NO117015B - - Google Patents

Description

Maskin for lukking av esker.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en maskin for tillukking av esker med inntil hverandre liggende veggpartier, av hvilke det ene har låseåpninger og det andre har låseorgan beregnet til å innfores i låseåpningene for å låse partiene sammen innbyrdes, hvilken maskin omfatter ved hjelp av en-kraftkilde drevne organ for å tran-sportere eskene langs en bestemt bane forbi en låsestasjon, i låsestasjonen anordnede midler for innforing av låseorganene, hvilke midler kan beveges frem og tilbake langs banen og i samme retning som de passerende esker, i låsestasjonen anordnede midler for inngrep med eskene og beregnet til forflytning av midlene for innforing av låseorganene med en hastighet som er synkron med de passerende eskers hastighet, og i låsestasjonen anordnede midler for forskyvning av midlene for innforing av låseorganet i sideretningen og inn i de passerende eskers bane, for innforing av låseorganene i låseåpningene.

Det er kjent eskelukkemaskiner som kan betjene forskjellige typer esker, og det er også kjent innretninger for innstikking av låsedeler i låseåpninger for lukking av eskene. Et problem ved de tidligere kjente innretninger er imidlertid at de ikke hele tiden sikrer en skikkelig overensstemmelse mellom låsemekanismen og de delene av en eske som skal sammenlåses. Særlig i maskiner med store hastigheter, hvilke maskiner er beregnet for et stort eskeantall på produksjonslinjebasis, savner de.hittil foreslåtte innretninger, hvilke innretninger omfatter kompliserte mekanismer som sikrer skikkelig overensstemmelse, ofte slike vesentlige trekk som robust-het og driftssikkerhet.

Det er således en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en eskelukkemaskin i hvilken esker med inntil hverandre liggende<y>eggdeler, hvorav en veggdel har låseåpninger og den andre veggdel har låsedeler, kan lukkes og sammenlåses ytterst hurtig og sikkert. Denne hensikt oppnås, og de ovenfor antydede ulem-per unngås ved at det tilveiebringes en maskin med de kjennetegnende trekk som går frem av patentkrav 1.

I det etterfSigende skal noen utforelsesformer av oppfinnelsen beskrives med henvisning til tegningene hvor like deler gjen-nomgående har samme henvisningstall i de ulike figurer. Fig. 1 viser et perspektivriss av en utforelsesform av en eskelukkemaskin ifolge oppfinnelsen, og i maskinen er vist en eske i åpen stilling, idet esken begynner sitt gjennomlop i maskinen. Fig. 2 er et planriss av maskinen i fig. 1, og her er esken fjernet for å lette oversikten. Fig. 3 er et perspektivisk utsnitt, delvis gjennombrutt, som viser detaljer av esken og detaljer av lokk-lukkemekanismen. Fig. 4 er et perspektivisk utriss som viser videre detaljer 'av lokk-lukkemekanismen og fliklåsemekanismen til maskinen i fig. 1. Fig. 5 er et delriss etter linjen 5 - 5 i fig. 2 og viser detaljer av kleminnretningen for beltet som samvirker med lokket. Fig. 6 er et grunnrissutsnitt, delvis gjennombrutt, og viser en eske som kommer til samvirke med den skiftbare låsemekanisme i maskinen i fig. 1. Fig. 7 er et grunnrissutsnitt i likhet med fig. 6 og viser hvordan låsemekanismen stikker en av eskelokkets låsedeler inn i

eskens låseåpning.

Fig. 8 er et tverrsnitt etter linjen 8 - 8 i fig. 7°S vi~

ser detaljer av innretningen for utoverforing av låsemekanismen. Fig. 9 er et tverrsnitt etter linjen 9 - 9 i fig*7°g viser en låsefinger for dens utovergående bevegelse. Fig. 10 viser et opprissutsnitt hvor eskelåsedelene er vist

i lukket eller sammenlåst stilling.

Fig. 11 er et oppriss av en annen utfSrelsesform av eske-lukkemaskinen ifolge oppfinnelsen.

Fig. 12 er et grunnriss av maskinen i fig. 11.

