NO116724B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og maskin til fremstilling av glidelåsdeler i form av et par løsbart sperrende i hverandre inngripende skrueformede viklinger.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte og en maskin til fremstilling av samvirkende glidelåselementer be-stående av trådviklinger som kan låses

sammen og løses fra hverandre. Hoved-hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en

ny og effektiv maskin av denne type for

automatisk fremstilling av glidelåselementer av spoletypen som et fortløpende produkt, hvorfra de forønskede lengder kan

kuttes av for fremstilling av' glidelås.

Sammenlåsbare glidelåselementer av

denne type er opprinnelig omhandlet i U. S.

patent nr. 2 300 442, 2 541 728" og 2 541729.

De sistnevnte patenter angår fremgangsmåten og maskinen for fremstilling av

disse elementer, og foreliggende oppfinnelse er en forbedring av det som er angitt

i diSSe patenter. Elementene utgjøres av to

motsatt rettede, men ellers like spoler dannet av likt trådmateriale som permanent

holdes i viklet tilstand. Et spesielt trekk

ved den tråd som brukes er at dens bredde

er større enn dens tykkelse. Tverrsnittet

kan f. eks. være og er fortrinnsvis halvsir-kulært slik at trådens ene side er flat og

den motsatte rund. Tverrsnittets lengde-dimensjon er således omtrent det dobbelte

av tverrdimensjonen, og tråden kan lett

vikles med den flate side mot en dor. Tråd

med annet tverrsnitt kan imidlertid også

brukes, bare dets lengde- og tverrdimen-sjoner oppviser en tydelig forskjell. Det er

denne forskjell som gjør det mulig å låse

de to motsatt rettede viklinger sammen,

hvis de samtidig blir fremstilt på en passende dor med trådens flatsider liggende

an mot doren. Hvis trådene hadde sirku-lært tverrsnitt, ville man ikke få noen direkte låsevirkning og de to poler ville lett kunne skilles ad.

Når de motsatt rettede spoler er utformet av tråd med det foran beskrevne tverrsnitt, vil spolene forbli sammenlåst når de

ikke utsettes for aksial progressivt å bøye de to spoler- bort fra hverandre, så tilstø-tende viklinger av spolene åpnes en smule, hvorved sammenlåsingen ødelegges suk-sessivt fra den ene til den annen ende av de to trådspoler. De atskilte spoler kan igjen forbindes, hvis minst noen få viklinger, f. eks. ved dén ene ende av spolene, fremdeles er sammenlåst, ved progressivt

å bøye ■ og åpne de to spolers tilstøtende

viklinger en smule,- hvorved de ikke for-bundne viklinger kan føres i inngrep med hverandre. De motsatt rettede trådspoler er således ideale samvirkende elementer for glidelåser.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en maskin for fremstilling av

disse låselementer av et termoplastisk materiale, f. eks. nylon. Bruken av et sådant trådmateriale er høyst ønskelig på grunn av dets ringe vekt, styrke og utseende.

Den i det følgende, under henvisning til tegningene, beskrevne maskin er et

eksempel som særlig egner seg for fremstilling av glidelåselementer av plast. Men det er klart at maskinen, uten vesentlige forandringer, kan brukes til å fremstille elementer av annet materiale, f. eks. me-talltråd.

Andre hensikter med oppfinnelsen

Omfatter en fremgangsmåte og éil maskin: for fremstilling av et spolepar innrettet til å forbindes i lengderetning og til å løses fra hverandre ved hjelp av en på spolene anbrakt sleid, for samtidig og fortløpende av to plastiske tråder å fremstille to lås-og løsbare spoler som kan brukes til fremstilling av glidelås og for samtidig og fort-løpende fremstilling av to samvirkende elementer for glidelås, hvilke elementer ut-gjøres av viklingene av to sammenlåsbare og løsbare spoler.

Oppfinnelsen vil i\dé,t følgende bli be-skrevet under henvisning til tegningene, der som et ekesempel viser en utførelse av oppfinnelsen.

Fig. l er et oppriss av maskinen.

