NO117136B - - Google Patents

Description

Forbindingsmateriale.

Oppfinnelsen angår forbindingsmate-rialer og andre tekstiler og har til hensikt å forhindre eller i det minste nedsette den ubekvemme sammenklebing av materiale-ne med hverandre og med sårets overflate eller huden ved uttredende fuktighet fra såret, særlig sårsekret, materie, blod og lignende.

For å løse denne oppgave er det tidligere blitt foretatt tallrike forsøk, som imidlertid ikke har ført til et tilfredsstillende resultat. Oppfinnelsen bygger på den er-kjennelse, at sammenklebingen i en vesentlig grad kan forhindres når det lykkes å forstyrre eller å avbryte klebeprosessen på en varig måte ved en gjensidig bevegelse av de enkelte tråddeler i forhold til hverandre og i forhold til huden, og når det lykkes å frembringe nye kapillarrom ved trådbevegelsen, hvilke kapillarrom suger til seg fuktigheten og opprettholder bevegelsen og delvis også tillater adgang av luft for hurtig tørking av såret.

For dette formål består i henhold til oppfinnelsen forbindingsmaterialet av tråder resp. tråddeler som ved tilførsel av sår-fuktighet forlenger seg, skrumper eller sveller forskjellig, og derved utfører en gjensidig bevegelse i forhold til hverandre resp. i forhold til huden.

En utførelsesform for forbindingsmaterialet i henhold til oppfinnelsen består i at vefttrådene er utformet avvekslende skrumpende og ikke skrumpende, mens varptrådene har et rundaktig tverrsnitt.

Vesentlig gunstigere vevformer oppnås når i henhold til oppfinnelsen de varptråder som ligger ved siden av hverandre og som ligger over vefttrådene, har forskjellig skrumpeevne, forlengelsesevne eller svelleevne ved tilførsel av fuktighet fra såret. Under vevingen er det nemlig meget lettere å bringe varptrådene i forskjellige stillinger i forhold til vefttrådene enn tilfelle er omvendt. De bestemmer i det ve-sentlige arten av bindingen og muligheten for en bekvem og forskjellig anordning av de skrumpende og ikke skrumpende deler av materialet, særlig med hensyn til den side av materialet som skal legges mot såret.

Det er, som omfangsrike dyreeksperi-menter har vist, fordelaktig for legningen at de skrumpende eller de tråddeler som beveger seg på andre måter i materialet, ikke er i berøring med sårets overflate. For å oppnå dette er de vefttråder som ligger ved siden av hverandre eller over hverandre, utført avvekslende med større eller mindre tverrsnitt. Tverrsnittet er som re-gel sirkelformet, men kan også ha en tverrsnittsform som avviker fra sirkelformen, f. eks. kan det benyttes et ovalt tverrsnitt. De skrumpende tråddeler som ligger i nær-heten av sårets overflate blir ført rundt vefttråder med' mindre tverrsnitt og holdes i en viss avstand fra sårets overflate ved at de ikke skrumpende varptråder, som ligger på begge sider, er ført rundt vefttråder med større tverrsnitt.

De forskjellige skrumpeevner kan frembringes ikke bare ved forskjellig forlengelse av trådene, men også ved en forskjellig tvinning av disse.

Trådene i det forbindingsmateriale som skal anvendes for sår med normal sekresjon, må ha en liten sugeevne, da det ved forsøk har vist seg at ledningsprosessen forstyrres ved irritasjon av såret på grunn av en for stor sugeevne i tekstilets tråder. Anvendelsen av et dobbelt tekstil i form av et over- og undervarp med to varp- og to vefttrådvarp, hvis over- og undertekstil er forbundet med hverandre, har vist seg å være særlig fordelaktig og virksomt ved legningsprosessen.

Mens det for oppnåelse av en tilstrekkelig tildekking av såret og en tilstrekkelig sugeevne ved de mest anvendte bomulls-forbindingsmaterialer, alt etter sårteksti-lets vekt er nødvendig med 16 eller flere lag, vil man ved et slikt dobbelttekstil finne det tilstrekkelig med et eneste lag, når de enkelte tråder under bibehold av deres gjensidige tykkelsesforhold velges tilsvarende tykke.