Fig. 13 er et tverrsnitt etter linjen 13 - 13 i fig. 12. Fig. 14 er et tverrsnitt etter linjen 14 - 14 i fig. 11 > i en litt stSrre målestokk, og viser deler av flikbrettemekanismen. Fig. 15 er et tverrsnitt etter linjen 15 - 15 på fig. 11 i forstfirret målestokk og viser andre deler av flikbrettemekanismen. Fig. 16 er et tverrsnitt etter linjen 16 - 16 på fig. 11, med kjeden forskjovet et halvt ledd for å vise andre detaljer av låsemekanismen. Fig. 17 er et riss etter linjen 17 - 17 i fig. 15»med enkelte deler fjernet, og viser videre konstruksjonsdetaljer av leddmekanismen.

Som vist på tegningen består en eske 10 som er egnet for lukking ved hjelp av maskinen ifolge oppfinnelsen i dette tilfelle av en bunndel 12 og et lokk 14. Bunndelen eller selve esken 12 er hensiktsmessig fremstilt av papirmasse og er forsynt med et flertall lommer 16 som er egnet for sikkert opptak av et flertall gjenstander, såsom f. eks. et dusin egg 18 anordnet i to parallelle rader med seks egg i hver rad. Lommene 16 er anordnet i innbyrdes avstand, slik at det mellom dem dannes et flertall åpninger eller utsparinger 20,

i det minste langs frontveggen 22 til esken. Hver åpning 20 er kjennetegnet ved et par motliggende, utoverhengende skuldre 24t som ligger i frontveggens 22 plan.

Lokket 14 til esken 10 kan fremstilles av papp, av spon, av papirmasse, plast eller et annet egnet materiale, og har en bakre hengselkant 26, som fortrinnsvis er limt eller på annen måte festet til den Qvre delen av eskens bakvegg. Frontkanten til lokket 14 har en langsgående klaff 28, som er beregnet til å bli brettet ned over den Ovre delen av eskens frontvegg 22. Den ytre eller nedre kanten til den brett,bare lokklaffen 28 har et flertall omvendt T-f ormede låsefliker, som er utformet i ett med klaffen langs dens kant. Hver låseflik 30 er beregnet til å fastlåses bak det skuld^rpar 24 som er tilordnet hver åpning 20 mellom lommene l6 i eske Selvfølgelig kan andre, forskjellige låsemekanismer lukkes ved hjelp av maskinen :i T: "! oppfinnelsen, og den ovenfor beskrevne eske er derfor bare et typisk utfore!seseksempel.

Et forste utforelseseksempel aven maskin 32 ifolge oppfinnelsen for lukking og låsing av esker er vist i fig. 1 - 9>°S omfatter en hensiktsmessig rammekonstruksjon 34 for opplagring av et endelost belte 36 som har et flertall tverrgående rifler 38, hvorpå en eske 10 kan plaseres for foring gjennom maskinen. For tilveiebringelse av beltets 36 hovedsakelig kontinuerlige bevegelse er det anordnet en drivmekanisme, som i hovedsaken består av en elektrisk motor 40, som via et hastighetsreduksjonsgir 44 driver en kjede 42. På rammen 34 er det anordnet et par langsgående sideveg-ger 46 og 48, som styrer eskene under deres transport gjennom maskinen på beltet 36, under hvilken transport eskene er oppradet ende mot ende. For stramming av beltet kan det på vanlig måte være anordnet en -beltestrammer 50, slik at man hele tiden kan ha den rik-tige spenning i beltet 36.

Lokk-lukkeinnretningen omfatter en fast bretteplog 52 som er gitt en slik form at den samvirker med eskelokket 14 og bretter det ned og over toppen av esken 12 idet esken transporteres gjennom maskinen. Endedelen 54 til lukkeplogen 52 orienterer lokket 14 horisontalt over toppen av esken med frontklaffen 28 og dens tilhør-ende fliker 30 ragende sideveis utover eskens frontvegg 22.

