NO116714B

NO116714B -

Info

Publication number: NO116714B
Application number: NO146656A
Authority: NO
Inventors: N Grier
Original assignee: Metalsalts Corp
Priority date: 1961-11-30
Filing date: 1962-11-30
Publication date: 1969-05-12
Also published as: FR1359124A; SE327964B; BE625529A; NL286201A; US3307970A; GB1032051A; DE1444098A1; ES283065A1; CH432118A; CH1410162A4; DE1284019C2; DE1284019B; BR6244976D0; SE324363B

Description

Kontrollsystem for traktorer.

Denne oppfinnelse vedrører traktorer

av den type som har en kraftløfter forbundet med et tilkoplingsleddsystem ved hjelp av hvilket et hvilket som helst av et an-tall jordbruksredskaper og andre typer av apparater kan forbindes med og bæres av traktoren.

Ved traktorer av den angitte type settes kraftløfteren i virksomhet og innstilles under kontroll av traktorkjøreren. Dessuten står kraftløfteren, under drift med et jordbearbeidningsredskap, under kontroll av automatiske anordninger som be-fatter seg hovedsakelig med å vedlikeholde en praktisk talt jevn arbeidsdybde.

I den følgende beskrivelse vil det bli brukt forskjellige uttrykk som nu skal for-klares, nemlig: «Trekkregulering». Det er en måte til regulering av arbeidsdybden, vel kjent fra betydelig bruk i forbindelse med Ferguson-traktorer, ifølge hvilken trekket i lengdeaksen som jordreaksjonen mot redskapets arbeide overfører gjennom tilkoplingsleddsystemet til traktoren, holdes konstant ved automatiske anordninger. Hvis således draget eller trekket er konstant, vil arbeidsdybden være praktisk talt konstant så lenge jordstrukturen er jevn. Det er viktig å bemerke at når trekkregulering foregår over bølget grunn, stiger og faller traktoren og redskapet, hver i forhold til den annen, idet det er dreieforbindelse mellom hver av dem og koplingsledd-systemet. «Kontrolledd». Tilkoplingleddsy-stemet innbefatter et ledd, som er et enkelt toppledd gjennom hvilket en regulerings-kraft overføres fra redskapet til en reguleringsventil i et hydraulisk system som innbefatter kraftløfteren.

«Kontrollf jær». Traktoren som har automatisk trekkreguleringsanordning bru-ker en kraftig fjær som mellomledd til et-tergivende å motvirke og avbalansere kraf-ten som overføres gjennom kontrolleddet.

«Stillingskontroll». Dette er en tidligere foreslått måte til regulering eller kontroll av kraftløfter ens høyde. Ved denne reguleringsmåte løfter eller senker kjøre-ren en kontrollvektarm som er forbundet med reguleringsventilen og kraftløfteren følger og kommer til hvile i en stilling — som med hensyn til nivå eller høyde — svarer nøyaktig til stillingen av vektarmen. Dette innebærer to innbyrdes motarbeiden-de virkninger: for det første føres reguleringsventilen ved den av kjøreren påvirkede vektarm i en eller annen retning fra en lukket innstilling for å heve eller senke kraftløfteren, og for det annet virker kraft-løfteren selv på ventilen for å føre den tilbake til dens lukkede innstilling hvori kraftløfteren er hydraulisk fastlåst. Denne reguleringsmåte er således også kjent for å innbefatte en «påfølgende» virkning. Det er viktig å bemerke at under stillingskontroll mens kontrollvektarmen er stasjonær holdes et redskap eller apparat, som er koplet til traktoren, nede stivt med traktoren, dvs. det kan ikke forekomme noen nedad-dreining som under «trekkregulering». Når det dreier seg om et jordbearbeidningsredskap under stillingskontroll kan således arbeidsdybden være konstant uten at under-laget er plant idet det vil sees at hvis traktoren «gynger» dvs. vipper i lengderetnin-

gen over bølger eller forhøyninger vil redskapet være løftet og senket i forhold til underlagets overflate.

Det vil bli åpenbart at stillingskontroll er vel egnet for redskaper eller apparater som bæres eller føres over jordoverflaten.

«Transportstilling». Når en traktor skal bære et jordbearbeidningsredskap, f. eks. fra gården og ut. på åkeren føres kraftløfteren til dens toppstilling som kalles «transportstilling».

Foreliggende oppfinnelse er et kontrollsystem for traktorer av den angitte type, innbefattende en av kjøreren påvirket styredel, anordning bevegelig ved denne styredel, for å begynne bevegelsen av kraft-løfteren mot- en stilling som svarer til den stilling hvori styredelen er ført, anordninger som reagerer for trekkbelastning på tilkoplingsleddsystemet for overtagelse av kontrollen av kraftløfteren og utførelse av korrigerende bevegelser av den i en retning til å gjenopprette en forutbestemt verdi av trekkbelastningen, en annen av kjøreren påvirket styredel og anordninger som kan drives ved denne annen styredel til å innstille verdien av den trekkbelastning ved hvilken den for trekkbelastningen reager-ende anordning overtar kontrollen. Traktor kjør er en kan således innstille den nevnte annen styredel i en stilling som svarer til en trekkbelastning som vil bli frambrakt av redskapet når det arbeider i en ønsket dybde i jorden, og ved å senke den først nevnte styredel vil han bevirke at redskapet senkes til den valgte dybde, hvilket føl-ges av at anordningene som reagerer for trekkbelastning automatisk vil overta kontrollen og holde redskapet praktisk talt i denne dybde.

I kontrollsystemet senkes leddsystemet ved uttømning av hydraulisk væske fra kraftløfteren gjennom en utstrømnings-passasje, og en av kjøreren påvirkbar anordning kan være anordnet til å variere utstrømningshastigheten gjennom passa-spen for å regulere følsomheten av anordningen som reagerer for trekkbelastningen, nemlig den trekkregulerende anordning.

Kontrollsystemet innbefatter en ventil til å regulere virkningen av kraftløfteren, idet trekkreguleringsanordningen er avpasset til automatisk å bevege denne reguleringsventil under endring av trekkbelastningen som bevirkes ved et med traktoren koplet redskap. Arrangementet kan være sånn at ventilen beveges, under normal be-lastningsøkning, til en stilling hvori hydraulisk væske som slippes inn gjennom en tilførselspassasje pumpes til kraftløfteren, og også sånn at ventilen føres automatisk videre under en forutbestemt øket trekk-overbelastning for å tømme den hydrauliske væske ut gjennom samme passasje.

Kontrollsystemet kan innbefatte en reguleringsventil som omfatter et kontrollventilhus, to aksialt i linje med hinannen i huset anbrakte ringer til å avgrense motstående ender av et hydraulisk kammer, en tredje ring plasert i huset praktisk talt aksialt i linje med de nevnte to ringer og adskilt fra en av dem for å avgrense den motstående ende av et annet hydraulisk kammer, idet en av ringene understøttes for å være mottagelig for begrenset trans-aksial bevegelse, og et ventilstempel som er glidbart aksialt gjennom ringene og som har passasjer som kan bringes i linje med de nevnte kammere for strømning av hydraulisk væske til og fra dem.

Oppfinnelsen skal som eksempel beskrives under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et sideriss av en traktor med et redskap koplet til den, fig. 2 er et lengdesnitt av traktorhuset, fig. 3 er et snitt etter linjen 3—3 i fig. 2, fig. 4 er en del av et snitt av traktorhuset i et tverrgående vertikalplan, fig. 5 er et snitt av stillingskontrollanordningen etter linjene 5—5 i fig. 4, fig. 6 er et riss svarende til fig. 5 med delene i transportstilling, fig. 7 er et snitt av trekkreguleringsanordningen etter linjen 7—7 i fig. 4, fig. 7a og 7b er perspektiv-riss av to elementer av denne kontrollan-ordning, fig. 8 er et lengdesnitt av reguleringsventilen, fig. 9 er et snitt etter linjen 9—9 i fig. 8 som viser pumpen i traktorens hydrauliske system, fig. 10 er et riss svarende til fig. 5 og 6, men visende stillingskontrollanordningen i en annen stilling, fig. 11 er et snitt av ventilen i overbelastet frigjøringsstilling, fig. 12 er en del av et plan av forbindelsen mellom tilkoplingsleddsystemets kontrolledd og traktoren, fig.

13 er en del av et plan av håndvektarmene

som danner elementer av stillings- og trekkreguleringsanordningene, og fig. 14,15 og 16 er riss som illustrerer forskjellige til-stander hos reguleringsf jærmonteringen.

I fig. 1 og 2 er traktoren hvorpå kontrollsystemet ifølge oppfinnelsen er anordnet, en «Ferguson»-traktor. Traktoren innbefatter det vanlige midtre hus 12 som inneholder den fra motoren drevne over-føringsaksel 13 som driver bakakslene 14. Traktoren har den vanlige bakre treledds tilkoplingssystem, bestående av to nedre trekkledd 15 og et enkelt øvre ledd 16 som er systemets kontrolledd. En plog 17 er vist som et typisk jordbearbeidningsredskap koplet til traktoren. Endene av en tverrgående veivaksel 18 på plogåsen er dreibart forbundet med trekkleddenes 15 bakre ender. En oppstående ramme 19 på plogåsen har dreibar forbindelse med kontroll-leddet 16.

Trekkleddene 15 er ved 20 dreibart forbundet med huset 12. Kontrolleddet er ved en dreietapp 21 dreibart forbundet med et reguleringsstempel 22. Dette danner en virksom forbindelse mellom leddet 16 og traktorens trekkreguleriiigsanordning. Den dreibare forbindelse ved 21 har en opp-hengt understøttelse bestående av en vipper 25 som er dreibart forbundet ved en kort tapp 24 méllom to klør 26b på en bakre forlengelse 26a av en dekkplate 26 på huset 12. Vipperen 25 er U-formet, som sees best i fig. 12, og har dessuten to nedhengende ben 25a, et på hver side av leddet 16, og disse er ved bøssinger (ikke vist), dreibart forbundet med et tverrhode 27 med et skruegjenget parti 27a hvori stempelet er festet i innstilt stilling ved en låsepinne 22a. Ved den forreste ende av stempelet finnes et hode 22b med en flens 22c som er glidbar i en kopp 28. Kontroll - leddet 16 kan lett forbindes med og løses fra vipperen 25 og tverrhodet 27 ved tappen 21 som er ført gjennom leddet og de nevnte bøssinger. Ved forbindelse slippes den forreste ende av leddet ganske enkelt ned i åpningen mellom benene 25a, og tappen 21 føres inn gjennom de i linje med hverandre stående huller i vipperen, tverrhodet og leddet. Fråkoplingen er like lett og skjer ganske enkelt ved å trekke ut tappen og løfte leddet 16. Det trekk at leddet kan slippes ned i eller løftes opp av stilling forenkler redskapets tilkopling og fråkop-ling.