Fig. 2 er et snitt etter linjen 2—2 i fig. 1. Fig. 3 er et snitt etter linjen 3—3 i fig- 1. Fig. 4 og 5 svarer til fig. 2, men viser to andre arbeidstrinn, og med enkelte av delene i fig. 2 utelatt. Fig. 6 er et oppriss, delvis i snitt og i større målestokk av maskinens nedre parti. Fig. 7 er et oppriss i større målestokk av den del av maskinens nedre parti og loddrett i forhold til fig. 1. Fig. 8 er et snitt etter linjene 8—8 i fig. 7. Fig. 9 er et oppriss 'i' større målestokk av endeLav maskinens øvre parti og sett i samme retning som fig. 1. Fig. 10 er et snitt etter linjen 10—10 i fig. 9. Fig. 11 er et snitt etter linjen 11—11 i fig. 10. Fig. 12 er et oppriss sett i retning av pilene 12—12 i fig. 10. Fig. 13 og 14 er i større målestokk to oppriss, sett i rett vinkel til hverandre, av en snellebærer som danner endel av maskinen. Fig. 15 er et oppriss av en dor med sin bærer. Fig. 16 og 17 er detaljer av doren og dens bærer. Fig. 18 og 19 er meget forstørrede detaljer av doren. Fig. 20 er et snitt etter linjen 20—20 i fig. 19. Fig. 21 er en meget forstørret detalj av dorens bærer og en endret dorkonstruk-sjoh. Fig. 22 er et snitt etter linjen 22^22 i fig. 21.

Dét produkt som skål fabrikeres véd hjelp av maskinen, er to fortløpende løs-1 bare sammenlåsbare spoler eller viklinger, hvis segmenter utnyttes ved kontruksjo-nen av glidelås..

Det med P (fig. 15) betegnede produkt lages ved samtidig å vikle to spoledannede tråder F7 og F2 — fortrinnsvis av termoplastisk materiale — i motsatte retninger og i avvekslende løkker rundt en dor på sådan måte at hver enkelt løkke eller vikling i den ene spole blir liggende mellom tilgrensende løkker i den annen spole. De to i hverandre inngripende spolen føres oppover langs doren ved trykket åv nye løkker, som dannes på doren ved spolenes nedre ender.

Mens spolene befinner seg på' doren eller på en forlengelse av den, blir de be-handlet på passende måte — f. eks. ved hjelp av en opphetningsinnretning H (fig.

1) — for å fiksere eller herdne trådene i

form av fleksible, lange spoler som derpå føres langs doren eller dens forlengelse, fra hvis ende det ferdige produkt av vekten føres ned i en passende beholder. Dette produkt kappes derpå i passende lengder og festes på bånd for å brukes i en glidelås.

Doren M (fig. 1 og 15 til 20) har ne-derst en større skrå skulder av konisk fa-song som her danner endel av en passende dorholder. Trådene som benyttes har et. sådant tverrsnitt at bestemte sider av den vil gli mot de skrå skuldrer ettersom trådene passerer mot og blir viklet opp på doren, idet kontakten mellom disse sider og skuld-rene hindrer rotasjon av trådene om deres lengdeakser når trådene beveger seg frem-over. Fortrinnsvis har trådene en flat side, og det er denne som legger seg an mot skul-deren og doren og derved danner innersiden av de viklinger som utformes på doren.

, Hver vikling som er dannet, glir. så den får trykkanlégg mot den foregående vikling i den andre spole når det trådstykke- som utgjør den førstnevnte vikling, trekkes stramt rundt doren. Fremgangsmåten blir således kontinuerlig da de i hverandre inngripende viklinger vandrer oppover på'doren på grunn av det foran nevnte trykk.

Den gjenstand som dannes på doren, omfatter en rekke avvekslende i hverandre liggende viklinger av de to spoler. Et for-råd av tråd for hver av de to spoler føres på sneller på riktig måte rundt holderen og doren, og tråden går gjennom strekke-innretningen etter hvert som den føres frgm til doren.