Et frontklaffbretteorgan 56 og et bakre motholdsorgan 58 er festet til rammen 34 på en slik måte at de samvirker med esken, idet den forlater endedelen 54 på lukkeplogen 52. Organene $ 6 og 58 (utelatt i fig. 6 og 7 £°r å lette oversikten) kan være like og ut-fort som innbyrdes speilbilder, og virker mot motliggende, langsgående ovre hjorner av en eske. Organet 56 omfatter en nedadrettet brettedel 60, som er beregnet for boying av lokkets frontklaff 28 nedover fra den sideveis utragende stilling, slik at klaffen holdes i sin endelige brettede stilling mot den ovre delen av frontveggen. På lignende måte kan motholdsbrganet 58 omfatte en nedoverrettet del 62, som er beregnet på å motstå sideveis rettede krefter som den passerende eske utsettes for av låsemekanismen, som skal beskrives nærmere nedenfor. Den nedoverrettede brettedelen 60 til organet 56 har bare anlegg mot klaffen 28 og dekker ikke over låseflikene 30, som rager ned fra klaffen.

En kombinert eskenedholder og flikinnretter omfatter et endelost belte 64, som 15per over fronthjulet 66 og det bakre hjulet 68, hvilke hjul er opplagret i fremspringende deler " JO på den faste rammen 34- Hjulene 66 og 68 er slik anordnet at beltets 64 nedre avsnitt samvirker med den ovre flaten til det lukkede eskelokket 14, omtrent langs lokkets langsgående senterlinje.

Et tredje hjul 72 samvirker med beltets nedre avsnitt omtrent på midten av beltet, for derved å opprettholde en forutbestemt kontaktkraft med eskelokket. Hjulet 72 er på konvensjonell måte lagret på en aksel 74, som er rotasjonslagret i lagerblokken "] 6 som på sin side er slik anordnet i de fremspringende rammedelene 70 at de i foringer 78 kan foreta en begrenset vertikal bevegelse. En trykkfjær 80 er anordnet mellom oversiden til hver lagerblokk 76 og et anlegg 82 på den ovre delen av hver rammedel " JO, slik at det ut-oves et'nedoverrettet klemtrykk på hjulet 72, for derved å holde beltet 64 i kontakt med overflaten til lokkene på passerende esker.

Beltet 64 kan drives av det bakre hjulet 68, som igjen kan være drevet ved hjelp av en kjededriftsanordning inne i et beskytt-elseshus 84. Fortrinnsvis tas drivkraften fra transportbeltets 36 drivrull, slik at beltets 64 hastighet kan koordineres med hastigheten til transportoren 36. Bevegelsesoverforingsmekanismen inne i huset 84 kan også omfatte hastighetsregulerende innretninger, slik at hjulet 68 kan drive beltet 64, slik at beltets nedre avsnitt har en overflatehastighet som er litt storre enn overflatehastigheten til transportøren 36. Derved sikres at eskens lokk beveges med en litt storre hastighet enn eskens bunner, slik at det foretas en kom-pensasjon for den forsinkelse som skyldes lokklukkeplogen 52. En forskyvning av lokket 14 fremover i forhold til bunnen 12 sikrer en skikkelig innretning av låseflikene 30 utenfor de tilhorende låseåpninger 20 som dannes av de fornevnte skuldre 24 mellom hver lomme i esken. Den hittil beskrevne del av maskinen er i alt vesentlig lik for begge de utforelseseksempler som skal beskrives nærmere nedenfor.

For innstikking av låseflikene eller -delene 30 i låseåpningene 20, har maskinen ifolge det forste utforelseseksempel en skifte-låsemekani sme 86, som er festet til maskinens ramme 34 ved hjelp av en tilsvarende fremspringende brakett 88. Mekanismen 86 omfatter en basisplate 90»som bærer en Svre kamplate 92. Kampla-ten 92 har en nedoverragende sentral del 94, som er utboret for opptak av en sentral festeskrue 96. Den sideveis underskårne delen 98 på den ovre plate 92 er i tillegg opplagret på festeinnretninger 100 ved periferien, hvilke festeinnretninger samvirker med avstandshyl-ser 102.

