NO116425B

NO116425B -

Info

Publication number: NO116425B
Application number: NO66161812A
Authority: NO
Inventors: Ingemar Lindholm; Bengt Wallen
Original assignee: Asea Ab
Priority date: 1965-05-13
Filing date: 1966-02-23
Publication date: 1969-03-24
Also published as: NL6602523A; FR1469896A; GB1133921A; DK115192B; BE676860A

Description

Fremgangsmåte til isolering av et alkaloid.

Gjenstanden for patent nr. 89309 er en

fremgangsmåte til fremstilling av alkaloidet reserpin. Denne fremgangsmåte består i at man av sedativt virksomme ekstrakter av planter av Rauwolfia-artene og som kan fåes under benyttelse av svakt- eller upolare med vann bare delvis blandbare opp-løsningsmidler, isolerer alkaloidet reserpin. For fremstilling av de som utgangsstoffer nevnte ekstrakter kan man ifølge det

nevnte patent f. eks. gå frem således at man fra en sur, f. eks. eddiksur sedativt virksom ekstrakt av Rauwolfia-plantene adsorberer reserpinet på en bæresubstans, fortrinsvis etter dannelse av dets tungt-oppløselige salter, og deretter isolerer reserpinet under anvendelse av de ovenfor nevnte oppløsningsmidler. Herved ble f.

eks. en eddiksur ekstrakt av rotmaterialet av Rauwolfia serpentina Benth. tilsatt med «Hyflo» Super Cel og deretter med natriumnitrat, koksalt og kalsiumhydroksyd, bunn-fallet ble suget fra og ekstrahert med en blanding av metanol og kloroform. Denne ekstrakt ble deretter rystet med vann og mettet natriumbikarbonatoppløsning (pH

8,5—9), og kloroformoppløsningen ble for-arbeidet på reserpin etter vasking med koksaltoppløsning.

Det ble nu funnet at man også på en

enkel måte kan få reserpin eller dets salter i ren form fra Rauwolfia-plantene, når man isolerer reserpin fra Rauwolfia-planter under benyttelse av med vann fullstendig blandbare oppløsningsmidler, uten anvendelse av svakt- eller upolare, med vann bare

delvis blandbare oppløsningsmidler under dannelse av reserpinsalter og samtidig eller etterpå utvinne reserpinet, eventuelt i form av dets salter, i ren form, og om ønskes omdanne erholdte salter av reserpinet til basen. Således kan man av en sedativt virksom, under benyttelse av med vann fullstendig blandbart oppløsningsmiddel erholdelig ekstrakt fra en plante av Rauwolfia-arten utskille reserpin under dannelse av et av dets salter i fast form, rense resten under benyttelse av med vann fullstendig blandbare oppløsningsmidler og samtidig eller etterpå utvinne reserpinet, eventuelt i form av dets salter, i ren form.

De anvendte sedativt virksomme Rauwolfia-ekstrakter kan f. eks. fremstilles ved ekstraksjon av Rauwolfia-planter, særlig deres rotpulvere, med alkoholer, slike som metanol eller etanol, eller med vandige sure midler, slik som fortynnet eddiksyre, slik som dette f. eks. er beskrevet i det ovenfor nevnte patent.

For å utskille reserpinet under dannelse av et av dets salter behandler man den nevnte ekstrakt fortrinsvis med salter eller syrer som egner seg for dannelse av i vann tungt oppløselige salter av reserpin, eventuelt i nærvær av bæresubstanser, slike som diatomé] ord eller andre silikater, særlig med for dannelse av tungt oppløselige alkaloidsalter egnede tungtmetallkompleks-salter, slik som f. eks. fosforwolframater, fosformolybdater, kvikksølvjodater, men i første rekke reineckater eller også nitrater, videre klorider, sulfater, pikrater, pikrolo-nater, perkiorater eiier suifonater, slik som p- (p'-dimetylaminof enylazo) -f enyl-sulf o-nater eller deres syrer. Denne omsetning foretas fortrinsvis i alkoholisk, metanplisk eller etanolisk, eller f. eks. acetonisk opp-løsning, ved anvendelse av salter, som f. eks. ammonium-reineckat, hensiktsmessig i nærvær av syrer, som saltsyre. Det dannede alkaloidsalt feller man, om ønskes, ved tilsetning av vann, eventuelt under fjernelse av det organiske oppløsningsmid-del. Man kan imidlertid også behandle ekstrakter i vandig sur, f. eks. eddiksur oppløsning med syrene eller saltene, - ved anvendelse av saltene, slik som f. eks. ammonium-reineckatet hensiktsmessig ved en pH-verdi av ca. 2, hvorved reserpin-saltet utskiller seg. En slik verdifull utførelses-form består f. eks. også i at man behandler en eddiksur oppløsning med nitrater, slik som natriumnitrat, fortrinsvis i nærvær av forbindelser som har en utsaltningsvirkning slik som koksalt.