Forbindingsteknikken vil ved benyt-telse av et slikt dobbelttekstil stilles på et nytt grunnlag.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse av forskjellige utførelseseksempler på forbindingsmaterialet i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 1 viser skjematisk et enkelt tekstil med avvekslende tykke og tynne vefttråder, så vel som avvekslende skrumpende og ikke skrumpende varptråder,

fig. 2 viser skjematisk et dobbelttekstil med opp- og nedløpende skrumpende varptråder mellom over- og undervevet,

fig. 3 viser skjematisk et dobbelttekstil som gir to muligheter for pålegning på såret, og som har opp- og nedløpende skrumpende varptråder mellom over- og undervevet,

fig. 4 viser skjematisk et dobbelttekstil likeledes med to pålegningsmuligheter, og med skrumpende og ikke skrumpende varptråder som er slynget sammen med hverandre,

fig. 5—7 viser skjematisk dobbelttekstil ved hvilket undervevet er fri for skrumpende tråddeler,

fig. 8 og 9 viser skjematisk et enkelt tekstil med avvekslende tykke og tynne varptråder og avvekslende skrumpende og ikke skrumpende vefttråder.

På tegningen er de skrumpende tråder vist med stiplete linjer og de ikke skrumpende tråder med helt opptrukne linjer.

Ved utførelsesformen i henhold til fig.

1 dreier det seg om et enkelt tekstil med avvekslende tykke og tynne vefttråder 1, 2 med rundt tverrsnitt, og som på tegningen er vist i snitt, samt skrumpende varptråder 3 og ikke skrumpende varptråder 4, som ligger ved siden av hverandre. Trådene er vevet sammen med hverandre ved vanlig limbinding. På den side 5 av tekstilet som skal legges på såret kommer bare de ikke skrumpende varptråder 4 i berøring

med sårets overflate, da de skrumpende varptråder 3 i forhold til sårets overflate er ført rundt vefttråder 2 med tynt tverrsnitt, og derfor ligger i en viss avstand fra sårets overflate. Når det kommer fuktighet fra såret inn i tekstilet, søker de skrumpende varptråder 3 å trekke seg sammen og å forkorte seg, hvorved de trek-ker de tynne vefttråder 2 oppad og de tykke vefttråder 1 nedad. Også de ikke skrumpende varptråder 4 påvirkes ved skrumpningen av varptrådene 3 og frigir de nedad bevegede tråddeler av de tykke vefttråder. Ved skrumpningen kan det også tilveiebringes en dreining av trådene om sine akser. Tenker man seg tekstilet holdt fast på et sted, vil det på grunn av skrumpningen på høyre og venstre side av dette sted, utøves et trekk i tekstilet. Derved kommer de skrumpende varptråddeler 3 på oversiden i en fastere kontakt med

sine vefttråder 1, mens kontakten mellom de ikke skrumpende varptråder 4 og vefttrådene 1 løsgjøres nedad.

Den skrumpende bevegelse av varptrådene 3 i retning mot det punkt der tekstilet holdes fast, forårsaker derfor en med-føring av vefttrådene 1 på grunn av frik-sjon, slik at disse ved skrumpningen dreies noe om sine trådakser og eventuelt presses sammen til et ovalt tverrsnitt.

Ved denne gjensidige bevegelse mellom de forskjellige tråddeler forstyrres sammenklebningsprosessen, da det er en forutsetning for en virksom sammenklebning at denne finner sted i fullstendig ro. Samtidig med bevegelsen av tråddelene i forhold til hverandre, tilveiebringes det nye kapillarrom, som ikke bare opptar fuktighet fra såret og leder denne videre, men også virker som kapillare luftmellomrom mellom sårets overflate og tekstilet, hvilke rom i en vesentlig grad begunstiger tørk-ingen av såret.

Omfangsrike sammenlignende forsøk har vist at de sår som er forbundet med forbindingsmaterialet i henhold til oppfinnelsen, tørkes og leges vesentlig hurtigere enn ved anvendelse av vanlige forbindings-materialer.

I stedet for det sirkelrunde tverrsnitt av trådene kan man også helt eller delvis anvende andre tverrsnittsformer, f. eks. ovale tverrsnitt, hvorved uttredende sår-fuktighet tilveiebringer en forsterket gjensidig bevegelse av tråddelene ved dreining om trådaksene, på den måte som vil bli nærmere beskrevet i det følgende.