En lagerhylse 104 som er anordnet på den nedragende sentrale delen 94 virker som dreiepunkt for en skifte-fingerplate 106. Den underskårne delen 98 av den ovre platen 92 er forsynt med et kamspor 108, som er maskinert ut i platen med en i hovedsaken sirkulær form og med en stigningskontur 110 og en tilsvarende senknings-kontur 112 ved den indre delen av kantsporet som er hosliggende bane til de passerende esker. Den nedre platen 90 omfatter en svingearm 114, som er svingbart opplagret på platen 116 og som er forsynt med en stopperull ll8 på oversiden midt på armen. Armens 114 ytterende er ved 120 forbundet med strekkfjæren 122, som med sin andre ende er fastgjort ved 124 til grunnplaten $ 0. En utskåret del 126 i grunnplaten 90 er anordnet for opptak av den nedre delen av svingetapp-mekanismen for stopprullen ll8.

Skifte-fingerplaten 106, som er dreibart opplagret på la-gerhylsen 104 omfatter en nedre sirkulær del 128, med et par diametralt motsatt og innoverrettede stoppespor 130. Den sirkulære delen 128 er beregnet til samvirke med rullen ll8 på den fjærbelastede armen 114 slik at fingerplaten 106 losbart kan fastholdes i en av de to diametralt motliggende stillinger. Over den sirkulære delen 128 er fingerplaten 106 forsynt med tolv radielt anordnede glidefor-lengelser eller armer 132. Hver arm 132 har en radielt anordnet sleideforing 133°g en radielt anordnet styresliss 134»samt en ytre, halvsirkulær tanndel 136. Avstandene mellom tennene eller de eskesamvirkende deler 136 stemmer overens med avstanden mellom åpningene 20 mellom lommene 16 i eskene. Den radielle avstanden til hver del 136 fra rotasjonsaksen til fingerplaten 106 er slik at hver del 136 roteres langs en endelos bane som krysser banen til de passerende esker.

Ti av de tolv radielt utragende armer I32 er videre forsynt med radielt skiftbare låsefingre 138, som er anordnet slik at de kan utfSre en glidebevegelse i sleidef6ringene 133 på oversiden av arme-ne. De to diametralt motliggende armer 132 som er i flukt med de to stoppdelene 130 har ikke slike skiftbare låsefingre 138. Hver låsefinger 138 har en rulle 140som er opplagret på en tapp 142. som strekker seg ned gjennom fingeren 138 og tilstrekkelig Langt nedenfor fingeren til at den rir i den fornevnte radielle styresliss 134 i den forlengede armdelen 132 til fingerplaten. Rullen .'14O på hver finger er anordnet for å folge kamsporet 108, hvilket kamspor styrer fingrenes 138 radielle.stilling. Den ytre del av hver finger 138 er forsynt med en fliksamvirkende del 144, som er beregnet for radiell utovergående bevegelse med etterfolgende innovergående bevegelse, slik at låseflikene 30 krysses inn under de respektive par motliggende skuldre 24 i de passerende esker.

Under drift vil maskinen kontinuerlig fore eskene i tett rekkefolge og med en hastighet som egner seg for produksjonslinjer med stor kapasitet. Etter behov kan eskene mates automatisk til maskinens inngangsende ved hjelp av en annen automatisk maskin i produksjonslinjen, og esken kan fjernes fra maskinens utgangsende ved hjelp av en annen -egnet automatisk maskin i produksjonslinjen. Ved maskinens inngangsende får hver eske kontakt med transportbeltet 36 og bæres av dette gjennom maskinen. • Sideveggene 46 og 48 og deretter de ovre hjornestyreorganene 56 og 58 holder hver passerende eske i riktig innrettet stilling i bevegelsesretningen.

Idet hver eske passerer lukkeplogen 52 ved front- eller inngangsenden til maskinen, brettes lokket 14 over toppen av esken (fig. 1 og 3)'på grunn av at brettestangen 52 er stasjonær, vil den til en viss grad holde igjen eskelokket 14 i forhold til den drevne bunndelen 12 under lukkingen åv lokket.