Doren kan betraktes som omfattende et konisk fotstykke og en langstrakt forlengelse. Her er foten, selve doren og dens forlengelse vist som tre enkelte deler, men foten, selve doren og forlengelsen kan selv-sagt utføres i ett stykke, som er likeså effektiv som den viste utførelse. I påstandene angis at doren har en fot og en forlengelse. Det avgjørende er at doren omfatter en stiv konisk fot med selve doren; en relativ kort og stiv stang som kan, og fortrinnsvis har et litt rombeformet tverrsnitt slik at stangen får to motstående, forholdsvis skarpe lengdekanter langs sin største tverrsnitts dimensjon. Stangen er også svakt konisk fra foten og oppover. Dorens langstrakte forlengelse er fortrinnsvis :en! tynn fleksibel strimmel som går ut fra den minste ende av den stive stang som utgjør selve doren. Forlengelsen kan være utført i ett med stangen eller den kan be-stå 'av en flat tråd festet til stangen. Fa-songen på doren hindrer trådene fra å gli unna når de vikles opp på doren. Dorens stive fot behøver bare å rake et forholdsvis kort stykke opp fra dorens holder. Ovenfor foten kan doren være så tynn at den blir et fleksibelt bånd, hvis bredde er mindre enn fotens største tverrdimensjon. Den fleksible forlengelse av doren kan ha en betraktelig lengde og som en bue strekke seg over toppen på maskinen for å føre produktet nedover, så dette under den fort-løpende fabrikasjon vil falle fra enden av dorforlengelsen og ned i en lagerbeholder.

Doren tjener ikke bare til påvikling av trådene, men også som et middel til å holde trådene forbundet eller sammenlåst inntil de er herdnet eller stivnet. Doren fører derfor produktet oppover gjennom en opphetningsinnretning hvor spolene får deres sluttelige og permanente form.

Materialet i tråden kan være det mest forskjellige. Når trådene er termoplastiske, f. eks. av polymider som nylon, polyvinyli-dene-klorid, celluloseacetat, polystyrene, eller også gummi, så blir materialet i al-minnelighet oppvarmet tilstrekkelig til at spenningen i den oppviklede tråd fjernes, men ikke så meget at den smelter. Derpå avkjøles spolene.

Hvis det er påkrevet kan trådene eller doren eller begge deler smøres for at viklingene skal gli lettere på doren. Som smøremiddel kan brukes fett, såpe, olje, parafin eller lignende stoffer som hverken angriper doren eller tråden.

Hvis det forlanges kan selve doren, dvs. den foran nevnte stang, gjøres still-bar ved at den kan forskyves i holderen slik at dens effektive lengde kan endres for å regulere friksjonsmotstanden som søker å bremse viklingenes glidning langs doren. Under viklingen får spolene en videre behandling — dvs. trådene vries og bøyes — på grunn av trykket av den ene vikling mot den annen, og dette bringer til veie midler som bevirker direkte sammen-låsing av spolene når de er anbrakt på bån-dene for et glidlås. Hvis så ønskes kan tråd-løkkene der hvor de krysser hverandre, forsynes med hakk eller spor under opp-hetningen.

Maskinens hovedramme 10 omfatter en horisontal bunnplate 11 og et over denne festet bord 12 med en plate 13 og ben 1:4.

Bunnplaten er vist omtrent kvadratisk.

Bordet består av en langstrakt rektangulær

plate, hvis to endepartier er ombøyet så

det dannes et rettvinklet U — se fig. 1 og 6 — med steget som bordplaten 13 og flen-sene som benene 14. Disse er med skruer

15 festet til bunnplaten. Bunnplaten og bordet består fortrinnsvis av støpestykker. Bordets bredde er omtrent lik halvparten av bunnplatens sidekant og bordét dekker således omtrent bare halvparten jav

bunnplaten (fig. 2, 3, 4 og 5). Midtpartiets indre sidekant er skåret inn; så det dannes en bueformet utsparing 16 på litt mindre enn 180°, med sentrum i en vertikal akse 17, som ligger en smule utenfor bordplatens indre sidekant.

På bunnplaten 11 er det, som f. eks. vist i fig. 6, stivt festet en sylindrisk stolpe 18. hvis akse er aksen 17, og som hindres

i å rotere ved hjelp av den i fig. 6 viste stift 19.

En hylse 21 er ved hjelp av rullelagrer 20 dreibart lagret på stolpen. 18, og ved hyl-sens øvre og nedre partier er det stivt festet organer 22 resp. 23 på sådan måte at de utbalanserer hverandre når hylsen roterer. Se fig. 6 samt fig. 2, 3, 4 og 5.

På organet 22 er det stivt festet; en stolpe 23a, og over denne ligger en snélle-bærer der som en enhet er betegnet med 24. Dens tilhørende trådsnelle er betegnet med 25 (fig. 1 og 2). Diametralt motsatt snellebæreren 24 er det på organet 22 montert en motvekt 26, hvis oppgave er å nøy-tralisere sentrifugalkraften som under rota-sjonen frembringes av snellen og dens bærer.

Snellens 25 bevegelsesbane vil således bli sirkulær om aksen 17.