Trekkreguleringens kontrollfjær er angitt ved 29. Denne er en kraftig skrufjær som omgir stempelet 22. Fjæren ligger med sin forreste ende an mot en leppe på koppen 28, hvilken leppe kan ligge an mot flensen 22c. En krave 30 som er gjenget inn i dekselforlengelsen 26a er avpasset til å virke som sete for fjærens bakre ende. Koppen 28 er glidbar i en boring 31 i dekslet 26. En plate 31a som kommer mot en ringformet skulder ved den forreste ende av boringen 31 tjener som et lukke for forlengelsen 26a hvori reguleringsfjæren er anbrakt. Den bakre ende av denne forlengelse er lukket ved en koppformet bøye-lig gummitetningsring 32 mellom kraven 30 og tverrhodet 27.

Den hydrauliske kraftløfter omfatter det vanlige trykkstempel hvis sylinder 36 er festet til dekkplaten 26 og stempelet 37 (fig. 6) har en stang 38 anbrakt på en arm 39 på en vippeaksel 40. Motstående ender av denne aksel har vevarmer 41 hvorfra henger ned falledd 42 som er forbundet med trekkleddene 15. Når hydraulisk trykk - væske (f. eks. olje) tilføres sylinderen 36, drives stempelet 37 bakover for å vippe ar-mene 41 oppad og derved løfte trekkleddene 15. Når væske tømmes ut av sylinderen, trekkes stempelet 37 tilbake i sylinderen under vekten av leddene 15 og redskapet som bæres av dem sånn at leddene svinges nedad.

Oljen tilføres fra en pumpe 45 (fig. 2, 8 og 9). Den nedre del av huset 26 inneholder oljen og danner en sump for det hydrauliske system. Olje går inn i pumpen gjennom en inntakskanal 47 (fig. 8) og strømmer ut av pumpen gjennom en led-ning 48 som fører til sylinderen 36. En f jær-belastet sikkerhetsventil 45 a (fig. 2) av-laster pumpen hvis overdrevne trykk nåes. Pumpen drives fra traktorens motor gjennom en aksel 46 uavhengig av den alminne-lige drevkasse ved hvilken overførings-akselen 13 drives.

Den hydrauliske kraftløfters reguleringsventil er angitt ved V og vises best i fig. 8. Ventilen er plasert nær bunnen av huset 26. Ventilen er anordnet til å unngå

at den bindes eller setter seg fast sånn at en

i høy grad pålitelig virkning vil sikres under selv de mest vanskelige åkerforhold.

Selve ventilen omfatter et aksialt glidbart stempel 55. Det er. rørformet med en indre delevegg gjennom hvilken går en aksial åpning med firkantet tverrsnitt. Stemplet kan maskineres av et stangemne og herdes passende. Stempelet kan maskineres av et stangemne og herdes passende. Stempelet er glidbart gjennom lagre dannet som herdede, tilpassede stålringer 63, 65, som avgrenser de motstående ender av et høytrykkkammer 62. Et tredje lager er dannet ved en ring 64 som samvirker med den mittre ring 63 for å avgrense de motsatte ender av et lavtrykks inntakskammer 61. Denne tredje ring 64 er imidlertid fri

til å flyte transaksiellt inne i en ytre ring

68. Stempelets nese 55 som grenser til

ringen 64 er konisk sånn at den fritt kan gå inn i ringen og herunder sentrerer denne. Som følge herav er nøyaktig kon-sentrisitet ved monteringen bare nødvendig for de to ringer 63, 65 og ikke for alle tre ringer, hvilket ville være vanskelig.

Ved som vist å bruke ringer som lagre som stenger de motstående ender av kam-rene er ventilstempelets 55 tilbøyelighet til å sette seg fast redusert. Ringens kontakt-arealer med stemplet er aksialt korte og kan dannes med større nøyaktighet (med en toleranse på noen få hundredels milli-meter) enn en forholdsvis lang hylse som er boret for å passe til stempelet.

Distansehylser 66, 67 er innskutt mellom henholdsvis ring 64, 63 og 63, 65. Da de er helt ute av kontakt med stemplet 55, behøver boringene i disse hylser ikke være nøyaktige med hensyn til størrelse eller retthet. Hylsen 66 har store åpninger 71 for fri gjennomgang av olje fra kammeret 61 til det ringformede rom som omgir hylsen og derfra inn i pumpens inntakskanal 47. På liknende måte har den annen hylse 67 store åpninger 72 for uhindret strøm-ning av olje inn i høytrykkskammeret 62 fra pumpens utstrømningspassasje 49. Denne passasje går gjennom pumpehuset og er forbundet med ledningen 48.

Ringene 63, 64, 65 med deres mellomliggende distansehylser 66, 67 holdes sam-let i en boring i pumpehuset ved en dekk-pla!te 69 som boltes på dette. Tetning ved endene av høytrykkskammeret 62 sikres ved elastiske ringer 70 som er innskutt mellom de flensede ender av hylsen 67 og de tilgrensende sider av stålringene 63, 65. Monteringen presses ved dekkplaten 69 mot en skulder 60 ved den indre ende av boringen.

I den nøytrale stilling av ventilstemplet 55 strekker ubrutte partier av dets overflate seg mellom de to ringer 63, 65 og de to ringer 63, 64. Dvs. at i nøytralstillingen er reguleringsventilen lukket, og som følge derav hindres både inngang av olje til inntakskammeret 61 og utstrømning av olje fra høyttrykkskammeret 62. Følgelig er oljen låst i systemet og således forblir også trykkstemplet 37 stasjonært.

Når stemplet 55 forskyyves aksialt bakover (mot venstre i fig. 8) fra nøytralstil-lingen foregår en gradvis avdekning av ut-strømningskanalene dannet som to smale, aksiale slisser 74. Når disse slisser fortsetter å passere under ringen 65, åpnes et gradvis økende slissareal fra høyttrykks-kammeret 62. Såsnart disse slisser begynner å åpne strømmer følgelig høyttrykksolje gjennom dem fra kammeret 62 ved hjelp av det indre av stemplet og en passasje 58a i pumpehuset inn i sumpen. Sånn ut-strømning av olje fra systemet tillater trykkstempelet 37 å trekke seg tilbake i sylinderen 36, idet trekkleddene 15 derved senkes.

Hastigheten ved hvilken leddene senkes avhenger av den hastighet med hvilken olje kan strømme til sumpen. Ved å bruke lange smale slisser 74, kan hastigheten reguleres med nøyaktighet.

Et annet par tilgrensede slisser 75, kor-tere og bredere enn slissene 74, er også an-

ordnet i stempelet 55. Når stempelet er ført så langt tilbake at disse slisser 75 også begynner å bli åpne, øker hastigheten av oljeutstrømningen plutselig. Hurtig falling • av leddene 15 og redskapet som bæres av den sikres. Ved å ha sørget for nøyaktig kontrollert senkning og hurtig falling, passer kontrollmekanismen godt til kravene for de forskjellige redskaper som senere vil bli forklart. Slissene 74, 75 kan kalles «fallporter», idet det sees at ventilstemplet åpner dem for å bevirke senkning av trekkleddene 15.

En stoppekrave 76 (ånbragt i et om-kretsspor i stemplets midtparti) begrenser ved å støte mot den midtre ring 63 den tilbakegående vandring av stemplet. Denne grensestilling er en i hvilken stempelet fremdeles føres i den nøyaktig tilpassede frontring 65. På liknende måte støter stop-pekraven 76 mot ringen 65 for å begrense stemplets vandring i fremadgående retning. I denne forreste grensestilling (se fig.

11) har stemplet forlatt ringen 64 men kan

lett igjen føres inn i denne ring fordi den kan beveges påtvers av aksen.

Når stemplet beveges framad fra dets nøytralstilling, forblir høyttrykkskammeret 62 lukket. Adgangskanaler formet som et par meget brede slisser 73 i den bakre ende av stempelet passerer under ringen 64 og åpner oljeintaket til pumpen. Når disse slisser 73 blir udekket passerer olje fra sumpen gjennom dem inn i kammeret 61 hvorfra oljen fortsetter gjennom de store porter 71 til inntakspassasjen 47. Denne olje leveres av pumpen under hydraulisk trykk til sylinderen 36 sånn at trekkleddene 15 løftes.

I eksempelet drives ventilstempelet fjærende tilbake mot sin «fall»-stilling ved en kompressjonsfjær 77 som virker mellom et fast anlegg og et hode 78 på en skyvestang 79 som er forbundet med stempelet. Forbindelsen er skaffet ved et hode 80 med avkortet pyramideform som passer i den kvadratiske passasje i stempelets midtre skillevegg 56.

For å forskyve ventilstempelet 55 mot fjærens 77 trykk er det anordnet en skyvestang 81 med et halvkuleformet hode 82 som griper inn i en konisk holder 83 ved den bakre ende av deleveggen 56. Skyvestangen 81 er dreibart forbundet ved en tapp 84 med den nedre ende av en ventil-vektarm 85 som virker som regulerings-ventildrivdelen av kontrollmekanismen. Vektarmen 85 er dreibar ved 86 på en bæredel 87, som i det viste eksempel er en stang som strekker seg bakover fra pumpelegemet. En mutter 88 på stangen tjener til å innstille dreiepunktet i lengderetningen.

Det er sørget for kontinuerlig svingning av ventilstempelet 55 om dets lengde-akse for å sikre glatt og lett glidning. Fjæren 77 er anordnet i et hus i form av en sylinder 89 som opptar det firkantede hode 78 (fig. 9) av skyvestangen 79. Fire spor i sylinderen opptar hodets 78 hjørner sånn at det kan gli fritt i lengderetningen av sylinderen men er allikevel tvunget til å svinge med sylinderen om dens akse. Begrenset klaring gjenstår mellom hodets 78 kanter og sylinderen gjennom hvilken olje kan strømme for å frambringe en vibra-sjonsdempende virkning på stemplet, dvs. bevegelsen av stemplet er demplet. Hodet 80 skaffer en dreiende drivforbindelse hvorved ventilstempelet 55 svinges med skyvestangen ved svingning av sylinderen. En fj æring 90 i sylinderen danner et anslag for fjæren 77. En annen fjæring 90a ved den bakre ende av sylinderen hindrer det firkantede hode 78 i å forlate sylinderen under delenes montering.

Som vist i fig. 8 og 9 er sylinderen 89 dreibart understøttet i den ene ende i en fordypning 91 i pumpelegemet konsentrisk med ventilboringen 57. Ved sin annen ende er sylinderen på liknende måte dreibart understøttet i en boring 92 i et nav 93 som kan være en del av pumpelegemet eller en del av en bæredel som er stivt festet til samme. En fjæring 94 i boringen 92 opptar reaksjonen av sylinderen 89 for trykket av fjæren 77. Mellom ringen 94 og enden av sylinderen er innskutt en skive 94a. Denne skive lukker sylinderenden sånn at den kan virke som en hydraulisk støtdemper som foran nevnt.