Idet hver eske forlater endedelen 54 på lokk-lukkestangen 52, vil nedbrettingsorganet 56 brette lokkets 14 frontkant 28 nedover til anlegg mot den 6vre delen av eskebunnens 12 frontvegg (fig. 4). Idet dette skjer, vil den ovre flaten til eskelokket 14 få samvirke med lukke- og nedholderbeltet 64, som leper med en litt storre hastighet enn transportoren. Det fjærbelastede sentrale hjul 72 sikrer en god kontakt mellom beltet 64 og eskelokket, og drivme-kanismen i huset 84 gir lokket 14 en forovergående bevegelse, slik at det beveger seg med en hastighet forover som er litt storre enn den hastighet som gis eskebunnen av transporteren 36. Derved rettes låseflikene 30 inn, slik at de blir liggende rett utenfor sine respektive låseåpninger 20 i esken. Idet flikene 30 brettes nedover sammen med klaffen 28, vil de altså være innrettet i forhold til de tilherende låseåpninger i det Cyeblikk som esken når låsemekanismen.

Som vist særskilt i fig. 6, vil det fremre hjerne til hver eske få anlegg mot den sirkulære tannen 136 på en av de to radielt utragende armer 132 som ikke bærer skiftbare brettefingre 138. Skifte-fingerplaten 106 holdes i dette oyeblikk losbart fast av den fjærbelastede rullen 118 i riktig orientering, slik at esken får sam virke med tannen 136, som ikke har noen fingrer. Idet esken fort-setter sin hurtige gjennomgang i maskinen, dreies fingerplaten 106 av den passerende eske, idet hver sirkulær tann 136 rager inn i eskebanen og får samvirke med en åpning 20 mellom lommene'"'l6 i esken. Med andre ord, det er esken selv som virker som drivorgan for fingerplaten 106, på samme måte som samvirke mellom en tannstang og et drev. Derved er det sikret at låsemekanismen synkroniseres med den passerende eske, selv om esken ikke beveger seg med noyaktig samme hastighet som transportorbeltet 36.

Den neste sirkulære tann 136 dreies inn til inngrep med en åpning 20 i den passerende eske og den radielt skriftbare brettefinger 138 vil da presses radielt utover av stigningsdelen 110 i kamsporet 108. Samvirket mellom kamsporet og rullen 140 driver fingeren 138 radielt utover med en hurtig- brettebevegelse, slik at den omvendt T-formede flik 30 presses inn under paret med skuldre 24 i låseåpningen (fig. 7°S 8). Idet hver slik tann 136, som er forsynt med en finger forst dreies inn i og deretter ut av bunnen til den passerende, eske (fig. 9)><y>il dens tilhorende brettefinger 138 likeledes skiftes radielt utover og innover, idet den fester den samvirkende låsedel på plass i den tilhorende låseåpning.

Når- den siste fliken 30 er låst på plass (fig. 10) i sin tilhorende låseåpning, vil den neste tannen 136 dreies inn i eskebanen ,. og denne tannen vil være en som ikke har noen finger. Idet denne tannen når sin eskesamvirkende stilling, vil motliggende stoppespor 130 tillate en innoverrettet fjærpåvirket bevegelse av rullen 118 inn i stoppesporet, slik at stoppemekanismen stopper ro-tasjonen av fingerplaten 106. På denne måten får man en skikkelig orientering av denne platen, uavhengig av avstanden mellom den esken som nettopp er passert og den neste eske som transporteres gjennom maskinen.

Ved at kammen 108 brukes for betjening av fingrene 144, kan fingrene holdes trukket vekk fra eskene helt til fliken er praktisk talt rett utenfor fingerens rotasjonssenter, og fliken kan derfor innstikkes nesten perpendikulært, mens esken beveger seg i en rela-tivt kort avstand. Dette hjelper til å hindre en feilorientering av fliken, som eventuelt kunne fremkomme dersom fingeren bare roterte inn og ut av eskebanen, uten den nevnte utover- og innoverrettede kamvirkning.

Et annet utforelseseksempel av en maskin for lukking og sam-menlåsing av esker ifolge oppfinnelsen er vist i fig. 11 - 17. Ma skinen tilsvarer i mange deler den maskin som er vist i fig. 1 og 2, med unntagelse av at en modifisert flikbretteinnretning 150 er-statter innretningen 86, som er vist og beskrevet i forbindelse med det forste utforelseseksempel. Den esken som er vist i forbindelse med fig. 11 - 17 er identisk med den som er vist i forbindelse med utforelsen på fig. 1-9»°S i den utstrekning det er mulig er det brukt samme henvisningstall for identiske deler. De delene av maskinen som stort sett er de samme som de som er vist og beskrevet i forbindelse med fig. 1-9, er i fig. 11 - 17 gitt samme henvisningstall med tillegg av en apostrof. Den del som er forandret i forhold til det fSrste utforelseseksempel er begrenset til flikbrette- eller låsemekanismen 150, og fig. 11 - 17 viser derfor bare de deler av maskinen som har interesse for forståelsen av det andre utforelseseksempel i forhold til det forste utforelseseksempel.