På toppen av stolpen 18 er stivt festet en skive 27 i flukt med bordplaten 13 (fig. 6). Ét parti av skiven 27 skikker inn i utsparingen 16 (se fig. 2), og ytterkanten av dette parti er bueformet og konsentrisk med utsparingen. Men den ligger ikke an mot kanten av utsparingen, slik at det fremkommer en bueformet sliss 28, som stolpen 23a fritt kan bevege seg gjennom når dens bæreinnretning roterer om aksen 17.

Her er det påkrevet at en samvirkende snelle 30 med sin bærer 29 vandrer i en sirkulær bane om en aksel som er forskutt horisontalt i forhold til aksen 17, idet de to akser har sådan beliggenhet at de to snel-lers sirkulære baner skjærer hverandre (fig. 2, 4 og 5).

Rundt en vertikal akse 31 (fig. 2) er det sentrert et sammensatt lager for et ringformet tannhjul 32 hvor et parti av rin-gén er skåret bort. Dette lager omfatter fire deler.

To av disse deler, 33 og 34, danner en ytre bæring eller lager for ringhjulet som roterer inne i disse. Delen 33 er montert på bordplaten 13 og delen 34 på skiven 27, og de to deler er skilt ad av slissen 28. De to deler danner en skål mot hvis kanter eller flenser 35 en glatt ansats 36 på under-siden av ringtannhjulet ligger an. Se fig. C. Da hele vekten av. ringhjulet og de derpå anbrakte deler hviler på delene 33 og 34, så er oversiden av disse innenfor flensen 35 forsynt med fordypninger for et passende tyktflytende smøremiddel. Av fig. 2, 4 og 5 fremgår at delen 33 er sigdformet og at omkretsen av delen 34 har en form som fremkommer når to sirkler med omtrent samme diameter skjærer hverandre når de over-lapper hverandre et stykke som er lik den felles radius.

Innersiden av ringhjulet 32 har et jevnt forløp når unntas det borskårne stykke. Se fig. 2, 4 og 5. To andre deler, 37 og 38, av det sammensatte lager danner en indre bæring for ringhjulet. Disse deler tjener ytterligere til å holde det ellers frie hjul sentrert samt også til å holde det på plass i delene 33 og 34. Delen 37 er montert på delen 33 og-har også sigdform. Delen 38 er montert på delen 34 og har samme form som denne. Delene 37 og 38 har til-sammen den samme oppgave som en vertikal akseltapp, idet de er utstyrt med en flens 39 for å hindre at hjulet 32 utilsiktet bringes ut av stilling. Delene 37 og 38 er på samme måte som delene 33 og 34 atskilt av spalten 28.

På den konvekse side av spalten 28 faller de konkave kanter på delene 33 og 37 sammen. På den konkave side av spalten faller kantene på delene 34 og 38 sammen. Delene 37 og 38 har mindre omkrets enn delene 33 resp. 34, så det dannes en ringformet bane for ringtannhjulet. ■

På dem motsatte side av utskjæringen i hjulet er montert snellebærerne 29 og snellen 30. Snellens 30 bevegelsesbane blir følgelig sirkulær om aksen 31. På ende-partiene av ringtannhjulet er det festet motvekter 32a og 32b.

Maskinens forskjellige deler av innstilt

slik at stolpen 23 under hver omdreining-på kjent måte går to ganger gjennom utskjæringen i ringen, og som følge derav kan trådene som trekkes av spolene meddeles en tvinning.

Den måte hvorpå de to bærere med deres spoler fåes til å bevege seg i to krys-sende sirkulære baner, vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse.

Maskinens hovedaksel 40 er vertikal og lagret i bunnplaten 11 og bordplaten 13 og raker utenfor begge disse plater. På den nedre ende av akselen 40 er. festet en rem-skive 41 som med en rem 42 drives av en på akselen til en motor 44 fastkilt rem-skive 43.

På den nedre ende av hylsen 21 er det like over bunnplaten fastmontert et tannhjul 45, som på et kulelager 46 roterer rundt stolpen 18. Dette hjul blir, over et mellomhjul 47 som er dreibart om. en i bunnplaten festet akseltapp 48, drevet av et hjul 49 'fastkilt på hovedakselen 40. Fig.

1 og 3. Denne rotasjonsbevegelse meddeles

således til den på hylsen 21 anbrakte innretning, heri innbefattet snellebæreren 24.