Utførelsesformen i henhold til fig. 2 viser et dobbelttekstil med et overtekstil 6 og et undertekstil 7. Overtekstilet består av tykke og tynne vefttråder 1,2 og undertekstilet av tykke og tynne vefttråder 1' og 2'. Overtekstilet inneholder ikke skrumpende varptråder 4 og undertekstilet ikke skrumpende varptråder 4', mens de anvendte skrumpende varptråder 3,3' løper opp og ned mellom over- og undertekstilet på den viste måte, og slik at de skrumpende varptråder er slynget om de tykke vefttråder 1 i overtekstilet og de tynne vefttråder 2' i undertekstilet. Det er tydelig at de ikke skrumpende varptråder 4' herved vil stikke ut på den side 5 som skal vende mot såret mens samtlige av de skrumpende tråddeler av varptrådene 3 og 3' er trukket tilbake fra såroverflaten 5, da de løper rundt de tynne vefttråder 2'. Bindingen mellom overtekstilet 6 og undertekstilet 7 frembringes ved'at de skrumpende varptråder 3,3' avvekslende føres igjennom over- og undertekstil.

Ved utførelsesformen i henhold til fig. 3 har de nedre ikke skrumpende varptråder 4' samme stilling i forhold til de tykke og tynne vefttråder som i fig. 2. De skrumpende varptråder 3 og 3' løper imidlertid opp og ned mellom over- og undertekstil 6, 7, hvorved bindingen mellom over- og undertekstil tilveiebringes, men begge varptråder slynger seg så vel i under- som i overtekstil rundt de tynne vefttråder 2,2'. På denne måte oppnås at ikke bare den ene side 5 av tekstilet, men også den annen side 5', kan benyttes som tekstilets påleggs-flate på såret, da tråddelene av de skrumpende varptråder 3,3' på begge sider er trukket tilbake i forhold til de ikke skrumpende varptråder 4,4'.

Utførelsesformen i henhold til fig. 4 atskiller seg fra utførelsesformen i henhold til fig. 3 ved at hver av de skrumpende varptråder 3 og 3' bare er ført gjennom overtekstilet eller undertekstilet. Bindingen mellom over- og undertekstil oppnås ved at varptrådene 3 er ført under resp. slynget sammen med de oppad vendende sløyfer av de ikke skrumpende varptråder 4'. Også dette forbindingstekstil kan legges på såret på begge sider.

Ved utførelsesformen i henhold til fig. 5—7 oppnås at det undertekstil som skal legges mot såret, er fullstendig fritt for skrumpende tråddeler. Ved tekstilet som er vist i fig. 5 er de avvekslende tynne og tykke vefttråder 1 og 2 i overtekstil 6 vevet sammen med varptråder 3,3', som ligger ved siden av hverandre, mens undertekstil 7 på tilsvarende måte består av avvekslende tynne og tykke vefttråder 1', 2' og av ikke skrumpende varptråder 4,4' som er vevet sammen med vefttrådene. Bindingen mellom over- og undertekstilet frembringes ved at de ikke skrumpende varptråder, som ligger i avstand fra hverandre ér slynget rundt tynne vefttråder 2 i overtekstilet.

Ved utførelsesformen i henhold til fig.

6 er overtekstilet forsynt med tynne vefttråder 2 og undertekstilet med tykke vefttråder 1'. De skrumpende varptråder 3,3' er vevet sammen med de tynne vefttråder 2 i overtekstilet, mens de ikke skrumpende

varptråder 4,4' er vevet sammen med de tykke vefttråder i undertekstilet. Også hér tilveiebringes bindingen ved at de ikke skrumpende varptråder 4 eller 4', som ligger i avstand fra hverandre er slynget over vefttråder 2 i overtekstilet.

Ved utførelsesformen i henhold til fig.

7 er det i overtekstilet 6 anordnet tykke

vefttråder 1 og i undertekstilet 7 tynne vefttråder 2. De tykke vefttråder 1 er vevet sammen med de skrumpende varptråder 3,3'. De ikke skrumpende varptråder 4 er i undertekstilet slynget rundt de tynne vefttråder 2 og i overtekstilet rundt de tykke vefttråder 1.

