NO116678B - - Google Patents

Description

Peilemottageranlegg.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et peilemottageranlegg som består av et antennesystem som leverer to peilespenninger som tilsvarer to retninger som krysser hinannen i rommet under 90°, adskilte mottagerforsterkere som avvekslende inn- og utkoples periodisk ved hjelp av en omkop-lingsinnretning og som tilføres disse peilespenninger, samt en sammenlikningsindi-kator som tilføres de av de to forsterkere avgitte spenninger. Anvendes som sam-menlikningsindikator et elektronstrålerør hvis to avbøyningssystemer, som danner 90° med hinannen, tilføres forsterkerspen-ningen, får man ved riktig amplitude- og faseinnstilling av de to forsterkere en lysende strek på elektronstrålerørets skjerm, hvis retning angir retningen til den peilede sender. Fordelen ved denne kjente kopling like overfor peileanlegg som arbeider uten periodisk og avvekslende innkopling av forsterkerne, består i at man i alle tilfelle kan oppnå en peileindikering uavhengig av for-skjellige fase-gangtider og amplitudevaria-sjoner i to forsterkere. Man får ved slike innbyrdes avvikelser i forsterkerne riktignok heller ikke noen lysende linje som angir peileretningen, men f. eks. to i forhold til hinannen forskutte ellipser. Man kan imidlertid i alle tilfelle fremdeles avlese peilingen uten fare for at den er feil. I det nevnte tilfelle, at der på rørets skjerm av-bildes to innbyrdes forskutte ellipser, angis peileretningen ved halveringslinjen til den vinkel som ellipsenes hovedakser danner med hinannen.

Ved den tekniske utførelse av et slikt kjent peileanlegg kommer det i første

rekke an på utformningen av omkoplingsinnretningen som foretar den periodisk vekselvise innkopling av forsterkerne. Denne omkoplingsanordning må være ut-ført slik at der omhyggelig er sørget for at

der ikke finnes noen kopling mellom de to kanaler, f. eks. over eventuelle kapasiteter. Det har vist seg at de hittil kjente kople-innretninger, f. eks. mekaniske sådanne, er fullstendig uegnet til å løse denne oppgave. Disse har dessuten den mangel at de som følge av uunngåelige prellinger vil for-styrre peileindikeringen.

Oppfinnelsen tar sikte på å løse denne oppgave og utmerker seg ved at omkoplingsinnretningen på forsterkerinngangs-siden består av krystalldioder som for-trinnsvis er lavohms og ved hjelp av hvilke hver av to koplespoler til antennesystemet både er forbundet med en inngangsspole for første og med en inngangsspole for annen forsterker og at de dioder som tilhører hver koplespole, ved hjelp av en koplespenning periodisk avvekslende åpnes og sperres og er koplet slik at de i første og annen koplespole opptredende strømmer under første fase av koplespenningen til-føres den første henholdsvis annen forsterkerinngangsspole og under annen fase av koplespenningen tilføres den annen henholdsvis første forsterkerinngangsspole.

Det er riktignok i og for seg kjent å anvende omkoplerrør til periodisk, avvekslende inn- og utkopling av de to forsterkere i forbindelse med det i innledningen beskrevne peilemottageranlegg. Slike om-koplerrør er imidlertid av følgende grunner ikke praktisk anvendbare.

Elektronrør har høye koplekapasiteter som vil gi en vesentlig begrensning av peilemottagerens frekvensbånd. Den til enhver tid innkoplede rørstrekning lig-ger parallelt med koplekapasiteten for det samtidig sperrede rør. Bare krystalldioder har en så lav koplekapasitet

at de praktisk talt er uten betydning.

2. Omkoplerrør er som følge av rørsus bare anvendbare i forbindelse med en høy-ohms mottagerinnretning. Ved anvendelse av krystalldioder kan man uten videre arbeide med en lavohms mottagerinnretning fordi krystalldiodens støy

praktisk talt ikke spiller noen rolle.

3. Ved anvendelse av omkoplerrør måtte man som følge av rørstøyen først for-sterke antennespenningene for å oppnå en tilstrekkelig følsom peilemottager. Elektronrør har i alminnelighet krum-me karakteristikker og det foreligger derfor fare for kryssmodulasjon ved samtidig mottagning fra to sendere, da der som følge av den krumlinjede karakteristikk finner sted en blanding. — Heller ikke krystalldioder har som regel lineær karakteristikk, men krystalldiodens karakteristikk styres i alminnelighet ut over et meget mindre område fordi en forutgående forsterkning av peilespenningen ikke er nødvendig. Ved anvendelse av krystalldioder som kople-strekninger for den periodisk, avvekslende inn- og utkopling av forsterkerne behøver man altså ikke å frykte for noen kryssmodulasj on.

Ifølge en utførelse av oppfinnelsen er forsterkerinngangsspolene i midten elektrisk oppdelt og skillepunktene lagt høy-frekvensmessig til jord. Disse delte ender tilføres så en koplespenning med et meanderformet forløp.

Som dioder for omkoplingsinnretningen blir det først og fremst tale om lavohms krystalldioder som må være utført mest mulig fri for støy og som ennvidere skal ha en meget liten kapasitet. Slike dioder kan i dag lett fremstilles, f. eks. av germaniumkrystall som også særlig finner anvendelse ved oppfinnelsens praktiske ut-førelse.

