flate under sprederen. Transformato-rens 116 primærvikling 117 er koplet til et vek-selstrømsnett med eksempelvis 60 perioder. Transformatoren 116 er fortrinnsvis anordnet til a tilføre elektroden 82 omkring 10 000 V gjennom lederen 111.

Utladningsrøret 81 settes inn ved at dets med elektrode forsynte ende føres inn i den fjærspente holder 97, hvorved fjæren 114 sammen-presses. Utladningsrør ets annen ende føres derpå inn i holderen 107 hvoretter røret ved frigiving fastholdes i holderen 107 ved fjærens 114 spenn-virkning. Deretter kan utladningsrøret 81 lett innstilles til enhver ønsket stilling parallelt med utmatningsvalsen 11 ved den svingbare forbindelse mellom holderne og bærearmene 90 og 100 eller ved å endre stillingen av bærearmene i forhold til endebeslagene 4 og 5.

Den innstillbare bærekonstruksjon for utlad-ningsrøret 80 er i hovedsaken den samme som for utladningsrøret 81 med den forskjell, at den er anordnet til å innstille røret 80 på motsatt side av utmatningsvalsen 11. De deler, som dan ner den innstillbare bærekonstruksjon for ut-ladningsrøret 80, har henvisningsbetingelser 120—144 tilsvarende henvisningsbetegnelsene 90—114. Lederen 141, som utgår fra holderen 127 er likeledes koplet til sekundærviklingens 115 ikke jordede ende (fig. 11).

Valseaggregatet

Valsen 11 kan bestå av massivt stål med i lengderetningen utragende aksler, som vist på tegningene, men den kan også bestå av en hul sylindrisk valse med passende endetapper, som danner de i lengderetningen utskytende akse-partier. Valsepartiets lengde er noe større enn avstanden mellom endebeslagene 4 og 5, som den bestemmes av sideve<g>genes lengde.

Lagringsdelen 150, som rager ut fra valsens 11 ene ende, strekker seg gjennom en lager-åpning 151 i endebeslaget 5, som danner en del av lagerhuset 73, og gjennom et med flens forsynt lager 152, som bestar av passende lager-materiale, fortrinnsvis et fluorkarbonmateriale. Lageråpningen 151 har sådanne dimensjoner, at den kan oppta lagret 152, og har en ringformet uttagning med sådanne dimensjoner, at lagrets flens kan føres inn i denne. Som vist i fig. 2 skyves lagret 152 inn til sin stilling fra endebeslagets 5 ytterside og festes deretter til endebeslaget ved hjelp av stillskruer 153, som strekker seg gjennom lagrets flens. En ringformet uttagning er også anordnet på endebeslagets 5 innside om lageråpningen 151 for å oppta en filtpakning 154, som tetter lagret og hindrer inntrengning av pulver i lagerkonstruksjonen. En hylse 155 er påsatt akselens 150 ende og er fast forbundet med denne ved hjelp av en skrue 156. Denne hylse anbringes inntil lagret 152 og hindrer aksial forskyving av valsen (i forhold til endebeslaget). Et kjedehjul 157 er festet på akselen 150 nær dens ende ved hjelp av en skrue gjennom kjedehjulets nav. Som vist i fig. 3, for-binder en kjede 158 kjedehj ulet 157 med et samvirkende kjedehjul, som er anbrakt på akselen av en elektromotor 159 som fortrinnsvis er anordnet til å drives med variabel hastighet for rotasjon av valsen 11 med hastigheter fra en liten brøkdel av en omdreining/min. til 50 omdr./ min.

Lagret 63 i endebeslaget 4 er identisk med det tidligere beskrevne lager 73 og innbefatter et med flens utstyrt lager 162, som er festet i en la-geråpning 161 ved hjelp av skruer 163, således at la<g>ret omgir akselen 160, som strekker seg aksialt ut fra valsens 11 ende. En pakning 164 av filt omgir akselen på endebeslagets 4 innside og en hylse 165 er festet på akselen 160 inntil lagret 162 ved hjelp av en skrue 166.

Den sylindriske flate 170 på valsen 11 er fortrinnsvis overtrukket med et fluorkarbonmateriale og deretter ytterligere behandlet for å få en for pulver mottagelig overflate. Den behand-lede overflate på valsen vises forstørret i fig. 9, og innbefatter et meget stort antall små pulveropptagende hulrom. Som vist i fig. 8 mates pulvermaterialet i pulverkassen 1 under tyngde-kraftens virkning inn i området mellom valsen 11 og avstrykerbladet 23. Ved valsens omdreining føres et tynt sjikt av pulver med klem virkning forbi avstrykerbladet. Pulversjiktets tykkelse og dermed den utmatede pulvermengde er avhengig av skruenes 22 innstilling, som bestemmer bladets trykk mot valsen. Den minste mengde med hvilken pulver kan utmates, bestemmes ved opp-tagningsevnen hos de pulverførende hulrom og den minste omdreiningshastighet for matevalsen. Utmatningsmengden kan økes enten ved at valsens rotasjonshastighet økes eller at bladets trykk mot matevalsens overflate minskes.