Sylinderen 89 og delene som er forbundet med den svinges eller oscilleres i styrt forhold med pumpen ved hjelp av en arm 95 som har en utvidet ende som om-slutter sylinderen og er festet til den ved en låseskrue 96. Ved sin annen ende er armen 95 dreibart forbundet med en forbindelses-stang 97 som har • et ringparti som om-slutter et eksenter 98 på pumpeakselen 99. Når pumpeakselen dreies virker eksentret gjennom forbindelsesstangen for å svinge armen 95 og sylinderen 89, og slike sving-ninger overføres ved skyvestangen 79 til ventilstempelet 55.

Det vil sees i fig. 8 at ventilstempelet 55 har en ikke ubetydelig lengde. En faktor som medvirker hertil er nødvendigheten av å fjerne lagerringene 63' og 64 langt fra hverandre for å skaffe en såkalt «overbe-lastningsfrigjøringsvirkning», som skal beskrives nedenfor, som framkaller eller trenger vandring av åpningen 73 framad forbi den mellomliggende ring 63, og denne lange vandring krever en tilsvarende lengde mellom ringene 63 og 65 for stopperen 76. Denne lengde mellom ringene 63 innbefatter også et parti som. tillater vandring for funksjoner ingen av de lange smale slisser 74. Det er på grunn av den merk-bare lange lengde av stempelet at en av de tre ringer, nemlig ringen 64, kan beveges fritt påtvers av aksen.

Den hydrauliske pumpe som brukes i eksemplet er vist i fig. 9, men da konstruk-sjonen av pumpen ikke utgjør noen del av oppfinnelsen, vil den ikke bli beskrevet her.

Kontrollsystemets stillingskontrollanordning innbefatter som del av dens kjø-rerpåvirkede anordning en hovedstyredel, dannet som en håndvektarm 100 (fig. 4 og 5) som kan kalles en kvadrantvektarm. Denne vektarm er fast på en aksel 101 lagret i en hul bærearm 102 (fig. 4) som er for-ankret i en fordypning i dekkplaten 26 ved en låseskrue 103. En slisset metallplate-kvadrant 104 tjener som en føring for vektarmen 100. Bolter 105a og 105b er anordnet som på forhånd innstillbare stoppere ved endene av kvadrantens sliss. En stopper med en rifflet. knott 105 kan innstilles langs slissen. Stillingskontrollanordningen innbefatter som sin «forfølger»-anordning en kam 120 som er festet på vippeakselen 40 og derfor alltid er stillet i nøyaktig overensstemmelse med kraftløfterens bevegelige deler 37—42. Det vil framgå at det er ved delene 100 og 120 at den hydrauliske reguleringsventil V drives under «stillingskontroll»-forholdene.

Kontrollsystemets .trekkreguleringsanordning innbefatter som del av dens styredrevne anordning en styredel som kan betegnes en «dybdestiller» som er angitt generellt 141. Denne innbefatter en ekstra håndvektarm 141b (fig. 7A) som er festet til en dreibar aksel 140 lagret i armen 102. Som best vist i fig. 7 er en ekstra kvadrant 142 slisset ved 144, anordnet ved siden av hovedkvadranten 104. Dybdestilleren 141 styres av kvadranten 142. Dybdestilleren innbefatter også et fingerstykke 141a (fig. 7B). Fingerstykket er formet i ett med en sleide 141c med omvendt T-form med to adskilte ører 141d og føres ved slissen 144. En bolt med en rifflet mutter 141 griper inn i sleiden og strekker seg gjennom slissen 144. Mutteren 143 kan settes til for å feste sleiden 141c i en hvilken som helst valgt stilling hvortil den føres ved sitt fingerstykke 141a. En bolt 141f vedlikeholder friksjonsforhold mellom kvadranten 142, sleiden 141c og vektarmen 141b. Denne bolt 141f går gjennom følgen-de deler, nemlig: slissen 144, en buefor-met sliss 141g i sleiden 141c, passende frik-sjonsskiver 141h, et hull 141 j i vektarmen 141b og en skrufjær (ikke vist). For å bruke dybdestilleren løssner kjøreren knotten 143, griper fingerstykket 141a og vektarm 141b og skyver dem til en stilling svarende til arbeidsdybden som han krever for redskapet. Derpå settes igjen knotten 143 fast. Skulle han ønske å gjøre noen kort-tidsinnstillinger på åkeren, griper han vektarmen 141b alene, og skyver den opp eller ned etter behov (se fig. 14). For deretter å bringe vektarmen til dens tidligere innstilling har han bare å bringe den tilbake i linje med fingerstykket 141a.

Trekkreguleringsanordningen innbefatter som en del som kan beveges ved tilkoplingsleddsystemet en skyvestang 131. Denne er bevegelig i forening med reguleringsstemplet 22 idet den styres gjennom forlengelsen 26a og stengeplaten 31a. Det vil bemerkes at det er ved delene 141b og 131 at den hydrauliske reguleringsventil V drives under forholdene for «trekkregulering».

Under betraktning av den mekaniske forbindelse mellom ventilen V og dens ma-nuelle og mekaniske drivkilder er det hen-siktsmessig først å beskrive forbindelsen fra kvadrantvektarmen 100 og forfølger-kammen 120 ved hvilken stillingskontrollen utføres.

Hovedvektarmens aksel 101 (se fig. 4, 5 og 6) har en radielt utstikkende arm 106 med en eksentrisk rull 107. Denne er plasert mellom to kjever 108 og 109 dannet på enden av en kamvektarm 110 som ved 111 er dreibart forbundet med den øvre ende av en mellomliggende ventilpåvirkende vektarm 112 som er endedelen av den stil-lingskontrollerende anordning. Den ned-bøyde forreste ende av vektarmen 110 er huket over et eksenter 122 festet i innstilt stilling på vektarmen 112 ved en låse-mutter 122a. Vektarmen 112 er dreibar på en normalt stasjonær dreietapp 113 og har sin nedre ende stillet i banen for en rull 114 på den øvre ende av den ventilbetje-nende vektarm 85. Vektarmen 112 føres i en sliss 111' (se også fig. 3) dannet i en ribb 112 som danner en del av en bæredel 113' forbundet med og hengende ned fra den ene side av trykksylinderen 36. Virkningen av fjæren 77 som driver ventilstemplet 55 bakover, nemlig i en retning til å svinge vektarmen 85 med urviseren som den sees på tegningen, søker å vippe vektarmen 112 mot urviseren og derved utøve en tilbakegående kraft på kamvektarmen 110. Den nedre kant av kamvekt-armskjeven 108 har en hellende kamflate 115 avpasset til å samvirke med en rull 116 som bæres av en vipper 117. Denne er montert til å dreie på en dreieaksel 118 som understøttes i og strekker seg tvers-over den øvre del av dekslet 26. En annen rull 119 på vipperen 117 fjernet bakover fra rullen 116, virker som kamrull på for-følgerkammen 120. Denne er formet sånn at den svinger vipperen framad når kop-lingsleddene senkes og tillater vipperen å svinge bakover når leddene løftes.

Antas det at leddene 15 til en begynnel-se står i senket stilling da vil kammen 120 holde vipperen 117 framad, fig. 5. Bevegelse av hovedvektarmen 100 til dens øvre stilling, som vist i fig. 6, svinger kamvektarmen 110 i en retning mot urviseren. Kammen 115 som føres på rullen 116, vil flytte kamvektarmen 110 framad. Vektarmen 112 vil dreies med urviseren og ventilvektarmen 85 mot urviseren, og ventilstemplet 55 vil bli ført framad til «løfte»-stilling. Den hydrauliske kraftløfter vil følgelig løfte trekkleddene 15. Når leddene 15 stiger dreies kammen 120 samtidig og derved vil vipperen 117 og kamvektarmen 110 føres tilbake. Som følge herav føres ventilstemplet tilbake til dets nøytralstilling ved sin fjær 77. Ventilen vil nå sin nøytralstilling når trekkleddene når deres øvre stilling, nemlig «transportstillingen».

For å senke trekkleddene fører kjøre-ren vektarmen 100 nedad fra den i fig. 6 viste stilling. Dette løfter den bakre ende av kamvektarmen 110 og tillater kammen 115 å gli bakover på rullen 116. Sånn bak-overføring av kamvektarmen og den derav følgende vipping av vektarmene 112 og 85 tillater at ventilstemplet 55 kan føres bakover til «fall»-stilingen. Olje føres således ut av trykksylinderen 36 og tillater at trekkleddene kan senke seg.. Når leddene senkes returnerer kammen 120 kamvektarmen og dermed forbundne deler, innbefattende ventilstempelet 55 litt eirer litt mot nøytralstillingen. Hvis man nu igno-rerer virkninger av jordreaksjonen på redskapet hvis det går inn i jorden, vil nøy-tralstillingen være nådd og oljeutstrøm-ningen stoppet (derved stenges oljen inne i trykksylinderen 36) i det øyeblikk når trekkleddene kommer i en stilling som svarer til den stilling hvortil kontrollvektarmen 100 er blitt ført. Hel senkning er tilveiebragt når vektarmen 100 er tilnærmet i den i fig. 5 Viste stilling. Det vil således sees at leddene 15 kan løftes og senkes ved å svinge kontrollvektarmen 100 gjennom den øvre del av dens område. Leddene følger nøyaktig vektarméns 100 bevegelser og kommer til hvile i en stilling svarende til stillingen av vektarmen 100 sånn at kjøreren kan stoppe leddene ved en hvilken som helst ønsket stilling og de vil automatisk holdes i denne stilling. Når det sees at bevegelsen av leddene 15 returnerer ventilen til nøytralstilling, følger det at .kjøreren kan regulere hastigheten av løft-ing og fall. Hvis han fører vektarmen 100 sakte vil ventilen ikke føres langt fra nøy-tralstillingen og bevegelseshastigheten vil således bli sakte. Hvis kjøreren fører hånd-taket 100 hurtig ned fra den i fig. 6 til den i fig. 5 viste stilling, vil åpningen 75 for hurtig fall komme i virksomhet for å gi et hurtig fall.

Det vil bemerkes at den mekaniske forbindelse mellom følgerkammen 120 og ventilstemplet 55 virker som et leddsystem hvis lengde er variabel ved å innstille kammen 115 i forhold til rullen 116. Dette forhold mellom kammen og rullen påvirker etterfølgende virkning på ventilen ved kammen 120. Under virkningen er den av kjøreren manøvrerte styredel 100 en anordning til innstilling av lengden av leddsystemet mellom den automatisk drevne kam 120 og ventilen V.