En annen aksel 50 er i likhet med hovedakselen 40 lagret i bunnplaten 11 og bordplaten 13. Denne aksel ligger like langt fra aksen 17 som hovedakselen, men på den annen side av maskinens vertikale sen-tralplan. På akselen 50 er fastkilt et tannhjul 51 som svarer til hjulet 49. Hjulet 51 med sin aksel drives av tannhjulet 45 over et annet mellomhjul 52 som er dreibart om en akseltapp 53 festet i bunnplaten. Reg-net fira hovedakselen omfatter tannhjul-settet således hjulene 49, 47, 45, 52 og 51. Dette fremgår best av fig. 1.

På den øvre ende av hovedakselen 40 og akselen 50 er det over bordplaten 13 festet like tannhjul 54 resp. 55. Begge disse kan gripe inn i ringtannhjulet 32, men ettersom dette roterer, så har de begge pe-riodevis ikke samtidig inngrep på grunn av at utskjæringen i ringhjulet kommer til det ene eller andre av hjulene 54 og 55. Ringhjulet drives imidlertid alltid positivt enten direkte av hovedakselen over tannhjulet 54 eller over utvekslingen 49, 47, 45, 52 og 51 akselen 50 og tannhjulet 55 eller samtidig direkte og indirekte, avhengig av ringhjulets vinkelstilling.

Det fremgår — særlig av fig. 2 og 3 — at de to snellebærere 24 og 29 beveger seg i motsatte retninger på grunn av de to inn-skutte mellomhjul 47 og 52.

På delen 38 av den sammensatte lager-konstruksjon og sentralt på et punkt omtrent midtveis mellom aksene 17 og 31 står det en stolpe 56 med en radial arm 57 på toppen. Armen 57, som ikke kan dreie seg i forhold til stolpen 56, står omtrent -loddrett på.planet gjennom de to aksler 17 og 31 (fig. 1 til 5). På armen 57 er doren M anbrakt.

I den viste utførelse (se spesielt fig. 15 til 20) er doren sammensatt og omfatter et fotstykke 58, utført av to deler 59 og 60, selve-doren M og forlengelsen av doren.

Dorens fotstykke tjener ikke bare som bærer for doren M, men også som en holder for å holde doren sikkert fast, siik at denne stikker et bestemt stykke oppover fotstyk-ket. Delen 59 er forsynt med et sylindrisk skaft som passer inn i en tilsvarende boring i armens 57 ytterende. Det parti av delen 59 som ligger over skaftet, er identisk med delen 60, og de to deler holdes sammen ved hjelp av skruer 61 og danner en enhet i form av en kubus med en på toppen anbrakt kjegle (fig. 15 til 17). I fig. 16 og 17 er delen 60 fjernet.

Doren M er en stiv stang av herdet materiale og har rombisk tverrsnitt, se fig. 20. Innersiden av delene 59 og 60 er forsynt med vertikale spor for anlegg mot si-dene av dorens M nedre parti eller skaft.

Det øvre parti 62 av doren er konisk. Gjennem et øye 63 i dette parti er det tredd en flat tråd 64, og denne er ved 65 bøyet til-bake mot seg selv. Den annen del 66 av tråden har en betraktelig lengde og strekker seg, som vist i fig. 1, opp til toppen av maskinen.

Dorens fotstykke 58 er så høyt at det hindrer trådene F, og F2 i å henge seg opp på stolpen 56 når de to spoler 25 og 30 beveger seg rundt den.

Den foran beskrevne og i fig. 15 viste konstruksjon av doren tjener bare som et eksempel, og den kan lett erstattes med like gode konstruksjoner. I det følgende forutsettes også en ny konstruksjon av snellebærerne, men det skal bemerkes at en hvilken som helst brukbar snellebærer kan anvendes.

Trådene trekkes av fra de to sneller gjennom innretninger til å vedlikeholde et passende strekk i trådene, og deres ender føres til doren, hvor en tilstrekkelig begyn-nelseslengde av i hverandre gripende spoler langsomt dannes ved at maskinen drives manuelt. Når dette er gjort drives maskinen av en motor, hvorpå produktet fabrikeres automatisk inntil snellene er tomme for tråd.