En annen flåtestruktur for matevalsen vises i fig. 10 ifølge hvilken den sylindriske flate er gravert med et ensartet rutemønster. Denne struktur øker de pulverførende hulheters opp-tagningsevne, hvilket er ønskelig, ifall høye utmatningshastigheter kreves eller store pulver - partikler mates ut. Fortrinnsvis er den graverte matevalse overtrukket med et fluorkarbonmateriale. Med den i fig. 10 viste valseflate kan utmatningshastigheten likeledes varieres ved innstilling av matevalsens rotasjonshastighet og avstrykerbladets trykk.

Selv om utmatningshastigheten, som oven-for fremholdt, kan innstilles for en gitt valse-overflate ved endring av valsens hastighet og bladets trykk, finnes det en praktisk grense for disse innstillinger, da tilslutt pulveret begynner å dryppe ned eller, med andre ord, pulveret begynner å passere i ujevne klumper, hvilket inne-bærer en ujevn og forholdsvis uregulert pulver-fordeling. Den maksimale utmatningshastighet for en bestemt valse varierer i overenstemmelse med det utmatede pulvers art. Når en bestemt valse ikke tilveiebringer den ønskede utmatningshastighet, utbyttes den med en annen valse med større pulveropptagende hulrom.

Det er av betydning at valsen og avstrykerbladene er overtrukket med et fluorkarbonmateriale og at valselagrene likeledes er konstruert av et fluorkarbonmateriale. Det fluorkarbonmateriale, som anvendes for overtrekning av valsen og avstrykerbladene, utgjøres fortrinnsvis av polymeret av trifluorklorethylen med formelen (CF2- CFC1)X. For det første oppviser disse materialer en høy kjemisk motstandskraft, således at andre materialer, eksempelvis pulveret som mates ut, ikke så lett hefter til valsens og avstrykerbladets flater. For det annet har fluorkarbonmateriale i hovedsaken ingen tilbøyelig-het til å absorbere fuktighet og minsker derfor risikoen for fuktning av det utmatede pulver. For det tredje har disse materialer forholdsvis høy trykkfasthet og derfor utmerkede slite-egenskaper. Dette er av betydning i lagrene og også med hensyn til valsen og avstrykerblad-anordningen, hvilke deler er utsatt for en uav-brutt friksjonsvirkning, da pulvermaterialet, som kan virke slipende, passerer mellom valsen og avstrykerbladet. Fluorkarbonmateriale har dessuten høy elektrisk motstand og høy motstandskraft mot elektrostatiske ladninger. Det bør observeres, at stålvalsen på grunn av det med flens utstyrte, av fluorkarbon bestående lager og fluorkarbonovertrekket er elektrisk isolert mot det elektrostatiske felt. Hvis matevalsen ikke var isolert, ville en viss elektrisk ladning skje fra det elektrostatiske felt, som frembringes ved utladningsrørene 80 og 81, som ville overføres til pulverkassen gjennom valsen, hvorved en elektrostatisk forurensning av pulvermaterialet ville inntreffe og ha en uheldig påvirkning på pulvermaterialets utmatning.

Montering og driftsmåte Pulversprederen ifølge oppfinnelsen har i sin helhet symmetrisk konstruksjon, hvorved antallet ulike deler minskes. Sidevegg- og avstrykerbladaggregatet på valsens ene side er identisk med tilsvarende aggregat på den annen side. Endebeslagene er innbyrdes identiske og de to holderkonstruksjoner for utladningsrørene er likeledes i hovedsaken identiske. Denne sym-metriske konstruksjon er også fordelaktig av den grunn, at utmatevalsen kan roteres i begge retninger og hele aggregatet kan monteres med begge sidevegger vendt utad.

Pulversprederen innbygges med matevalsen i horisontal stilling, vanligvis mindre enn 30 cm over den flate som skal overtrekkes med pulvermateriale. Vanligvis har flaten som mottar pulveret form av en bevegelig bane eller et ark.

Pulvermaterialet føres inn enten direkte i pulverkassen over matevalsen 11 eller mates inn med en passende matemekanisme. Deretter startes drivmotoren for valsen 11. Når valsen roterer med urviseren, føres pulver forbi avstrykerbladet 23, hvorved avstrykerbladet 43 i dette tilfelle utgjør en tetning mellom sideveggen og. valsens annen side. Hvis derimot matevalsen roterer mot urviseren, utøver avstrykerbladet 43 utmatningsfunksjonen, mens avstrykerbladet 23 utgjør tetningen. I begge tilfelle mates pulvermaterialet med jevn hastighet. Ved tyngdekraften og den kraft, som frembringes ved det ved hjelp av utladningsrørene dan-nede elektrostatiske felt befries valsen for pulvermaterialet, som faller ned på den underliggende flate.