I tillegg til de viste tekstilformer kan det formes tallrike andre i tilslutning til de kjente twill-bindinger og kledebindinger, idet antallet av de bindinger som er nød-vendige mellom over- og undertekstil kan økes eller nedsettes etter behag.

Utførelsesformen i henhold til fig. 2 kan endres på den måte at det i både over-og undertekstil innveves en skrumpende vefttråd 3 eller 3' og begge slynges da sammen med hverandre, på den måte som er vist i fig. 4 for trådene 3 og 4'.

På tilsvarende måte kan de to skrumpende varptråder 3, 3' i fig. 1 føres.

Ved den anordning som er vist i fig. 3 av hver av de tykke vefttråder og de tynne vefttråder over hverandre i over- og undertekstil, kan de i overtekstilet innvevede skrumpende varptråder, slynges sammen med de ikke skrumpende varptråder i undertekstilet, på den måte som er vist i fig. 4, og omvendt.

Utførelsesformen i henhold til fig. 7 kan endres på den måte at de tykke og tynne vefttråder bytter plass med hverandre, eller ved at de skrumpende og ikke skrumpende tråder, skiftes om, idet i det siste tilfelle de ikke skrumpende tråder velges vesentlig tykkere enn de skrumpende, slik at de førstnevnte avdekker de skrumpende tråder og holder disse i avstand fra sårets overflate. Videre kan det ved valg av forskjellige trådtykkelser oppnås ytterligere variasjoner i sårtekstilet.

Alle de viste utførelsesformer viser at

de skrumpende tråddeler blir holdt i av-

stand fra såroverflaten og derfor kan disse tråder ikke utøve noen irriterende virk-

ning på såret.

Ved utførelsesformene i henhold til fig.

6 og 7 er for dette formål forskjellige tverr-snittstykkelser av vefttrådene ikke nød-

vendig, men de benyttes for å lette opp-

sugingen og for å begunstige lufting av sårets overflate. Ved disse utførelseseks-

empler blir overtekstilet i sin helhet sterkt trukket sammen i forhold til underteksti-

let, slik at undertekstilet forsøker å heve seg langs kantene. Sammenlignende for-

søk har vist at tilbøyeligheten til sammen-

klebning ved de viste tekstiler bare er om-

trent 1/10 av den tilsvarende tilbøyelighet ved anvendelse av de vanlige bomullsfor-

bindinger. Legningsprosessen foregår ve-

sentlig hurtigere enn ved anvendelse av bomull, og samtidig vil, som tidligere nevnt,

såret tørke meget hurtig, noe som må føres tilbake til en god lufting av sårets over-

flate på grunn av de kapillarmellomrom som frembringes ved tråddelenes bevegelse.

Det må fremheves at trådenes sugeevne i

regelen må være liten, da en for sterk sugeevne fører til irritasjon av såret. Av denne grunn benyttes det ubøkete tråder dvs. slike ved hvilke voks og pektinlaget ennå ikke er gått tapt, særlig rå bomull.

Ved sår med overordentlig stor sekresjon,

som f. eks. materievæskende sår, kan det anbefales å gjøre bruk av et tekstil der trådene har en større sugekraft. Til av-

dekking og oppsuging av sårsekresj onen, er det tilstrekkelig med et eneste lag av tek-

stilet.

Ved de utførelseseksempler som er vist

i fig. 8 og 9 består forbindingsmaterialet av varptråder 8, 9 med forskjellig tykkelse,

som av de ved siden av hverandre liggende vefttråder 10, 11 omslynges avvekslende oppad og nedad. Vefttrådene er slik at de påvirkes av sårets fuktighet på forskjellig måte. Den ene del kan forholde seg upå-

virket av sårets fuktighet eller forlenge seg, mens den annen del skrumper ved til-

førsel av fuktighet. Etter en vefttråd 11 av ikke skrumpende type følger en vefttråd 10

av skrumpende type, slik at hver varptråd er omsluttet av en vefttrådmaske som på

den ene side har en skrumpende tråddel og på den annen side en ikke skrumpende tråddel. Når sårets fuktighet kommer til,

forsøker de skrumpende vefttråder å trek-

ke seg sammen, mens de ovenforliggende tråddeler av ikke skrumpende vefttråder ved forlengelse eller ved løfting av varp-

tråden på grunn av sammentrekningen av den skrumpende tråddel, får en utbuling.