Prinsippet for den i og for seg kjente to-veis peilemottager med periodisk avvekslende inn- og utkoplede forsterkerka-naler er vist på fig. 1 og er gjengitt for å lette forståelsen av oppfinnelsen. Det nye ved peileanlegget skal forklares nærmere under fig. 2—5. I henhold til blokkskje-' maet på fig. 1 forbindes klemmene 1 og 2 med hver sin innbyrdes loddrett stående peileantenne, f. eks. to rammer, eller hvis der finnes meré érin to peileråmmér, ovéi1 den nødvendige koordinattransformator som har til oppgave å dele opp peilespen-ningene etter kartesiske koordinater. Disse to peilespenninger tilføres omkoplerinnret-ningen 3, fra hvilken der fører to utganger til forsterkerne 4 henh. 5. De to forster-keres utgangsspenninger tilføres så igjen en omkoplerinnretning 6 som arbeider syn-kront med den første omkoplerinnretning 3. Som indikator anvendes et elek-tronstrålerør 7, hvorav bare de to avbøy-ningssystemer er vist, som danner 90° med hinannen. Disse avbøyningssystemer er elektrisk forbundet med omkoplerinnret-ningen 6.

Prinsippet ved oppfinnelsen fremgår av fig. 2 og 3, hvor fig. 2 viser den elek-triske omkoplerinnretning for forsterker-omkoplingen på disses inngangsside. Klemmene 1 og 2 fører f. eks. til to peilerammer som krysser hinannen under 90°. Koplespolene 8 og 9 er forbundet med forsterkerinngangsspolene 12 og 13 over diodestrek-ningene 10 og 17 henh. 11 og 16. Forsterkerinngangsspolene er i midten elektrisk delt i to og høyfrekvensmessig jordforbun-det. Klemmene 14 og 15 påtrykkes en koplespenning med meanderformet forløp. Dette spenningsforløp fremgår av fig. 3.

Ved hjelp av den på fig. 2 viste prin-sippkopling i henhold til oppfinnelsen blir inngangsspenningene i periodisk syklus avvekslende tilført de to mottagerforsterkere. Ved hjelp av de koplespenninger som til-føres spolene 12 og 13, vil til enhver tid bare den ene av de dioder som fører fra en koplespole, være ledende, mens den annen diode er sperret. De peilespenninger som leveres av de to mottagerantenner, vil altså avvekslende og periodisk forsterkes av den ene eller annen forsterker.

Fig. 4 og 5 viser den samme utførelse, men komplettert for praktisk bruk, idet forbindelsene mellom koplespolene og forsterkerinngangsspolene er utført som dobbeltledninger, hvor hver av disse forbindelsesledninger inneholder en diode. Sam-menliknet med koplingen ifølge fig. 2 har utførelsen ifølge fig. 4 den fordel at den er symmetrisk oppbygget, slik at antennene henh. koordinattransformatoren blir symmetrisk belastet. Derved unngås allerede på forhånd feil som de urettede kompo-nenter av de av antennene mottatte spenninger ville kunne frembringe.

For fullstendig å undertrykke en even-tuell krysstale over diodekapasitetene, er diodestrekningenes kapasiteter nøytrali-sert. Disse nøytraliseringskondensatorer er på fig. 4 betegnet med 18.

Claims (4)

1. Peilemottageranlegg som består av et antennesystem som leverer to peilespenninger som tilsvarer to retninger som krysser hinannen i rommet under 90°, adskilte mottagerforsterkere som avvekslende inn-og utkoples periodisk ved hjelp av en om-koplingsinnretning og som tilføres disse peilespenninger, samt en sammenliknings-indikator som tilføres de av de to forsterkere avgitte spenninger, karakterisert ved at omkoplingsinnretningen på forsterker-inngangssiden består av krystalldioder som f or trins vis er lavohms og ved hjelp av hvilke hver av to koplespoler (8, 9) til antennesystemet både er forbundet med en inngangsspole for første og med en inngangsspole for annen forsterker og at de dioder som tilhører hver koplespole, ved hjelp av en koplespenning periodisk avvekslende åpnes og sperres og er koplet slik at de i første og annen koplespole opptredende strømmer under første fase av koplespenningen tilføres den første (henholdsvis annen) forsterkerinngangsspole og under annen fase av koplespenningen til-føres den annen (henholdsvis første) forsterkerinngangsspole.

2. Anlegg ifølge påstand 1, karakterisert ved at forsterkerinngangsspolene er elektrisk oppdelt i midten og at disse ender er høyfrekvensmessig forbundet med jord og påtrykkes en koplespenning med meanderformet forløp.

3. Anlegg ifølge påstandene 1 og 2, karakterisert ved at forbindelsene mellom koplespolene og forsterkerinngangsspolene er utført som dobbeltledninger og at hver av disse forbindelsesledninger inneholder en krystalldiode.

4. Anlegg ifølge påstandene 1—3, karakterisert ved at der for kompensasjon av diodenes egenkapasitet er anordnet nøy-traliseringskondensatorer.