Forbindelsene fra ekstravektarmen 141 og skyvestangen 131 ved hvilken trekkreguleringen utføres, vil nu bli beskrevet med henvisning hovedsakelig til fig. 2 og 7. Som vist innbefatter trekkreguleringsanordningen en vipper 130 montert til å svinge på dreieakselen 118 ved den ene side av vipperen 117. Skyvestangen 131 er dreibart forbundet med vipperen 130 ved en tapp 132. Framadbevegelsen av skyvestangen 131 under virkning av trekkbelastningen på kontrolleddet 16 svinger derfor viperen framad.

På tappen 132 på vipperen 130 er lagret en kamrull 133, avpasset til å føres over en kam 134 på en vektarm 135. Denne kamvektarm er dreibart forbundet ved sin forreste ende, ved 135a, til den øvre ende av en vektarm 136 som mellom sine ender er dreibar på en normalt stasjonær dreietapp 145a. Vektarmen 136 er anordnet langs siden av stillingskontrollvektarmen 112 og har sin nedre ende styrt i slissen 111', idet enden strekker seg gjennom denne sliss og samvirker med rullen 14 på vektarmen 85 som driver ventilen. Fjærvirkningen på vektarmen 85 (ved ventilfjæren 77) driver vektarmen 136 mot' urviseren og driver således kamvektarmen 135 bakover.

Kamvektarmen 135 har en bakover utstikkende finger 137 som på undersiden danner en kam 138 anbragt over og plasert i en vinkel med kammen 134. Med den øvre kam 138 samvirker en eksentrisk rull 139 som bæres av en arm på akselen 140 for dybdestilleren 141. Dreining av akselen 140 ved dybdestilleren 141 vil variere stillingen av kammen 134 i forhold til rullen 133. Som følge herav kan stillingen hvori vektarmen 136 vil oppfange ventilvektarmen 85 varieres etter valg ved å innstille dybdestilleren 141 til å svinge kamvektarmen 135 på dens dreietapp. Denne innstilling bestemmer således den innad for-skjøvne stilling av kontrollstangen 131 som kreves for å returnere reguleringsventil-stemplet 55 til nøytral stilling eller, med andre ord, trekkbelastningen som skal vedlikeholdes av redskapet.

Det vil bemerkes at den mekaniske forbindelse mellom reguleringsstemplet 22 og ventilstemplet 55 i sin virkning er et leddsystem hvis lengde er variabel ved innstilling av kammen 134 i forhold til rullen 133. Dette forhold mellom kammen og rullen påvirker etterfølgende virkning på ventilen ved reguleringsstemplet 22. I sin virkning er den av kjøreren betjente styredel 141 en anordning til innstilling av lengden av leddsystemet mellom det automatisk drevne reguleringsstemplet 22 og ventilen V.

Det er sørget for å beskytte kontrollsystemet mot beskadigelse i tilfelle hovedvektarmen 100 løftes med vold hurtigere enn trykkstempelet 36, 37 kan bringe tilkoplingsleddsystemet og det tilkoplede redskap til å følge. For dette øyemed bæres dreietapputvidelsen 113, hvorpå vektarmen 112 er dreibar, av en glidbart understøt-tet stang 125 som bæres av atskilte flenser

126 på bæredelen 113'. En kompressjonsfjær 127 som er innskutt mellom en flens og utvidelsen holder stangen og dens dreietapp fjærende tilbake i den i fig. 5 viste stilling. Hvis vektarmen 100 løftes for hurtig, tillater fjæren framadbevegelse av stangen for hva man kaller en «avbryt-ning». Når trykksylinderen løfter trekkleddene 15, føres stangen 125 gradvis tilbake til normalstilling. På liknende måte er dreietappen 145a anordnet på en stang 145 som er glidbart understøttet av flen-sene 126. En kompressjonsfjær 146 driver stangen til den i fig. 5 viste stilling, men tillater den å bevege seg fremad når nød-vendig, nemlig ved voldsomt framadgående trykk tilført vektarmen 135, returnerer stangen til normalstilling når trykket fri-<g>jøres.

Forskjellige redskaper har forskjellige virkninger på trekkreguleringsanordningen. F. eks. hvis trekkreguleringsanordningen . er følsom nok til å reagere riktig for. en lett kultivator, vil den overregulere så dårlig for en tung plog at den bevirker uregelmessig og dårlig arbeide. Omvendt, hvis trekkreguleringsanordningen er egnet for et tungt redskap, vil et lett et praktisk talt ikke være istand til å frambringe noen reguleringsvirkning. Tungvektsredskaper med lett trekk og lettvektsredskap med tungt trekk utvider problemet. Problemet blir også mere akutt med større traktorer, for med dem kan et økende stort område av redskapsstørrelser brukes.

Disse problemer er løst ved foreliggende system ved å innskyte en positiv stopper til innstillbart å begrense forskyvning av ventilen V i «fall»-retningen og til å regulere hastigheten ved hvilken olje kan tøm-mes fra trykksylinderen 36.

Som tidligere forklart føres hovedvektarmen 100 ned til stillingen i fig. 5 for hel senkning av tilkoplingsleddene 15. Når den skyves videre nedad, tjener vektarmen 100 til progressivt å minske «fall»-bevegelsen som er tillatt ventilstemplet. Hvis derfor kjøreren finner at et tungt trekkende redskap er overregulert, skyver han vekt-. armen 100 litt lengere ned inntil den ure-gelmessige virkning opphører. Deretter innstiller han knotten 105 sånn at han lett kan føre vektarmen tilbake til denne opptimale innstilling hvis han igjen skulle måtte løfte vektarmen.

Den virkning som inntrer er følgende: når hovedvektarmen 100 føres nedad fra stillingen i fig. 5, vil den løfte kamflaten 115 fra banen for rullen 116 og derved bryte forbindelsen mellom kammen 120 og det ventildrivende leddsystem. Det krok-liknende element 121 vil legge seg an mot den innstillbare eksentrikk 122 på vektarmen 122 når kamvektarmen 110 svinger forbi den i fig. 5 viste stilling. Etter dette inngrep danner vektarmene 110 og 112 en stiv enhet og de vil dreie sammen om dreiepunktet 113 med urviseren under enhver etterfølgende nedadbevegelse av vektarmen 100. Sånn bevegelse innstiller den nedre ende av vektarmen 112 bakover sånn at den nu tjener som en stopper som begrenser bevegelsen av ventilstemplet mot hel «fall»-stilling. Maksimal innskrenkning av oljeutstrømning gjennom reguleringsventilen V fåes følgelig når vektarmen 100 føres til dens laveste stilling og derved blokkerer bevegelsen av ventilstemplet 55 forbi en stilling i hvilken bare små partier av slissene 74 er utsatt for ventilens trykk - kammer 62. Minimal innskrekning av ut-strømningen kan fåes først når delene 121 og 122 kommer i kontakt (som i fig. 5) for

i denne stilling kan ventilstempelet 55 føres

bakover til sin fulle utstrømningsstilling.

For et hvilket som helst redskap kan således kjøreren endre utstrømningshastig-heten gjennom utstrømningspassasjen.

For en tung plog innstilles vektarmen 100 lavt sånn at i det høyeste bare en liten del av de smale slisser 74 kan bli avdekket når trekkontrollanordningen krever en korrigerende senkning av redskapet. På grunn herav vil trekkreguleringsanordningen, selv om redskapet er meget tungt og olje drives ut under høyt trykk, ikke over-reguleres, dvs. vil ikke tillate redskapet å grave seg for dypt før den korrigerende senkning kan stoppes. Med et lettere redskap innstilles vektarmen 100 for å tillate en større vandring av ventilstempelet 55 sånn at mere av slissenes 74 lengde kan avdekkes, hvis så ønskes kan noe av arealet av slissene 75 også avdekkes. Av den grunn vil, selvonr det lettere redskap utøver et mindre trykk pr. enhet på oljen i systemet (og derfor ikke vil bringe olje til å bli drevet ut under «fall» med samme hastighet gjennom et likt kanalareal som det tyngre redskap) utvidelsen av det tilgjengelige fallåpningsareal kompenseres. Den volu-metriske hastighet med hvilken olje tøm-mes ut for «fall» kan således gjøres praktisk talt lik for alle redskaper uansett deres vekt og jordens nedadgående «sug» på dem.

Hva angår hevning av et redskap under trekkregulering ved hjelp av den hydrauliske kraftløfter, synes systemets rea-gering å være praktisk talt ensartet tross forandring i belastning på trekkleddene 15. Pumpens leveringshastighet for en gitt åpning av innløpsslissene 73 er praktisk talt upåvirket ved forandringer i oljetryk-ket foranlediget ved differenser i redskapets vekt. Derfor er det ingen grunn til å ha innstillbar begrensning av ventilens vandring i «løfte»-retningen.

Under henvisning til reguleringsf jæren 29 og skyvestangen 131 hvormed den er forbundet, så virker ventilfjæren 77 gjennom systemet av vektarmer 85, 136 og 135 til å drive skyvestangen bakover i kontakt med reguleringsstempelets hode 22b som vist i fig. 2 og 8. Følgelig når stempelet 22 beveges fram eller tilbake, under belastning til-ført fra tilkoplingsleddsystemet vil skyvestangen 131 følge dets bevegelse og overføre den til vipperen 130 for det allerede beskrevne øyemed.

Kontrollmekanismen er anordnet til å være passende for et stort område av redskaper innbefattende bakover utoverhengende redskaper hvis trekning er utilstrek-kelig til å avbalansere den utoverhengende vekt, og derfor benyttes en i og for seg kjent «dobbeltvirkende» fjær. Dvs. når et tungt, bakover utoverhengende, lettrukket redskap brukes vil kontrolleddet 16 være under spenning sånn at vipperen 25 søker å svinge bakover og trekke stempelet 22 og kappen 28 bakover sånn at fjæren 29 presses sammen mellom koppen 28 og kraven 30, som vist i fig. 14. Når det imidlertid brukes et redskap som utøver en trekkbelastning som er større enn dets utoverhengende vekt på leddsystemet, tilføres sammentrykning til leddet 16, vipperen 25 søker å svinge framad og også trykke stempelet 22 framad sånn at fjæren 29 presses sammen mellom hodet 27a og den bakre ende av koppen 28 (idet sistnevnte nu stø-ter mot platen 31a) som vist i fig. 15.