Når utladningsrørene 80 og 81 tennes, frembringes potenslalgradienter om rørene, hvilke på sin side joniserer noen av luftmolekylene i nærheten av utladningsrøret. Denne effekt er kjent som koronautladning. De joniserte partikler, som har samme polaritet, som polarite-ten på utladningsrørets overflate, strømmer bort fra utladningsrørene og frembringer luft-strømmer, som vanligvis betegnes elektroniske vinder. Disse elektroniske vinder går i regelen nedad i området under matevalsen 11. Den ned-adrettede elektroniske vind og pulverpartiklenes elektrostatiske tiltrekning samvirker med tyngdekraften for å fjerne partiklene fra valsen. Et stort antall frigjorte partikler lades med samme polaritet som de omgivende luftmolekyler. Herved dannes en pulvertåke under matevalsen og der fås en mere ensartet fordeling av pulverpartiklene enn det ellers ville kunne oppnåes.

Som tidligere omtalt, bestemmes utmatningshastigheten ved matevalsens 11 rotasjonshastighet og bladets trykk mot matevalsens overflate. Det bør observeres, at avstrykerbladet er forholdsvis smalt og at festeelementet,. som regulerer bladets trykk, befinner seg forholdsvis nær inntil matevalsen. Ved denne an-ordning kan bladets trykk reguleres med bety-delig nøyaktighet. Da innstillingsskruene er individuelt regulerbare, kan dessuten bladets trykk reguleres separat i forskjellige valgte soner.

Etter at pulverspredningsaggregatet er satt i drift, observeres pulverets fordeling og innstilling av valsens hastighet og bladets trykk foretas inntil den ønskede utmatningshastighet er oppnådd. Hvis pulverets fordeling er ujevn, f. eks. som følge av ujevnheter hos matevalsen eller sideveggene eller på grunn av ujevn slitasje, kan dette med letthet rettes ved innstilling av bladets trykk ved passende områder. Når en spesielt ujevn fordeling ønskes, eksempelvis større pulvermengde i midten enn ved endene, kan en sådan ujevn fordeling oppnås ved å innstille bladets trykk på sådan måte, at det er større ved endene enn ved midten.

Stillingen av utladningsrørene kan anordnes på sådan måte at ett eller begge rørene er virk-somme, og det er således mulig å variere det elektrostatiske felts effektive styrke innen et bredt område. Rørets stilling kan også innstilles for å oppnå et elektrostatisk felt, som er usymmetrisk og som således driver pulverpartiklene frem i en annen retning enn direkte nedad. Det usymmetriske felt kan eksempelvis anvendes for utjevning av den virkning, som

i omgivelsen forekommende lufttepper kan ha på pulverpartiklene, når de faller ned fra matevalsen på den underliggende flate.

Når aggregatet er satt i drift, frembringes et pnevmatisk trykk i trykkamrene ved hjelp av en passende luftpumpe hvorved et luftteppe dannes på begge sider av valsen. Disse lufttepper strekker seg mellom sideveggene og den underliggende flate og beskytter derved det innesluttede område mot luftstrømmer i omgivelsen.

Claims (3)

1. Elektrostatisk pulverspreder forsynt med en pulverbeholder (1) i forbindelse med en utmatningsmekanisme som består av en utmatningsvalse (11) og i det minste ett samvirkende avstrykerblad (23) samt organer (80, 81) for å frembringe et elektrostatisk felt, karakterisert ved at organene for frembringelse av et elektrostatisk felt innbefatter to rørfor-mede elektroder (80, 81), anordnet tett inntil den nevnte valse (11) og på motsatte sider av denne slik at de er med og bestemmer den retning i hvilken partiklene avgår fra utmatningsmekanismen.

2. Pulverspreder ifølge krav 1, karakterisert ved at de rørformede elektroder (80, 81) er individuelt innstillbare i forskjellige stillinger parallelt med og nær inntil utmatningsvalsen (11).

3. Pulverspreder ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det ved beholde-rens ender er anordnet organer med identiske bueformede flater (91, 101), hvilke flater er eksentriske i forhold til valsens sylindriske overflate og at et par bærearmer (90, 97, 100, 107), er festet til de rørformede elektroders (80, 81) ender og anordnet til å komme i glidende inngrep med hver sin av de bueformede flater, hvorved elektrodenes stilling kan innstilles ved flytting av armene i forhold til de bueformede flater.