Låsemekanismen 150 er festet til maskinens ramme 34' hosliggende lokknedbrettingsorganet 56' og 58', og for fastgjorelse er det benyttet hensiktsmessige fastgjoringsinnretninger, som f. eks. bolter 152 som går inn i boringer 154- Mekanismen -150 omfatter et ytre, hovedsakelig ovalt deksel 156 som ligger i et nesten vertikalt, plan parallelt med eskefrontveggen og som rundt periferien bærer en ringformet kamspordel 158 ved hjelp av hensiktsmessige innretninger, som ikke er nærmere vist. I den ovre midtdelen av dekslet 156 er det anordnet en åpning l60, slik at et par stopperuller 162 kan orienteres slik at de er fastholdt av en U-formet brakett på den ene enden av en bladfjær 164. Den andre enden av bladfjæren 164. er ved l66 festet til dekslet 156 slik at stopperullene 162 kan forskyves elastisk, på en måte som skal beskrives nærmere nedenfor. Åpningen l60 flukter med et ringformet spor 168 på innerflaten av dekslet 156, hvilket spor opptar stoppebolter, beskrevet nærmere nedenfor.

Kamspordelen 158, som er festet til periferien av dekslet 156 har et innvendig spor 170, som folger en kontinuerlig bane i hovedsaken paralléll med det plane deksel 156 med unntak av en ovre

-sone, hvor'man har en stigningsdel. 172 og en senkningsdel 174, med en mellomliggende, kort spordel 176."

En bæredel 178 er festet på siden av maskinens ramme 34' ved hjelp av festebolter 152. På innsiden av bæredelen 178 er det anordnet et avstandsboss l80, og på motliggende horisontale ender er det uts.paret et par halvsirkulære utsparinger 182 for opptak av et.par fingerkjedehjul, som forklart nærmere nedenfor. Ehannen, bæredel 184 har et sentralt boss 186 og er klemt mellom avstandsor- ganet 178 og dekslet 156 ved hjelp av festeboltene 152. Bæredelene 178 og I84 har utfluktede boringer 188 og 190, som er anordnet med horisontal avstand fra hverandre og konsentrisk med de halvsirkulære utsparinger 182. Bæredelen 178 og 184 omfatter også store avtrappe-de åpninger 192 og 1941i sine mot hverandre vendte flater, hvilke åpninger er konsentriske med boringene 188 og 190.

Et par kjedehjulaksler 196 er anordnet i boringene 188, 190, og hver bærer et frittlopende kjedehjul 198 som passer inn i de halvsirkulære utsparinger 182. Hvert kjedehjul 198 har aksialt forlengede bæreskuldre 200 og 202, som rager inn i utsparingene 192, 194 med en viss arbeidsklaring, slik at det tilveiebringes en stabi-litet mot aksialt virkende krefter ved hvert kjedehjuls periferi. Som best vist i fig. 11, har hvert kjedehjul 198 et flertall rulle-opptagende utsparinger 204 hvorimellom det er anordnet plane ledd-bæresoner 206 rundt kjedehjulets periferi.

Et flertall ledd 208 er forbundet ved hjelp av bolter 210 til en kontinuerlig leddkjedeanordning, som går rundt det fornevnte par med frittlopende kjedehjul 198 og innenfor den periferiske kamspordel 158. Hvert ledd 208 har avstandsplaserte boltopptagende orer 212 (fig. 17)• Rullene 214 kan således monteres på boltene 210 mellom de avstandsplaserte orene 212 og får rullekontakt med kjedehjulene 198 på i og for seg velkjent måte. Hvert ledd 208 innbefatter videre en tverrgående fSring 216 med overhengende skuldre 2l8 beregnet for opptak av på tvers skiftbare driv- og bretteinn-retninger. Langsgående styrespor 220 er beregnet vil å ri over leddbæresonene 206 på hvert kjedehjul, for derved å bibeholde inn-rettingen av kjedet.