Ved monteringen av fjærmekanismen smyges koppen 28 og fjæren 29 på stempelet 22. Kraven 30 er trukket på tverrhodet. Stempelet er derpå skrudd inn i hodet 27a og er trukket til bare tilstrekkelig til å eliminere endeslark. Når det er trukket til på denne måte innføres låse-pinnen 22a. De monterte deler føres deretter inn i huset 26a og kraven 30 skrues på plass bare tilstrekkelig til å eliminere endeslark. En settskrue (ikke vist.) skrues til for å fastlåse kraven 30. Under skru-ingen av kraven 30 inntar vektarmen 141 for dybdestilling sin laveste stilling hvori skyvestangen er fri for virkningen av ventilfjæren 77 .

Det er sørget for en såkalt «overbe-lastningsfrigjøring», dvs. for øyeblikkelig frigjøring av trykket i det hydrauliske system når som helst en sten, trerot eller annen hindring fanges av redskapet. Ved å frigjøre trykket på denne måte trekkes redskapets understøttelse ved trykkstemplene 36, 37 tilbake og følgelig er belastningen som pålegges traktoren nu ikke lengere effektiv. En sånn plutselig frigjøring av vekten tillater traktorens bakhjul å spinne sånn at trekkraften og muligheten for øde-leggelse reduseres.

Den foreliggende anordning til fri-gjørelse ved overbelastning er konstruert til å frigjøre trykket i det hydrauliske system når som helst det foreligger en forutbestemt økning i trekket, f. eks. 906 kg, over den verdi for hvilken trekkreguleringsvektarmen 141 er innstilt.

I fig. 11 vil det sees at når ventilstempelet 55 føres gjennom sin «løfte»-stilling til den forreste grense, er de brede slisser 73, som ordinært virker som inntaksporter, nu forbi den midtre ring 63 og åpner inn til høytrykkskammeret 62. Følgelig vil i denne stilling oljen i trykksylinderen 36 tømmes ut gjennom slissene 73 til sumpen. Dvs. trykksylinderen frigjøres for hydraulisk trykk og ved virkningen av slissenes 73 bredde tilveiebringes øyeblikkelig overbe-lastningsfrigjøring.

Det vil være åpenbart at hvis trekkbelastningen på kontrolleddet 16, stempelet 22 og fjæren 29 overskrides ved noen forutbestemt forøkelse av innstillingen av dybdeinnstillingsvektarmen 141, vil en slik bevegelse av ventilstempelet 55 inntre. Forandring i vektarmens 141 stilling forandrer den utstrekning av stangens 131 forskyvning-som er nødvendig for å forskyve stempelet 55 til nøytralstilling, og fra nu av varierer trekket eller dybden ved hvilken redskapet vil arbeide. Når det imidlertid sees at under drift er ventilen normalt i den nøytrale stilling, hva enten systemet er innstilt for lett eller tungt trekk, vil det forståes at en forutbestemt overskridelse av ventilbevegelse eller overskridelse av belastning vil sette i gang frigjøringsanord-ningen ved overbelastning.

Ennvidere er overbelastningsbeskyttel-sen alltid tilgjengelig selv om systemet på den tid arbeider under stillingskontroll. F. eks. hvis stillingskontrollvektarmen 100 innstilles så høyt i forhold til dybdeinnstillingsvektarmen 141 at ingen trekkreguler-ingsvirkning foregår, vil hvis en hindring møter redskapet, den resulterende svingning av trekkreguleringsvektarmen 136

(fig. 7) med urviseren drive den ventilpåvirkende vektarm 85 fra den stillingskon-trollerende vektarm 112 og bringe ventilen V til den overbelastningsbefriende stilling ifølge fig. 11.

Fig. 3 viser at slissen for trekkreguleringsvektarmen 136 er gjort lengere enn slissen for stillingskontrollvektarmen 112 for å avpasse den ved overbelastning fri-gjørende bevegelse. Slissen for vektarmen 112 er kortest og denne vektarm kan ikke føre ventilstempelet 55 til den ved overbelastning frigjørende stilling hvorfor faren for at den skal gjøre dette er unngått når hovedvektarmen 100 blir svinget oppad hurtigere enn systemet kan følge med. Under sånne forhold vil fjæren 127 tillate vektarmens 112 dreietapp 113 å bevege seg

framad under den foran beskrevne utbryt-ningsvirkning.

Det vil være klart at ved den overbe-lastningsfrigjørende virkning vil reguleringsfjæren 29 være meget mere sammenpresset enn nødvendig for å holde ventilen V i nøytralstilling. F. eks. kan fjæren være trukket sammen i en grad som svarer til overbelastning på ca. 900 kg. Denne sam-méntrekning overføres tii ventilstempeiet 55 og derav kommer den tidligere nevnte nødvendighet for et langt stempel og langt fra hverandre anordnede lagringsringer 63 og 64.

Ved montering og begynnende innstilling av stillings- og trekkontrollanordningen kan følgende framgangsmåte følges.

Med hensyn til stillingskontrollanordningen er det første trinn å innstille vektarmen 100 ved enden av dens senknings-område, fig. 5. Den hydrauliske kraftløfte-arm 41 anbringes på liknende måte i dens helt senkede stilling. Derpå innstilles mutteren 125a (fig. 6) på stangen 125 akkurat fri av den høyre ende av slissen 111' mot en kraft som er lik den som tilføres den ved ventilfjæren 77, hvilket er en kraft som lett kan måles, spesielt da forholdet av vektarmen 85 praktisk talt er 1 til 1. Derpå dreies eksentrikken 122 til fast kontakt med den krokformede nese på kammen 110 og låsemutteren 122a da trekkes til.

For å innstille trekkreguleringsvektarmen 136 innstilles dybdestillingsvektarmen 141 i en lav stilling (fortrinnsvis ved et merke på kvadranten 142) bestemt til å avgrense det ønskede områdé for spennings-kontroll på reguleringsstempelet 22 (over merket) og det ønskede område for kom-presjon (under merket). En stilling som den i fig. 7 viste er passende. Derpå innstilles mutteren 145b (fig. 4) for å stille dreietappen 145a sånn at vektarmen 136 holdes akkurat fri av den forreste ende av slissen 111' mot en kraft som er lik den som tilføres den av, ventilfjæren "77.

De foregående innstillinger kan lettest utføres før dekkplaten 26 dg regulerings-elementene som bæres av den monteres i traktoren. Etter montering innstilles den selvlåsende mutter 88 til å anbringe den ventildrivende vektarm 85 sånn at rullen 114 ligger lett an mot de nedre ender av vektarmene 112 og 136 med ventilen V ved full utstrømning, som vist1 i fig. 8.

Med sumpen tilført olje og traktormotoren løpende kan innstillinger nu gjøres for å fastsette «transportstilling» og for å bestemme punktet ved hvilket ventilen V vil begynne å tømme trykksylinderen. Følgelig føres vektarmen 100 for stillingskontroll oppad inntil kraftløftearmene 41 når den ønskede transportørstilling. Stoppebolten 105a føres deretter bakover mot vektarmen 100 og fastlåses på plass. Dette angir «transportstilling».

Vektarmen 100 føres nedad forbi dens område for stillingskontroll dvs. under stillingen i fig. 5 til den lavest mulige stilling, og fører derved ventilstempelet 55 til en begrenset inntåksstilling. Trekkleddene 15 vil nu stige (på grunn av virkningen av pumpen 45). Med leddene i en mellomstil-ling og belastet med en foreskrevet vekt, føres vektarmen 100 oppad inntil slissene 73 som danner innløpskanalene er lukket og utstrømningsslissene 74 er åpnet akkurat tilstrekkelig til å tillate de vektbelaste-de ledd 15 å synke meget langsomt. Den innstillbare stopper 105 føres i kontakt med kanten av kontrbllvektarmen og stoppebolten 105b føres mot stopperen 105 og låses derpå i stilling som vist i fig. 10.

Med hensyn til trekkleddenes transportstilling har hittil en dobbeltvirkende reguleringsfjær forårsaket vanskeligheter fordi den utoverhengende vekt av et redskap som bæres i transport utilsiktet bøyer en sånn reguleringsfjær ned ved å spenne reguleringsleddet. Denne spenningsvirk-ning søkte å føre reguleringsventilen til en stilling hvori den kontinuerlig løpende hydrauliske pumpe av vanvare gjenopptok pumpning, og denne tendens ble mere merkbar når traktoren ble kjørt over hum-pet mark som brakte redskapet til å svinge opp og ned.

I motsetning hertil er foreliggende ar-rangement sånn at et transportert redskap avfjæres ved selve reguleringsfjæren og der er ingen tendens til å bringe pumpen til å starte igjen. Dette kommer av at belastningen som overføres til reguleringsf jaer en 29 har ingen virkning før belastningen overskrider den verdi som er bestemt ved dybdeinnstillingsvektarmen 141. Når. hovedvektarmen 100 løftes for å heise et redskap i transportstilling, føres ventilen i nøytralstilling når trekkleddene 15 når den høyde som svarer til innstillingen av denne vektarm. Vektarmen 141 er stillet lavt sånn at bare en sterkt sammentrykkende belastning på kontrolleddet kan bevege ventilen V (ved trekkreguleringsanordningen) for tilførsel til pumpen. En spenningsbelastning på kontrolleddet kan således ikke bringe pumpen 45 til å gjenoppta pumpningen.

I sånne tilfelle er systemet ikke bare immunt mot falsk nystartning, men selve reguleringsf jæren 29 tjener et ekstra for-mål, dvs. fjæren blir en bæredel for det transportable redskap. Dette jevner eller demper traktorens kjøring og motarbeider tendensen hos et tungt redskap til å løfte traktorens forreste ende. Det hydrauliske system er også i andre henseender beskyt-tet ved å fjærunderstøtte et transportert redskap, fordi, i et system som mangler en sånn fjær-opphengning, dunkningen av et tungt redskap over ujevnt underlag utøver støtbelastninger på oljesøylen i trykksylinderen med tilsvarende slag i den vanlige frigjøringsventil og mulig beskadigelse av denne.

Det hydrauliske system er vel egnet til bruk som en kilde for hydraulisk fluidum til drift av hjelpemekanismer innbefattende sylinder- og stempeldrivdeler eller andre hydrauliske anordninger.

For å tilføre sånn hjelpeanordning fra den hydrauliske pumpe 45, kan en tilfør-selsledning lettvint forbindes med røret 48 eller med en tverrpassasje 51a (fig. 2) i traktordekslet 26 under en borttagbar plate 50 som er boltet på oversiden av dekslet. Denne plate med dens indre passasje 51 er borttagbar så den kan erstattes, hvis så ønskes, med en hvilken som helst av forskjellige andre plater med ventiler ellér flere passasjer for forbindelse med forskjellige hjelpeanordninger. I stedet : kan en forbindelse gjøres direkte med en eller hver ende av passasjen 51a ved å skru inn. en passende kopling. Det hydrauliske system er spesielt brukbart for redskaper som har en arbeidsdel som må senkes hurtig. For dette øyemed . frambyr «fall»-åpningene dannet ved slissene 74 og 75 et så stort væskeutstrømningsareal at hurtig senkning av selv en lett, tom gaffel er praktisk mulig.