Den måte hvorpå trådene vikles til løsbart sammenlåste spoler, fremgår tydelig av fig. 15. Ettersom produktet P dannés på doren glir de fortløpende spoleviklinger sammen oppover og av selve doren og over på den flate tråd 64. Denne går oppover gjennom en heteinnretning H og til toppen av maskinen hvor den slutter ved 67. De sammenlåste spoler eller viklinger kan ikke skille seg ad hverken når de befinner seg på doren eller på den flate tråd. Når spolene er blitt varmebehandlet vil de forbli sammenlåst og bibeholde sin oppspo-lede tilstand. Det ferdige produkt går fra enden 67 på den flate tråd og ned i en passende beholder.

Som det fremgår av fig. 7 og 8 er det på en akseltapp 70 festet på bunnplaten 11 dreibart anbrakt et tannhjul 71 som står i inngrep med og drives av tannhjulet 45. Under hjulet 71 og sammenkoblet med dette er det på akseltappen 70 dreibart anbrakt et lite tannhjul 72. Dette har inngrep med et tannhjul 73 som er dreibart om en annen på bunnplaten festet akseltapp 74. På denne er det også lagret et konisk tannhjul 75 som er koblet sammen med hjulet 73. På toppen av akseltappen 74 er festet

én kloss 76. En stender 77 (se fig. 1) er i riærheten av akseltappen 74 festet på bunnplaten og strekker seg oppover til toppen av maskinen. En tredje akseltapp 78 strekker seg mellom stenderen 77 og klossen 76, dg på denne akseltapp er dreibart lagret et annet konisk, tannhjul 79, som står i inngrep med det koniske tannhjul 75, samt også en hylse 80 og et tannhjul 81. Det koniske tannhjul 79, hylsen 80 og hjulet 81 er forbundet til en stiv enhet. På nok en akseltapp 82 festet på stenderen 77. er dreibart lagret et i inngrep med tannhjulet 81 stående tannhjul 83 og et dermed forbundet kjedehjul 84.

Ved toppen av stenderen 77 er festet en horisontal ramme 85, samt også en ramme 86 over denne. På en på stenderen festet akseltapp 87 er dreibart lagret et kjedehjul 88;

På en på rammen 85 festet akseltapp 89 er et annet kjedehjul 90 dreibart lagret.

På en aksel 91 som er lag-ret i rammen 85, er festet et kjedehjul 92, og på en i rammen 88 lagret aksel 83 er festet et kjedehjul 94. En kjede 95 har inngrep med alle de nevnte kjedehjul som den forbinder i føl-gende orden: 84, 88, 92, 94, og 90. (Se fig. 1 samt også fig. 9 til 12). Akselen 91 og 93 vil derfor på denne måte dreies i takt med maskinens andre bevegelige deler.

På akselen 91 (fig. 11) er festet et organ 96 som omfatter to rundt omkretsen tannede skiver som er atskilt ved en mindre skive. På en annen aksel 97 like ved akselen 91 og på den ene ende av rammen 85 er et liknende organ 98 dreibart lagret.

Disse to organer ligger i flukt, men har

ikke inngrep med hverandre, da de normalt er atskilt av produktet fra maskinen som passerere vertikalt mellom dem. På akse-

len 93 er. festet et liknende organ 99, og på

en aksel 100 like ved akselen 93 på enden av rammen 86 er et annet liknende organ 101 dreibart lagret. De to sistnevnte orga-

ner 99 og 101 ligger også i flukt og ute av inngrep,' og da den ene ligger over den an-

nen vil produktet fra maskinen passere horisontalt mellom dem. Fra den ene ende av rammen 85 og forbi rammen 86 til den annen ende av rammen strekker seg en U-formet føring som produktet går gjen-

nom og som understøtter det.

De sammenlåste spoler beveger seg

mellom de to par roterende organer 96, 98

og 99, 101, på en liknende måte som en på

begge sider fortannet tannstang ville be-

vege seg mellom to uavhengige drev som grep inn på hver sin side av tannstangen.

Spissene av tennene på de. roterende orga-

ner trenger en smule inn mellom tilstø-

tende viklinger på spolene, og de drevne organer 96. og 99 tjener til å regulere pro-

duktets fremadskridende bevegelse. Lås-

organene 98 og 101 tjener bare til å holde produktet i anlegg mot organene 96 resp.

99. Produktet føres på denne måte gjennom'

føringen 102 over toppen av maskinen,

hvorved dets bevegelsesretning blir snudd,

så det ferdige produkt ved hjelp av tyngde-

kraften føres ned i en passende, ikke vist lagerbeholder.