Rensingen av den erholdte rest ifølge fremgangsmåten kan skje ved adskillelse av reserpinsaltet etter vanlige fremgangs-måter, f. eks. ved behandling med adsorpsjonsmidler, fortrinsvis slike med middels aktivitet og nøytral reaksjon, som Hyflo eller Florex. Adsorpsjonen kan utføres som kromatografi, enkel utrøring, eller også som fordelingskromatografi, f. eks. ved cellu-losesøyler. Den nevnte adsorpsjon kan også foretas således at dannelsen av salt foregår i nærvær av adsorpsjonsmidler. For adskillelse av reserpinsaltet kan man un-derkaste blandingen også en fraksjonert krystallisasjon.

Rensingen lar seg også foreta ved å fri-gjøre reserpinbasen fra reserpin-saltet i den rest som er fremstilt ifølge fremgangsmåten og isolering av det dannete reserpin. Således kan man f. eks. overføre reineckatet til base ved behandling med metanolisk ammoniakk eller ved omsetning med egnede tungmetallforbindelser, som sølv-eller kvikksølvsalter og utskillelse av det dannede metall-reineckat. Av reserpin-reiheckatet lar reserpin-basen seg også fri-gjøre ved behandling med adsorpsjonsmidler som aluminiumoksyd med aktivitet II (ifølge Brockmann). Rensingen av basen foregår f. eks. ved hjelp av fraksjonert krystallisasjon, fortrinsvis i aceton eller alkoholer, slik som metanol eller etanol, eller adsorpsjon, f. eks. ved aluminiumoksyd. Rensingen lar seg utføre også i den samme operasjon som frigjøringen. Således kan man f. eks. kromatografere reserpin-reineckatet i blanding med ledsagerstoffer ved aluminiumoksyd, idet frigjøringéh av ré-serpin-basen og rensingen av denne foregår.

Utvinning av reserpin i ren form, eventuelt i form av dets salter, skjer fortrinsvis ved krystallisasjon. Det er imidlertid også mulig å isolere det rene produkt fra rå-reserpinet henholdsvis dets salter som er fremstilt ved de ovenfor nevnte operasjo-ner f. eks. ved adsorpsjon, som kromatografi og etterfølgende krystallisasjon. Reserpin krystalliseres fortrinsvis av metanol eller også av aceton eller en blanding av kloroform og eter. Denne utvinningen kan også allerede foregå samtidig med rens-ingsoperasjonene, f. eks. ved en fraksjonert krystallisasjon, eller en adsorpsjon.

Alt etter arbeidsmåten får man reserpin i form av basen eller dens salter. Fra saltene kan basen på vanlig måte frigjøres.

Oppfinnelsen beskrives nærmere i de følgende eksempler. Mellom vektsdel og volumdel består det samme forhold som mellom gram og kubikkcentimeter. Tempe-raturene er angitt i Celsiusgrader.

Eksempel 1:

2000 vektsdeler malte røtter av Rauwolfia serpentina Benth. ekstraheres med utrøring med ialt 20 000 volumdeler 15 pst.'s eddiksyre, og man får 13 300 volumdeler ekstraktoppløsning. 5 000 volumdeler av denne oppløsning tilsettes 40 vektsdeler Hyflo Super Gel, hvoretter man under god omrøring tilsetter etter hverandre 42 vektsdeler finpulverisert natriumnitrat og 410 vektsdeler koksalt. Deretter leskes 100 vektsdeler brent kalk med 100 volumdeler vann og innføres i små porsjoner og under omrøring og avkjøling med is. Deretter omrøres nok en time, su-ges fra gjennom filterklede, og resten tør-kes i vakuum ved 30°. Man får 60,3 vektsdeler tørr-rest. 20 vektsdeler av den ovennevnte rest ekstraherer man ved utrivning i en morter først med 100 volumdeler, deretter to gan-ger med hver gang 50 volumdeler av en blanding av 90 volumdeler metanol og 10 volumdeler konsentrert ammoniakkoppløs-ning. Ekstraktene som fåes ved filtrering og forening av filtratene inndampes i vakuum til tørrhet, hvorved man får en gul-brun rest på 5,2 vektsdeler. 3,75 vektsdeler av denne rest opptas i en blanding av 5 volumdeler metanol og 95 volumdeler aceton og adsorberes ved en søyle på 100 vektsdeler nøytralt aluminiumoksyd med aktivitet III ifølge Brockmann. Det elueres med den samme oppiøsnings-middelblanding, og man får av den første fraksjon på 180 volumdeler eluat reserpinet ved krystallisasjon i ren form Sm.p. = 262 —263° (under dekomponering) .

Eksempel 2:

3 000 vektsdeler malte røtter av Rauwolfia vomitoria Afz. blir ekstrahert med 14 000 volumdeler metanol med tilbakeløps-kjøler, og man får etter avdampning av

oppløsningsmidlet i vakuum 284 vektsdeler

tørr-rest.

98 vektsdeler av denne tørr-rest opp-løser man i 500 volumdeler 15 pst.'s eddiksyre, fortrinsvis under tilsetning av metanol. Deretter frafiltreres for uoppløst rest.

Halvparten av denne oppløsning bringes

ved tilsetning av saltsyre på en pH = 2,

og deretter ved hjelp av inndrypping av en

oppløsning av 50 vektsdeler ammonium-reineckat i 1000 volumdeler iseddik-vann-blanding under omrøring og isavkjøling

felles reserpin-reineckatet i blanding med

ledsagerstoffer. Man suger fra, vasker

resten med 100 volumdeler 0,1 pst.'s saltsyre og tørker ved 40° i vakuum. Det dan-nes 16,7 vektsdeler reserpin-reineckat i

blanding med ledsagerstoffer. 0,5 vektsdeler av disse oppløses i lite aceton og hel-les på en lang søyle av 40 vektsdeler nøy-tralt aluminiumoksyd av aktivitet II (ifølge

Brockmann). Eluerer man nu med aceton,

så får man først den av reineckatet ved

adsorpsjonsmidlet frigjorte reserpinbase,

som etter omkrystallisasjon fra metanol

har sm.p. = 262—263°.

Claims

1. Fremgangsmåte til isolering av et alkaloid ifølge patent nr. 89 309, karakteri sert ved at man isolerer reserpin fra Raii-wolfia-planter under benyttelse av med vann fullstendig blandbare oppløsnings-midler uten anvendelse av svakt- eller u-<:>polare, med vann bare delvis blandbare oppløsningsmidler under dannelse av i vann tungt oppløselige reserpin-salter, renser resten under benyttelse av med vann fullstendig blandbare oppløsningsmidler og samtidig eller etterpå utvinner reserpinet eventuelt i form av dets salter i ren form og om ønskes omdanner erholdte salter av reserpinet til basen.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man danner et tungt-oppløselig salt av reserpin med en for dannelse av tungtoppløselige alkaloidsalter eg-net tungmetallkomplekssyre, eller at man danner reserpinreineckat eller reserpin-nitrat.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at man foretar rensingen av resten ved utskilling av reserpin-saltet ved adsorbsjon f. eks. ved aluminiumoksyd eller ved krystallisasjon.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1—2, karakterisert ved at man foretar rensingen av resten ved å frigjøre reserpinbasen fra reserpinsaltet, f. eks. ved behandling med alkoholisk, slik som metanolisk ammoniakk og ved isolering av det dannede reserpin.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1—2, og 4, karakterisert ved at man frigjør reser-pinbasene i resten ved behandling med ad-sorbsjonsmidler, slik som aluminiumoksyd.

6. Fremgangsmåte ifølge påstand 1—5, karakterisert ved at man renser og utvinner i ren form reserpinet ved krystallisasjon, særlig fra metanol, eller ved adsorbsjon og etterfølgende krystallisasjon.