Tolv slike ledd er anordnet i den viste utforelsen og alle er helt like. Det forefinnes tolv bolter 210, men to av boltene, anordnet på motliggende steder i det endelose kjede, omfatter sideveis utragende stoppeanlegg 222 (fig. l6). Disse to anleggene strekker seg utenfor de normale sideveis begrensninger av leddkjeden, og'det endelose sporet 168 på innerflaten til dekslet 156 er beregnet for opptak av anleggenes endelose bevegelse. Bladfjæren 164 presser stopperulleparet 162 gjennom åpningen l60 i dekslet 156, slik at de normalt ligger i banen for stoppeanleggene 122. Rullene 162 virker på denne måten til å orientere stillingen av leddene når et av de utragende anlegg 222 er anordnet mellom rullene. Krefter som virker på langs av leddkjedet vil presse rullene utover mot bladfjæren I64, for å frigjdre bevegelse av leddene.

i

En kombinert driv- og flikbretteinnretning 224 er.glidbart anordnet i en arbeidsklaring i foringen 2l6 i hvert ledd 208. Hver skiftbare glideinnretning 224 omfatter et par skuldre 226, som er i inngrep med de overhengende deler 218 i foringene 2l6, for derved å tilveiebringe en rettlinjet bevegelse av innretningen 224 på tvers av leddkjedet. På den indre enden av hver innretning 224, er det anordnet en halvsirkelformet drivkraft 228, som er beregnet for samvirke med utsparingen 20 i frontveggen 22 til den passerende eske, for derved å gi leddkjeden en langsgående bevegelse. I hver innretning 224 er det ved 230 festet en spiss brettefinger 232, som er beregnet for innpressing av den omvendt T-formede fliken 30 på eskelokket under skuldrene 24 i utsparingen 20. Hver skifteinnretning 224 omfatter dessuten en rullekamfSiger 234»som er festet ved 236. Hver rulle 234 strekker seg utenfor den normale begrensning til leddkjeden og er beregnet til å ri i det utsparede endelSse kamspor 170, som er utformet i den periferiske del 158.

Under drift vil flikbrettemekanismen 150 ifolge den andre utfSrelsen lukke og låse fast lokket på de passerende esker t en kontinuerlig arbeidsgang, uavhengig av eskenes hastighet og ay avstanden mellom eskene. Likesom ved utfSrelsen som beskrevet foran i forbindelse med fig. 1 - St bringer transportSren 36' her kontinuerlig esker 10 med gjenlukkede lokk forbi mekanismen 150. Når ingen esker passerer mekanismen, er leddkjedekonstruksjonen ute av drift, og den er riktig orientert for opptak av neste eske på grunn av.at en av de fremspringende stoppeanslag 222 er anordnet mellom det fSrnevnte par elastisk opphengte stopperuller 162. I denne stillingen er alle de skiftbare glideinnretninger 224 i tilbake-trukket stilling med unntak av to. Den forskjovne delen 176 av kamsporet 170 medfSrer at to av glideinnretningene 224 står i den utadragende stilling ved banen til de passerende esker.

Når en eske transporteres av beltet 36' til brettemekanis-men 150| vil,det fremre hjSrnet av esken samvirke med den fSrste av de to utoverragende drivfingre 228, som vist på fig. 16. Den kontinuerlige bevegelse til esken gir samme hastighet til det endelSse leddkjede. idet hvertetterfSigende leddjpasserer stigningsdelen 172 i kamspoijet 170, vil rullene 234 bevege drivf ingrene 228 utover j og inn i de Avstandsplaserte åpninger 20Imellom egglommene 1§ i , eskene, slikjat det tilveiebringes en kontinuerlig drivforbindelse mellom esken <og leddkjedet . Samtidig boyer hver av brettefingrene 232. den omvendt T-formede flik innover bak eskeskuldrene 24, slik at

lokket 14 låses fast til esken i lukket stilling. Idet hver driv-

finger 228 og tilhorende brettefirigér 232 drives av passerende eske forbi stigningsdelen 176 i kamsporet 170, vil den trekkes til-

fct!c<> r-a grunn senkningsdelen 174 og glideinnretningen 224 til det etterfSigende ledd skyves ut av stigningsdelen 172 i det faste kam-

spor.