En hensiktsmessig snellebærer 103 er

detaljert vist i fig. 13 og 14, hvor snellen 104 er forsynt med tråden F,. På foten av bæreren 103 er festet en stang 105, og i nærheten av denne en annen stang 107, og langs denne strekker seg en knekt 108. En trykkfjær 109 går rundt stangen og hviler på knekten 108. Fjæren holdes under spen-

ning ved hjelp av en labb 112, hvorpå en snorskive 113 er dreibart festet. På stan-

gen 105 er glidbart anbrakt et organ 114

som normalt av en trykkfjær 106 tvinges mot bæringens fotstykke. På organet 114

er det også dreibart lagret en snorskive 114a, og på toppen av stangen 105 er en tredje snorskive 115, dreibart lagret. Nok en snorskive 116 er dreibart lagret på or-

ganet 114. Toppen av stangen 107 bærer et hodestykke 117 med en konisk sliss 118

som tråden Fn går gjennom. Snellens nedre ende er forsynt med et palhjul 110 som på

vanlig måte styres av en pal 111 i samsvar med det strekk som tråden når den vikles av utsettes for, idet palen påvirkes i sam-

svar med bevegelsen av organet 114.

Fig. 13 og 14 er tp oppriss i en vinkel

på 90° i forhold til hverandre. Spolen er vist bare i. fig. 13, mens tråden er antydet på begge figurer. Pilene viser omdreinings-

retningen og trådens bevegelsesretning.

Tråden F1 forlater spolen 104, går over

snorskiven 113 og nedover, under og rundt skiven 116, oppover og rundt skiven 115,

nedover og rundt skiven 116 og derpå opp-

over og gjennom den koniske sliss 118 i hodestykket, hvorfra den går til doren.

Denne konstruksjon vil som det sees

vedlikeholde en omtrent jevn strekkpå-

kjenning i tråden, når denne beveger seg mot doren. Når bæreren beveger seg ved dens største avstand fra doren, økes selv-

sagt strekket i tråden F1; og dette .trekk tjener til å løfte skivene 114a og 116 mot kraften i fjæren 106 hvorved strekket av-

tar. Når bæringen ankommer til de vin-

kelstillinger hvor avstanden fra snellen til doren er mindre, så vil trykkfjæren 106

presse organet 114 nedover og derved hin-

dre snellen 104 i å rotere. Straks strekket i tråden igjen øker blir organet 114 på van-

lig måte løftet ved trekket av tråden på

skivene 114 a og 116 og palen 111 faller ut av inngrep med palhjulet 110 slik at spolen 104 fritt kan rotere det lille stykke som er påkrevet for tilførsel av ytterligere tråd.

Fig. 21 og 22 viser en endret utførelse av doren. I stedet for den foran beskrevne dor M, har man her én sammensatt dor M''

som på vanlig måte kan anbringes mellom de to deler 59 og 60, med en liten endring av sporene på innersiden av disse deler for at de kan passe til den nye utførelse. Doren M' omfatter i det vesentlige to nåler 119<: >og 120 som side om side kan ligge direkte an mot hverandre, eller som kan være at-

skilt med et tynt mellomlegg 121, samt av en tynn strimmel 122, fortrinnsvis av stål.

Dorens M' forskjellige deler inntar en stil-

ling i forhold til hverandre mellom delene 59 og 60 som best fremgår av snittet, fig.

22. Bredden av strimmelen 122, som har

samme oppgave som den foran beskrevne flate tråd, er omtrent lik avstanden mel-

lom de to parallelle nålers akser. Av snittet,

fig. 22, fremgår at det samlede tverrsnitt av den sammensatte dor M' i likhet med doren M har større bredde enn tykkelse.

Claims (16)

1. ' 1. Fremgangsmåte til fremstilling av glidelåsdeler i form av et par løstbart sper-