Som nevnt ovenfor vil virkningen for-

bedres vesentlig ved at varptrådene eller i det minste en del av disse, har et lang-

strakt, særlig et ovalt tverrsnitt. I henhold til figurene 8 og 9 har de tykke varptråder 8 ovalt tverrsnitt. I ubrukt tilstand ligger

disse ovale varptråder 8 med tverrsnittets store akse parallelt med tekstilets overflate og er her tett omsluttet av vefttrådene.

Ved tilførsel av fuktighet blir, som beskre-

vet ovenfor, de skrumpende vefttråddeler strammet sammen, hvorved den store akse av det ovale varptråd-tverrsnitt stiller seg skrått, da den bare kan unnvike i retning av den uthulende ikke-skrumpende tråd-

del, som vist i fig. 9. På denne måte løfter den ovale varptråden seg fra sitt underlag på den ene side og da det derved dannes nye kapillarrom holdes sårvæsken i beve-

gelse ved sugningen slik at klebeprosessen i større grad forstyrres på grunn av den langstrakte tverrsnittsform av varptrå-

dene. Tekstilet veves vanligvis i båndform og de nødvendige stykker av båndet skjæ-

res av. For sår med store flater, som f. eks.

brannsår og lignende, kan forbindingsma-

terialet også anvendes i form av et bredt tekstilstykke.

Båndformen muliggjør en gjentatt an-

vendelse av forbindingsmaterialet, da bån-

det lett kan rengjøres og steriliseres. Etter vaskingen rulles båndet fuktig opp under spenning og tørkes i denne tilstand. Etter tørkingen vil båndet virke på samme måte som et nytt tekstil.

Dampsterilisering ødelegger neppe skrumpevirkningen når tekstilet tas tørt ut av sterilisatoren. Imidlertid er en egnet tørrsterilisering, f. eks. ved ultrafiolett be-

stråling enklere og mer hensiktsmessig.

Det beskrevne tekstilmateriale kan med

fordel også få anvendelse for andre for-

mål enn som sårbehandling, når tilførsel av fuktighet med etterfølgende klebning spiller en rolle, f. eks. som oppsugnings-

middel for svette.

Claims (17)

1. Forbindingsmateriale og lignende tekstiler, karakterisert ved at det består av tråder resp. tråddeler, som ved tilførsel av fuktighet fra sår reagerer på forskjellig måte, dvs. forlenger seg, skrumper eller sveller i forskjellig grad, og derved utfører gjensidige bevegelser, som minsker eller forhindrer trådenes sammenklebning med hverandre og med underlaget.

2. Forbindingsmateriale som angitt i påstand 1, karakterisert ved, at de varptråder (3, 4) som ligger ved siden av hverandre og som ved vefttrådene (1, 2) ligger over hverandre, har forskjellig skrumpeevne, evne til forlengelse eller svelleevne ved tilførsel av fuktighet fra såret.

3. Forbindingsmateriale som angitt i påstand 2, karakterisert ved at vefttråder (1, 2) som ligger ved siden av hverandre eller over hverandre, er anordnet med avvekslende store og små tverrsnitt.

4. Forbindingsmateriale som angitt i påstandene 2 og 3, karakterisert ved, at på undersiden (5) av tekstilet er de skrumpende varptråder ført rundt vefttrådene med mindre tverrsnitt og de ikke skrumpende varptråder rundt vefttrådene med større tverrsnitt.

5. Forbindingsmateriale som angitt i påstand 1 til 4, karakterisert ved at de forskjellige skrumpeegenskaper for trådene er tilveiebrakt ved en forskjellig tvinning, forspenning eller på annen vanlig frem-gangsmåte.

6. Forbindingsmateriale som angitt i en av påstandene 1 til 5, karakterisert ved at det anvendes et dobbelttekstil (6, 7) med to varp- og to vefttrådvarp, hvis over- og undertekstil er forbundet med hverandre.