Dessuten letter reguleringsmekanismen driften av en hjelpeanordning. Med en så-dan forbundet med passasjen 51a kan kjø-reren først plasere hovedvektarmen 100 ved den nedre ende av dens normale innstillingsområde (som i fig. 5). Ventilstempelet 55 føres derpå til hel «fall»-stilling og trekkleddene 15 faller løst. Derpå løfter kjøreren vektarmen 141 for dybdeinnstilling og som følge herav føres ventilstempelet til «løfte»-stilling. Deretter startes pumpen og leverer olje under hydraulisk trykk til hjelpeanordningen. Denne leve-ring av olje vil bevirke løftning enten av hovedtrykksylinderen 36 og deretter til sylinderen for hjelpeanordningen, eller omvendt, idet den ene som beveges først er den lettest belastede da de to er forbundet «i parallell» i den hydrauliske strømkrets. Hvis trekkleddene 15 ikke er belastet, dvs. på den tid ikke bærer noe redskap, vil hovedtrykksylinderen 36 bli drevet først sånn at leddene løftes inntil til slutt deres løft-ning stoppes ved at trykkstempelet støter mot det indre topparti av traktorhuset. Derpå drives hjelpedrivdelen. Når denne har fullført sitt arbeidsslag returnerer kjø-reren vektarmen 141 for dybdeinnstillingen nedad. Dette bringer ventilstempelet 55 til å bevege seg fra «løfte»- til «fall»-stilling, sånn at hjelpedrivdelens returslag inntrer. Det vil sees at hjelpedrivdelens returslag foregår ved at olje tømmes ut gjennom passasjen 51a, røret 48 og ventilen V og noe særskilt returrør kreves ikke.

For å dra fordel av et maksimalt areal av stempelets 55 fallport, innstilles vektarmen 100 ved den nedre ende av dens kon-trollerende innstillingsområde (fig. 5) som foran nettopp beskrevet. Den hurtigste til-bakeføring av hjelpedrivdelen tilveiebringes ved denne innstilling. En hjelpedrivdel kan dessuten settes i gang med vektarmen 100 på en hvilken som helst del av dens område over dens nedre innstilling for stillingskontroll. I sånt tilfelle kan vektarmen 141 for dybdeinnstilling brukes som foran beskrevet og den samme operasjonscyklus utføres unntatt at hjelpedrivdelens returslag skjer med mindre hastighet.

For at driften av kontrollsystemet lettere skal forståes, skal en cyklus av normale arbeidsoperasjoner beskrives som en illustrasjon.

Det forutsettes at et jordbearbeidningsredskap er forbundet med treleddsoppheng-ningen 15, 15, 16 og at traktormotoren og den hydrauliske pumpe løper.

For å transportere redskapet til åkeren hever kjøreren hovedvektarmen 100

(fra innstillingen i fig. 5). Dette bringer kamvektarmen 110 til å bevege seg framad, stillingskontrollvektarmen 112 til å dreie med urviseren, den ventildrevne vektarm 85 til å dreie mot urviseren og ventilstempelet 55 til å bevege seg framad for å åpne inn-løpsportene 73. Pumpen begynner således å arbeide og leverer trykkolje til trykk - stemplene 36, 37 sånn at trekkleddene 15 løfter redskapet. Dette bringer følgekam-men 120 til å komme i virksomhet idet den dreier med urviseren og strever etter å bringe vektarmene 110, 112 og 85 til å returnere med ventilstempelet til nøytral-stillingen. Til sist er nøytralstillingen nådd og løftningen av redskapet stoppet i en høyde som svarer til innstillingen av vektarmen 100. Denne innstilling kan være den som er vist i fig. 6.

Når kultiveringen eller annet arbeide skal begynne innstiller kjøreren dybdestillingsvektarmen 141 tilnærmet i overensstemmelse med trekket — og derfor dybden

— ved hvilket redskapet skal arbeide. Ennvidere senker han hovedvektarmen 100, f. eks. til stillingen i fig. 5. Som-følge herav drives kamvektarmen 110 bakover, og dreier vektarmen 112 mot urviseren og vektarmen 85 med urviseren sånn at ventilen V føres bakover til sin «fall»-stilling. Olje tømmes således ut fra trykkstemplene 36, 36 og derved senkes redskapet mot og

ned i jorden. Følgerkammen 120 kommer igjen til virkning og strever med å føre vektarmene 110, 112 og 85 og ventilen V tilbake til nøytralstillingen.

Det forutsettes at redskapet er et tungt utoverhengende, lettrukket redskap som vil utøve en spenningsbelastning på omkring 450 kg på kontrolleddet 16. I dette tilfelle vil innstillingen av vektarmen 141 bli tilnærmet så høy som vist med hele linjer i fig. 14 og angitt ved B. Mens kjøreren, som foran nevnt, senker hovedvektarmen 100 vokter han på redskapet når det går ned i jorden og han innstiller dybdestilleren 141 for å få den dybde han ønsker. Derpå trek-ker han til knotten 143 for å angi denne opptimale innstilling. På dette trinn vil kontrollf jæren 29 være sammenpresset bakover under spenningen som overføres fra kontrolleddet 16 og stempelet 22 til den bevegelige 'kopp 28 som forskyves bakover lengden b, fig. 14. I et praktisk eksempel er lengden b som svarer til en trekkspen-ning på 453 kg lik 3,3 mm. I denne avbalanserte tilstand av fjærkonstruksjonen vil ventilen V være i nøytralstilling. Dvs. ventiltrykkstemplene 36, 37 vil være under-støttet og holdes ved den nådde dybde.

Hvis det i stedet forutsettes at redskapet er tungt både i vekt og trekk, vil innstillingen av dybdestilleren 141 være tilnærmet så lav som den i fig. 14 med C angitte stilling. I dette tilfelle vil reguleringsfjær en 29 være sammenpresset framover ved den sammenpressende trekkraft som overføres gjennom leddet 16 til stempel-tverrhode 27, som vist i fig. 15. Lengden av sammenpressningen er c. I et praktisk eksempel er størrelsen av c svarende til et sammenpressningstrekk på 1360 kg lik 10 mm. I denne avbalanserte tilstand av fjærmonteringen vil ventilen V være i nøytral-stilling.

Anta, for å passe til et redskap, at kjø-reren innstiller dybdestilleren 141 i den mellomliggende høyde angitt ved A i fig. 14, og at redskapet senkes ned i jorden som allerede beskrevet. Når fjærmonteringen når en avbalansert tilstand, med ventilen V i den nøytrale stilling, vil fjæren være presset sammen framover under en sam-menpressningstrekkraft svarende til lengden a i fig. 16.

Vi vender tilbake til operasjonscyklusen i hvilken det trinn var nådd hvor redskapet hadde gått ned i jorden og hadde nådd en dybde som var valgt av kjøreren ved innstilling av dybdestilleren 141. Under dette arbeide virker de automatiske deler av kontrollanordningen for stilling og trekk som følger: Mens redskapet senkes over bakkehøy-den er alene stillingskontrollanordningen aktiv som allerede beskrevet. Dvs. den senkende vektarm 100 virker til å holde ventilens fallporter 74, 75 åpne mens føl-gerkammen 120 søker å lukke dem. Skulle ingen annen virkning intervenere, ville denne stillingskontrollvirkning fortsette inntil redskapet kom til hvile i en høyde svarende til den endelige innstilling av hovedvektarmen 100. En ny virkning opptrer imidlertid straks redskapet går inn i jorden nemlig trekkbelastning. Den beste illustrasjon av hva som tildrar seg er fått fra et tungt trukket redskap, såsom en plog. Ved opprettelsen av trekkbelastning drives skyvestangen 131 fremad og virker gjennom kamvektarmen 135 til å dreie trekkregula-torens vektarm 136 med urviseren. Dvs. vektarmen 136 begynner å følge stillingskontrollvektarmen 112 som i mellomtiden er blitt returnert med urviseren av følger-kammen 120, idet ventilen V framdeles er ved «fall»-enden av sitt bevegelsesområde. Imidlertid er kontrollmekanismen formet sånn at trekkreguleringens vektarm 136 vil dreie hurtigere enn stillingskontrollens vektarm 112, så meget at vektarmen 136 vil ta igjen vektarmen 112 og vil overta arbei-det med å føre vektarmen 85 og ventilen V til nøytralstillingen i hvilken senkningen av redskapet stopper. Det er derfor viktig å bemerke at, på grunn av mellomkomsten av trekkreguleringsanordningen, er redskapet stoppet i en høyde som er høyere enn den ved hvilken stillingskontrollanordningen ville ha stoppet hvis det hadde vært rene stillingskontrollforhold. Følgelig, for alle arbeidsdybder dypere enn den dybde hvor trekkreguleringsvektarmen 136 griper inn ved å ta igjen stillingskontrollvektarmen 112 og påvirker ventilen V gjennom vektarmen 85, er stillingskontrollanordningen ute av virksomhet og trekkreguleringsanordningen er den eneste kontroll.

Ved den fortsatte drift av traktoren, når trekket varierer under varierende jord-forhold, vil trekket sommetider øke Og sommetider avta. Under økende trykk vil trykkstangen 131 drives framad og dreie vektarmen 85 mot urviseren og føre ventilen V framad til dens «løfte»-stilling. Olje vil således gis adgang gjennom portene 73 og pumpes inn i trykksylindrene 36, 37 og kraftløfteren 39—42 løfter trekkleddene 15 som bærer redskapet. Redskapet vil således arbeide grunnere sånn at trekket vil avta, inntil det øyeblikk det når den «normale» verdi, nemlig den verdi for hvilken dybdestilleren 141 er innstilt, i hvilket øyeblikk ventilen V vil ha returnert til nøytralstil-ling og pumpningen være stoppet. Omvendt, hvis trekket avtar, vil skyvestangen 131 vike bakover og ventilen V vil også bevege seg bakover til sin «fall»-stilling, i hvilken olje vil tømmes ut fra trykksylinderen. Redskapet vil således arbeide dypere inntil det øyeblikk normalt trekk igjen nåes da ventilen føres til nøytralstilling.

Sammenfattet vil stillingskontrollanordningen overta den hele kontroll, både med hensyn til senkning og løftning av redskapet over en høyde i jorden, mens trekkreguleringsanordningen overtar hele kontrollen under denne høyde. Kjøreren skal innstille dybdestilleren 141 sånn at normal arbeidsdybde ligger i en rimelig grad dypere enn den forannevnte høyde og derved gi trekkreguleringsanordningen en arbeidsmargin for sitt korreksjonsarbeide under midlertidig nedsatte trekkforhold.