   rende i hverandre inngripende skrueformede viklinger, med fortløpende vinninger av tråder eller bånd, karakterisert ved at to tråder (F1; F2) med avlangt tverrsnitt som danner viklingene, vikles i fortløpende vinninger i motsatte retninger dm én ene ste dor (M, M') med avlangt tverrsnitt på en sådan måte av den ene tråds vinninger legger seg på doren avvekslende med den annen tråds vinninger og mellom disse uten å krysse dem, idet vinningene trekkes om doren følgende så tett på hverandre at de skyver de foregående vinninger videre på doren og at i tilslutning hertil vinningene på i og for seg kjent måte fikseres permanent i den engang dannede viklingsform.
2. 2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved en slik tverrsnittform av trådene (F^ F2) eller liknende at deres bredde er større enn deres tykkelse, fortrinnsvis dobbelt så stor som denne.
3. 3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at trådene (F1;F2) eller liknende har en flat side og liggende med denne side på doren (M, M') vikles om doren, idet trådene eller liknende på i og for seg kjent måte holdes under hoved-saklig konstant strekkspenning.
4. 4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at trådene ( Flt F2) eller liknende består av metall.
5. 5: Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at trådene (F1; F2) eller liknende består av termoplastisk materiale.
6. 6. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—5, karakterisert ved at den permanente fiksering av den engang dannede viklingsform foregår ved oppvarming med hertil sluttende avkjøling.
7. 7. Innretning til utførelse av den i påstandene 1—6 angitte fremgangsmåte, karakterisert ved en eneste fast lagret flat dor (M, M') fortrinnsvis med en forlengelse av mindre tverrsnitt, videre ved innretninger for å vikle den ene av trådene (F3, F2) eller liknende i- en retning og den annen samtidig i motsatt retning fortløpende og under konstant strekkspenning om doren (M, M'), idet 'disse innretninger bærer for-råd av'trådene (Ft, F2) og beveges på luk-kede hverandre skjærende baner, idet det ene skjæringspunkt av begge disse baner ligger nærmere doren enn det andre skjæringspunkt, og sluttelig ved midler (H) til permanent å fiksere de i hverandre inngripende viklinger i den dannede form.
8. 8. Innretning som angitt i påstand 7, karakterisert ved at den fra sitt lager "resp. bærer (58) uttredende dor (M, M') avsmal-ner og har en innretning (kjegle) som lar en under strekkspenning herpå oppviklet tråd (F], F.,) eller liknende gli på doren (M, M').
9. 9. Innretning som angitt i påstandene 7 og 8, karakterisert ved at doren (M, M') for styring av sin arbeidslengde er lagret forstillbar og faststillbar i en dor-bærer eller -holder (58) eller liknende.
10. 10. Innretning som angitt i påstandene 7—9, karakterisert ved at den flattrykte dor (M) består av en stiv, jevnt noe av-smalnende stav (62) av' tilnærmelsesvis ruteformig tverrsnitt.
11. 11. Innretning som angitt i påstand 10, karakterisert ved at doren (M) har en langstrakt forlengelse som dannes av en flat tråd (64) hvis bredde er noe mindre enn dorens endebredde.
12. 12. Innretning som angitt i påstandene 7—9, karakterisert ved at doren (M') dannes av to parallelt ved siden av hverandre anordnede nåler (119, 120) og en flat tråd (122) der som dorforlengelse strekker seg forbi de fri nålender.
13. 13. Innretning som angitt i påstand 7, karakterisert ved at de innretninger som vikler trådene (F,, F2) om doren (M, M') er utformet i likhet med de ved flette- og kniplingsmaskiner kjente innretninger og har spolebærere (24, 29) med forrådsspo-ler (25, 30) for trådene (F,, F2) eller liknende.
14. 14. Innretning som angitt i påstand 13, karakterisert ved at hver spolebærer (103) har en med en sperrekrans (110) forsynt trådspole (104) og en med sperrekrans (110) samvirkende sperreklinke (111), at det er anordnet et system av strammerul-ler (113, 116, 115, 114a) over hvilke tråden (fj) føres, idet en av disse ruller holdes elastisk fjærende i avstand fra den annen, og at der sluttelig med den ene av disse sistnevnte ruller er forbundet midler til å betjene sperreklinken i overensstemmelse med trådspenningen.
15. 15. Innretning som angitt i påstandene 7—14, karakterisert ved en fremskyvnings-innretning for det ferdige viklingspar, som arbeider i tidsoverensstemmelse med vik-lingsinnretningen.
16. 16. Innretning som angitt i påstand 15, karakterisert ved at fremskyvningsinnret-ningen har rullepar (96, 98, 99, 101) av hvilke hver som medbringer tjenende rull drives fra viklingsinnretningens drivinn-retning og har en slags indre fortanning for inngrep mellom viklingsparets vinninger. Anførte publikasjoner: Britisk patent nr. 9547 .(1900). U. S. patent nr. 1 805 494, 1 913 292, 2 300 442, 2 541 728, 2 541 729.