7. Forbindingsmateriale som angitt i påstand 6, karakterisert ved, at de enkelte tråder under bibehold av deres gjensidige tykkelsesforhold, velges så tykke at et eneste lag av dobbelttekstilet er nok for en tykk og tilstrekkelig sugende sårdekning.

8. Forbindingsmateriale som angitt i en av påstandene 1 til 7, karakterisert ved, at trådene i tekstil for sår med normal sekresjon har en liten til middels sugeevne og for sår med sterkere sekresjon, f. eks. materievæskende sår, en større sugeevne.

9. Forbindingsmateriale som angitt i påstand 8, karakterisert ved, at tekstilet for sår med normal sekresjon er fremstilt av ubøket tråd, som fremdeles har voks-pektinskikt, f. eks. rå bomull.

10. Forbindingsmateriale som angitt i påstand 6, karakterisert ved, at et øvre og et nedre vefttrådlag som hvert har avvekslende tykke og tynne varptråder (1,1', 2,2', fig. 2) er vevet sammen med hver sin ikke skrumpende varptråd (4,4'), som på undersiden av dobbelttekstilet er ført om de tykke og på dets overside om de tynne vefttråder, mens det avvekslende med disse er innvevet skrumpende varptråder (3,3'), der hver av disse på tekstilets underside er ført rundt de tynne og på tekstilets overside rundt de tykke vefttråder.

11. Forbindingsmateriale som angitt i på stand 6, karakterisert ved, at de skrumpende varptråder (3,3') på begge sider av dobbelttekstilet er ført rundt de tynne vefttråder (1,1'), slik at begge sider av tekstilet kan benyttes som påleggssider.

12. Forbindingsmateriale som angitt i påstand 11, karakterisert ved, at et øvre og et nedre vefttrådlag som hvert består av avvekslende tykke og tynne vefttråder (1,1', 2,2', fig. 3) er vevet med en ikke-skrumpende varptråd (4,4') som på over-og underside (5,5') av dobbelttekstilet er ført rundt de tykke vefttråder, mens det avvekslende med disse er innvevet skrumpende vefttråder (3,3'), som hver avvekslende er ført rundt de tynne vefttråder i dobbelttekstilets over- og underside (fig. 3).

13. Forbindingsmateriale som angitt i påstand 11, karakterisert ved, at et øvre og et nedre vefttrådlag hvert med avvekslende tykke og tynne vefttråder (1,1', 2,2', fig. 4) er vevet med en ikke skrumpende (4,4') og en ved siden av liggende skrumpende varptråd (3,3') og at en av varptrådene i det øvre tekstil (6) med avstand er slynget sammen med en av varptrådene i undertekstilet (7).

14. Forbindingsmateriale som angitt i påstand 6, karakterisert ved, at skrumpende varptråder (3,3', fig. 5 og 6) er vevet sammen med et øvre vefttrådlag av dobbelttekstilet og ikke-skrumpende varptråder (4,4') er vevet sammen med et nedre vefttrådlag, idet ikke skrumpende varptråder i undertekstilet i avstand er ført over vefttrådene i overtekstilet.

15. Forbindingsmateriale som angitt i påstand 6, karakterisert ved, at skrumen-de varptråder (3,3') er vevet inn i et øvre lag av tykke vefttråder (1, fig. 7) av dobbelttekstilet (6,7) og dessuten er avvekslende med disse de ikke skrumpende varptråder (4) ført over de tynne vefttråder (2) i det nedre vefttrådlag.

16. Forbindingsmateriale som angitt i påstand 1, karakterisert ved, at vefttrådene som ligger ved siden av hverandre og ved varptrådene over hverandre har forskjellig skrumpeevne ved opptagelse av fuktighet fra såret, på en slik måte at de ikke skrumpende tråder buler seg ut i forhold til de skrumpende.

17. Forbindingsmateriale som angitt i påstandene 1 til 16, karakterisert ved at vefttrådene (10, 11) er avvekslende skrumpende og ikke-skrumpende, mens varptrådene (8) har et langstrakt, særlig ovalt, tverrsnitt, som på grunn av den ved skrumpningen frembrakte sammentrek-ning i siden og utbuling av de vefttråd-masker som omslutter varptrådene, stiller seg skrått i forhold til tekstilets flate, og derved frembringer kapillarrom som suger opp fuktighet fra såret.