I det foregående er operasjonscyklusen beskrevet i forbindelse med et redskap som er tungt å trekke. Den samme syklus vil inntre med redskaper i sin alminnelighet forutsatt at kjøreren innstiller dybdestilleren 141 riktig.

Det forutsettes at kjøreren syns at me-kanismen er for følsom, dvs. den overkon-trollerer eller overkorrigerer. Denne ufor-ønskede tilstand angis ved vibrasjon av den hydrauliske kraftløfter og setet han sitter på. Han dreier derfor hovedvektarmen 100 nedad, under innstillingen i fig. 5, inntil vibrasjonen stopper. Slik vibrasjon grunner seg vanligvis på en for hurtig red-skapssenkning under den korrigerende innstilling av dets dybde ved trekkregulerings-mekanismen. Jo tyngre redskapet er, jo lengre ned må han dreie vektarmen 100. Når han har fått en tilfredsstillende innstilling avmerkes denne med knotten 105. Ved å dreie vektarmen nedad, som beskrevet, bringer han krokenden 121 og eksentrikken 122 i virksomhet på vektarmen 112 og omgjør den til en innstillbar stopper for ventilvektarmen 85, hvilken .stoppers funk-sjon er å begrense «fall»-grensen for ventilstempelets 55 bevegelse bakover, og den nedsetter således den maksimale portåp-ning som skaffes ved de smale slisser 74 med eller uten de bredere slisser 75.

Ved enden av hver f orr eller kjøre-lengde over åkeren løfter kjøreren vektarmen 100 og løfter dermed redskapet, og styrer traktoren til det neste startsted. Nu senker han vektarmen 100 igjen til den stilling som allerede er fastsatt ved knotten 105. Han lar dybdestilleren 141 stå upåvirket. Som følge herav senkes redskapet til den tidligere valgte arbeidsdybde.

Under traktorens arbeide vil det vise seg at redskapet går hvor som helst kjøre-ren senker eller løfter det med vektarmen 100 under stillingskontroil. Hvis imidlertid det forfølgende stillingskontrollsystem vir-kelig var det herskende ville arbeidsdybden, alltid når traktoren vippet under kjøring over åkeren, bli meget uregelmessig fordi redskapet ville stige og falle med traktoren, idet det sees at redskapet ville være stivt festet til traktoren med hensyn til relativ nedadbevegelse.

Hva som imidlertid har skjedd, er at trekkreguleringsanordningen automatisk har grepet inn og overtatt kommandoen straks redskapet står riktig i jorden, og trekkreguleringsanordningen vedlikeholder automatisk ensartet trekk og derfor praktisk talt jevn arbeidsdybde trots ujevn grunnkontur. Traktoren og redskapet er ikke stive, i stedet for har redskapet full-stendig frihet til å dreie, ikke bare oppad, men også nedad i forhold til traktoren på den løstforbundne måte som er karakteristisk for riktig trekkregulering.

Det benyttede redskap kan være et såkalt dreneringsredskap, dvs. et redskap som skjærer en kanal under jordoverflaten, f. eks. for drenering eller til å oppta dre-neringsrør, en elektrisk kabel eller liknende ledninger. Et karakteristisk trekk ved denne redskapstype er at den utøver meget stort trekk men er forholdsvis lett i vekt. For å få redskapet til å synke hurtig ned i jorden, trots sin lette vekt, senker kjøre-ren vektarmen 100 hurtig for å føre trekkleddene 15 framad, ennskjønt ikke lengre enn til enden av dens område for stillingskontroll, fig. 5, for å få portene 74, 75 for «fall» midlertidig vidt åpne for å få hurtig gjennomtrengning. Derpå fører kjøreren vektarmen sakte videre nedad for å redu-sere følsomheten av reguleringsmekanismen etter at redskapet er ved full dybde, ved hvilken tid den nedadgående «innsug-ning» av redskapet vil ha bevirket at en tung belastning pålegges traktoren. Skulle traktoren bære en kran eller et lasteapparat på trekkleddene, vil disse være anordninger som arbeider over jordflaten og kjøreren kan heve eller senke anordningen ganske enkelt ved å manøvrere vektarmen 100. Anordningen vil med nøyaktig-het følge bevegelsen av^denne vektarm under riktig stillingskontroll. Kjørerens mu-lighet for å åpne ventilen V sterkt for hurtig utstrømning av olje under sånne ope-rasjoner sikrer hurtig reaksjon trots det faktum at ventilen vil slippe ut olje full-kommen gradvis hvis kjøreren fører vektarmen sakte.

Claims

1. Kontrollsystem for en traktor som har en ventilkontrollert hydraulisk kraft-løfter med tilkoplingsleddsystem for et landbruksredskap og som også har en stillingskontrollmekanisme' og automatisk trekkreguleringsmekanisme som begge kan benyttes med ventilen dg hvor trekkregu-leringsmekanismen omfatter et leddsystem som står under forenet kontroll av for det første en av føreren påvirket vektarm, som er bevegelig til en hvilken som helst valgt stilling innenfor et område av stillinger, og for det annet av et stempel som beveges automatisk i overensstemmelse med forandringer i trekket, karakterisert ved at stil-lingskontrollmekanismen omfatter en annen av føreren påvirkbar vektarm (100, 101) som er bevegelig uavhengig av trekkreguleringsvektarmen (141) til en hvilken som helst valgt stilling innenfor et område av stillinger, og ved en i og for seg kjent følgeranordning (120) som er bevegelig ved og i overensstemmelse med kraftløfteren (36—42) og et mekanisk leddsystem (111, 112, 117) som kontinuerlig står under forenet kontroll av denne vektarm og forføl-gerånordning og ved at de to mekaniske leddsystemer 111, 112, 117 og 135, 136 og 131) av stillingskontroll- og trekkreguler-ingsmekanismene hver er kontinuerlig dis-ponibel til å overta kontrollen av ventilen (55) ved bevegelse av den tilhørende av føreren påvirkbare vektarm.

2. Kontrollsystem ifølge påstand 1, karakterisert ved at stillingskontrollmekanis-men innbefatter en enveisforbindelse (115, 116) som muliggjør at føreren ved manøv-rering av stillingskontrollvektarmen (100), kan trekke stillingskontrollens mekaniske leddsystem (111, 112, 117) tilbake fra dens normalt operative forbindelse med følger-anordningen (120, fig. 10).

3. Kontrollsystem ifølge påstand 1, karakterisert ved kombinasjonen av stillingskontrollanordningen innbefattende en del (112) som er bevegelig i en retning ved en av kjøreren betjent hovedanordning (100— 107) og i returretningen ved en forfølger-anordning (120) i kraftløfteren (36—42), trekkontrollanordning innbefattende en annen del (136) bevegelig ved en av kjøre-ren betjent hjelpeanordning (138—141) og ved tilkoplingsleddsystemet (16), og en ventil med stillingskontrolldelen (112) og med trekkreguleringsdelen (136) for å regulere strømmen av hydraulisk væske til og fra kraftløfteren, idet ventilen er bevegelig ved disse deler, alternativt sånn at kjøreren kan sette i gang stillingskontroll - ahordningen for å bringe et tilkoplet jordbearbeidningsredskap (17) til å bli senket til.og løftet fra en arbeidsdybde i jorden som er bestemt ved hans innstilling av hjelpeanordningen (138—141) og også således at med redskapet i denne dybde overtar trekkreguleringsanordningen automatisk kontrollen av kraftløfteren.

4. Kontrollsystem ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at de to av kjøreren betjente anordninger begge innbefatter styredeler bestående av særskilte hånd-vektarmer (100 og 141).

5. Reguleringssystem ifølge påstand 4, karakterisert ved at en av håndvektsar-mene er forbundet med en føringskvadrant (142) og med en innstillingsanordning (141å) som er innstillbar til et hvilket som helst av et område av stillinger på kvadranten og har anslag (141d) "som begrenser bevegelsen av håndvektarmen (141) i forhold til stillingsanordningen.

6. Reguleringssystem ifølge påstand 5, karakterisert ved at stillingsanordningen (i41a) har anordning (143) til å fastsettes i ,en hvilken som helst valgt stilling på kvadranten (142) og ved at en friksjons-ahordning (141 f, h, k) fastholder håndvektarmen (141) fjærende i forhold til kvadranten (142).

7. Reguleringssystem ifølge påstand 3 eller 4, karakterisert ved at trekkreguleringsanordningen innbefatter en kontrollfjær (29) anordnet til å være sammenpresset under både sammenpresnings- og strekkbelastninger som tilføres gjennom kontrolleddet (16) og ved at stillingskon-trollstyredelen (100) når den løftes til transportstilling (fig. 6) virker gjennom stillingskontrollanordningen (110, 112) for å holde ventildrivdelen (85) i dens nøytral-stilling mot utilsiktet «fall»-virkning fra trekkreguleringsanordningen under strekkbelastninger og også for å holde den nevnte drivdel adskilt fra utilsiktet «løfte»-virkning fra trekkreguleringsanordningen under sammenpresningsbelastninger.

8. Kontrollsystem ifølge påstand 3, 4 eller 7, karakterisert ved at styredelen (141) for trekkreguleringen, når den er løftet mens stillingskontrollanordningen (100, 110, 112) er i transportstilling, virker gjennom trekkreguleringsanordningen (135, 136) for å overta kontrollen av ventilen (55) og holde ventilen åpen i den stilling for å tilføre væske til det hydrauliske system.'

9. Kontrollsystem ifølge en av de foregående påstander, innbefattende et kon-trollstempel innrettet til å bli skjøvet og I trukket av tilkoplingsleddsystemets kontrolledd, karakterisert ved en vipper (25) som har en hengende dreibar forbindelse (24) med traktoren og et nedhengende parti (25a) under den nevnte dreibare forbindelse, hvilket parti er forbundet med kontrollstempelet (22) og med kontrolleddet (16) ved en felles dreieakse.

10. Kontrollsystem ifølge en av de foregående påstander med en kontrollf jær-montering, karakterisert ved at traktorhuset for den hydrauliske kraftenhet (36, 37) har en øvre åpning lukket ved et deksel (26) som innbefatter et hus (26a) for fjærmonteringen (22, 29) idet dekslet og monteringen danner en løsbar enhet.

11. Kontrollsystem ifølge påstand 10, karakterisert ved at dekslet (26) har at skilte kjever (26b) for dreibar befestigelse av en vipper (25) utstyrt som en bærean-ordning for en forbindelse (21) mellom stempelet (22) for fjærmonteringen og re-guleringsléddet (16) av leddsystemet.

12. Kontrollmekanisme ifølge påstand 9 eller 11, karakterisert ved at vipperen (25) er dannet dobbeltlemmet idet lemmene (25a) er atskilt for å tilpasse mellom dem de innbyrdes forbundne ender av kontroll-stemplet og kontrolleddet.