Den kontinuerlige drivforbindelse mellom esken og leddkje-

det tilveiebringes med et minimum av innbyrdes kontakt. Brettebe-

vegelsen til fingrene 232 i det andre utforelseseksemplet er videre rettet perpendikulært mot esken, slik at man får en direkte brette-

virkning uten fare for feilinnretting av flikene i forhold til skuldrene på eskeveggen.

IfSlge oppfinnelsen er det tilveiebragt en maskin for lukk-

ing og låsing av brettbare lokk på en eske, som f. eks. en eggeske for 2x6 egg. Et lukkebelte med en storre hastighet brukes for å

sikre skikkelig innretting av låsedelene på esken, idet beltet kom-

penserer for lukkeplogens forsinkelse. Låsemekanismen samvirker med lukkebeltet for tilveiebringelse av riktig samvirke og inngrep mel-

lom låsedelene og låseåpningene. Låsemekanismen omfatter innretnin-

ger som sikrer en skikkelig innretting av de passerende-esker, uav-

hengig av hastigheten eller avstanden mellom eskene som beveges gjennom maskinen..Eskelukkemaskinen ifolge oppfinnelsen har en me-

get robust mekanisme som er i stand til å motstå kritiske tids- og rommanipulasjoner, og virker på den måten at de gir en i det vesent-

lige direkte, perpendikulær brettevirkning.

Selvfølgelig kan apparatet ifolge oppfinnelsen også anven-

des for festing av begge sider av lokket til en eske, enten samtidig eller rett etter hverandre. Hvis f. eks. lokk med fliker på begge nedbrettingskanter mates til en stilling over de fylte eskene, vil en anordning av flikbretteinnretninger på begge sider av transport-

beltet kunne låse lokket til esken.

De ovenfor beskrevne utforelser er bare ment som utfSrel-

seseksempler, og oppfinnelsen er ikke begrenset til disse.

Claims (3)

1. Maskin for lukking av esker med inntil hverandre liggende

veggpartier, av hvilke det ene har låseåpninger og det andre har låseorgan beregnet til å innfores i låseåpningene for å'låse.vegg-partiene innbyrdes, hvilken maskin omfatter ved hjelp av en kraft kilde drevne organ for transport av eskene langs en bestemt bane forbi en låsestasjon, i låsestasjonen anordnede midler for innforing av låseorganene, hvilke midler kan beveges frem og tilbake'langs banen og i samme retning som de passerende esker, i låsestasjonen anordnede, med eskene inngripende midler for forflytning av de nevnte midler for innforing av låseorganene, med en hastighet synkroni-sert med de passerende eskers hastighet, samt i låsestasjonen anordnede midler for forskyvning av låseorgan-innforingsmidlene i. sideretningen og inn i de passerende eskers bane, for innforing av låseorganene i låseåpningene,.karakterisert vedat låse-stas jonen (86, 150) omfatter i sideretningen utskyvbare organ (144, 232), holdeorgan (l06, 208) anordnet for å bære de med eskene inngripende midler (136, 228) og de i sideretningen utskyvbare organ (144, 232), med organene (144, 232) forbundne kamfolgeorgan (140, 234) samt faste kamorgan (108, 170), med hvilke kamfolgeorganene har inngrep for å forskyve de i sideretningen forskyvbare organ inn i. banen for de nærliggende, passerende esker (10).

2. Maskin ifolge krav 1,karakterisert vedat de i sideretningen forskyvbare organ (144) utsettes for kamvirknin-gen individuelt i forhold til de med esken inngripende midler (136).

3. Maskin ifolge krav 1,karakterisert vedat de i sideretningen forskyvbare organ (232) samt de med eskene inngripende midler (228) kampåvirkes i fellesskap som en enhet. 4« Maskin ifolge et av kravene 1 eller 2,karakterisert vedat holdeorganene omfatter en revolveranordning (106) som er dreibart lagret for rotasjonsbevegelse.