NO117166B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å forbinde kullblokker i kontinuerlige elektroder for

elektroovner, særlig for smelteelektrolyse.

For kontinuerlig arbeide med elek-triske ovner som drives med kullelektro-der, f. eks. for fremstilling av aluminium

ved smeltebadeelektrolyse, er det kjent å

anvende selvbrennende kontinuerlige elektroder. Det er videre kjent å arbeide med

faste, på forhånd brente elektroder på den

måte at det settes nye elektrodeblokker på

elektroder som etter hvert brenner bort.

Herunder er det særlig viktig at det mellom de enkelte elektrodeblokker fås en

elektrisk godt ledende forbindelse. Dette

har man hittil søkt å oppnå derved at man

forbandt de enkelte blokker ved hjelp av

spesielle utformninger, f. eks. gjengede deler eller svaleformige spor og lister.

Bortsett fra den omstendelige hånd-tering som slike forbindelser krever, får

man heller ikke noen sikker strømover-gang da de virksomme kontaktflater mellom blokkene bare blir små. Man har derfor også allerede foreslått å innføre mellom blokkene, før sammenføyningen, et

tynt lag av flytende bindemiddel, f. eks. en

tynn blanding av bek og bekkoks, som

skal utfylle mellomrommene som befinner

seg mellom de direkte kontaktflater på

blokkene, og som etter å være blitt for-kokset skal delta i strømledningen. Det har

imidlertid vist seg at dette tynne binde-middellag krymper ved forkoksingen og

går i stykker og derfor ikke oppfyller sitt

formål.

Det er i patent nr. 89.839 beskrevet

en fremgangsmåte hvor de enkelte på forhånd brente elektrodeblokker blir forbun-det med hinannen på den måte at det mel-

lom blokkene anbringes et mellomlag av ubrent elektrodemasse som har en slik minste tykkelse at det sikres en fast forbindelse og en sikker strømovergang mellom blokkene etter forkoksingen. For å oppnå dette skal forbindelseslaget ha en tykkelse på minst 5 mm, fortrinnsvis 10— 15 mm. Konsistensen av forbindelsesmas-sen skal være slik at den under eventuell svak oppvarming eller tilsetning av opp-løsningsmiddel riktignok blir plastisk og kan påføres godt og tett, men at den ikke flyter ut til siden som følge av trykket av den ovenpå liggende elektrodeblokk ved temperatur under forkoksingstemperatu-ren. Massen skal altså virke på lignende måte som mørtel ved muring av teglsten, hvilket lett kan oppnås ved riktig valg av korningen av de faste bestanddeler, (koks) og av bindemidlet (f. eks. bek eller jord-oljeprodukter), idet bindemiddelmassen består av 25—35 pst. bindemiddel og 75— 65 pst. fast stoff, idet 50—75 pst. av det

faste stoffet foreligger i en kornstørrelse på 0—0,5 mm og resten foreligger i en kornstørrelse på ca. 0,5—3 mm.

Ifølge oppfinnelsen anvendes mellom-laget eller kittlaget, som er fremstilt ved hjelp av vanlige formgivingsfremgangsmå-ter for plastiske eller støpbare masser, uav-hengig av anvendelsestiden og anvendelsesstedet for kullblokkene. De tekniske fremskritt som oppnås ifølge oppfinnelsen beror på den omstendighet at kittet som anvendes til forbindelse av elektrodeblokkene er absolutt fast og hårdt ved værel-sestemperatur, som f. eks. segllakk. Kittet behøver ikke å bringes til anvendelse i flytende form, som oppnås ved oppvarming

til ca. 130—200° C, men kan i fast form

anbringes på den varme elektrode. Ved på-kitting av en ny elektrodeblokk på den i

ovnen værende ca. 150—200° C varme elektrode, smelter det til å begynne med faste

kittlag, som er anbrakt mellom flatene

som skal kittes sammen og forbinder disse

to flater. Kittlaget kan derfor også fremstilles stedlig og/eller i tid adskilt fra anvendelsesstedet, resp. anvendelsestids-punktet, som et spesielt formlegeme. Disse

kittformlegemer blir så kort før blokkene

settes på hinannen på anvendelsesstedet

anbrakt mellom de legemer som skal for-bindes. Kittlaget kan herunder bestå av

enkelte deler eller også av ett eneste le-geme. I det førstnevnte tilfelle kan disse

deler være festet på et nett av tekstil- eller

metall-tråder. Det er hensiktsmessig å til-passe formlegemene geometrisk til elektrode-kittf laten. Kittlag-formlegemene

frembyr enn videre den fordel at de kan

holdes på lager og straks være for hånden

ved behov.

En annen variant består deri at elektrodeblokkene fremstilles — i likhet med

gummierte frimerker — ferdig med kittlag på et annet sted enn der hvor de skal

brukes og at de preparerte elektrodeblokker deretter kan transporteres til bruks-stedet. Fremstillingen av preparerte elektrodeblokker skjer prinsipielt etter den

samme metode som er blitt beskrevet for

elektrodeblokkene som forsynes med et

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til forbindelse av kullblokker av kontinuerlige elektroder for

elektroovner, særlig for elektrolyseovner for smelteelektrolytisk fremstilling av aluminium hvor de forbrente kullblokker settes oppå hverandre under anvendelse av et ved høyere temperatur mykt mellomlag av ubrent elektrodemasse eller lignende sammensatt masse av slik minstetykkelse og sammensetning at det sikres en meka-nisk fast forbindelse og en sikker strøm-overgang mellom kullblokkene etter forkoksingen av massen, karakterisert ved at det anvendes et kittlag, som fremstilles ved hjelp av vanlige formgivingsfremgangsmå-ter for plastiske eller støpbare masser, uav-hengig av anvendelsestiden og anvendelsesstedet for kullblokkene.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at kittlag-dannende formlegemer som kommer til anvendelse består av flere deler som er festet på et nett av tekstil- eller metalltråder.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at kittlaget som kommer til anvendelse er anbrakt fast på undersiden av en kullblokk for kontinuerlige elektroder, slik at denne blokk ved anvendelse bare behøver å settes på elek-trodens øvre ende.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1— 3, karakterisert ved at de formlegemer som danner kittlaget tilpasses geometrisk til elektrodekittflaten.

5. Elektrodeblokker som ifølge frem-gangsmåten ifølge påstandene 1—4 er blitt forsynt med et kittlag, karakterisert ved at de er fremstilt og laget i likhet med gummierte frimerker med det ferdige kittlag adskilt fra deres anvendelsessted.