13. Kontrollsystem for en traktor som har trekkreguleringsmekanisme, og/eller stillingskontrollmekanisme ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at tilkoplingsleddsystemet senkes ved utslip-ning av hydraulisk fluidum fra kraftløfte-ren (36—42) gjennom en utstrømnings-åpning (49) og ved at en av kjøreren betjent anordning (100, 55) er anordnet til å variere hastigheten av utstrømningen gjennom utløpspassasjen for å regulere kon-trollanordningens (131—136) følsomhet.

14. Kontrollsystem ifølge påstand 13, karakterisert ved trekkreguleringsanord-ninger (22, 29, 131—136) er innrettet til automatisk å føre en ventil (55) som bestemt ved trekkbelastning pålagt ved et på traktoren tilkoplet redskap for å bringe hydraulisk fluidum til å bli pumpet til kraftløfteren eller til å bli uttømt fra den, en utstrømningspassasje (49) regulert av ventilen og av kjøreren betjent anordning (100, 110, 112) til å begrense bevegelsen av ventilen i forhold til utstrømningspas-sasjen hvorved det gjøres mulig for kjøre-ren å regulere følsomheten av trekkreguleringsanordningen i overensstemmelse med redskapets beskaffenhet.

15. Kontrollsystem ifølge påstand 13 eller 14, karakterisert ved at ventilen omfatter et hus (67) og et bevegelig stempel (55) og at utstrømningspassasjen (49) fører gjennom.en innsnørt port (74) hvis effek tive areal kan varieres ved bevegelse aV stemplet.

16. Kontrollsystem ifølge påstand 15, karakterisert ved at den innsnørte port (74) er en lang smal sliss i stemplet (55), idet slissen er progressivt lukkbar ved en lager-ring (65) gjennom hvilken stempelet er bevegelig.

17. Kontrollsystem ifølge en av på-standene 13 til 16, innbefattende også stillingskontrollanordning, karakterisert ved at styredelen (100) for stilingskontrollen er bevegelig gjennom en del av sitt område for å starte kraftløfteren (36—41) og er bevegelig gjennom en annen del av sitt område for å variere utstrømningshastig-heten av det hydrauliske fluidum fra kraft-løfteren gjennom utstrømningspassasjen (49).

18. Kontrollsystem ifølge påstand 17, karakterisert ved at styredelen (100) for stillingskontrollen når den er i den nevnte annen del av sitt område (fig. 5) danner en positiv forbindelse med et anslag (112) som danner en grense for utstrømnings-arealet fra utstrømningspassasjen (49) og hvor bevegelse av styredelen minsker gradvis utstrømningsarealet.

19. Kontrollsystem ifølge påstand 13— 16, med både stillingskontrollanordning og trekkreguleringsanordning, karakterisert ved at stillingskontrollanordningen innbefatter en kontrolldel (100) og mekanisme til etter valg å bestemme hastigheten av leddsystemets (15) senkning ved driften av trekkreguleringsanordningen.

20. Kontrollsystem ifølge en av på-standene 13—19, karakterisert ved ventil-betj enende mekanisme innbefattende en første vektarm (112) dreibar mellom sine ender og med en operativ forbindelse ved den ene ende med ventilen (55) som skal betjenes, en annen vektarm (110) dreibar mellom sine ender på den annen ende (111) av den nevnte første vektarm, hvilken annen vektarm har en forlengelse (121) som kan samvirke med et anslag (122) på den første vektarm når den annen vektarm dreies til en forutbestemt stilling, hvilken forlengelse samvirker med det nevnte anslag for å bringe de nevnte vktarmer til å dreie som en enhet når den annen vektarm dreies forbi den nevnte forutbestemte stilling.

21. Kontrollsystem ifølge påstand 13 —20, karakterisert ved at den innsnørte, port (74) er forbundet med en større port (75) og ved at styredelen (100) kan mani-puleres til å føre ventilen (55) til en stilling hvori den største port er avdekket sånn at det hydrauliske fluidum strømmer ut uten hindringer og leddsystemet (15) senkes hurtig.

22. Kontrollsystem ifølge en av de foregående påstander med trekkreguleringsanordning eller stillingskontrollanordning eller begge deler og også med et mekanisk leddsystem som strekker seg fra en automatisk drivdel til en reguleringsventil, karakterisert ved at leddsystemet innbefatter en kamvektarm (135, 110) med en skrå kam (134, 115) som påvirkes ved driv-bar forbindelse (135a, 111) med kamvektarmen og er operativt forbundet med ventilen (55), og videre karakterisert ved en av kjøreren manøvrert anordning (139, 107) som er innrettet til å dreie kamvektarmen om dens dreieforbindelse for å variere den effektive lengde av leddsystemet ved å velge det parti av kammen som er påvirket ved drivdelen.

23. Kontrollsystem ifølge påstand 22, karakterisert ved et trekkreguleringsledd-system innbefattende en vektarm (136) som har drivforbindelse med reguleringsventilen (55) og en dreieforbindelse (135a) med kamvektarmen (135) og en skyver (131, 133) som er utsatt for virkningen av trekkbelastningen og er anbragt på kammen (134), idet lengden av leddsystemet er variabel mellom skyveren og dreieforbindelsen ved dreining av kamvektarmen om denne forbindelse.

24. Kontrollsystem ifølge påstand 22, karakterisert ved et leddsystem for stillingskontroll innbefattende en vektarm (112) som har drivforbindelse med reguleringsventilen (55) og en dreieforbindelse (111) med kamvektarmen (110), og en for-følgerkam (120) som har drivforbindelse (117) med kamvektarmen idet lengden av leddsystemet er variabelt mellom forfølger-kammen og dreieforbindelsen ved dreining av kamvektarmen om denne forbindelse.

25. Kontrollsystem ifølge en av de foregående påstander innbefattende en ventil til å kontrollere driften av kraftløfteren og treKkreguleringsanordningen innrettet til automatisk å føre ventilen under normal økning av trekkbelastning som pålegges ved et på traktoren koplet redskap til en stilling hvori hydraulisk fluidum pumpes til kraftløfteren gjennom en vid tilførsels-kanal, karakterisert ved at trekkreguleringsanordningen (22, 131, 135, 136) også er innrettet til automatisk å føre ventilen (55) videre under en forutbestemt økning av trekkoverbelasting for å tømme ut hydraulisk fluidum gjennom den samme kanal (73).

26. Kontrollsystem ifølge påstand 25, karakterisert ved at kanalen (73) er en port i ventilen (55) og samvirker med atskilte lagre (64, 63) gjennom hvilke ventilen er bevegelig, hvilke lagre avgrenser endene av henholdsvis pumpeinntaket (61) og kraftløfterutløpet (62) og hvor den nevnte port åpner inntaket, med eller uten utløpet, når ventilen føres passende gjennom lagrene.

27. Kontrollsystem ifølge påstand 25 eller 26, karakterisert ved en ventil om-fattende et hus (58) med en lang sylindrisk boring (57) oppdelt i to aksilt i linje med hverandre liggende kammere (61, 62), en rørformet ventildel (55) glidbart aksialt gjennom boringen, hvilken ventildel har slisser (73, 74) ved motsatte ender fjernet fra hverandre tilstrekkelig til at ventildelen kan lukke begge kammere når den er plasert i midtstilling, en stopper (76) på ventildelen samvirker med stoppere (63, 65) i ventilboringen for å avgrense delens endestillinger til begge sider av midtstil-lingen, hvilken del i en av sine endestillin-gér åpner slissene (74) ved en av dens ender til et av de nevnte kammere for å ventilere det mens det annet kammer holdes lukket, og i den annen endestilling av delen avdekker den slissene (73) ved sin annen ende til begge kammere for å ventilere dem samtidig.

28. Kontrollsystem ifølge påstand 27, karakterisert ved at tre tynne ringer (63— 65) atskilt fra hverandre i boringen (57) avgrenser de to ventilkammere og tjener som lagre gjennom hvilke ventildelen (55) er glidbar og som samvirker med slissene (73, 74).

29. Kontrollventil ifølge en av de foregående påstander, med trekkreguleringsanordning eller stillingskontrollanordning eller begge deler, karakterisert ved et re-guleringsventilhus (58) to aksialt på linje liggende ringer (63, 65) plasert i huset for å avgrense motstående ender av et hydraulisk kammer (62), en tredje ring (64) plasert i det nevnte hus praktisk talt aksialt i linje med de nevnte to ringer og atskilt fra en av dem for å avgrense den motstående ende av et annet hydraulisk kammer (61), idet en av ringene er understøttet slik at den kan utføre en begrenset bevegelse påtvers av aksen, og et ventilstempel (55) som er glidbart aksialt gjennom ringene og som har passasjer (73—75) som kan bringes i linje med kammer ene for strøm-ning av hydraulisk fluidum til og fra dem.

30. Kontrollventil ifølge påstand 29, karakterisert ved at de to kammere (61, 62) er henholdsvis lavtrykks- og høytrykks-kammere, og at den bevegelige ring (64) avgrenser den ende av lavtrykkskammeret som er lengst fra høytrykkskammeret.

31. Kontrollsystem ifølge en av på-standene 25—30, med et kontrollventilhus, karakterisert ved tre lagre (63—65) aksialt fjernet fra hverandre i det nevnte hus for å oppdele huset i to hydrauliske kammere (61, 62), et lavtrykks- og det annet høytrykkskammer, et ventilstempel (55) glidbart aksialt gjennom de nevnte lagre, en lang smal passasje (74) og en kort bredere passasja (75) i stempelet ved den ene ende til å samvirke med lagret (65) ved den tilgrensende ende av høytrykkskam-meret, og en passasje (73) i stemplet ved den motstående ende til å samvirke med i det minste lagret (64) ved den tilgrensende ende av lavtrykkskammeret, idet stemplet er bevegelig fra en nøytralstilling, hvori det stenger begge kammere, i en retning for å åpne lavtrykkskammeret (61) for til- førsel av hydraulisk fluidum og i den annen retning til å åpne høytrykkskammeret (62) for uttømning ved en progressivt variabel begrenset hastighet ved hjelp av de lange smale passasjer (74) eller ved en praktisk talt uhindret hastighet ved hjelp av de tillagte bredere passasjer (75).

32. Kontrollventil ifølge påstand 31, karakterisert ved at lagrene (63—65) er tynne ringer gjennom hvilke stemplet (55) har glidende tilpasning.

33. Kontrollventil ifølge påstand 29, 30 eller 32, karakterisert ved at ventilstemplet er et rør som er åpent i endene og som har en mellomliggende skillevegg (56), idet rørets ender er utstyrt med porter til samvirkning med ringene (63—65). Anførte publikasjoner: